Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran

Transkript

1 Torsdag 24. januar, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting.

2 I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Læringsmiljø Hadeland Lesing som ferdighet Spesial- og sosialpedagogiske utfordringer Profesjonelle og synlige skoleledere Elevtallsutvikling Utfordringer og muligheter System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

4 1. Sammendrag Det er tredje gang Tilstandsrapporten i dette formatet legges frem for kommunestyret. Rapporten er laget på malen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoretet. Tilstandsrapporten er utarbeidet av skolekontoret, med mulighet til innspill fra skolelederne. Rapporten som er utarbeidet er omfattende, både i mengde og detaljer. Leseren kan bli overveldet av mangfoldet som tas opp. Dette sammendraget yter ikke rapporten full rettferdighet, men kan gi leseren en mulighet til å få en liten oversikt på noen områder. Læringsmiljø Det er en uttalt målsetting i Gran at vi skal ha null-toleranse ovenfor mobbing. Dessverre er det slik at vi har elever som rapporterer at de mobbes. Skolene arbeider aktivt for å motvirke mobbing. Under dette hovedområdet finnes tall fra Elevundersøkelsen om mobbing på 7. og 10. trinn. Det er også tall fra samme undersøkelse om trivsel med læreren, mestring, faglig veiledning og faglig utfordring. Det er ulikheter mellom skolene, og resultatene varierer fra år til år. Det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner, ut over at skolene må fortsette arbeidet for å bedre elevene læringsmiljø. Læringsresultater Innenfor dette hovedområdet presenteres resultater på kommunenivå for nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn. I tillegg er eksamensresultater og grunnskolepoeng tatt med. Nasjonale prøver i lesing og regning er prøver hvor elevenes kompetanse i disse grunnleggende ferdighetene kartlegges. Prøvene i lesing og regning er prøver som fokuserer på ferdighetene på tvers av fag. Prøven i engelsk er en fagprøve hvor elevene kompetanse testes ut fra målsettinger i faget engelsk. Det er viktig å merke seg at nasjonale prøver er en kartleggingsprøve som er laget for å skille. Det er ikke meningen at alle elever skal klare alt. Poenggrensen som settes for de ulike mestringsnivåene blir satt ut fra en normering om at en viss % -andel skal være på de ulike mestringsnivåene. Dette gjør at prøveresultatet fra år til år, nødvendigvis ikke er fullstendig sammenliknbart. Nasjonale prøver skal, sammen med annen informasjon lærerne og skolen har om elevene, gi grunnlag for den videre læringen for den enkelte elev. Samtidig kan nasjonale prøver også være en indikator på skolens/kommunens samlede kompetanse innenfor de enkelte områdene. Gran kommune oppnår på nasjonale prøver resultater som ligger omtrent på landsgjennomsnitt. Det er til dels store variasjoner fra år til år på den enkelte skole, men kommunens samlede resultat er forholdsvis stabilt. Når vi sammenstiller resultatene fra alle årene nasjonale prøver er gjennomført ser vi en tendens til at noen skoler gjennomgående har bedre resultater enn andre. Vi er forsiktige med å være bastante i konklusjoner og vurderinger, og i tilstandsrapporten brukes utelukkende resultater fra alle skolene samlet. Når det gjelder eksamensresultater og grunnskolepoeng ligger Gran noe under landsgjennomsnittet, selv om grunnskolepoeng gikk opp i Vi ligger også noe under våre nabokommuner. Egne kapitler I tillegg til de områdene som er hjemlet i lov at tilstandsrapporten skal inneholde, har vi fokusert på de områdene som kvalitetsplanen angir at skal omtales. Læringsmiljø Hadeland er et felles kompetanse- og utviklingstiltak for alle ansatte ved alle skolene i de tre Hadelandskommunene. Vi presenterer litt av det som har vært fokus i løpet av de 2,5 årene vi har holdt på. Lesing som ferdighet har vært fokus gjennom flere år, og det gis et lite innblikk i siste års fokus og arbeid. Side 4 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

5 Spesial- og sosialpedagogiske utfordringer omtales særskilt fordi vi ser at igjen er dette et område hvor ressursbruken er økende. Profesjonelle og synlige skoleleder er viktig for utviklingen av en kvalitativt god skole og dette omtales i eget kapittel. Elevtallsutviklingen for skolene i Gran er også i år trukket frem som eget kapittel, og her vises det at økningen ved enkelte skoler er vesentlig høyere enn forventet. I siste kapittel Utfordringer og muligheter har vi trukket frem noen områder som vi mener er viktig at kommunestyret som skoleeier er orientert om. Side 5 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

6 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale ,1 149,5 167,7 154,2 153,8 156,8 164,5 165,1 Gran kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Elevtallet i Gran holder seg relativt stabilt, og har liten innvirkning på den totale ressursbruken. Se forøvrig kapittelet om elevtallsutvikling for nærmere informasjon. Det var en økning i antall årsverk skoleåret 2010/2011 som en følge av full virkning av en timeutvidelse på barnetrinnet. Når det gjelder andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning, er den i Gran på ca. 3 %. Dette er en litt lavere andel enn Oppland og landet for øvrig. I hovedsak er dette årsverk som er lyst ut som årsvikariater utenom hovedutlysning på våren. Inne i dette tallet er det også noen årsverk som er knyttet til enkeltelever med behov for annen kompetanse enn lærerkompetanse, men som er rettet mot undervisning. Side 6 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

7 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Lærertettheten i Gran har holdt seg relativt stabil de siste årene, og er lik eller litt høyere enn de det sammenliknes med. Det har vært økt oppmerksomhet rundt tidlig innsats de senere årene, og for Gran er beregnet gruppestørrelse for trinn litt høyere enn landsgjennomsnittet. Det er forholdsvis store forskjeller mellom skolene vedørende beregnet lærertetthet. De fire minste skolene har høyere lærertetthet enn de største skolene. Dette skyldes i hovedsak elevtallet ved skolene. Til tross for at Gran kommune som skoleeier fremstår å ligge godt ann i forhold til lærertetthet, er det enkelte skoler som ligger over gjennomsnittet til de det sammenliknes med Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. Side 7 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

