Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2013

Transkript

1 Torsdag 3. april, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø,

2 må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Overgangen fra grunnskole til VGO Læringsmiljø Hadeland Ungdomstrinn i utvikling Lesing som ferdighet Økonomi - skolenes mulighet eller tvangstrøye Spesial- og sosialpedagogiske utfordringer Profesjonelle og synlige skoleledere Utfordringer og muligheter Skoleutbygging i Brandbu System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

4 1. Sammendrag Det er fjerde gang Tilstandsrapporten legges frem i dette formatetfor kommunestyret. Rapporten er laget på malen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoretet. Tilstandsrapporten er utarbeidet av skolekontoret, med mulighet til innspill fra skolelederne. Rapporten som er utarbeidet er omfattende, både i mengde og detaljer. Leseren kan bli overveldet av mangfoldet og detaljer som tas opp. Dette sammendraget yter ikke rapporten full rettferdighet, men kan gi leseren en mulighet til å få en liten oversikt på noen områder. Læringsmiljø Ved utarbeidelse av tilstandsrapporten for 2013 har ikke Utdanningsdirektoratet (Udir) ferdigstilt tallene for Elevundersøkelsen skoleåret 2013/2014. Udir har utsatt offentliggjøringen av disse tallene flere ganger. Vi har derfor valgt å fremlegge tilstandsrapporten uten at læringsmiljø er vurdert. Dermed står tall fra tidligere elevundersøkelser ukommentert. Det vil bli gitt en orientering til kommunestyret om resultat fra elevundersøkelsen og læringsmiljøet etter sommerferien. Læringsresultater Innenfor dette hovedområdet presenteres resultater på kommunenivå for nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn. I tillegg er eksamensresultater og grunnskolepoeng tatt med. Nasjonale prøver i lesing og regning er prøver hvor elevenes kompetanse i disse grunnleggende ferdighetene kartlegges. Prøvene i lesing og regning er prøver som fokuserer på ferdighetene på tvers av fag. Prøven i engelsk er en fagprøve hvor elevene kompetanse testes ut fra målsettinger i faget engelsk. Det er viktig å merke seg at nasjonale prøver er en kartleggingsprøve som er laget for å skille. Det er ikke meningen at alle elever skal klare alt. Poenggrensen som settes for de ulike mestringsnivåene blir satt ut fra en normering om at en viss prosentandel skal være på de ulike mestringsnivåene. Dette gjør at prøveresultatet fra år til år ikke er fullstendig sammenliknbart. Nasjonale prøver skal, sammen med annen informasjon lærerne og skolen har om elevene, gi grunnlag for den videre læringen for den enkelte elev. Samtidig kan nasjonale prøver også være en indikator på skolens/kommunens samlede kompetanse innenfor de enkelte områdene. Gran kommune oppnår på nasjonale prøver resultater som ligger omtrent på landsgjennomsnitt. Det er til dels store variasjoner fra år til år på den enkelte skole, men kommunens samlede resultat er forholdsvis stabilt. Når vi sammenstiller resultatene fra alle årene nasjonale prøver er gjennomført ser vi en tendens til at noen skoler gjennomgående har bedre resultater enn andre. Vi er forsiktige med å være bastante i konklusjoner og vurderinger, og i tilstandsrapporten brukes utelukkende resultater fra alle skolene samlet. Gran klart under landsgjennomsnittet på eksamen i matematikk, men omtrent på samme nivå i standpunktkarakter. I de fagene norsk og engelsk er både eksamenskarakter og standpunktkarakter på samme nivå som de det sammneliknes med. Antall grunnskolepoeng har i Gran steget de siste fem årene. For første gang på mange år har elever fra Gran våren 2013 høyere gjennomsnittlig grunnskolepoeng enn de vi sammenlikner oss med. Også sammenliknet med nabokommunene hadde elever fra Gran høyest gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Side 4 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

