Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune

Transkript

1 Torsdag 16. september, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp.

2 Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Rapport fra skolevurderingsbesøkene - vår Læringsmiljø Hadeland Satsning på lesing IKT-investering Kompetanseheving og kompetansebehov - lærere Profesjonelle og synlige skoleledere Side 3 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

4 2.11. Status læremidler Ressursbruk læremidler og driftsutgifter Elevtallsutviklingen Utfordringer og muligheter System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...40 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 4 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

5 1. Sammendrag Tilstandsrapporten for grunnskolen i Gran fremlegges for kommunestyret i en annen form enn første gang. Dette fordi kravet til en tilstandsrapport nå har blitt hjemlet i Opplæringsloven. Vi har valgt å bruke den malen som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet på Skoleporten.no. Rapporten er omfattende, både i mengde og i detaljer, og leseren kan bli overveldet av mangfoldet som tas opp. Dette sammendraget vil ikke yte rapporten full rettferdighet, men kan gi leseren en mulighet til å skaffe seg en oversikt for noen av områdene før man går inn i detaljene. Læringsmiljø Her fremkommer resultatene fra elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn innenfor områdene trivsel med lærerne, mobbing på skole, faglig veiledning, mestring og faglig utfordring. Vi presenterer tallene på kommunenivå, sammenliknet med fylket, kommunegruppe 11 og nasjonalt nivå. Det er ulikheter mellom skoler, men elevgrunnlaget er for lite til at det kan trekkes bastante slutninger, og for å ivareta personvernet er ikke tall for den enkelte skole fremlagt. Vi har en utfordring med mobbing i skolen. Skolene arbeider ut fra at det er null-toleranse for mobbing, og skoleledere og lærere må arbeide aktivt for å forhindre og redusere mobbing. Når det gjelder fagling veiledning, mestring og faglig utfordring kan det se ut som om vi i Gran har et klart utviklingspotensiale. Den nye vurderingsforskriften, som blant annet tydeliggjør kravet om underveisvurdering, må det arbeides mer med, og det må etableres en bedre kultur for faglige tilbakemeldinger til elevene på alle trinn. Ungdomsskolene har en lang tradisjon med vurdering med karakter, og har kommet lengst også i forhold til underveisvurdering. Læringsresultater Her presenteres tallene fra nasjonale prøver på 5. og 8. trinn, samt eksamensresultater og grunnskolepoeng. Nasjonale prøver i lesing og regning er en prøve hvor elevenes kompetanse i grunnleggende ferdigheter på tverrs av fag kartlegges. Prøven i engelsk er en fagprøve hvor elevenes komeptanse testes ut fra målsettinger i faget engelsk. Alle prøvene er laget for å få frem den reelle kompetansen til elevene, og det vil derfor ikke være mulig at alle elever kan oppnå høyeste mestringsnivå. For vår kommune ser vi at resultatene er omtrent som for gjennomsnittet med de vi sammenlikner oss med. Dette forteller allikevel ikke hele sannheten. Vi har i våre lokale målsettinger valgt å fouksere på det andelen elever på det laveste mestringsnivået for 5. trinn, og de to laveste mestringsnivåene på 8. trinn. Vi ser at andelen elever på de laveste mestringsnivåene ligger mellom 25% og 35% på de ulike prøvene. Elever som ligger på dette mestringsnivået vil kunne slite i mange fag, og det er derfor viktig at skolene setter inn målrettede tiltak som kan bidra til å gi elevene bedre ferdigheter, og følger opp elevene med nye kartlegginger for å følge utviklingen og se om tiltakene som settes inn gir den ønskede endringen. Overgang til videregående opplæring og arbeid mot frafall i skolen Siden det er fylkeskommunen som har ansvaret for videregående opplæring har ikke vi oversikt over frafallet i videregående skole for elever i vår kommune. Vi har fått tall fra fylkesopplæringssjefen som viser hvor stor andel av elever som gjennomfører første året i videregående opplæring, og dette presenteres på kommunenivå her. I tillegg synliggjøres tiltak som gjøres i grunnskolen for å bidra til at elever kan fullføre og bestå videregående opplæring. Egne kapitler I tillegg til de områdene som det er hjemlet i lov at tilstandsrapporten skal inneholde, angir kvalitetsplanen for grunnskolen noen områder som skal omtales. Hver vår gjennomfører pedagogisk konsulent og grunnskoleleder skolevurderingsbesøk på alle skoler. Vi har valgt å legge inn oppsummeringen av skolevurderingsbesøkene i denne rapporten. Denne oppsummeringen vil inneholde overlappende og komplementerende informasjon om temaer som berøres i andre kapitler. Side 5 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

