TilsTandsrapporT. Farsundskolen

Transkript

1 TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen

2 Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale prøver høsten I Farsundskolen er vi opptatt av utvikling og sosial tilhørighet. Vi ser etter under - visningsformer og systemer som kan gi elevene et best mulig læringsutbytte. Resultatene i denne tilstandsrapporten må brukes av kommunen, skolene og hver lærer for å skape forbedringer. Læringsmiljøet er av stor betydning for elevenes utvikling. Elevene trives godt med lærerne. De oppfatter at det stilles krav til dem og at de får god faglig veiledning. De fleste elevene melder om at de trives godt på skolen, men det er fortsatt elever som melder tilbake at de har blitt eller blir mobbet. Mobbing er atferd som ikke tolereres i Farsundskolen. For å fange opp mobbing og uønsket atferd har dette kommet inn som eget punkt på pedagogisk rapport og problemstillingen tas opp med alle elever og foresatte i hver utviklingssamtale. På denne måten får vi en grundig kartlegging. Det er også satt i verk tiltak som skal motvirke mobbing og engasjere elevene på en positiv måte. Det blir viktig å holde oppe et høyt læringstrykk i skolen. Elevene melder tilbake at de opplever at de får gode faglige utfordringer. Dette må vi sørge for at vedvarer gjennom hele skoleløpet. Læringsresultatene i skolen blir i år fremstilt som gode på 5. trinn og under nasjonalt nivå på 8. trinn. På ungdomstrinnet er ikke resultatene for avgangselevene tilfredsstillende. Det er for stor variasjon i resultatene. Skolene må bruke tilbakemeldingene til å bedre kvaliteten på læringsarbeidet. Farsundskolen ligger litt over nasjonalt snitt i antall elever med spesialundervisning. Det er startet et arbeid med å se på systemet rundt spesialundervisningen. Pedagogisk rapport er et viktig verktøy i samarbeidet med hvert hjem om elevene. Fremovermelding er her et viktig stikkord. Samarbeidet må styrkes, slik at også hjemmene deltar i utviklingen og tilpasningen av undervisningen. Dette er en av nøklene til å se hver enkelt elev og beholde mål, motivasjon og mestring gjennom hele grunnopplæringen. Det jobbes med planer og tiltak for kvalitetsforbedring i skole og barnehage, både regionalt og lokalt. Oppvekst og kultur 2

3 Innhold Sammendrag...s. 2 Om tilstandsrapporten...s. 4 1 Hovedområder og indikatorer...s Elever og undervisningspersonale...s Antall elever og lærerårsverk...s Lærertetthet...s Læringsmiljø...s Støtte fra lærerne...s Vurdering for læring...s Læringskultur...s Mestring...s Mobbing på skolen...s Andel elver som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere...s Prosentandel elver med leksehjelp i Vest-Agder...s Resultater...s Nasjonale prøver lesing 5. trinn...s Nasjonale prøver lesing ungd. trinn...s Nasjonale prøver regning 5. trinn...s Nasjonale prøver regning ungd. trinn...s Nasjonale prøver engelsk 5. trinn...s Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn...s Grunnskolepoeng...s Gjennomføring...s Overgangen fra grunnskole til VGO...s Spesialundervisning...s Voksenopplæringen...s Driftsutgifter...s Driftsutgifter...s System for oppfølging (internkontroll)...s Konklusjon...s. 34 3

4 Om tilstandsrapporten Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opp læringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan 4

5 bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgings ansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opp - lysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. 5

6 1 Hovedområder og indikatorer 1.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er regi - strert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Det er ikke satt måltall på forholdet mellom antall elever og lærerårsverk. Tabellen nedenfor viser elevutviklingen for Farsundskolen fra skoleåret fram til Her ser vi at Farsundskolen i løpet av de siste 5 årene har hatt en nedgang på 90 elever. Årsverk for undervisningspersonale har ligget relativt stabilt de siste 5 årene, med en liten oppgang siste år. Det er viktig med høy lærertetthet, for at hvert barn skal bli sett. Det gir godt grunnlag for tilpasning, og kan også være et godt tiltak for å bedre trivsel og motvirke mobbing. Farsund kommune skoleeier Grunnskole Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 108,6 104,2 109,1 107,0 111,9 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk,