5 Egne kapitler I tillegg til de områdene som er hjemlet i lov at tilstandsrapporten skal inneholde, har vi fokusert på de områdene som kvalitetsplanen angir at skal omtales. Læringsmiljø Hadeland er et felles kompetanse- og utviklingstiltak for alle ansatte ved alle skolene i de tre Hadelandskommunene. Prosjektet er inne i sitt siste år. Vi presenterer litt av det som har vært fokus i løpet av de snart 4 årene vi har holdt på. Ungdomstrinn i utvikling er satsningen på ungdomstrinnet i perioden Ungdomsskolene i Gran skal inn i satsningen fra skoleåret 2014/2015. Lesing som ferdighet har vært fokus gjennom flere år, og det gis et lite innblikk i siste års fokus og arbeid. Økonomi og de økonomiske rammene for skolene i Gran er i ferd med å bli en begrensende faktor. Vi viser her at kostnadene pr. elev i Gran er i ferd med komme ned på samme nivå som andre kommuner, til tross for at skolestrukturen i Gran i utgangspunktet er dyr. Vi mener det derfor må gjøres noen strukturelle endringer, dersom skolene skal ha mulighet til å nå kommunestyrets ambisiøse målsettinger. Spesial- og sosialpedagogiske utfordringer omtales særskilt fordi vi ser at igjen er dette et område hvor ressursbruken er økende. Det gis også en kort informasjon om Trintom Pluss. Profesjonelle og synlige skoleledere er viktig for utviklingen av en kvalitativt god skole og dette omtales i eget kapittel. Vi har et samlekapittel hvor vi ser på utfordringer og muligheter. Dette er områder vi mener det er viktig at kommunestyret som skoleeier er orientert om. Til slutt har vi et eget kapittel hvor skoleutbygging i Brandbu omtales særskilt. Side 5 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

6 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 156,8 164,5 165,1 163,9 156,1 Gran kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Elevtallet i Gran holder seg relativt stabilt. Det var en økning i antall årsverk skoleåret 2010/2011 som en følge av full virkning av en timeutvidelse på barnetrinnet. Nedgang i antall årsverk fra og med 2013/2014, omhandler at virksomhetsområde skole har måttet dekke endringer i arbeidsavtale for byrdefull undervisning, samt redusksjon i rammen. Dette medfører et lavere antall lærere. Når det gjelder andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning, er den i Gran på under 3 %. Dette er en lavere enn Oppland (4 %) og likt som landet forøvrig (3 %). I hovedsak er dette årsverk som er lyst ut som årsvikariater utenom hovedutlysning på våren. Inne i dette tallet er det også noen årsverk som er knyttet til enkeltelever med behov for annen kompetanse enn lærerkompetanse, men som er rettet mot undervisning. Side 6 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

7 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Lærertettheten i Gran har holdt seg relativt stabil på barnetrinnet de siste årene, og er forholdsvis lik de det sammenliknes med. For skoleåret 2013/2014 ser vi en klar endring, spesielt på ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet er lærertettheten for første gang høyere enn de det sammenliknes med. Dette har sammenheng med to faktorer. For det første er det færre timer/lærerårsverk i skolen, og for det andre er det flere elever i ungdomstrinnet som har behov for spesialpedagogiske tiltak utenfor klasserommet. Dette gjør at den generelle lærertettheten reduseres. Det er forholdsvis store forskjeller mellom skolene vedørende beregnet lærertetthet. De fire minste skolene har høyere lærertetthet enn de største skolene. Dette skyldes i hovedsak elevtallet ved skolene. Til tross for at Gran kommune som skoleeier fremstår å ligge forholdsvis godt ann i forhold til lærertetthet, er det enkelte skoler som ligger over gjennomsnittet til de det sammenliknes med. Side 7 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

8 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Tallene fra elevundersøkelsen publiseres ikke før månedskifte mars-april. Utgangspunktet har vært at disse tallene skulle publiseres tidligere. Med bakgrunn i dette er det ikke lagt inn kommentarer på disse områdene nå. Dette fremlegges som en del av orienteringen for kommunestyret etter sommerferien Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 8 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

9 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Tallene fra Elevundersøkelsen for 2013/2014 er ikke offentliggjort når Tilstandsrapporten utarbeides. Dette temaet kommenteres derfor ikke før orientering til kommunestyret etter sommerferien Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Score på 7. trinn på spørsmål om mobbing - mål ,2 Score på 10. trinn på spørsmål om mobbing - mål ,4 Side 9 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

10 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Tallene fra Elevundersøkelsen for 2013/2014 er ikke offentliggjort når Tilstandsrapporten utarbeides. Dette temaet kommenteres derfor ikke før orientering til kommunestyret etter sommerferien. Side 10 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

11 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Tallene fra Elevundersøkelsen for 2013/2014 er ikke offentliggjort når Tilstandsrapporten utarbeides. Dette temaet kommenteres derfor ikke før orientering til kommunestyret etter sommerferien. Side 11 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