6 Læringsmiljø Hadeland er et regionalt samarbeid med Hadelandskommunene. Dette er et av delprosjektene i Utdanningsdirektoratets satsning på "Bedre læringsmiljø". Vi viser til en rekke tiltak som er gjort knyttet til satsningen på lesing som ferdighet og hva midlene som ble bevilget til IKT-investering er brukt til. Vi sier noe om hvilke utfordringer vi har knyttet til rekruttering av nye lærere og hva som prioriteres av kompetanseheving for lærerne, samt at vi synliggjør den satsningen vi har for å heve kompetansen hos skolelederne og noen av de utfordringen det ligger i å være skoleleder i Gran. Vi ser videre på status for læremidler og utfordringer rundt dette, samt at elevtallsutviklingen omtales sammen med noen utfordringer rundt skolebytte. Til slutt vil vi se på noen utfordringer og muligheter som ikke er omtalt tidligere. Vi håper denne rapporten skal bidra til en god innsikt i hva skolene i vår kommune gjør, hvilke resultater og utfordringer vi står ovenfor. Side 6 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

7 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Sum årsverk til undervisning Vurdering Dette tallet har utgått fra skoleåret 2009/2010. Årsverk til undervisning holder seg stabilt i Gran. Fra og med skoleåret 2009/2010 er dette tallet erstattet med Sum beregnede årsverk for undervisningpersonalet i Skoleporten, slik det fremkommer i tabellen under. Side 7 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

8 Indikator og nøkkeltall Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Vi ser her at årsverk for undervisningspersonal har økt litt forrige skoleår. Denne økningen skyldes ikke økt tetthet alene, men omhandler også timeutvidelse på barnetrinnet Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser at lærertettheten i Gran ligger i nærheten av sammenlikningsgrunnlaget. Når vi ser på lærertettheten på den enkelte skole vil dette variere ganske mye. Denne variasjonen skyldes blant annet at andel av timer til spesialundervisning er med i beregningsgrunnlaget, og på enkelte skoler er andel Side 8 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

9 timer til spesialundervisning vesentlig høyere enn på andre. Den opplevde og reelle gruppestørrelsen kan derfor avvike fra disse tallene. I tabellen over er bare gruppestørrelsen fra forrige skoleår tatt med. Det er små endringer knyttet til gruppestørrelse de siste 5 årene, og således ikke nødvendig å vise. Det er en faglig, og politisk, diskusjon knyttet til hvorvidt størrelsen på gruppene har betydning for elevenes læringsresultater og læringsmiljøet. Viktigere enn gruppestørrelsen kan lærerens kompetanse knyttet til å skape et godt og trygt læringsmiljø med klare rammer og en god balanse mellom faglig trykk og evnen til å skape gode relasjoner være. Samtidig kan en økt gruppestørrelse medføre nye og flere utfordringer for lærerne Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål 7. trinn, elevenes grad av trivsel mål ,5 10. trinn, elevenes grad av trivsel mål ,4 I målsettingene satt for 2010 er det tatt utgangspunkt i Elevundersøkelsens parameter som går på elevenes generelle trivsel på skolen, ikke trivsel sammen med lærerne.. Dette er foreslått endret fra og med Side 9 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

10 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Trivsel med lærerne er en samlevurdering av 3 kriterier som handler om elevene trives sammen med lærerne, om lærerne er hyggelig mot elevene og om lærerne gir eleven lyst til å jobbe med fagene. Side 10 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