7 Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elevtall Farsund kommune skoleeier Borhaug skole Farsund barne- og ungdomsskole Lista ungdomsskole Ore skole (NEDLAGT) Vanse skole Årsverk for undervisningspersonale Farsund kommune skoleeier 108,6 104,2 109,1 107,0 111,9 Borhaug skole 11,1 12,1 11,2 11,8 11,6 Farsund barne- og ungdomsskole 42,9 41,1 43,7 41,8 45,2 Lista ungdomsskole 21,8 21,0 22,0 24,2 25,8 Ore skole (NEDLAGT) 8,2 7,6 8,2 7,6 7,6 Vanse skole 24,6 22,4 22,8 20,9 20,8 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Vurdering Elevtallet viser en litt dalende tendens. For under - visningspersonale er ikke tilbakegangen i samme størrelse. Det kan skyldes generelt økte ressurser til undervisning, økt timetall på ungdomstrinnet og flere elever med behov for spesialundervisning eller spesiell språkinnlæring. Som man kan lese ut av den første tabellen har elevtallet gått noe tilbake på skolene på Lista, mens det har blitt litt flere elever ved skolen i Farsund. Sammenlignet med andre kommuner i Vest-Agder har vi i snitt mange elever ved skolene i kommunen, noe som kan være en indikator for at vi har en effektiv skolestruktur. En effektiv skolestruktur gir også muligheten for større klasser og dermed færre elever pr lærer. Ore skole var den minste skolen i kommunen og ble nedlagt høsten Elevene ved skolen fikk Vanse skole som ny nærskole. Voksenopplæringen overtok lokalene og fikk dermed mulighet til å samle begge avdelingene med elever og personalet som hører inn under denne enheten her. 7

8 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Det er ikke satt mål på lærertetthet. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn 15,4 14,5 15,2 14,2 14,7 12,5 Lærertetthet trinn 17,4 17,5 17,6 16,8 15,5 15,2 8

9 Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall - Lærertetthet trinn Offentlig Farsund kommune skoleeier 12,5 Borhaug skole 12,7 Farsund barne- og ungdomsskole 12,9 Ore barneskole (NEDLAGT) 9,9 Vanse skole 12,7 Indikator og nøkkeltall - Lærertetthet trinn Offentlig Farsund kommune skoleeier 15,2 Farsund barne- og ungdomsskole 15,7 Lista ungdomsskole 14,7 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med kommuner i Vest-Agder fylke Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall - Lærertetthet trinn trinn trinn Farsund kommune 12,5 15,2 Flekkefjord kommune 12,2 13,8 Kristiansand kommune 15,4 15,4 Kvinesdal kommune 12,0 13,4 Lyngdal kommune 13,3 18,0 Mandal kommune 16,6 15,7 Søgne kommune 13,6 14,8 Vennesla kommune 12,5 13,6 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Vurdering I Farsundskolen har vi nå en lærertetthet som er høyere enn nasjonalt snitt på barnetrinnet og vi nærmer oss også nasjonalt snitt på ungdomstrinnet. Det betyr at vi hos elevene på 8. til 10. trinn fortsatt har flere elever pr. lærer enn det som er landsgjennomsnittet. Noe av årsaken til at man ligger noe høyt her, kan forklares med at vi har relativt store og romslige skoler med store elevgrupper, noe som gir oss en god ressursutnyttelse. Det må også nevnes at Lista ungdomsskole de siste 2 årene har deltatt og fortsatt deltar i et nasjonalt prosjekt som har ført til høyere lærertetthet ved skolen. Dette kommer til syne gjennom en lærertetthet ved skolen på 14,7 mot Farsund barne- og ungdomsskoles 15,7. 9

10 1.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevunder - søkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer skal være over nasjonalt snitt. Vurdering I barneskolen meldes det tilbake om støtte fra lærer på 0,1 over nasjonalt snitt, mens det i ungdomskolen meldes om støtte fra lærer på det nasjonale snittet. At elevene opplever en god relasjon med læreren, har stor betydning for den læring som skal foregå i klasserommet. I Farsundskolen jobbes det kontinuerlig med å tilegne seg og utvikle god kunnskap om klasseledelse og relasjonsbygging, både gjennom prosjekter så som «Ungdomstrinn i utvikling», «Vurdering for læring» (VFL) og kursing i Relasjonskompetanse på ledernivå. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 7. trinn 10. trinn Farsund kommune skoleeier - Støtte fra lærerne 4,4 3,9 Kommunegruppe 08 - Støtte fra lærerne 4,4 3,9 Vest-Agder fylke - Støtte fra lærerne 4,4 3,9 Nasjonalt - Støtte fra lærerne 4,3 3,9 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Støtte fra lærer, Vurdering for læring I Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat Lokale mål Gjennom vurdering for læring skal hver enkelt elev oppleve mestring, få innsikt om eget ferdighetsnivå og få fremovermeldinger som gir motivasjon for videre søken etter kunnskap. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn Begge kjønn Grunnskole trinn Indikator og nøkkeltall 7. trinn 10. trinn Farsund kommune skoleeier - Vurdering for læring 4,0 3,2 Kommunegruppe 08 - Vurdering for læring 3,9 3,2 Vest-Agder fylke - Vurdering for læring 3,9 3,2 Nasjonalt - Vurdering for læring 3,8 3,2 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Støtte fra lærer,