12 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Tallene fra Elevundersøkelsen for 2013/2014 er ikke offentliggjort når Tilstandsrapporten utarbeides. Dette temaet kommenteres derfor ikke før orientering til kommunestyret etter sommerferien. Side 12 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

13 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Tallene fra Elevundersøkelsen for 2013/2014 er ikke offentliggjort når Tilstandsrapporten utarbeides. Dette temaet kommenteres derfor ikke før orientering til kommunestyret etter sommerferien. Side 13 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

14 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Mål i Kvalitetsplan for grunnskolen : Nasjonale prøver 5. trinn i lesing skal ha maks 10 % av elevene på laveste nivå og andel elever på høyeste nivå på minst 35 %. Målsetting for 2013: Nivå 1 18 % og nivå 3 33 % Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

15 Vurdering Den prosentvise fordelingen på de ulike mestringsnivåene på nasjonale prøver på 5. trinn settes ut fra en normalfordeling med ca. 25 % på mestringsnivå 1 og 3, og ca. 50 % på mestringsnivå 2. Med det ambisjonsnivået som synliggjøres gjennom lokale målsettinger er forventningen at elevene på 5. trinn i Gran skal prestere klart over det nasjonale gjennomsnittet. Gran kommune har en andel på mestringsnivå 1 som er bedre det nasjonale gjennomsnittet. For kommunen sett under ett er dette forholdsvis stabilt. Det er store variasjoner mellom skolene, og internt på skolene fra år til år. Noe av denne variasjonen kan skyldes det varierende elevtallet fra år til år på den enkelte skole. Dersom vi ser på prosentandelen siste 5 år på de ulike mestringsnivåene finner vi allikevel stor variasjon. De skolene med færrest på nivå 1 ligger ned mot 15 % i løpet av de siste 5 årene. De skolene med flest på nivå 1 har en prosentandel de siste 5 årene opp mot 40 %. Ser vi på mestringsnivå 3 finner vi tilsvarende variasjon. At variasjonen er så stor kan ikke bare forklares gjennom naturlig variasjon internt i kommunen. Noe av variasjonen må forklares i opplæringen elevene får. For første gang siden 2009 har Gran kommune inneværende år færre elever på mestringsnivå 3 enn det nasjonale gjennomsnittet. Hvorfor det er slik kan vi ikke gi en entydig tilbakemelding på. Skolene gir blant annet tilbakemelding på at en medvirkende årsak kan være at fokuset på å få flest mulig elever opp fra mestringsnivå 1 til nivå 2, kan ha gjort at de har mistet noen elever ut av fokus. Skolene er derfor utfordret på at de må klare å gi alle elever utfordringer på det nivået de er. Som et kompenserende tiltak for å sikre en best mulig leseopplæring for alle elever, uavhengig av skole og lærer, har vi fra skoleåret 2012/2013 innført en felles metodikk for den første leseopplæringen. Denne metodikken har vi inneværende år utvidet til andre trinn. Vi har igangsatt opplæring og veiledning av lærere som arbeider med den første leseopplæringen, og har nettverk for lærere på både 1. og 2. trinn. Nettverk for lærere vil bli utvidet til å gjelde lærere på 3. trinn fra kommende skoleår. Fra skoleåret 2014/2015 vil det bli igangsatt et to-årig etterutdanningsløp for lærerne på mellomtrinnet som omfatter lesing som ferdighet i alle fag. Det er for tidlig å si om resultatet fra disse satsingene blir slik vi ønsker. Ut fra kartleggingsprøvene i lesing på 1. trinn ser det ut til at andel elev under kritisk grense er svært lavt. Dette gir oss i hvert fall en indikasjon på at tiltakene virker. I tillegg er det viktig å poengtere at de tiltakene som er og vil bli igangsatt, baserer seg på hva nyere forskning om lesing og leseutvikling sier kan gi gode resultater. Side 15 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

16 Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 16 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