8 I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 8 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

9 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Trivsel med lærer en en samlevurdering av tre kriterier som handler om elevene trives sammen med læreren, om læreren er hyggelig mot elevene og om læreren gir eleven lyst til å jobbe med fagene. For både 7. og 10. trinn ligger Gran på eller over gjennomsnittet med de det sammenliknes med. Når vi ser på variasjoner på og mellom skolene de siste 5 årene er det ingen klare tendenser til at enkeltskoler har dårlige resultater her. Det er allikevel forholdsvis store variasjoner mellom skolene og mellom de enkelte årskullene. Forskning viser at trivsel med, og relasjonen til, læreren er en svært viktig faktor for et godt læringsmiljø. Gjennom utviklingsprosjektet Læringsmiljø Hadeland hadde vi i skoleåret 2010/2011 spesielt forkus på blant annet relasjon lærer-elev. I skoleåret 2011/2012 var fokus vurdering, hvor læringsstøttende vurdering var et viktig område. Læringsmiljø Hadeland er nærmere omtalt i eget kapittel. Selv om resultatene samlet for kommunen ikke er vesentlig bedre, ser vi allikevel at resultatet for trivsel med lærer er gode, og at enkeltskoler har en klar og gledelig fremgang. Side 9 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

10 Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Score på 7. trinn på spørsmål om mobbing - mål ,1 Score på 10. trinn på spørsmål om mobbing - mål ,1 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

11 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det er en uttrykt holdning i skolene i Gran at vi skal ha en null-toleranse ovenfor mobbing. Det er utarbeidet felles retningslinjer for hvordan vi skal følge opp meldinger om mobbing eller krenkende adferd som er basert på retningslinjene gitt av Utdanningsdirektoratet. Disse retningslinjene skal følges av alle skolene. Gran kommune har en målsetting om at måltallet for mobbing skal være 1,1 for både 7. og 10. trinn. For 7. trinn er det en liten økning for skoleåret 2011/2012, mens det for ungdomstrinnet var en liten nedgang. Det er stor variasjon mellom de enkelte skolene og mellom de enkelte årstrinn, uten at vi kan se tydelige tendenser. Det er viktig at skolene arbeider systematisk og forebyggende mot mobbing, og for et godt psykososialt arbeidsmiljø for elevene. Det er utarbeidet sjekkliste for skolenes arbeid med det kontinuerlige arbeidet i forhold til Opplæringslovens kapittel 9A. Sammen med dette er det også utarbeidet felles prosedyrer for håndtering av skolenes handlingsplikt ved mistanke om mobbing eller krenkende adferd Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 11 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

12 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

13 Vurdering Faktoren faglig veiledning er en sammenstilling av to spørsmål. Elevene blir spurt om lærerne forteller hva de skal gjøre for å bli bedre i faget, og hvor ofte lærerne forteller hva de skal gjøre for å bli bedre. For både barne- og ungdomsskolene ligger Gran kommune over de det sammenliknes med. Spesielt for ungdomstrinnet har det vært en klar økning. Det er forholdsvis store forskjeller mellom skolene og fra år til år. Disse forskjellene er større på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet. Dette kan indikere at det i litt for stor grad har vært opp til den enkelte lærers kompetanse og bevissthet hvordan og i hvor stor grad elevene har fått faglig veiledning. I løpet av skoleåret 2011/2012 var temaet i utviklingsprosjektet Læringsmiljø Hadeland rettet mot vurdering og vurderingskultur. Gjennom dette skoleåret har alle lærerne blitt bevistgjort på viktigheten av læringsfremmende vurdering og faglig veiledning. Alle skolene har jobbet systematisk med å utvikle lærernes vurderingspraksis. Selv om det er for tidlig å konkludere med at det er dette som har gitt resultater, er det gledelig å se en fremgang på dette viktige området Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

14 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering I denne kategorien ligger det inne tre spørsmål som omhandler elevenes opplevelse av mestring av oppgaver i skolen, lekser og hvor ofte elevene forstår det læreren gjennomgår og forklarer. Dette er et av de områdene med minst variasjon mellom skolene og fra år til år på både barne- og ungdomsskolene. Det er også liten variasjon i besvarelsene av de tre spørsmålene. Sammenliknet med andre ligger vi på gjennomsnittet. Det at elever opplever mestring er en svært viktig faktor for å opprettholde lærelyst og nysgjerrighet for videre læring. Mestring kan dermed bli en faktor i arbeidet med å forhindre frafall i skolen. Samtidig er det viktig at elevene opplever at de får oppgaver som de må arbeide og yte for å mestre. Det er derfor viktig at skolene ser faktoren mestring sammen med faglig veiledning og faglig utfordring. Side 14 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

15 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det er første gang det spørres etter faglig utfordringer på barnetrinnet. Her spørres det om elevene får nok utfordringer på skolen. Som det fremkommer av grafene scorer Gran kommune litt over de det sammenliknes med. Blant barneskolene er variasjonene forholdsvis store, mens ungdomsskolene er tilnærmet like. Det er for begge skoleslag små forskjeller mellom gutter og jenter. Side 15 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

16 Som kommentert under mestring, er det viktig å se spørsmålet om faglig utfordring, sammen med mestring og faglig veiledning. Det er en viktig del av lærernes profesjonelle skjønn å finne en god balanse mellom utfordringer som elevene kan mester, men som samtidig bidrar til å gi elevene oppgaver som utfordrer dem. Dersom elevene opplever å få oppgaver som er lite faglig utfordrende kan dette medføre et lavt læringstrykk. Blir oppgavene for vanskelige kan noen elever gi opp og elevene opplever ikke mestring. God faglig veiledning kan være en bidra til å finne en god balanse mellom faglig utfordringer og mestring Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i lesing på 5. trinn, mål 2012: mindre enn 20 % på laveste mestringsnivå resultat total minst 2,3 Side 16 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

17 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatet for skoleåret 2012/2013 var for Gran kommune 2,1 som er lavere enn målsettingen. Nasjonalt er resultatet 2,0. Andelen på laveste nivå for inneværende skoleår er 22,2 %, som er lavere enn foregående år, men høyere enn målsettingen. Nasjonalt er andelen på dette nivået på 27,5 %. Resultatet for lesing på 5. trinn varierer forholdsvis lite fra år til år i Gran, og resultatet samlet ligger over det nasjonale gjennomsnittet. Det er store variasjoner mellom skolene og internt på skolene fra år til år. Dette må delvis kunne forklares med at forholdsvis små elevkull gir store utslag. Samtidig må skolene erkjenne at noe av variasjonene også kan ligge i den opplæringen elevene har fått. Antallet elever på den enkelte årskull på hver av skolene varierer mye, og det kan derfor være vanskelig å bruke tall fra et enkelt år som grunnlag for en vurdering. Dersom vi sammenstiller andelen elever på hvert av mestringsnivåene på de ulike skolene for de siste 5-6 årene, synliggjøres det forskjeller mellom skolene. Dette gjelder innenfor lesing, regning og engelsk. Noen skoler har ved en slik sammenstilling gjennomgående en større andel elever på mestringsnivå 1, og tilsvarende har andre skoler en gjennomgående større andel på mestringsnivå 3. Skolene vil bli utfordret på å bruke denne typen informasjon til å vurdere praksisen ved skolen, og igangsette utviklingstiltak. Se også eget avsnitt om lesesatsningen for mer utdypende informasjon om hva skom gjøres ved skolene i Gran rundt lesing. Side 17 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