11 Vurdering I Farsundskolen gir elevene positiv tilbakemelding på arbeidet med «Vurdering for læring» der trinn melder 0,2 over nasjonalt snitt mens ungdomstrinnet melder på nasjonalt snitt. Mye av bakgrunnen for de gode resultatene ligger nok i satsingen gjennom Lister pedagogiske senter og det gode grunnarbeidet som er gjort ved skolene Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål I Farsundskolen ønsker vi at læring og læringsarbeid skal ha en høy status og at læringssituasjon preges av en gjensidig respekt for at man skal kunne «trå feil» på veien mot målet. Vurdering Skolene i Farsund skårer stort sett bra innenfor dette området både på barne- og ungdomstrinnet. Borhaug skole leverer et godt resultat og de har vektlagt læringsarbeidet over tid. Resultatet fra 7. trinn på Vanse skole trekker ned snittet for barnetrinnet. Fra kommunalsjefens side vet man at det jobbes godt ved skolen både i forhold til VFL og oppfølging, noe blant annet resultatene fra de siste års nasjonale prøver viser. Vi vil likevel følge med og sammenligne med neste års resultater for å sikre oss at dette ikke er et nivå skolen blir liggende på. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Farsund kommune Kommunegruppe Vest-Agder Nasjonalt skoleeier 08 fylke Læringskultur 7. trinn 3,7 3,8 3,8 3,8 Læringskultur 10. trinn 3,6 3,4 3,4 3,4 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver lesing 5. trinn, Lesing, Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall 7. trinn 10. trinn Farsund kommune skoleeier - Læringskultur 3,7 3,6 Borhaug skole - Læringskultur 4,0 X Farsund barne- og ungdomsskole - Læringskultur 3,9 3,6 Lista ungdomsskole - Læringskultur X 3,5 Ore barneskole (NEDLAGT) - Læringskultur 3,7 X Vanse skole - Læringskultur 3,4 X Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Læringskultur,

12 F Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen skal være over nasjonalt snitt. Vurdering Mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen er på begge trinn rapportert til å ligge på nasjonalt snitt, med skår 4.0 på både 7. og 10.trinn. Dette er en bedring fra forrige måling da begge trinn lå litt under nasjonalt snitt med 0,1 på 7.trinn og 0,2 på 10. trinn. F Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall trinn 10. trinn Farsund kommune skoleeier - Mestring 4,0 4,0 Kommunegruppe 08 - Mestring 4,0 3,9 Vest-Agder fylke - Mestring 4,1 3,9 Nasjonalt - Mestring 4,0 3,9 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Mestring, Farsund kommune skoleeier Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Mestring, E E Gjennom pedagogisk dokumentasjon har vi mulighet til å se barnet på nytt om og om igjen og vi gjør oss synlige for oss selv Hillevi Lenz Taguchi 12

13 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Farsund kommune ser det som viktig at elevene engasjerer seg i forhold til egen og andres utdanning og læring. Kommunen ønsker derfor å være på nasjonalt snitt eller bedre. Vurdering Resultat for 7. trinn er svært bra med 0,2 poeng over både nasjonalt snitt og snittet for fylket. På 10. trinn ligger man litt under med 0,1 poeng. Forhold rundt medvirkning og demokratiske prosesser er vanskelig å undersøke. Hos elevene er det ulike forventninger til å delta i beslutninger. Skolen kan tilrettelegge for god medvirkning. Pedagogisk rapport er et verktøy for å engasjere elevene og hjemmet konkret i det viktige læringsarbeidet. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall trinn 10. trinn Farsund kommune skoleeier - Elevdemokrati og medvirkning 3,9 3,1 Kommunegruppe 08 - Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,2 Vest-Agder fylke - Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,2 Nasjonalt - Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,2 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Elevdemokrati og medvirkning,