17 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Vurdering 8. trinn Gran kommune oppnådde samme eller bedre resultat sammenliknet med det nasjonale gjennomsnittet på lesing for 8. trinn frem til skoleåret 2010/2011. De tre siste årene har resultatet vært dårligere enn det nasjonale gjennomsnittet. For inneværende skoleår er andelen i Gran på de to laveste mestringsnivåene 29,9 %, mens det nasjonalt er 26 %. Forskjellen mellom andelen elever på de to laveste nivåene i Gran og nasjonalt er ikke avskrekkende, og varierer fra år til år. De siste 5 årene er den gjennomsnittlige andelen på de to laveste mestringsnivåene 26,7 % i Gran, mens det nasjonale gjennomsnittet er 27,8 %. Ser vi på resultatene 8. trinnselevene hadde på nasjonale prøver på 5. trinn, kan det synes som om vi i Gran har en større andel som havner på nivå 1 og 2 på 8. trinn, enn det nasjonale gjennomsnittet. Dette er et resultat vi ikke kan være fornøyde med, fordi det indikerer at det for mange elever med for svake leseferdigheter. Det kan derfor se ut som om barneskolene i litt for liten grad har lykkes med å forbedre elevenes leseferdigheter i løpet av mellomtrinnet. Barneskolene må derfor ha enda større fokus på utvikling av leseferdighetene, også på mellomtrinnet. 9. trinn Nasjonale prøver er nå gjennomført fire år på 9. trinn. Prøven som gjennomføres her er den samme som for 8. trinn. Det vil si at prøven måler elevenes ferdigheter knyttet til målsettinger etter 7. trinn. Nasjonale prøver på 9. trinn kan gi en indikasjon på den leseutviklingen elevene har i løpet av det første året på ungdomsskolen. Side 17 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

18 Inneværende skoleår er andelen elever i Gran kommune på de to laveste mestringsnivåene på 20,8%, mens det nasjonale er 3 % bedre. De 4 årene prøven har vært gjennomført er den gjennomsnittlige andelen på de to laveste mestringsnivåene 1 % dårligere i Gran enn nasjonalt. De 4 årene prøven har vært gjennomført er den gjennomsnittlige andelen på de to høyeste mestringsnivåene 50,3 % i Gran, mens det nasjonale gjennomsnittet er 48,6 %. Leseutvikling på ungdomsskolen Om vi ser på hvordan resultatene endrer seg for den samme elevgruppen fra 8. til 9. trinn finner vi at andelen elever på de to laveste nivåene reduseres, og andelen elever på de to høyeste nivåene øker, både for Gran og det nasjonale gjennomsnittet. De to siste skoleårene har endringen i Gran kommune vært på samme nivå som nasjonalt når det gjelder reduksjon på de to laveste mestringsnivåene fra 8. til 9. trinn. I de to første årene prøvene ble gjennomført var endringen i Gran dårligere enn nasjonalt. For de to høyeste nivåene er har Gran hatt en gjennomsnittlig bedre utvikling enn nasjonalt de siste fire årene Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Mål i Kvalitetsplan for grunnskolen : Resultat i : Mestringsnivå 1: 26,0 % Mestringsnivå 2: 46,7 % Mestringsnivå 3: 27,3 % Med utgangspunkt i dette resultatet skal antall elever på laveste nivå (nivå 1) ned til 10 %. Antall elever på høyeste nivå skal økes til 35 %. Målsetting for 2013: Nivå 1-20 % og nivå 3-32 % Side 18 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

19 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering For Gran kommune er resultatet for regning på 5. trinn dårligere enn det nasjonale gjennomsnittet. Gran kommune har en andel på 29 % på laveste mestringsnivå, mens det nasjonal andel er ca. 3 % bedre. På høyeste mestringsnivå har Gran kommune 22,5 %, mens nasjonal andel er 25,3 %. Sammenlikner vi oss med gjennomsnittet i Oppland eller kommunegruppe 10, ser vi at Gran er på samme nivå. Skolenes samlede resultater på regning 5. trinn er på et gjennomsnittlig nivå. Det er allikevel langt unna det som er målsettingen i Gran, og andelen på laveste mestringsnivå er høyere enn tidligere. Ut fra Gran kommunes målsetting om å gi flest mulig elever best mulig forutsetninger for videre læring, er ikke resultatet godt nok. Det er ikke store forskjeller fra år til år når vi ser Gran kommune samlet. Ser vi på den enkelte skole ser vi den samme tendensen her som for lesing. Det er til dels store variasjoner mellom skolene og fra år til år. Når vi ser på den enkeltte skoles samlede andel på de ulike nivåene for de årene nasjonale prøver er gjennomført, ser vi at enkelte skoler skiller seg ut med en høyere andel på enten laveste eller høyeste nivå. Dette gjelder for alle de tre nasjonale prøvene Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Side 19 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014

20 Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 20 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran april 2014