18 Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i lesing på 8. trinn, mål 2012: mindre enn 18 % på de to laveste mestringsnivåene resultat total minst 3,4 Elevenes ferdigheter i lesing på 9. trinn, mål 2012: mindre enn 10 % på de to laveste mestringsnivåene resultat total over landsgjennomsnittet Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

19 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering 8. trinn Gran kommune oppnådde samme eller bedre resultat sammenliknet med det nasjonale gjennomsnittet på lesing for 8. trinn frem til skoleåret 2010/2011. De to siste årene har resultatet vært dårligere enn det nasjonale gjennomsnittet. For inneværende skoleår er andelen i Gran på de to laveste mestringsnivåene 30,8 %, mens det nasjonalt er 28,1 %. Resultatet samlet for Gran ble 2,9, mens det nasjonale gjennomsnittet er 3,1. Forskjellen mellom andelen elever på de to laveste nivåene i Gran og nasjonalt er ikke avskrekkende. Det som bekymrer er at andelen elever på de to laveste mestringsnivåene er nesten 10 % høyere enn for noen år tilbake. Ser vi på resultatet årets 8. trinn hadde på nasjonale prøver på 5. trinn, ser vi at det i stor grad samstemmer. Det kan derfor se ut som om barneskolene i litt for liten grad har lykkes med å forbedre elevenes leseferdigheter. Barneskolene må derfor ha enda større fokus på utvikling av leseferdighetene, også på mellomtrinnet. 9. trinn Nasjonale prøver er nå gjennomført tre år på 9. trinn. Prøven som gjennomføres her er den samme som for 8. trinn. Det vil si at prøven måler elevenes ferdigheter knyttet til målsettinger etter 7. trinn. Nasjonale prøver på 9. trinn kan gi en indikasjon på den leseutviklingen elevene har i løpet av det første året på ungdomsskolen. Inneværende skoleår er andelen elever i Gran kommune på de to laveste mestringsnivåene på 20,3 %, mens det nasjonalt er 17,9 %. Samlet får Gran et resultat på 3,3, mens det nasjonale gjennomsnittet er på 3,5. De foregående årene har Gran kommunes resultat ligget noe over det nasjonale gjennomsnittet. Side 19 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

20 For inneværende skoleår skiller Gran kommune seg fra det nasjonale gjennomsnittet ved at andelen i Gran på de høyeste mestringsnivåene er mer enn 10 % lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Leseutvikling på ungdomsskolen Om vi ser på hvordan resultatene endrer seg for den samme elevgruppen fra 8. til 9. trinn finner vi at andelen elever på de to laveste nivåene reduseres, og andelen elever på de to høyeste nivåene øker, både for Gran og det nasjonale gjennomsnittet. For inneværende skoleår har endringen i Gran kommune vært på samme nivå som for det nasjonale gjennomsnittet, mens de to foregående årene hadde Gran kommune en større andel elever på som forflyttet seg til de to høyeste nivåene enn det nasjonale gjennomsnittet. Det som er gledelig for Gran inneværende år er at det er en større andel elever enn tidligere år som har forflyttet seg fra de to laveste nivåene, til nivå Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i regning på 5. trinn, mål 2012: mindre enn 20 % på laveste mestringsnivå resultat total minst 2,2 Side 20 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

21 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering For Gran kommune er resultatet for regning på 5. trinn bedre enn det nasjonale gjennomsnittet, som har en andel på 25,4 % på laveste mestringsnivå. Samlet resultat for Gran kommune er på 2,1, mens det nasjonale gjennomsnittet er 2,0. Skolenes samlede resultater på regning 5. trinn mener vi ikke gir noen direkte grunn til bekymring sett i forhold til hva andre gjennomsnittlig oppnår. Andelen elever på laveste mestringsnivå har igjen gått tilbake etter noe økning skoleåret 2011/2012. Det er ikke store forskjeller fra år til år når vi ser Gran kommune samlet. Ser vi på den enkelte skole ser vi den samme tendensen her som for lesing. Det er til dels store variasjoner mellom skolene og fra år til år. Når vi ser på den enkeltte skoles samlede andel på de ulike nivåene for de siste 5-6 årene, ser vi at enkelte skoler skiller seg ut hvert år med med en høyere andel på enten laveste eller høyeste nivå. Dette gjelder for alle de tre nasjonale prøvene. Side 21 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

22 Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i regning på 8. trinn, mål 2012: mindre enn 20 % på de to laveste mestringsnivåene resultat total over landsgjennomsnitt Elevenes ferdigheter i regning på 9. trinn, mål 2012: mindre enn 18 % på de to laveste mestringsnivåene Side 22 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

23 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering 8. trinn Gran kommune har de tre foregående årene ligget på landsgjennomsnittet. Inneværende skoleår er gjennomsnittet i Gran lavere enn landsgjennomsnittet. Gran kommune hadde for 2012/2013 en målsetting om å ligge over landsgjennomsnittet. Vi nådde således ikke denne målsettingen. Videre lå det en målsetting om at andelen på de to laveste mestringsnivåene ikke skulle overstige 20 %. Resultatet for 2012/2013 ble på 34,2 %. De tre foregående årene har andel på laveste nivå vært 7-8 % lavere enn inneværende år. Dette kan delvis forklares med at variasjoner mellom elevkullene, men samtidig må barneskolene vurdere om noe av variasjonene også kan ligge i den opplæringen elevene har fått. 9. trinn Skoleåret 2010/2011 var første gang Nasjonale prøver ble gjennomført på 9. trinn. Prøven som gjennomføres her er den samme som på 8. trinn. Det vil si at prøven måler elevenes ferdigheter knyttet til kompetansemålene etter 7. trinn. Vi kan da se utviklingen på elevene i løpet av det første året på ungdomsskolen. Ser vi på Gran kommune totalt sett oppnås et resultat litt under landsgjennomsnittet. Gran kommune oppnår 3,2, mens landsgjennomsnittet er på 3,4. Ser vi på andelen på de to laveste nivåene er det for Gran kommune 24,7 %, mens landsgjennomsnittet er 18,4 %. Regneutvikling på ungdomsskolen Om vi ser på hvordan resultatene endrer seg for den samme elevgruppen fra 8. til 9. trinn finner vi at andelen elever på de to laveste nivåene reduseres, og andelen elever på de to høyeste nivåene øker. Gran har en mindre andel enn gjennomsnittet nasjonalt og i Oppland som som flytter seg opp et eller flere mestringsnivåer. Side 23 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