14 Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. Et gjennomsnitt ned mot verdien 1 forteller om lite mobbing i skolen. Lokale mål Elever skal ikke oppleve å bli mobbet i Farsundskolen. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Farsund kommune skoleeier - Mobbing på skolen 1,6 1,8 1,6 1,3 1,4 Kommunegruppe 08 - Mobbing på skolen 1,4 1,4 1,4 1,4 1,3 Vest-Agder fylke - Mobbing på skolen 1,4 1,4 1,4 1,4 1,3 Nasjonalt - Mobbing på skolen 1,4 1,4 1,4 1,4 1,3 Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Farsund kommune skoleeier - Mobbing på skolen 1,6 1,6 1,3 1,8 1,3 Kommunegruppe 08 - Mobbing på skolen 1,4 1,5 1,4 1,4 1,2 Vest-Agder fylke - Mobbing på skolen 1,3 1,4 1,4 1,4 1,2 Nasjonalt - Mobbing på skolen 1,4 1,4 1,4 1,4 1,3 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Mobbing på skolen, Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med kommuner i Vest-Agder fylke Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall - Mobbing på skolen kl. 10 kl. 7 kl. 10 kl. Farsund kommune 1,3 1,8 1,4 1,3 Flekkefjord kommune 1,5 1,3 1,4 1,4 Kristiansand kommune 1,4 1,3 1,2 1,2 Kvinesdal kommune 1,3 1,8 1,2 1,2 Lyngdal kommune 1,3 1,4 1,2 1,2 Mandal kommune 1,5 1,6 1,3 1,3 Søgne kommune 1,5 1,3 1,3 1,1 Vennesla kommune 1,4 1,4 1,4 1,3 Kommuner i Vest-Agder fylke, Grunnskole, Mobbing på skolen,

15 Vurdering Mobbetallene for 7.trinn i Farsund er i 2013/2014 0,1 over nasjonalt snitt, mens tallene for 10. trinn er på nasjonalt snitt. Ser man utvikling over litt tid, kan man lese en bedring i forhold til denne utfordringen. Mobbing er noe vi ser svært alvorlig på i Farsundskolen og for å komme ennå nærmere inn på problemet, har vi et viktig avkrysningsfelt på pedagogisk rapport og egne trivselsundersøkelser på enhetene. Skolene har etablert gode rutiner for å fange opp hendelser. Det er viktig at alle i skolemiljøet observerer og melder fra om uønsket adferd. I de tilfeller hvor man oppdager/avdekker mobbing ved skolene, skal dette umiddelbart tas tak i gjennom skolens administrasjon med påfølgende informasjonsinnhenting og enkeltvedtak. I kommunens kvalitets - sikringssystem Kvalitetslosen legges alle enkeltvedtak på mobbing inn, slik at kommuneledelsen er orientert om situasjonen til enhver tid Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord lite om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Elever skal ikke oppleve å bli mobbet i Farsundskolen. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 7. trinn 10.trinn Farsund kommune skoleeier 7,7 6,2 Kommunegruppe 08 4,8 4,7 Vest-Agder fylke 5,3 4,8 Nasjonalt 5,3 5,0 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Grafen som framstiller mobbing er lagt om til «De som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere», en tydelig og relevant indikator i forhold til en tradisjonell framstilling av mobbing på skolen på en skal fra 1-5 som tidligere. Der det er engitt 0 ved tomme søyler, er verdien 0, (ingen som har opplevd mobbing). Ved tomme søyler er data ikke publiserbare hvis det ikke står 0. Dataetiketter gjelder 10. trinn. Vurdering Farsund kommune kommer litt høyt ut på denne målingen og det jobbes kontinuerlig ved skolene for å redusere denne typen atferd. I slutten av september 2014 ble det gjennomført møter for ledere, ansatte og foreldre for å sette fokus på hvordan man kan fange opp denne adferden. Her hadde man blant annet inne Tove Flack fra Adferdsenteret i Stavanger som foredragsholder. 15

16 Prosentandel elever med leksehjelp i Vest-Agder I Farsund tilbys leksehjelp etter skoleslutt på 1. til 4. trinn. Dette gjør at mange benytter seg av tilbudet. Det er nå åpnet opp for å legge leksehjelp tilbudet til andre trinn, noe som også vil bli vurdert i løpet av vinteren Viktige faktorer som må hensyntakes her er blant annet bruksmulighet, effekt, personell og skyss. 1 16

