Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014

Transkript

1 Onsdag 25. februar, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp.

2 Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

3 Innhold For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

4 1. Sammendrag Tilstandsrapporten for 2014 inneholder alle obligatoriske indikatorer og alle anbefalte indikatorer. Ut over dette har vi tatt med en lokalt valgt indikator; spesialundervisning. Spesialundervisningen har vi tatt med fordi vi har data som viser at vi fortsatt er meget høgt på statistikken over kommuner med stort antall elever som får spesialundervisning. Det er ikke minst viktig å vite hvorfor det er slik. Tilstandsrapporten skal gi skoleeier et overblikk over hvordan det står til i skolene våre. Hva er vi gode på, hva kan vi forbedre? Denne innsikten og kunnskapen skal brukes aktivt i dialogen med skolene og dermed bidra til å skape utvikling i skolene våre. Uten tvil har skolelederne, altså rektorene, en stor å krevende oppgaven med å drive og sikre en god kvalitet for alle i et krevende spenningsfelt mellom mange aktører og interessenter. Strand skole skal ha ekstern skolevurdering i Som tema har de valgt å bli vurdert i ledelse, altså skoleledelse og klasseromsledelse. Spenstig og spennende. Skole og skoledrifte er ikke statisk. Den skole som ikke kan utvikles videre finnes ikke! Oppsummert vil jeg si at vi har mange dyktige medarbeidere i skolene våre som gjør en utmerket jobb og som viser vilje til å finne de gode løsningene for alle. Likevel; det finnes områder som vi klart kan bli bedre på, det er ikke minst skolene selv enige i. Det er på de områdene vi må ta samse tak! Side 4 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

5 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Osen kommune skal legge til rette for trivsel og bosetting og på den måten sikre et stabilt godt elevtall i skolene våre. Osen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Side 5 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

6 Årsverk for undervisningspersonale 16,6 15,7 16,7 12,9 14,8 Osen kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Elevtallet har holdt seg stabilt de siste 5 åra. Det er viktig. Vi har også lagt vekt på at vi skal opprettholde en forutsigbarhet og stabilitet i forhold til antallet lærerårsverk i skolen Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lærertettheten i Osen skal være god og på høyde med vår gruppe; kommunegruppe 5. Side 6 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

7 Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole I små skoler vil antallet elever pr. undervsiningsgruppe (klasse) være færre enn i store skoler. Selv om elevene slås sammen fra flere årstrinn, vil antallet elever bli færre. Dette kan forklares med at det blant annet ligger begrensninger i lov og reglverk for hvor mange elever du kan ha i en aldersblandet undervisningsgruppe. Likeså ligger det klare pedagogiske begrunnelser for at det må være slik Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Side 7 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

8 Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Elevene i Osen opplever at de får støtte fra sine lærere i opplæringen på nivå med alle andre; kommunegruppen, fylket og nasjonalt. Side 8 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

9 for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. for læring har vært et prioritert satsingsområde i Osen og det er et mål at vår vurderingspraksis skal føre til bedre læring og læringsresultater. Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Side 9 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

10 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Det er disse indikatorene som ligger til grunn for elevenes tilbakemelding Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. I Osen er det et mål å fremme en læringskultur som fremmer lærelyst, meningsfullhet og mestring. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 10 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

11 Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Det er litt vanskelig konkret å forstå hvorfor våre elever scorer lavere enn andre på dette området. Er det en kultur som ligger til oss som bor her at skole ikke er så viktig? Er skolene gode nok til å sette standard for en god læringskultur? Har vi nok tilpassa opplæring og læringsstrategier som fører til læringslyst for mangfoldet vi har av elever? Ja, dette er spørsmål det bør reflekters over i søken etter svar og utviklingsmuligheter Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Det skal tilstrebes at elevene opplever gleden av å mestre. Alle er gode i noe. Side 11 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

12 Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Med små varaiasjoner fra år til år er det godt å se at elevene opplever at de mestrer. En god mestringsfølelse kan være med på å bidra til motivasjon og læring Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Alle elevene våre skal oppleve å bli sett og hørt, samt oppleve at de kan medvirke til egen og andres Side 12 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

13 utvikling. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Generelt er det slik at oppfatningen av medvirkning er mindre på ungdomsskolen enn i barneskolen. For ungdomstrinnets del opplever våre elever at de medvirker på nivå med andre elever vi kan sammenligne oss med. Når det kun er 7. årstrinn som svarer på denne undersøkelsen i barnetrinnet, er grunnlaget spinkelt i forhold til elevgruppen. Likevel er det grunn til å be skolene om å refelektere over resultatet. Har det noe med vår praksis? Inviterer vår undervisning til medvirkning? Hva mener vi med medvirkning? Har dette noe med tilpassa opplæring for alle? Side 13 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