11 Gran ligger over gjennomsnittet både på 7. og 10. trinn på alle 3 delspørsmålene. Når vi går inn og ser på de enkelte skolene ser vi at det ikke er store variasjoner, men det er noen skoler som skiller seg ut, både i positiv og negativ forstand. Når vi ser på variasjonene internt på skolene over de siste 4 årene ser vi ingen tendenser til at trivselen med læreren er spesielt lav/dårlig hvert år. Variasjonene fra årskull til årskull blir for stor til at vi kan trekke klare konklusjoner. Forskning viser at trivsel med, og relasjonen til, læreren er en svært viktig faktor for læringsmiljøet og læringsresultatet. Prosjektet Bedre læringsmiljø som alle tre Hadelandskommunene er deltakere i setter blant annet fokus på dette. Læringsmiljø Hadeland omtales i eget kapittel senere i rapporten. Samlet sett er det vår vurdering at elevenes trivsel med lærerne er god. Vi mener allikevel at både skolene og den enkelte lærer må ha et fokus på dette området videre Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Andel elever på 7. trinn som blir mobbet en eller flere ganger i uken mål ,1 Andel elever på 10. trinn som blir mobbet en eller flere ganger i uken mål ,1 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

12 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det en uttrykt holdning i skolene i Gran at vi skal ha en null-toleranse ovenfor mobbing. Til Opplæringslovens kapittel 9A Elevenes læringsmiljø har det kommet rundskriv og presiseringer rundt skolens og kommunens oppfølgingsansvar rundt mobbesaker. Det er blant annet presisert at det i større utstrekning skal skrives enkeltvedtak for å sikre den enkelte elevs rettighet. Skolene i Gran vil i løpet av inneværende skoleår utarbeide klarere retningslinjer for hvordan vi best mulig skal følge opp dette viktige arbeidet. Gran kommune har en målsetting om at måltallet for mobbing skal være 1,1, både for 7. og 10. trinn. For 7. trinn har det vært en liten reduksjon, mens det for 10. trinn er på samme nivå. Når vi ser på de enkelte skolene er det på barnetrinnet variasjoner fra 1,0 til 1,6. De samme skolene kan forrige skoleår være motsatt. Dette er en av utfordringene ved fremstillingen av faktoren mobbing i Elevundersøkelsen. Også på ungdomstrinnet er det variasjoner fra år til år, selv om det der er mer stabilt. Vår vurdering er at andelen elever som i Elevundersøkelsen sier de opplever seg mobbet er relativt stabilt. Det betyr at skolene må fortsette å holde et høyt fokus rundt mobbing, både de som mobber og de som opplever seg mobbet. I skolene gjøres det en rekke tiltak for å forhindre mobbing og for å skape et best mulig elevmiljø. Alle skolene skal ha klare handlingsplaner for hvordan en mobbesak skal håndteres. Det vil i løpet av inneværende skoleår arbeides for å tydeliggjøre dette, og knytte det nærmere opp mot krav i Opplæringsloven. Alle skoler skal også ha planer for et godt sosialt miljø, slik at det arbeides aktivt for å forebygge mobbing. Vi har et innarbeidet program for arbeid med sosiale ferdigheter i småskolen, Zippys venner. Vi mangler et tilsvarende helhetlig program for de øvrige trinnene. På noen av barneskolene og på Side 12 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

13 ungdomsskolene benyttes ART (et program for trening av sosiale ferdigheter), men dette er ikke et program som vi har evnet å utvikle og implementere for å nå alle elever. Av kapasitetsmessige hensyn har vi ikke foreslått å implementere noe helhetlig program nå, fordi Læringsmiljø Hadeland vil være for tidkrevende, og ha mange elementer i seg etter hvert som også vil kunne påvirke hva slags program kommunen bør vurdere. Det kan derfor på sikt, innenfor en periode på 3-4 år være aktuelt å starte arbeidet med implementering av et helhetlig program. Dette vil i tilfelle bli spilt inn i forbindelse med budsjett- og økonomiplan Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