17 1.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn I skoleporten viser man i år resultatene på en ny måte for å få fram usikkerheten i tallmaterialet. Nasjonalt snitt vil fra 2014 blitt oppgitt som 50 både på 5. og 8. trinn og viser til gjennomsnittet for den samlede elevmassen i landet. Ønsker man mer detaljert informasjon om resultatene finner man dette på G. 17

18 For Farsund kommune har vi følgende oversiktsresultater på 5. trinn og 8. trinn i 2014: 18

19 1.3.1 Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De 1 nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå Vurdering Både på nasjonal prøve i 2013/2014 og 2014/2015 skårer elevene i Farsundskolen likt med nasjonalt snitt. Begge årene skårer også elevene bedre enn snittet for fylket og Kommunegruppe 8. I 2014/2015 har Farsundskolen færre elever på nivå 1 enn nasjonalt snitt. Farsund kommune har i 2014 utviklet og innført en egen leseplan. Vi har forventninger til at en strukturert leseopplæring vil bedre resultatene på sikt. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole I Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Delskår Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Vest-Agder fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 20,9 24,3 24,6 23,2 Mestringsnivå 2 52,3 52,3 53,6 50,6 Mestringsnivå 3 26,7 23,4 21,9 26,2 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver lesing 5. trinn, Lesing, Lesing - 5. trinn Mestringsnivå 1 33,3 29,4 20,4 19,6 20,9 Mestringsnivå 2 49,3 50,5 44,4 57,7 52,3 Mestringsnivå 3 17,4 20,2 35,2 22,7 26,7 19

20 Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig F Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall - Lesing Trinn 8 Trinn 9 Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe Vest-Agder fylke Nasjonalt Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver lesing ungd. trinn, Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Lesing Fordelt på kjønn Begge kjønn Gutter Jenter Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe Vest-Agder fylke Nasjonalt Lesing - 8. trinn Mestringsnivå 1 11,8 4,9 11,4 8,6 13,6 Mestringsnivå 2 22,5 21,0 28,5 25,7 19,1 Mestringsnivå 3 36,3 41,3 39,0 39,5 41,8 Mestringsnivå 4 22,5 17,5 16,3 17,1 16,4 Mestringsnivå 5 6,9 15,4 4,9 9,2 9,1 20

21 Vurdering På 8. trinn i 2013/2014 skåret elevene 0,2 under landssnittet og fylket, og var 0,1 under snittet for kommunegruppe 8. Det er de samme elevene som blir testet på 9. trinn i år og her er resultat 3 poeng under nasjonalt snitt. Resultatene er ikke helt sammenliknbare, men gir oss likevel en tydelig indikasjon i forhold til nivået både i forhold til kommunegruppe 8, Vest-Agder fylke og nasjonen. Elevene i Farsundskolen på 8.trinn 2014/2015, skårer 2 poeng lavere enn nasjonalt snitt, med litt flere elever på nivå 1. Sammenlignet med resten av fylket ligger kommunen 1 poeng under. Nivåvurderingen er viktig med tanke på tilpasning. Det er en direkte tilbakemelding til skolene og lærerne, slik at de kan utvikle læringsarbeidet i forhold til den aktuelle elevgruppen. Inne i skoleporten er det verktøy for å analysere resultatene fra de nasjonale prøvene, slik at lærerne også får tilbakemelding konkret på hva de må jobbe mer med. Dette kan for eksempel være tekstanalyse, uthenting av fakta eller leseforståelse. Leseplanen for hele skoleløpet er et viktig tiltak for å strukturere leseopplæringen og gi elevene økt leselyst. Vi ser også at vi følger den nasjonale trenden med at jentene jevnt over skårer bedre enn guttene Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultat over nasjonalt nivå Vurdering I regning på 5. trinn i 2013/2014 skårer elevene i Farsundskolen over landssnittet og fylket med 0,1. Det samme ser vi for elevene i 2014/2015 som her skårer 1 poeng over fylkets og det nasjonale nivået. Ser man på mestringsnivået er det en noe jevnere nivåfordeling i 2014/2015 enn de foregående årene. Det er noen flere elever som ligger på nivå 1 enn de to foregående årene, men vi er ikke tilbake til nivå. Det er tilsynelatende en stabil gruppe på mestringsnivå 3 med ¼ av elevene. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig F Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole m k m m e k 21 t