14 Svarene kan være mange og sammensatte, men det kan være verd å reflektere over dette. Ingen er vel så gode at vi ikke kan bli bedre! Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Alle barn i Osen skal ha et godt og trygt skolemiljø fritt for mobbing. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 14 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

15 Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Resultatet fra barnetrinnet er fint. I år er det ungdomstrinnets resultat som ikke er like bra. Resultatene fra eleveundersøkelsen blir fulgt opp også fra skoleeier. Uansett resultatet: Det kan aldri slakkes på arbeidet med å sørge for at alle elevene i skolene våre har et skolemiljø fritt for mobbing. Dette er et voksenansvar som involverer og forplikter alle voksne i barnas liv! Ingen er fritatt! Det viktigste er selvsagt det arbeidet som gjøres i forhold til å hindre mobbing. Når elever likevel opplever at de blir mobbet er det viktig at skolene har gode rutiner for å følge opp sakene. Når skolene får melding om mobbing skal det alltid fattes vedtak i henhold til opplæringsloven 9a. Ett barn som opplever at han/hun blir mobbet er ett for mye! Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Alle barn i Osen skal ha et godt og trygt skolemiljø fritt for mobbing. Side 15 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

16 Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Gjennomsnittstall for mobbing er kanskje feil fokus. Så lenge det finnes ett barn i Osen som subjektivt sett opplever seg mobbet har vi en utfordring. Dette handler om enkeltmennesker og hvordan vi som system tar tak i problematikken for å hjelpe. Ja, skolene arbeider aktivt med psykososiale miljøet på skolene. Skolene har et system som følges, Olweus. Men, systemet er bare et redskap som for å lykkes må følges opp tett. Suksessen for et godt psykososialt miljø, fritt for mobbing, er et voksenansvar som omfatter alle ansatte og ledelsen i skolene. Ikke bare skolene, men også foreldrene har en meget viktig rolle i dette arbeidet. Det er helt riktig at politkerne setter et sterkt fokus på at alle skal trives og ha det bra på skolen. Side 16 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

17 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Det er et mål at alle elever i Osen skal være funksjonelle lesere når de går ut av skolen. Side 17 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

18 Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vi har hatt for dårlige resultat på de nasjonale prøvene i lesing på 5. årstrinn de siste årene. Dette er påpekt i tilstandsrapportene. Tallene for det siste året viser en positiv utvikling fra de 2 foregående årene. Lesingen og lesing i alle fag er satt i fokus. Vi har prioritert å bruke den kompetansen som leseog skriveveilederne har til å forberede systematikken omkring leseinnlæringa. Dette mener vi har vært en god prioritering. De har gjort og gjør en god jobb for å styrke leseopplæringa. Ja, vi skal fortsatt ha fokus på lesinga. Vi må ha tro på at resultatene vil vise en positiv utvikling over litt tid Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Side 18 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

19 Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Det skal tilrettelegges slik at alle elever som går ut av skolen i Osen skal være funksjonelle lesere. Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 19 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

20 Antallet elever er lavt, men er likevel over publiseringsgrensa. En elev fra eller til vil gi seg store utslag på tabellen. Likevel, vi kan ikke slå oss til ro med resultatet slik det foreligger. Vi har for mange som scorer på mestringsnivå 1 og 2, altså på laveste scorer. Den satsingen vi har på lesing og lesing i alle fag må fortsette. Det systematiske arbeidet som er i gang med lesekurs og strukturering av leseopplæring må gi oss grunn til å tro på en positiv utvikling Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Alle elever i Osen skal få muligheter til å lære seg gode grunnleggende ferdigheter i regning. Side 20 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

21 Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole De siste årene har vi hatt for mange elever som scorer på mestringsnivå 1. Det positive med årets resultat er at vi har fått flere på nivå 2, men dessverre ingen på nivå 3. Vi skal ikke bortforklare resultatene, selv om det kan finnes mange gode forklaringer på hvorfor de er som de er. Det viktigste er at skolen bruker resultatene til å se på sin praksis, hva kan vi gjøre for å bedre disse resultatene? Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Side 21 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

22 Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Grunnleggende regneferdigheter er viktig og skal være prioritert i vår skole. Side 22 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