24 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i engelsk på 5. trinn, mål 2012: mindre enn 16 % på laveste mestringsnivå resultat total minst 2,3 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det samlede resultatet for Gran kommune er likt det nasjonale gjennomsnittet på 2. Andelen elever på laveste mestringsnivå i Gran er litt høyere enn det nasjonale gjennomsnittet. Samtidig er andelen på høyeste mestringsnivå i Gran noe høyere enn det nasjonale gjennomsnittet. Side 24 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

25 Skolenes samlede resultater mener vi ikke gir noen direkte bekymring, sett i forhold til hva andre gjennomsnittlig oppnår. Samtidig må erkjennes at andelen elever på laveste mestringsnivå er den høyeste noen sinne. Det er ikke store forskjeller fra år til år når vi ser Gran kommune samlet. Ser vi på den enkelte skole ser vi den samme tendensen her som for lesing og regning. Det er til dels store variasjoner mellom skolene og fra år til år. Når vi ser på den enkelte skoles samlede andel på de ulike nivåene for de siste 5-6 årene, ser vi at enkelte skoler skiller seg ut hvert år med en høyere andel på enten laveste eller høyeste nivå. Dette gjelder for alle de tre nasjonale prøvene Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elevenes ferdigheter i engelsk på 8. trinn, mål 2012: mindre enn 25 % på de to laveste mestringsnivåene resultat total over landsgjennomsnitt Side 25 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

26 Gran kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Til tross for en liten nedgang av andel elever på de to laveste mestringsnivåene sammenliknet med skoleåret 2011/2012, er andelen elver på de to laveste mestringsnivåene fremdeles på 35 %. Dette er 10 % høyere enn årets målsetting, og 5 % høyere enn den nasjonale gjennomsnittlige andelen. Også på de to høyeste mestringsnivåene skiller Gran seg fra det nasjonale gjennomsnittet, ved å ha en lavere andel enn det nasjonale gjennomsnittet. Nasjonale prøver i engelsk er den eneste av de nasjonale prøvene som måler spesifikke målsettinger i faget engelsk. Det vil dermed kunne være større sammenheng mellom mestringsnivå og den kompetansen elevene har, uttrykt gjennom karakterer. Ungdomsskolene må derfor arbeide aktivt for å forbedre elevenes engelskkompetanse. Samtidig er det viktig at barneskolene gjør sitt for at elevene skal ha best mulig måloppnåelse fra barnetrinnet. Side 26 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

27 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Mål 2012 for gjennomsnittskarakter for elevene ved avgangseksamen i: norsk hovedmål - 3,5 norsk sidemål - 3,1 matematikk - 3,3 engelsk - 3,8 Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 27 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

28 Vurdering Gran kommune har eksamensresultater som ligger under det nasjonale gjennomsnittet i alle fag, bortsett fra engelsk. Spredningen på karakterskalene skiller seg ut fra det nasjonale gjennomsnittet ved at vi i Gran har flere elever på karakterene 1 og 2, og færre elever på karakterene 5 og 6. Spesielt i matematikk skiller Gran kommune seg fra det nasjonale gjennomsnittet. Det er en uheldig utvikling at vi i Gran ikke har klart å redusere andelen elever på de to laveste karakterene, og øke andelen på de to høyeste karakterene. I den nye kvalitetsplanen er regning et av satsningsområdene. Det vil i løpet av den kommende fireårsperioden igangsettes kompetansehevingstiltak innenfor regning som ferdighet, og matematikk generelt. Skolene må også se på muligheten for å gjøre regning og matematikk mer praktisk. Dette er både en pedagogisk og en økonomisk utfordring. Det er behov for ulike læremidler som kan gjøre matematikk og realfag mer praktisk gjennom hele skoleløpet. Fremover må trolig dette prioriteres hardere, trolig på bekostning av andre områder Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 28 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

29 Vurdering Gran kommune hadde frem til 2011 hatt mellom 0,6 og 2,4 grunnskolepoeng dårligere enn det nasjonale gjennomsnittet. For avgangskullet i 2012 var resultatet bare 0,4 dårligere enn det nasjonale gjennomsnittet. Dette var en forbedring på 1,5 poeng fra året før. Sammenliknet med nabokommunene Lunner og Jevnaker oppnår elevene i Gran også i 2012 lavest gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Det er nok for tidlig å si at utvilkingen knyttet til grunnskolepoeng har snudd, men det er gledelig at det har vært en så klar økning i grunnskolepoeng. Variasjonene fra år til år er forholdsvis stor i Gran kommune på grunnskolepoeng. Det er viktig at skolene utvikler egen vurderingspraksis, men også sikrer at alle elever kan få ut sitt fulle potensiale, gjennom blant annet å bidra til å etablere en kultur for at læring er viktig. Dette gjelder for både barne- og ungdomstrinnet. God støtte fra læreren i alle deler av læringsprosessen er viktig, samtidig vet vi at påvirkning fra jevnaldrende og fra hjemmet er sterkt. Det må etableres en kultur hvor læring og skole oppleves som viktig av alle elever Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Gran kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Gran kommune skoleeier Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Kommunegruppe 10 Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Nasjonalt Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) - Oppland fylke 98,4 95,2 99,4 97,7 100,0 97,2 97,0 97,1 97,4 97,1 96,2 96,1 96,8 96,6 98,0 96,8 98,0 98,1 98,2 Gran kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Det foreligger i skrivende stund ikke tilgjengelige tall i skoleporten.no som er nyere enn 2010 for overgang til videregående opplæring. Som det fremkommer av tabellen har andelen av elever som er registrert i videregående opplæring høsten etter grunnskolen de fleste år ligget forholdsvis likt eller over, de det sammenliknes med. Tallene fra skoleporten.no angir kun hvor stor andel av eleven som går ut av grunnskolen som starter i videregående opplæring. Fra Oppland fylkeskommune får kommunene en oversikt over hva som har skjedd med elevene første året i videregående opplæring. Dersom kommunestyret ønsker en orientering rundt frafall i videregående opplæring her på Hadeland, er det representanter fra Oppland fylkeskommune som kan gi dette. Side 29 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