22 Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Vest-Agder fylke Nasjonalt Regning Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver regning 5. trinn, Regning - 5. trinn Mestringsnivå 1 36,7 37,3 22,2 20,6 27,9 Mestringsnivå 2 44,2 43,6 52,8 51,5 46,5 Mestringsnivå 3 19,0 19,1 25,0 27,8 25, Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er N en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultater over nasjonalt nivå Vurdering På nasjonale prøver for 8. trinn 2013/2014 skårer elevene i Farsundskolen 0,2 under nasjonalt nivå og Vest- Agder fylke. Ser man resultatene for de samme elevene i 2014/2015 (9. trinn) ser det ut til at avstanden har minket til kun 1 poeng. På 8. trinn 2014/2015 ligger elevene i Farsundskolen 1 poeng under nasjonalt nivå i regning. Ser man på mestringsnivået er elevene mer jevnt fordelt innenfor de forskjellige nivåene enn tidligere år. Vi ser også at det er for mange elever som er på nivå 1. Det må satses på tilpasset undervisning og tilrettelagt opplæring i regning. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole 22

23 Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall - Regning Trinn 8 Trinn 9 Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe Vest-Agder fylke Nasjonalt Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver regning ungd. trinn, Regning - 8. trinn Mestringsnivå 1 13,2 4,2 7,3 9,3 16,4 Mestringsnivå 2 18,6 16,2 26,8 23,2 20,0 Mestringsnivå 3 41,9 41,5 46,3 43,7 35,5 Mestringsnivå 4 20,9 16,2 13,0 13,9 20,9 Mestringsnivå 5 5,4 21,8 6,5 9,9 7, Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultater over nasjonalt snitt Vurdering Elevene på 5. trinn i Farsundskolen oppnår i likhet med resultatene på nasjonale prøver i lesing og regning, gode resultater på nasjonal prøve i engelsk. På prøven i 2013/2014 skårer eleven likt med nasjonalt snitt og 0,1 bedre enn kommunegruppe 8. F Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole 23

24 Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Vest-Agder fylke Nasjonalt Engelsk Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver engelsk 5. trinn, Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med kommuner i Vest-Agder fylke Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Engelsk 5. trinn Offentlig Farsund kommune 51 Flekkefjord kommune 49 Kristiansand kommune 50 Kvinesdal kommune 48 Lindesnes kommune 51 Lyngdal kommune 47 Mandal kommune 52 Søgne kommune 47 Vennesla kommune 49 Kommuner i Vest-Agder fylke, Grunnskole, Nasjonale prøver engelsk 5. trinn, Engelsk 5. trinn Mestringsnivå 1 26,2 X 15,9 20,8 22,1 Mestringsnivå 2 48,3 X 59,8 54,2 51,2 Mestringsnivå 3 25,5 X 24,3 25,0 26,7 Testresultatene for elevene i 2014/2015 viser at snittet til disse ligger 1 poeng over det nasjonalt snittet og snittet for Vest-Agder fylke. I forhold til kommunegruppe 8 er snittet for disse elevene 2 poeng bedre. Fordelingen innenfor de forskjellige nivåene er omtrent lik fjorårets. Sammenlignet med en del andre kommuner i Vest- Agder er det bare Mandal som ser ut til å kunne skilte med bedre resultater på årets nasjonale prøve i engelsk for 5 trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultater over nasjonalt nivå 24

25 Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig F Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Vest-Agder fylke Nasjonalt Engelsk 2014/ Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn, Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Regning - 8. trinn Mestringsnivå 1 15,2 7,1 12, ,5 Mestringsnivå 2 17,9 17,7 30,4 25,7 13,6 Mestringsnivå 3 42,9 39,7 35,2 34,9 44,5 Mestringsnivå 4 15,2 22,7 18,4 15,1 18,2 Mestringsnivå 5 8,9 12,8 4,0 11,2 9,1 Vurdering På prøven i 2013/2014 skåret elevene på 8 trinn i Farsundskolen 0,1 under nasjonalt snitt, men likt med snittet for fylket og kommunegruppe 8. Den samme tendensen kan vi lese ut av årets resultater der elevene på 8. trinn skårer 1 poeng under nasjonalt nivå i engelsk. De er likevel på nivå med fylket og kommunegruppe 8. Ser man på mestringsnivået er det mange elever som befinner seg på nivå 3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetans i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. 25