14 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Faktoren faglig veiledning er en sammenstilling av 2 spørsmål. Elevene blir spurt om lærerne forteller hva de skal gjøre for å bli bedre i faget, og hvor ofte lærerne forteller hva de skal gjøre for å bli bedre. Som det fremkommer av grafene over er skolene i Gran litt over gjennomsnittet. Når vi ser på de enkelte barneskolene er det til dels store ulikheter mellom skolene, men det er også store ulikheter fra år til år. På ungdomsskolene er det mindre variasjon fra år til år. Dette kan indikere at det ennå ikke er en felles vurderingstradisjon på barneskolene slik ungdomsskolene har. Vi ser at dette med faglig veiledning, tilbakemeldinger og vurdering er noe skolene har arbeidet aktivt med, spesielt det siste året. I årets skolevurderingsbesøk var vurdering et av fokusområdene. Det har blitt arbeidet godt med dette på flere av skolene, men skolene må arbeide mer med å etablere en felles kultur knyttet til veiledning av elevenes læring. Området faglig veiledning og vurdering er et område som vi trenger å bli bedre på Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 14 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

15 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det er første året at kategorien mestring er en del av Elevundersøkelsen. I denne kategorien ligger det inne 3 spørsmål som omhandler elevens opplevelse av mestring av oppgaver på skolen, lekser og hvor ofte eleven forstår det læreren gjennomgår og forklarer. Dette er et av områdene innenfor Elevundersøkelsen med minst variasjon mellom skolen, dette gjelder både barne- og ungdomsskolene. Det er også liten variasjon i besvarelsene av de tre spørsmålene. Sammenliknet med andre ligger vi helt på gjennomsnittet. Det at elever opplever mestring kan være en viktig faktor for å opprettholde nysgjerrigheten og ønsket om å lære enda mer. Mestring kan dermed bli en viktig faktor i arbeidet for å forhindre frafall i Side 15 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

16 videregående skole. Det er gledelig at ungdomsskolene oppnår nesten like høy score som barnetrinnet fordi det kan være en indikasjon på at ungdomstrinnet klarer å fortsette å gi elevene opplevelsen av mestring. Det er viktig at skolene i det videre arbeidet ser mer inngående på elevenes opplevelse av mestring opp mot kategoriene faglig veiledning og faglig utfordring Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 16 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

17 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det er første året at kategorien faglig utfordring er en del av Elevundersøkelsen. I denne kategorien ligger det inne 2 spørsmål som omhandler om elevene opplever skolearbeidet som utfordrende nok, og hvor ofte eleven gir opp fordi det blir for vanskelig. Som det fremkommer av grafene ligger vi på gjennomsnittet. Det er allikevel en del variasjon mellom skolene. Som kommentert under mestring, er det viktig å se denne kategorien sammen med faglig veiledning og mestring. En mulig tolkning av resultatene fra kategoriene faglig veiledning, mestring og faglige utfordringer kan være at skolene er flinkere til å tilpasse oppgaver og gi faglige utfordringer som er enkle nok til at de mestres, enn til å gi oppgaver og utfordringer som elevene opplever som faglig utfordrende. Dette er en av de vanskelige balansegangene lærerne står ovenfor. Om oppgavene er enkle nok, kan elevene mester, men noen kan oppleve det som lite faglig stimulerende (lavt læringstrykk). Om oppgavene blir vanskeligere kan noen elever gi opp og de elevene opplever ikke mestring. Dette er en av de utfordringene lærerne står ovenfor i utøvelsen av sin profesjon. Side 17 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

18 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i lesing på 5. trinn. Andel elever på laveste mestringsnivå: Mål 2009/ Mål 2010/ Side 18 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