30 Den oversikten vi får fra fylkeskommunen angir ikke noen % -vis andel frafall i videregående opplæring. Kommunen får en oversikt på andel elever på ulike fullførtkoder i løpet av første år i videregående opplæring (Vg1). Oversikten viser kun hvor stor andel av elevene fra Gran kommune som havner i en av kategoriene som benyttes. Ungdommer som ikke søkte, som takket nei til tilbud og som sluttet før 1. oktober i påfølgende skoleår er ikke med i statistikken. Avgangsår Alternativ Bestått i alle Ikke bestått i Ikke grunnlag for Sluttet ungdomsskolen opplæringsplan fag minst 1 fag vurdering i minst 1 fag % 80 % 12 % 3 % % 72 % 24 % 3 % % 85 % 12 % 2 % % 82 % 7 % 4 % 3 % % 74 % 14 % 6 % 3 % % 77 % 13 % 4 % 3 % Sammenlikner vi med tall for Oppland fylke ser vi at Gran har en litt lavere andel som ikke består i alle fag de siste to årene. De to foregående årene, var andelen litt høyere i Gran enn samlet for Oppland. Vi mener at det samarbeidet som har utviklet seg i løpet av de siste årene for å skape en bedre helhet i det 13-årige skoleløpet gir et godt grunnlag for å bedre andelen som gjennomfører videregående opplæring. Deltakere fra videregående skole, NAV Hadeland, OPUS Hadeland, ungdomsskolene og skolekontorene i de tre Hadelandskommunene har et godt samarbeid på mange områder. Side 30 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

31 2.5. Læringsmiljø Hadeland Læringsmiljø Hadeland er inne sitt tredje av fire år. Alle grunnskolene i Gran, Lunner og Jevnaker deltar i prosjektet med alle sine ansatte. Gjennom prosjektet skal medarbeiderne videreutvikle skolens læringsmiljø ved at hver enkelt jobber med egen kompetanse og egne strategier. Prosjektet skal føre til forbedret læringsutbytte og økt trivsel hos elevene. Det systematiske og langsiktige kompetanse- og utviklingsarbeidet foregår på arbeidsplassen i samarbeid med Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) ved Høgskolen i Hedmark. Via et fastlagt opplegg tilegner de ansatte seg forskningsbasert teori og får prøvd ut denne i praksis. Jobben gjøres både enkeltvis og i grupper på hver skole. Det første året var hovedtemaet i prosjektet klasseledelse og relasjonskompetanse. Det andre året vurdering for læring i et godt læringsmiljø. Det tredje året er temaet innføring i og utprøving av pedagogisk analysemodell. Ved å bruke modellen kan de som jobber med elevene, få et godt grunnlag for å velge metoder og tiltak for undervisningen og læringsarbeidet Lesing som ferdighet Gjennom flere år har lesing vært et uttalt satsingsområde for skolene i Gran slik det fremkommer i kvalitetsplanen. Dette har vært synliggjort gjennom innføring av kartleggingsverktøy og kompetansehevingstiltak både for alle lærere og enkeltlærere. Leseutviklingsskjemaet (LUS) ble innført for å ha et felles verktøy for kontinuerlig kartlegging av alle elevers leseferdigheter. LUS kan gi lærerne god informasjon om hvor den enkelte elev er i sin leseutvikling. Det kan dermed bidra til å synliggjøre hvilke tiltak som må iverksettes for videre utvikling. Fjorten lærere har allerede gjennomført videreutdanning i språk- og leseveiledning. Åtte lærere tar videreutdanningen skoleåret Når de er ferdige, har ti av skolene i kommunen en eller flere lærere med videreutdanningen. Lærerne ved de skolene som ikke har leseveileder, får flere ganger i løpet av skoleåret veiledning i hvordan de kan jobbe med lesing. Veiledningen gis enten av en av de andre leseveilederne i kommunen eller av ekstern fagperson. Mange av leseveilederne har en del av jobben sin knyttet spesifikt opp mot lesing. De arbeider spesielt med elever som strever med å lese, men også med elever som er svært gode lesere, med å veilede kolleger og informere foreldre om lesing og lesestrategier. Leseveilederne i kommunen har eget nettverk med møte fire ganger per skoleår. Høsten 2011 tok skolene i bruk Gran kommunes Plan for leseopplæringen i grunnskolen. Planen bidrar til at det blir en god sammenheng i leseopplæringen gjennom hele grunnskolen. Den viser hvilke mål man har for de ulike årstrinnene og beskriver ulike arbeidsmåter for å nå disse målene. Det er en klar forventning til aktiv bruk av planen i skolehverdagen. Langt de fleste lærerne gir uttrykk for at de kjenner til planen og bruker den. Inneværende skoleår bruker samtlige barneskoler samme metode for den første leseopplæringen på 1. årstrinn. Kommunen har skaffet felles opplæringsmateriell som vektlegger rask bokstavgjennomgang og elevenes fonologiske bevissthet. Nyere leseforskning viser at dette er sentralt dersom elevene skal bli gode og funksjonelle lesere. 1. trinnslærerne har blitt kurset i prinsippene i forkant og får veiledning i løpet av skoleåret. Planen er å fortsette denne satsingen de kommende årene også. I årstrinn og på ungdomstrinnet jobber man spesielt med den andre leseopplæringen for å forbedre elevenes leseferdighet. Det vektlegges at alle lærere er leselærere, og man har fokus på lesing i alle fag. Barneskolene får tilbakemelding om resultatet for sine elever på nasjonale prøver i lesing på 8. trinn. Skolene sammenholder resultatene på nasjonale prøver i lesing med resultatene på ev. andre kartleggingsprøver. Ut fra dette iverksettes ulike tiltak for å styrke elevenes leseferdighet. Alle skolene har krav om å gjennomføre minst ett lesekurs etter helhetsmetoden i løpet av skoleåret. Dette er et intensivkurs over 10 uker hvor grupper på fire elever deltar. Elevene trenes systematisk tre ganger per uke for å øke leseferdigheten. Noen av skolene gjennomfører flere lesekurs i løpet av skoleåret. Side 31 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

32 2.7. Spesial- og sosialpedagogiske utfordringer Siden innføringen av LK 06 har det vært rettet et spesielt fokus mot tidlig innsats i grunnskolen. Gjennom en målrettet og tidlig innsats er det ønskelig at flere elever skal oppleve mestring gjennom hele skoleløpet, og at behovet for spesialundervisning vil avta etter hvert som elevene blir eldre. Dessverre er det slik i norsk skole at jo eldre elevene blir, jo større blir behovet for spesialundervisning. Denne trenden er også tilstede i Gran. Under er to grafer som viser andel elever som får spesialundervisning på ulike trinn, og andel av totalt timetall som brukes til spesialundervisning Andel elever med spesialundervisning på ulike trinn 8,6 9 8,4 7,5 7 6,8 6,2 6,4 5,2 5,6 4,9 5,3 4,9 4,5 4,6 2008/ / / /2012 7,5 Totalt trinn trinn trinn Grafen viser at andel av elever som får spesialundervisning i Gran har økt fra 2008/2009 til 2010/2011. For skoleåret 2011/2012 var totalandel på samme nivå som året før. Det er andelen på trinn og ungdomstrinnet som øker. Sammenlikner vi oss med andre ser vi at Gran har en lavere andel enn gjennomsnittet både på landsbasis og i Oppland. Også sammenliknet med nabokommunene ser vi at Gran har en lavere andel elever som får spesialundervisning. Ser vi på andel lærertimer som brukes til spesialundervisning ser vi en litt annen tendens Andel timer -andel elever med spesialundervisning 14,1 15, ,8 5,2 6,2 7 6,8 2008/ / / /2012 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Grans andel av lærertimer som brukes til spesialundervisning er nesten like høy som landsgjennomsnittet (18,1%), til tross for at andelen elever med rett til spesialundervisning i Gran er nesten 2 % lavere. Side 32 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