26 Lokale mål Resultater over nasjonalt nivå Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig F Alle Begge kjønn Periode m Grunnskole k Vurdering Samlet sett oppnår elevene i Farsundskolen resultater rundt nasjonalt snitt, der matematikk standpunkt fremstår som det beste resultatet målt opp mot nasjonale resultater. Sammenlignet med resten av fylket ligger man resultatmessig med likt gjennomsnitt på alle eksamenene. Standpunktkarakterene i norsk og engelsk ligger 0,2 under nasjonalt snitt. Farsund barne- og ungdomsskole har noe høyere resultater i alle fag, men det er likevel gledelig å se at elevene fra Lista ungdomsskole skårer betydelig bedre i skoleåret 2013/2014 enn i 2012/2013. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, d m e e e Indikator og nøkkeltall Farsund kommune Kommunegruppe Vest-Agder Nasjonalt skoleeier 08 fylke Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,3 3,4 3,3 3,4 Norsk hovedmål standpunkt 3,6 3,8 3,8 3,8 Matematikk skriftlig eksamen 2,9 2,9 2,9 3,0 S n Matematikk standpunkt Matematikk 3,6 standpunkt 3,5 3,5 3,5 Engelsk skriftlig eksamen 3,6 3,6 3,6 3,7 Engelsk skriftlig standpunkt 3,7 3,9 3,9 3,9 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn, Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole e - i Indikator og nøkkeltall FBUS - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,5 3,8 3,8 3,7 3,4 Lista u. - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,9 2,8 3,0 3,3 FBUS - Norsk hovedmål standpunkt 3,9 4,0 3,5 3,9 3,7 Lista u - Norsk hovedmål standpunkt 3,3 3,7 3,5 3,2 3,6 FBUS - Matematikk skriftlig eksamen 4,0 3,2 3,4 3,4 3,0 Lista u. - Matematikk skriftlig eksamen 3,0 2,8 3,3 2,2 2,8 FBUS - Matematikk standpunkt 3,9 3,8 3,4 3,8 3,7 Lista u. Matematikk standpunkt 3,2 3,4 3,5 3,2 3,5 FBUS - Engelsk skriftlig eksamen 3,9 4,2 4,2 3,8 3,8 Lista u. - Engelsk skriftlig eksamen 4,0 3,2 3,4 3,4 3,4 FBUS - Engelsk skriftlig standpunkt 4,1 4,0 3,6 4,1 3,9 Lista u. - Engelsk skriftlig standpunkt 3,2 3,4 3,7 3,2 3,5 Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk,

27 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Resultater over nasjonalt nivå Vurdering I forhold til grunnskolepoeng skårer årets 10. trinn 1,3 poeng under nasjonalt snitt mot 2,9 under i 2012/2013. Dette er lavere enn det målet vi har satt oss. Vi vet at resultatene varierer fra årskull til årskull, men målet er likevel at vi gjennom god klasseledelse, tidlig innsats og god tilpasning av undervisninga skal komme opp på nasjonalt nivå og over dette. Også her viser resultatene fra Lista ungdomskole en markant framgang fra 2012/2013, selv om man ikke er helt opp på nivå med 2010/11 og 2011/12. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig F Alle Begge kjønn Grunnskole m k e Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Grunnskolepoeng, m e e Farsund kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole (UGYLDIG) e Indikator og nøkkeltall - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Farsund kommune skoleeier 38,7 39,6 38,6 37,1 39,0 Farsund barne- og ungdomsskole 42,0 41,4 38,5 41,3 39,7 Lista ungdomsskole 36,9 38,6 38,7 34,4 38,2 d Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, n Grunnskolepoeng, g 27

28 1.4 Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Flest mulig elever skal gjennomføre videregående opplæring. Vurdering I forhold til overgang fra grunnskole direkte til videregående opplæring skårer Farsund kommune høyt. Det vil si at de fleste elevene som går ut av ungdomsskolen, begynner i videregående opplæring umiddelbart etter gjennomført ungdomsskole. I forhold til gjennomføring av videregående opplæring etter 5 år, har vi ikke tilgang til tallene fra Vest-Agder fylkes øvrige kommuner, men tilbakemeldingene fra fylket er at elevene fra Farsund kommune kommer godt ut sammenlignet med kommunene i fylket og at gjennomføringsgraden er god. Farsund kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Farsund kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Vest-Agder fylke Nasjonalt Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring 98,5 98,0 98,5 97,9 samme år som avsluttet grunnskole Farsund kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Overgang - grunnskole til vgo perioden 2010 til Farsund kommune 98,4 99,2 98,0 98,5 Kommunegruppe 08 98,5 98,4 97,9 98,0 Vest-Agder fylke 98,5 98,2 98,9 98,5 Nasjonalt 97,7 97,7 97,8 97,9 Gjennomføring i vgo måles fem år etter påbegynt vgo. Årskullet 2008 måles Tilsvarende måles kullet Ved utarbeidelse av tilstandsrapporten hadde vi ikke mottatt tallene for 2009-kullet.* 2008-kull 2009-kull 2010-kull 2011-kull 2012-kull Bestått vg1 90 pst 89 pst 88 pst 92 pst 89 pst Bestått vg2 84 pst 82 pst 81 pst 85 pst - Bestått vg3 77 pst ( *) ( ) ( ) ( ) Tabellen tar utgangspunkt i 2008-kullet, hvor kommunen fikk 77 pst fullført og bestått vgo i løpet av fem år per Kullene videre viser utvikling i bestått vg1 og vg2. 28