23 Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vi har jevnt over hatt greie resultat for matematikk på ungdomstrinnet. At årets resultat er under gjennomsnittet mener jeg skyldes variasjoner vi vil få i forhold til ulike elevgrupper fra år til år. Likevel er det klart at det er bekymringsfullt at så stor andel av elevene er på mestringsnivå 1 og 2 og at ingen er på nivå 4 og 5. Det må påpekes at skolene må ha et system for å følge opp resultatene fra de nasjonale prøvene; hva betyr resultatene, hvordan skal resultatene følges opp? Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Side 23 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

24 Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevene i Osen skal gis gode ferdigheter i basisfaget engelsk. Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 24 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

25 Årets resultat taler for seg selv, resultatet er bekymringsfult. Bekymringen for faget forsterkes når en ser på resultatene for de siste 3 årene. Det vil være riktig å sette et særlig fokus på dette faget i år. Skolene må legge fram en analyse av de funn som kommer fram i forhold til sine skoler, samt legge fram en strategi for hvordan de vil gripe an saken for å få til en bedring Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevene i Osen skal gis gode ferdigheter i basisfaget engelsk. Side 25 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

26 Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Ja, resultatene skulle sett bedre ut. Men, sett over en tidperiode så har resultatene i engelsk på ungdomsskolen sett relativ bra ut. Med så små årskull som vi har, vil det år om annet bli en del skjevfordeling på skalaen. Forrige år for eksempel hadde vi ingen på laveste mestringsnivå Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. en skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget Side 26 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

27 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Fagene norsk, matematikk og engelsk skal være særlig prioriterte fag i Osen. Det er et mål å følge opp med særlig god lærerkompetanse i disse fagene. Side 27 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

28 Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Diagrammet viser at elevene våre oppnår gode karakterer i hovedfagene norsk, matte og engelsk. Våren 2014 var det for vår del ikke skriftlig eksamen i norsk, derfor mangler eksamenskarakter i faget Grunnskolepoeng Side 28 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

29 Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Læring er skolens viktigste oppgave. Grunnskolepoengene skal gi et ærlig og reflektert bilde av resultatene vi produserer i skolen. Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Side 29 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

30 Det er fint å se at elevene våre oppnår gode sluttresultater når de går ut av grunnskolen. De 4 siste årene har resultatet vært godt over gjennomsnittet både i kommunegruppen, fylket og i landet. Imidlertid har vi små elevekull, noe som kan gi seg utslag på resultatene fra år til år. Vi må alltid huske på at ikke alle kan oppnå de høyeste scorene i alle fag. Vi skal derfor være forsiktige med å sette for stort fokus på disse tallene Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Det er et mål at alle elevene i Osen hjelpes og veiledes over i videregående skole etter endt grunnskole. Videregående utdanning for alle er viktig. Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Osen kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Kommunegruppe 05 - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Sør-Trøndelag fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 83,3 100,0 100,0 100,0 97,1 97,6 98,4 98,7 98,3 Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,7 97,7 97,8 97,9 Osen kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Side 30 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

31 God og målretta rådgivning er viktig for å sikre gode overganger til den videregående skolen. Ut over dette er det viktig at vi har et system for å følge opp elevene mens de er i det videregåendeskole- løpet. Dette er et pre vi bør utnytte i en liten og oversiktlig kommune som Osen Spesialundervisning Om Spesialundervisning Spesialundervisning Noen tall fra SSB som belyser situasjonen i forhold til spesialundervisning i grunnskolen i Osen Osen kommune har som mål å redusere antallet vedtak om spesialundervisning. Målet er å utvikle systemer og forståelser som sikrer at alle barn i Osen får tilpassa opplæring basert på grundige faglige vurderinger uavhengig av vedtak eller ikke. Skjermdump-f9dd48b ee9-2b7014ab61ba.png Det er satt et nasjonalt fokus på det store antallet elver som får spesialundervisning. I Osen er det særlig mange med enkeltvedtak om spesialundervisning. Hensikten med å sette et søkelys på saken er for å kvalitetssikre at vi behandler disse saken rett. Med en målrettet gjennomgang og fornyet praksis i en del kommuner så har antallet vedtak gått ned. I utgangspunktet skal det fattes vedtak om spesialundervisning i de tilfeller eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervsiningen. Altså, dersom eleven følger den ordinære læreplanen og læreplanmålene, så er i utgangspunktet grunnlaget for enkeltvedtak om spesialundervisning ikke til stede. Om det for noen vil være nødvendig med assistentstøtte, er det ikke nødvendig med vedtak for å gjøre det. Er assistent nødvendig for å gjennomføre den ordinære Side 31 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