33 Det betyr at elever i Gran som får spesialundervisning får flere timer enn landsgjennomsnittet. Dette kan være et gode, men det betyr også at forholdsvis færre elever krever forholdsvis mer av de ressursene skole har tilgjengelig. Ved å binde opp en så stor andel av timene til vedtak om spesialundervisning, kan dette gi skolene store utfordringer med å ha nok lærertimer slik at kravet om tilpasset opplæring innenfor fellesskapet ivaretas på en god måte. I løpet av de kommende årene må skolene arbeide aktivt for å forhindre at en enda større andel av ressursene bindes opp i enkeltvedtak Profesjonelle og synlige skoleledere Et av områdene i kvalitetsplanen er profesjonelle og synlige skoleledere. Skolelederne er sentrale i jobben med å utvikle en kvalitativt god skole. Derfor har satsningen på kompetanseheving for skolelederne stått sentralt gjennom flere år. De fleste skolelederne har formell utdanning innenfor skoleledelse, men med noe utskiftning vil behovet for å videreutdanne flere skoleledere være like aktuelt. I 2011 utlyste vi muligheten for at noen lærere kunne starte på videreutdanning i skoleledelse. Etter en prosess med intervjuer og utvelgelse ga vi to lærere mulighet til å ta inntil 60 studiepoeng. I løpet av 2012 har de fullført første del av dette sammen med en skoleleder. Dette har vi igangsatt for å forsøke å bidra til at noen av våre dyktige lærere kan finne ut om skoleledelse er noe for dem. Ved utlysning av skolelederstillinger er det ikke mange søkere, og vi mener at det er viktig å igangsettte tiltak som kan bidra til å bedre rekrutteringer til skolelederjobber fremover. Skolelederkollegiet er en viktig arena for erfaringsutveksling, diskusjonsforum og arbeidsdeling. De fleste skolelederne i Gran er alene om ledelse av sin skole, og det er derfor viktig at man har en velfungerende arena hvor ulike saker kan diskuteres med likesinnede. Skolelederne er også flinke til å bruke hverandre og til å samarbeide for å løse felles oppgaver og utfordringer. Det har ved de foregående tilstandsrapporten blitt synliggjort at behovet for støttefunksjoner er stort. Spesielt gjelder dette merkantil støtte og vaktmestertjenester på skolene. Dette behovet er ikke mindre nå enn tidligere. Skolelederne strekker seg langt for å få hjulene i det daglige arbeidet til å gå rundt. Samtidig er det slik at for hver gang rektor må bruke tid på ulike praktiske oppgaver, tar dette tid bort fra det å være leder på skolen. Dette kan dermed over tid medføre en mindre god skole enn ønsket, fordi rektor må bruke tid på oppgaver andre kunne løst minst like godt Elevtallsutvikling Elevtallsutviklingen i Gran viser at vi de nærmeste årene vil ha et synkende elevtall. Dette er basert på de barna vi vet bor i kommunen pr nå. Det er allikevel erfaringen at elevtallet blir høyere enn det ser ut et år eller to i forveien. Eksempelvis fremkom det i Tilstandsrapporten for 2011 at elevtallet inneværende år skulle være 1652 elever. Det faktisk elevtallet pr er 1696 elever. 2011/ / / / / / / Denne tabellen inneholder det elevtallet vi hadde oversikt på for årene fremover i henholdsvis 2008, 2009, 2010, 2011 og Som det fremkommer i tabellen var det antatt i 2008 at 1569 elever i Gran skulle gå på skole i 2012/2013. Det reelle elevtallet inneværende skoleår er altså nesten 130 flere elever. Selv om vi antar at elevtallet i 2017/2018 mest trolig blir høyere enn det som fremkommer i tabellen her, ser vi at barnekullene født gjennomsnittlig er nesten 30 færre pr. årskull enn blant de årskullene som går i skolen i dag. Side 33 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

34 Den største direkte utfordring vi nå står ovenfor er hvor i kommunen barnefamiler har valgt å bosette seg. Sammenlikner vi elevtallsutviklingen vi hadde i 2008 med dagens faktiske elevtall er følgende verdt å merke seg: Elevtallet ved Trintom skole var i 2008 antatt å være 185 elever skoleår 2012/2013. o Det faktiske elevtallet inneværende skoleår er 222 elever. Elevtallet ved Solvang, Sanne og Jaren er også vesentlig høyere enn prognosen. Også ved Gran ungdomsskole er elevtallet mer enn 10 % høyere enn prognosen. Ved de øvrige skolene er det bare mindre endringer fra prognosen i 2008 til faktisk elevtall inneværende år. Dette gir oss utfordringer med hensyn til planlegging og bruk av skolene. Sanne skole har god kapasitet til å øke elevtallet ytterligere. Solvang skole vil gjennom etableringen av Brandbu barneskole sammen med Fagerlund og Bjørklund skoler ha forholdsvis god kapasitet til elevtallsøkning ut over dagens elevtall. Jaren skole har noe kapasitet med dagens elevtall, samtidig vil det med ytterligere økning i elevtallet være behov for å se på skolens kapsitet. Den største overraskelsen og utfordringen er elevtallsutviklingen ved Trintom skole. Elevtallet vil gå noe ned for skoleåret 2013/2014 fordi det er færre elever som begynner på 1. trinn enn de som går over til ungdomsskolen. Samtidig er det grunn til å anta at skolens kapasitet vil være sterkt utfordret de nærmeste årene. Med ytterligere tilflytting av barnefamilier i Trintom skolekrets vil det kunne bli behov for å igangsette den planlagte utvidelsen av Trintom skole. Det er også slik at vi nå må avslå søknader om overflytting av elever fra andre skolekretser til Trintom skole, fordi skolen ikke har kapasitet til å ta inn flere elever. Dette er en utvikling som kommunestyret må ha en høy bevissthet rundt Utfordringer og muligheter På samme måte som tidligere Tilstandsrapporter har vi valgt å ha et samlekapittel med noen muligheter og utfordringer. Økonomi Tilstandsrapporten er som utgangspunkt ikke ment å være et dokument for detaljer rundt økonomien innenfor virksomhetsområde grunnskole. Samtidig er det viktig å synliggjøre noen utfordringer som er av generell karakter, og som er knyttet opp mot gjennomføringen av kvalitetsplanen. I kvalitetsplanen som ble vedtatt i november 2012 står det at gjennomføringen av planen forutsetter budsjettmessige bevilgninger som samsvarer med skoleeiers forventning til kvalitet i skolen. I budsjettog økonomiplan vedtas målsettingen for grunnskolen, som er utledet fra målsettingene i den vedtatte kvalitetsplanen. Disse målsettingene er ambisiøse på vegne av skolene i Gran, og det er bra. Samtidig oppleves det svært utfordrende at "alt" skal løses innenfor den eksisterende rammen. Også innenfor grunnskole er vi fullt klar over at det for Gran kommune som helhet er en opplevd knapphet på ressurser som skal dekke mange ønsker og behov. Når vi innenfor grunnskole opplever at elevtallet stiger med over 30 elever og at endring i lovfestet rett til redusert leseplikt for byrdefull undervisning skal løses innenfor eksisterende ramme, er dette en stor utfordring. Til og med budsjettåret 2012 har grunnskole sin budsjettramme blitt justert opp og ned i forhold til elevtallet pr. oktober året før. Eventuelle endringer innenfor budsjettåret har man måttet håndtere. Endringer i elevtallet vil ikke nødvendigvis ha stor innvirkning på de faktiske utgiftene. Med den endringen i elevtall skolene opplever nå har det konsekvenser. Side 34 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