29 1.5. Spesialundervisning Elever med sakkyndig utredning fra PPT mottar spesialundervisning. Farsund kommune ligger litt over nasjonalt snitt (8 %) med 8,58% av elevene som mottar spesialundervisning. Dette er høyt i regionsammenheng, og det er startet et analysearbeid av dette sammen med PPT Lister. Av figuren videre ser vi at det varierer fra skole til skole hvor stor andel av elevene som får spesialundervisning. Lista ungdomsskole har hele 14,7 %. Dette er høyt, men samtidig en reduksjon fra tidligere. Vurdering I forhold til overgang fra grunnskole direkte til videregående opplæring skårer Farsund kommune høyt. Det vil si at de fleste elevene som går ut av ungdomsskolen, begynner i videregående opplæring umiddelbart etter gjennomført ungdomsskole Voksenopplæringen På Spesialavdelingen har vi i Farsund hovedsakelig elever med lang spesialpedagogisk portefølje. De som ikke har det, er elever med bakgrunn i ervervet sykdom eller skade. Bakgrunnen for denne undervisningen, er en sakkyndig vurdering gjort av Lister PPT. Ut fra denne gir skolen vedtak om undervisning, og planlegger vår undervisning. Det er et tett samarbeid med PPT, og det er funnet gode måter å løse en skreddersydd IOP til elevene. Tilpasset undervisning er for denne gruppen meget viktig. For å få til dette, har vi hvert år en elevsamtale der elevens ønsker og behov gjennomgås. Gjennom året kommer det innspill gjennom ansvarsgrupper, som de fleste elevene har. Til sammen gir dette et godt grunnlag å bygge undervisningen på. Det er et gjennomgående trekk at det er høy grad av trivsel. Skolen har elever som av ulike grunner ikke har fått fullført sin grunnskole. Det er i dag 23 elever ved avdelingen, men her går elevtallet opp og ned. Ved norskavdelingen er det nå rundt 120 elever inklusive et kveldskurs. Det var i høst flere elever. I hele 2014 var det innom ca. 220 elever. Dette er en avdeling med en sammensatt elevgruppe. Vi har asylsøkere, flyktninger med og uten bosetting i kommunen, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere. Andel elever som mottar spesialundervinsing Alle elever ved skolen i Farsund som mottar spesialundervisning (%av elevtall) For å vite mest mulig om elevene, har skolen en grundig kartlegging av bakgrunn og skolegang ved begynnelsen av hvert nybegynnerkurs. Det er jevnlig bruk av tester gjennom året, for å kunne tilby elevene ulik progresjon. Også på denne avdelingen har vi elevsamtaler. Dette gjøres for å kartlegge trivsel, faglig utvikling og planer videre. Det er generelt meget høy trivsel på avdelingen, og mange vil fortsette, selv om de ikke har rettigheter til mer undervisning(asylsøkere). Skolen har gjennomført de nye digitale språkprøvene to ganger i Dette har gått bra både resultat - messig og praktisk. De nye muntlige prøvene er gjennomført med eksterne sensorer. Språkprøvene i sin nye form, er å anse som avsluttende prøver. Skolen har i høst flyttet begge avdelingene til Ore skole. Skolen har nå samlet alle ansatte på et sted, og det har utvilsomt vært positivt. For elevenes del har det vært veldig positivt å flytte til nye lokaler som er meget godt egnet. Gode, moderne klasserom og et utemiljø som innbyr til aktivitet. Med tanke på plass er skolen midt i blinken for Voksenopplæringen. 29