32 undervisningen, ja, så må det settes inn assistent. Alle elever har rett på tilpassa opplæring; tilpassa ordinær opplæring eller tilpassa opplæring som spesialundervisning. I opplæringsloven 5.4 er det nå presisert at skolen skal prøve ut tiltak før en søknad om spesialundervisning sendes PPT til sakkyndig vurdering. Det betyr at skolen må dokumentere at de har vurdert og utprøvd ulike tiltak for hvordan de skal gi eleven et undervisningstilbud. Dersom skolen ikke finner at de kan gi vedkommende et tilfredsstillende tilbud som gjør at han/hun kan nå læreplanmålene, da først er det aktuelt å gjøre vedtak om spesialundervisning. For å presisere ytterligere; dersom skolen finner ut at en elev kan følge den ordinære opplæringen og ha tifresstillende utbytte av undervisningen, men med assitentstøtte, trengs det ikke et enkeltvedtak for dette tiltaket. Spesialundervisning er først og fremst en juridisk sak gjennom et enkeltvedtak. Det finnes mange gode eksempler på skoler som har null enkeltvedtak, men likevel gir god tilpassa opplæring til alle elever. Det kan i enkelte høve være forhold som påvirker omfanget av spesialundervisningen, f.eks. barn som er plassert i kommunen og som er tilhørende i andre kommuner. Disse barna kan noen ganger, naturlig nok, ha særlig behov for oppfølging. Videre vil oppgjørsordningene mellom kommunene kreve at kostnadene med det undervsiningsopplegget som gis enkeltelever dokumenteres. I slike høve kan enkletvedtak om spesialundervisning være nødvendig med mindre en får til andre avtaler. Dette er en aktuell situasjon for oss. Som det fremgår av tabellen ovenfor så kommer vi relativt greit ut i forhold til ressursbruken på spesialundervisningen. Administrasjonen mener det vil være riktig å følge opp denne saken i skolene våre. Skal vi lykkes med å redusere antallet saker, så må det informeres og følges opp i alle ledd, foreldrene, lærerne, PPT og skoleledelsen. Men, kanskje den viktigste faktoren; skolene må gis den tillit at de kan sette inn de nødvendige ressursene som kreves uavhengig av om det foreligger enkeltvedtak om spesialundervisning. En pedagogisk begrunnet redegjørelse i nært samarbeid med PPT bør kunne brukes som dokumentasjon. Side 32 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

33 3. System for oppfølging (internkontroll) Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomheten planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder sine aktiviteter i samsvar med gjeldende regelverkskrav. Det har vi, - langt på vei for alle områder for skolevirksomheten. For alle virksomhetsområder i Osen kommune har vi det siste året jobbet med å komplettere områdene, personvern og personsikkerhet, HMS, samt fått på plass et avvikssystem. Videre har vi etter hvert begynt å få alle rutiner på plass i vårt digitale kvalitetsystem. Ja, vi har kontroll på at det som skal skje skjer. Men, det betyr ikke at alt er komplett, dette er en sak som aldri avsluttes. Dette er ikke statisk, det skjer en stadig utvikling. Side 33 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015

34 4. Konklusjon Selv det som er godt kan bli bedre! I arbeidet med en slik tilstandsbeskrivelse vil en alltid finne forbedringspotensialer på enkelte områder. Alt er viktig, men for å få til utvikling er det viktig å prioritere. Hva er viktigs nå? Skolene må støttes opp i den satsingen de nå er inne i; "Ungdomstrinn i utvikling". Som navnet på satisngen tilsier så er dette en ungdomstrinnsatsing, men i Osen har vi sagt at dette skal omfatte hele skolen i begge skolene våre. De 2 tema som er valgt er lesing og klasseromsledelse. Faglig støtte får vi fra Høyskolen i Sør-Trøndelag ved HIST. Jeg mener denne satsingen treffer godt i forhold til de ufordringene vi ser i forhold til lesing og språkfagene generelt. Lesing er basiskunnskap nummer en. Dårlige leseferdigheter gir seg utslag i alle fag. Videre vil det være riktig å be om en tilbakemelding fra skolene på hvordan de analyserer resultatene i engelsk og hvordan de vil styrke dette faget. Omfanget av spesialundrvisning er satt under lupen fra sentralt hold. Vi må ha en bevissthet i forhold til hvorfor våre tall er som de er. Men, med endret praksis bør det være grunnlag for å forvente en nedgang i antallet vedtak. Dette må det jobbes med! En sak må alltid ha fokus i Osen: Det psykososiale miljøet for elevene våre. Vi skal ha nulltoleranse for mobbing. Det forebyggende arbeidet i skolene våre skal holdes oppe. Våren 2015 vil vi også fra støtte fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i forhold til dette arbeidet. Det opplever vi som svært positivt. Side 34 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen Osen februar 2015