35 Tidligere i tilstandsrapporten er det beskrevet at andelen elever som får spesialundervisning i Gran kommune er ca. 7 %. Med en tilsvarende andel elever i elevtallsøkningen nå, vil det si 3-4 elever som har rett til spesialpedagogiske tiltak. Når dette må løses innenfor den eksisterende rammen betyr det at disse midlene må tas fra andre nødvendige tiltak, eksempelvis delings- eller styrkingtimer som kan være et viktig tiltak for å klare kravet om tilpasset opplæring. Virksomhet grunnskole ønsker å være lojal mot den budsjettrammen kommunestyret vedtar. Det oppleves allikevel så pass utfordrende at virksomheten i praksis får en innsparing tilsvarende 4-5 årsverk uten at dette problematiseres. Dersom kommunestyret ønsker å ha så store ambisjoner for skolenes virksomheten som synliggjort i kvalitetsplanen, vil dette ha budsjettmessige konsekvenser. IKT Det har de siste årene blitt gjennomført betydelige investeringer i nytt IKT-utstyr. Det er i første rekke investert i bærbare pcer, den sentrale serverløsningen og i utvikling av nettverksutstyr på skolene. Skolene opplever nå at driftssituasjonen rundt pcene er vesentlig bedre etter hvert som utstyret har blitt mer standarisert. Samtidig opplever skolene at den økte tilgjengeligheten fører til økt bruk. Dette fører igjen til at det fremdeles er en knapphet på utstyr, spesielt på ungdomsskolene. Det er avsatt 1 million til investering årlig frem til Skolene har dermed mulighet til en fortsatt økning i antallet pcer. Samtidig må det etter hvert forventes at nytt utstyr i stor grad kommer til erstatning for gammelt/ødelagt utstyr. I 2011 ble det utarbeidet en ny IKT-plan for grunnskolen. Denne planen er ment som en konkretisering av hva som er forventet at elevene skal tilegne seg av digitale ferdigheter. I løpet av 2013 vil vi supplere denne planen med en digital IKT-plan. Denne IKT-planen er utviklet av Drammen kommune, og Gran har inngått avtale om bruk av planen. Målsettingen er at en digital IKT-plan i større grad skal kunne nyttiggjøres av lærerne aktivt i læringsarbeidet. For interesserte finnes Drammen kommunes plan på Gran kommune får en tilsvarende side, men med vår logo etc. Læremidler I de foregående tilstandsrapportene har det blitt påpekt at skolene opplever en mangel på nye lærebøker. Innenfor de avsatte driftsrammene må det foretas harde prioritering av hvilke lærebøker som kan kjøpes. Selv om økt tilgjengelighet på IKT-utstyr gir noe mindre behov for lærebøker, er det nok langt frem til at IKT-utstyr fullt ut erstatter lærebøker. Skolene opplever å ha et stort etterslep på å ha lærebøker som er tilpasset gjeldende læreplan. I tillegg til lærebøker er konkretiseringsmateriell knyttet til regning, matematikk og realfag et stort behov. Summen av disse utfordringene gjør at skolene i årene fremover må tenke annerledes. Det å flytte midler fra lærerstillinger til kjøp av læremidler er et vanskelig valg. Læreren er den viktigste ressursen i opplæringen. På sikt kan dette allikevel være et nødvendig tiltak for å frigjøre midler til mer de læremidlene det er behov for. Brandbu ungdomsskole og Brandbu barneskole Kommunestyret har vedtatt at Brandbu barneskole skal etableres på tomta etter Hadeland videregående skole, avd. Brandbu, og at det ved Brandbu ungdomsskole skal igangsettes nybygg og rehabilitering. Begge disse prosjektene er igangsatt i løpet av januar 2013, og vil kreve mye arbeid og oppmerksomhet gjennom hele prosessen. Ungdomsskolen er planlagt ferdig sent 2014 eller tidlig i 2015, mens barneskolen er planlagt ferdigstilt til skolestart i Side 35 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