19 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Gran kommune var i skoleåret godt over landsgjennomsnittet i lesing på 5. trinn. I forrige skoleår var vi rett under landsgjennomsnittet. Dette er selvfølgelig en utvikling vi ikke liker. Den lokale målsettingen kan nok sies å være mer realistisk enn ambisiøs. Vi ser at vi nådde målsettingen i forrige skoleår, og årets målsetting er å være litt bedre. Når vi ser på resultatene for Gran kommune ser vi at hovedgrunnen til at kommunens gjennomsnittlige score har gått ned, handler om andelen elever som scorer lavt, mestringsnivå 1. Det er viktig at skolene bruker nasjonale prøver sammen med annen kartlegging. Skolene bør ha et godt nok kartleggingsgrunnlag til å sette inn målrettede tiltak slik at alle elever kan opparbeide seg gode leseferdigheter. Resultatene på skolenivå varierer mye, men det er for få elever til å kunne være trekke nøyaktige konklusjoner på den enkelte skole. Det er viktig at rektorene følger opp resultatene fra Nasjonale prøver fremover også. Det er viktig å ikke se seg blind på de resultatene som fremkommer i Nasjonale prøver, men disse prøvene sammen med annen kunnskap om elevene skal danne grunnlag for videre systematisk arbeid på skolene. Generelt om nasjonale prøver og satsingen rundt lesing spesielt Skolelederkollegiet er et viktig forum for kompetansespredning og erfaringsdeling. De erfaringer og det arbeidet skolene gjør rundt Nasjonale prøver tas også opp i skolelederkollegiet. Med den størrelsen vi har på skolene er det viktig å trekke med seg erfaringer og kompetanse fra de andre, også rundt Nasjonale prøver. De siste årene har vi hatt en satsning på kompetanseheving hos alle lærere i forhold til lesing som ferdighet i alle fag. Vi har tatt i bruk et felles verktøy for å kunne kartlegge og følge alle elevers leseferdigheter fra 1. til 10. trinn. Vi har hatt opplæring for alle lærere i både den første og den andre leseopplæringen, og tydeliggjort at leseopplæring er alle læreres ansvar, gjennom hele grunnskolen. Vi har også utdannet leseveiledere, som har fått tilført større kompetanse, slik at de både kan veilede andre lærere og gjennomføre kurs/opplæring med elever. Disse kompetansehevingstiltakene mener vi samlet sett bør kunne legge grunnlag for at også leseresultatene forbedres på sikt. Noen av de som har tatt leseveilederutdanning forrige skoleår skal nå i gang med utarbeidelsen av en Side 19 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

20 felles leseopplæringsplan for alle skoler og trinn. Gjennom denne planen ønsker vi å få et verktøy som lærerne kan bruke for å sikre alle elever en best mulig leseopplæring. Det har vært både en nasjonal og lokal satsning på lesing de siste årene. De midlene som er tilført skole gjennom nasjonal satsning, brukes til lærertimer på alle skoler. I budsjettet for 2010 fikk skole tilført kr ,- for som en lokal lesesatsing. Av disse midlene har kr ,- gått til innkjøp av bøker/lesemateriell på skolene, ca kr går til utvikling og etablering av felles kommunal leseopplæringsplan og ca kr ,- brukes til lærertimer fra og med skolestart høsten Fra og med 2011 vil disse midlene brukes til lærertimer Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i lesing på 8. trinn. Andel elever på de to laveste mestringsnivåene: Mål 2009/ Mål 2010/ Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

21 Vurdering Resultatene fra Nasjonale prøver i lesing viser at Gran kommune de siste tre årene har ligget på eller rett over landsgjennomsnittet. Vi har nådd målet vi har satt oss de siste årene, og dette er noe vi skal være fornøyde med. Resultatene på lesing som ferdighet varierer forholdsvis lite fra år til år, og det er liten variasjon mellom skolene. Skalaen på ungdomstrinnet er 5-delt, og i den lokale målsettingen har vi slått sammen andelen på de to laveste mestringsnivåene. Det er viktig å se at vi har fremdeles har mange elever på de to laveste mestringsnivåene, samt på mestringsnivå 3. Dette er en utfordring som ungdomsskolene må være bevisste på. Ungdomsskolene har, og vil fortsette å arbeide målrettet med lesing som ferdighet gjennom hele ungdomsskolen. Fra og med inneværende skoleår vil det bli gjennomført Nasjonale prøver også på 9. trinn. Dette vil vise hvorvidt den innsatsen som ungdomsskolene gjør kommer til syne i resultatene. Nasjonale prøver på 8. trinn er en kartlegging av elevenes ferdigheter ved oppstart i ungdomsskolen. Vi har derfor innført en rutine for at resultatene for 8. trinn tilbakeføres til de barneskolene elevene kom fra. Dette for at barneskolene skal kunne se om de tiltakene de har gjort ser ut til å virke, og vi ønsker at barneskolene skal lære av sine tidligere erfaringer. Se for øvrig kommentarer lesing på 5. trinn rundt kompetanseheving Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i regning på 5. trinn. Andel elever på laveste mestringsnivå: Mål 2009/ Mål 2010/ Side 21 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

22 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Samlet for kommunen er resultatene på regning på 5. trinn litt over det nasjonale gjennomsnittet og vi når de målsettingene som er satt lokalt. Skolenes samlede resultat mener vi ikke gir noen direkte grunn til bekymring sett i forhold til hva andre gjennomsnittlig oppnår. Det er allikevel verdt å merke seg at ¼ av elevene er på mestringsnivå 1. Når vi ser skolenes resultater er det variasjon mellom skolene. Noen skoler har gjennomgående hatt en større andel elever på mestringsnivå 1. Samtidig er antallet elever på hvert årstrinn så lite på enkelte skoler, at tallene kan variere ekstremt fra år til år. Det har ikke vært noen spesiell satsning knyttet til matematikk og regning som ferdighet det siste skoleåret. Ved innføringen av LK06 hadde vi svaært mange lærere gjennom en etterutdanning. Vi mener at samlet sett har vi god kompetanse blant våre lærere. Samtidig er det til dels et stort savn å kunne ha andre, og mer praktisk rettede læremidler tilgjengelig, for å gjøre matematikk og regneopplæringen mer praktisk. Det er derfor i budsjettsammenheng foreslått midler til konkretiseringsmidler innenfor regning/ matematikk Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: Side 22 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

23 forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i regning på 8. trinn. Andel elever på de to laveste mestringsnivåene: Mål 2009/ Mål 2010/ Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Samlet for kommunen er resultatene på regning på 8. trinn litt under eller nær det nasjonale gjennomsnittet de siste årene, og vi har nådd de målsettingene som er satt lokalt. Det er viktig å forstå at Nasjonal prøve i regning ikke bare er matematikk, men en prøve i elevenes ferdigheter i den grunnleggende ferdigheten regning. Når vi ser skolenes resultater er det liten variasjon mellom skolene. Skolenes samlede resultat mener vi ikke gir noen direkte grunn til bekymring sett i forhold til hva andre gjennomsnittlig oppnår. Det er allikevel verdt å merke seg at mer enn ¼ av elevene er på mestringsnivå 1 og 2. Det har ikke vært noen spesiell satsning knyttet til matematikk og regning som ferdighet det siste skoleåret. Ved innføringen av LK06 hadde vi svaært mange lærere gjennom en etterutdanning. Vi mener at samlet sett har vi god kompetanse blant våre lærere. Samtidig er det til dels et stort savn å kunne ha andre, og mer praktisk rettede læremidler tilgjengelig, for å gjøre matematikk og regneopplæringen mer praktisk. Det er derfor i budsjettsammenheng foreslått midler til konkretiseringsmidler innenfor regning/matematikk. Side 23 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

24 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i engelsk på 5. trinn. Andel elever på laveste mestringsnivå: Mål 2009/ Mål 2010/ Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Samlet for kommunen er resultatene på engelsk på 5. trinn på det nasjonale gjennomsnittet, og vi har oppnådd de målsettingene som er satt lokalt. Skolenes samlede resultat mener vi ikke gir noen direkte grunn til bekymring sett i forhold til hva andre gjennomsnittlig oppnår. Når vi ser skolenes resultater er det variasjon mellom skolene. Noen skoler har gjennomgående hatt en Side 24 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

25 større andel elever på mestringsnivå 1. Samtidig er antallet elever på hvert årstrinn så lite på enkelte skoler, at tallene kan variere ekstremt. Fra og med skoleåret 2010/2011 har småskoletrinnet fått utvidet timeantallet med en time. Skoleeier/skolene stod fritt til selv å velge hva man ønsket å bruke denne timen til innenfor basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Skolelederne mente etter en samlet vurdering, sett i forhold til de øvrige satsningene vi har, og det timeantallet basisfagene har, at det vil være mest hensiktsmessig å bruke denne timen til engelsk på 3. eller 4. trinn. Vi har de to siste årene hatt en rekke lærere som har tatt videreutdanning i engelsk, både på barneskolene og på ungdomsskolene. Det har tradisjonelt vært få lærere som har hatt engelsk som fag fra sin utdanning, og denne satsningen har derfor vært nødvendig og etterlengtet. De som har tatt videreutdanningen hadde sin avsluttende eksamen i desember Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i engelsk på 8. trinn. Andel elever på de to laveste mestringsnivåene: Mål 2009/ Mål 2010/ Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 25 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

26 Vurdering Samlet for kommunen er resultatene i engelsk på 8. trinn litt under eller nær det nasjonale gjennomsnittet de siste årene, og vi har nådd de målsettingene som er satt lokalt. Skolenes samlede resultat mener vi ikke gir noen direkte grunn til bekymring sett i forhold til hva andre gjennomsnittlig oppnår. Det er allikevel verdt å merke seg at mer enn 1/3 av elevene er på mestringsnivå 1 og 2. Vi må på sikt få flere elever som når et høyere mestringsnivå. Når vi ser skolenes resultater er det forholdsvis liten variasjon mellom skolene. Nasjonal prøve i engelsk er den eneste prøven som måler spesifikke målsettinger i faget engelsk. Det vil dermed kunne være større samsvar mellom mestringsnivå og den kompetansen elevene har, uttrykt gjennom karakterer. Ungdomsskolene må derfor arbeide aktivt for å forbedre elevenes engelskkompetanse, samtidig som det er viktig at barneskolene gjør sitt for at elevene skal ha høyest mulig måloppnåelse. Tiltakene vi har gjennomført med kompetanseheving (videreutdanning) av lærere, samt økt timetall i engelsk på småskolen, mener vi på sikt vil bidra til en forbedring av resultatene i engelsk Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Mål 2010 for gjennomsnittskarakter for elevene ved avgangseksamen i: Norsk hovedmål 3,4 Matematikk skriftlig 3,3 Engelsk skriftlig 3,5 Side 26 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

27 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Gran kommunes resultater på eksamen holder seg stabilt omtrent som landsgjennomsnittet, eller litt under i alle skriftlige fag. Det er små variasjoner mellom skolene, men resultatene kan variere sterkt fra år til år. Dette kan ha en sammenheng med at antallet elever som avlegger eksamen i hvert av fagene er forholdsvis lavt. Variasjonene fra år til år kan dermed ha en sammenheng med variasjoner i elevgruppa. Det er viktig at skolene følger utviklingen over tid, og sammenholder resultater fra eksamen med andre resultater og kunnskap skolene har om elevene og elevgruppa Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Side 27 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

28 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Endelig karakterstatistikk for grunnskolen publiseres 16. september, og er derfor ikke med i rapporten som fremlegges her, men vil ettersendes kommunestyrerepresentantene, og rapporten vil bli oppdatert. Tradisjonelt har Gran kommunes grunnskolepoeng ligget rett i underkant av landsgjennomsnittet. Det er små variasjoner mellom skolene, og resultatene har variert lite fra år til år. Sammenliknet med resultatene til de to andre kommunene i regionen som våre elever konkurrerer med ved opptak til videregående skole, er gjennomsnittlig grunnskolepoeng omtrent på samme nivå. Side 28 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

29 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Gran kommune skoleeier Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Kommunegruppe 11 98,4 95,2 99,4 97,7 95,8 96,7 97,2 Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Nasjonalt 97,1 96,2 96,1 96,8 Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Oppland fylke 98,0 96,8 98,0 98,1 Vurdering Tallene fra Skoleporten angir kun hvor stor andel av elevene som går ut av grunnskole som starter i videregående skole. Fra Oppland fylkeskommune får kommunene en oversikt over hva som har skjedd med elevene første året i videregående opplæring. Dersom kommunestyret ønsker en orientering rundt frafall i videregående her på Hadeland er det representanter fra Oppland fylkeskommune som kan gi dette. Læringsresultat måles i andel av elevene fordelt på fullførtkoder på første år i videregående skole (Vg1) påfølgende skoleår. Den oversikten vi får fra OFK angir dermed ikke noen %-vis andel som faller fra videregående opplæring. Oversikten viser kun hvor stor andel av elevene fra Gran kommune som havner i en av kategoriene som benyttes etter første år på videregående. Ungdommer som ikke søkte, som takket nei til tilbud og som slutter før 1. oktober i påfølgende skoleår er ikke med i statistikken. Tallene for elever fra Gran kommune ser samlet sett slik ut: Avgangsår ungdomsskolen Alternativ opplæringsplan Bestått i alle fag Ikke bestått/ikke vurdert Sluttet i minst 1 fag % 80 % 12 % 3 % % 72 % 24 % 3 % % 85 % 12 % 2 % % 82 % 10 % 4 % Disse tallene forteller lite om frafallet i for elevene i Gran kommune. Tilsvarende tall for hele Oppland fylke viser at gjennomføringen av 1. år i videregående for elever fra Gran kommune er omtrent som gjennomsnittet i fylket. Side 29 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010

30 Det skal tillegges at selv om samarbeidet mellom Hadeland videregående skole og Gran kommune sikkert kan bli bedre, er det vår vurdering at det er gjort en rekke tiltak allerede i det viktige arbeidet med å forhindre frafall. Samarbeidsforum ungdomsskolene på Hadeland og Hadeland videregående skole Deltakere: rektor (noen ganger også rådgiver) på den enkelte skole, karriereveilederen i Karrieresenter Opus Hadeland samt representanter for skoleeierne på kommunenivå. Har to møter per halvår. Tema: har fokus på helhet og gjennomføring av det 13-årige skoleløpet, og har arbeidet særskilt med faget utdanningsvalg samt andre emner av felles interesse. Matematikknettverk ungdomsskolene og videregående Deltakere: en representant for matematikklærerne på hver skole. Har arrangerert seminar/etterutdanningskurs for alle matematikklærerne på angjeldende trinn ca. 1 gang per år. Rådgivernettverk ungdomsskolene og videregående Deltakere: rådgiver på den enkelte skole, karriereveilederen i Karrieresenter Opus Hadeland Har flere møter og arrangementer per halvår. Tema: faget utdanningsvalg trinn. Aktiviteter: Bl.a. kveldsskole for elever og foresatte på 10. trinn, hospitering på vgs for 10. trinnselevene, åpen skole på vgs for elever og foresatte på 10. trinn, YOU-messe Arbeid for å forhindre frafall i videregående skole Deltakere: koordinator for regionrådet for Hadeland, rektor på Hadeland videregående skole, leder for NAV Hadeland, representanter for skoleeierne på kommunenivå på Hadeland. Har hatt tre møter. Fravær i grunnskolen Det at elever får høyt fravær på ungdomsskolen kan være en medvirkende årsak til frafall på videregående skole. Vi har derfor startet opp et arbeid for å sikre at våre rutiner for fraværsregistrering og fraværsoppfølging er så gode som mulig. Ungdomsskolene har startet et samarbeid for å utvikle felles rutiner for denne viktige jobben. Et mulig tiltak er innføring av "elektronisk klassedagbok". Dette vil gjøre at all fraværsregistrering kan gjøres via en sikret nettløsning av både fag- og kontaktlærere. Dermed vil det være enklere å raskt få oversikt over elevers fravær, noe som gjør at tiltak kan settes inn raskere. En slik løsning kan også foreldre få tilgang til, slik at de også kan følge med på elevens fravær. Side 30 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune september 2010