36 Trivselsledere TL Som et tiltak for å øke elevenes trivsel og aktivitetsnivå i friminuttene har vi ved alle skolene innført Trivselsledere. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal programmet bidra til at alle elever blir inkludert i leken. Elever på trinn velges til trivselsledere for et halvt år av gangen. Trivselslederne sendes på kurs i aktivitets- og trivselsledelse, og de legger til rette for lek i storefri. Alle skolene har brukt programmet siden høsten Erfaringene tilsier at dette er svært vellykket. Flere elever er aktive i friminuttene og de voksne som har inspeksjon opplever mindre konflikter. Det oppleves positivt at elevene tar aktiv del i tilrettelegging av inkluderende og varierte aktiviteter i friminuttene. Valgfag på ungdomstrinnet Valgfag ble innført fra høsten 2012 for årets 8. trinn. Omfanget er 90 minutter pr. uke, eller 57 timer pr år. Dette gir en timeutvidelse på 30 minutter. Resterende timer tas fra elevrådsarbeid som avvikles eget fag og at alle fag, bortsett fra matematikk og norsk, avgir 2 % av timetallet. Fag som tilbys er som følger ved ungdomsskolene i Gran: Bjoneroa skole Brandbu ungdomsskole Gran ungdomsskole Fysisk aktivitet og helse Produksjon av varer og tjenester Produksjon av varer og tjenester Sal og scene Sal og scene Medier og informasjon Teknologi i praksis Forskning i praksis Design og redesign Design og redesign Fysisk aktivitet og helse Fysisk aktivitet og helse Ved Bjoneroa skole er det søkt og innvilget avvik fra læreplanen for 9. trinn, slik at 9. trinn også startet opp med valgfag inneværende skoleår. Dette ble gjort for å ha nok elever til å ha to fag/grupper. For neste skoleår vil det søkes om tilsvarende avvik, slik at elevene på årets 9. trinn, neste års 10. trinn, får valgfag også da. Ved Brandbu ungdomsskole er det totalt 7 grupper/lærere på de fem fagene som tilbys. Det er to grupper i fagene Teknologi i praksis og Fysisk aktivitet og helse. Ved Gran ungdomsskole er det 6 grupper/lærere på de fem fagene. Det er to grupper i faget Fysisk aktivitet og helse. Ved Brandbu ungdomsskole har man utfordringer knyttet til innføringen av valgfag i forhold til skoleskyss etter endt skoledag. Med utvidelsen på 30 minutter må elevene vente lenge før bussen fra videregående skole kommer til Brandbu. Dette er en utfordring det ennå ikke er funnet noen løsning på. Ved de to andre skolene har det ikke vært tilsvarende utfordringer. Innføring av nye fag som skal være "noe annet" enn det man har gjort hittil er en utfordring. Lærerne ved våre ungdomsskoler har vært villig til å ta denne utfordringen. Innføring av nye valgfag krever at lærerne er villige til å utvikle seg, og det kan være utfordrende å skulle utvikle innholdet i nye fag samtidig som man står i en travel hverdag. Tilbakemeldingene så langt tyder allikevel på at det er gjennomgående positivt med innføringen av de nye valgfagene. Særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige Innføringsklassen på Jaren skole og Brandbu ungdomsskole er nå i år to. Ordningen skal evalueres i løpet av De minoritetsspråklige elevene går i innføringsklassen i inntil ett år før de tilbakeføres til nærskolen. Så langt har man sett at det er positive sider ved å organisere begynneropplæringen i norsk slik. Man får samlet og bygget opp lærerkompetansen mht. begynneropplæring i norsk. Utfordringene er ulike på barneskolen og ungdomsskolen. Side 36 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

37 Minoritetsspråklige elever som kommer til Norge i ungdomsskolealder, kommer sent i skoleløpet. Derfor blir det i hovedsak slik at de fullfører grunnskolen på Brandbu ungdomsskole. Elevgruppa er størst på barnetrinnet. Det er to hovedgrupperinger: arbeidsinnvandrere og bosatte flyktninger/familiegjenforening. Elevene har ulik alder og svært ulik kultur- og skolebakgrunn. Dette er utfordrende. Innføringsklassen på Jaren har hatt opp mot det maksimale antallet elever man klarer å ivareta i en klasse/gruppe med de ressursene man har tilgjengelig per i dag. Dersom bosettingen i kommunen skal økes, vil dette mest sannsynlig medføre behov for flere klasser og flere ressurser. Erfaringen viser at familiegjenforening ofte betyr familier med flere/mange barn i grunnskolealder. Veiledning for nytilsatte nyutdannede lærere Dette er et statlig satsningsområde for å sikre at nyutdannede lærere unngår et praksissjokk ved oppstarten av sin yrkeskarriere. Vi har to lærere som har tatt videreutdanning for å ivareta veiledningen av nyutdannde nytilsatte lærere. Disse to lærerne er begge frikjøpt 20 % av sin stilling for å være kommunale veiledere. Også de som mottar veiledning frikjøpes tid for å kunne motta veiledning. Inneværende skoleår får 8 lærere fra egen kommune veiledning. I tillegg selger vi denne tjenesten til Lunner kommune. Erfaringen så langt med denne ordningen er svært positive. Det gis både individuell veiledning i tillegg til at det gjennomføres flere fellessamlinger med alle nytilsatte nyutdannede hvert skoleår. Den modellen vi har valgt for denne ordningen har blitt lagt merke til avandre, og veilederne har vært invitert til å fortelle om hvordan Gran kommune har løst dette. Rekruttering av lærere I kvalitetsplanen for skolen er det fokusert på dyktige læreres innvirkning på elevenes læringsutbytte. Vi har mange dyktige lærere i alle aldre. Allikevel er det en utfordring som det pekes på i kvalitetsplanen, at mange av våre lærere vil gå av med pensjon i løpet av få år. Antallet søker ved hovedutlysningen har gått sterkt ned de siste årene, men vi har i hovedsak klart å rekruttere til de ledige lærerstillingene vi har. Det har vært noen utfordringer knyttet til enkelte fag, spesielt på ungdomstrinnet. Den største utfordringen pr nå er å få tak i kvalifiserte lærere til stillinger som dukker opp i løpet av skoleåret. Gran kommune må i årene som kommer i enda større grad gjøre aktive rekrutteringstiltak for å sikre seg nok kvalifiserte søkere til lærerstillingene. Vi har allerede en god dialog med tilbydere av desentralisert lærerutdanning. Det kan allikevel på sikt være nødvendig å igangsette enda mer målrettede tiltak for å få flere fra lokalområdet til å ta lærerutdanning. Vi har også en dialog med nabokommunene om vi skal igangsette felles rekrutteringstiltak. Kompetanseheving og kompetansebehov lærere Gran kommune forsøker som skoleeier å bidra aktivt til kompetanseheving blant de ansatte. Store deler av våre kompetansemidler er nå rettet inn mot Læringsmiljø Hadeland og lesesatsningen. Vi har inneværende skoleår 3 lærere som får videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet. Disse lærerne er frikjøpt for å være deltidsstudenter. Denne ordningen er et samrbeid mellom statlige myndigheter, kommunen og arbeidstakerorganisasjonene. Staten dekker 50 % av kostnadene ved frikjøp og studieplassen. Kommunen dekker resterende av frikjøp, samt utgifter til bøker, reise, opphold etc. Lærerne som deltar må bidra med noe tid til studier, ut over det som frikjøpes fra undervisning. Vi har 8 lærere som tar 30 studiepoeng videreutdanning som språk- og leseveilederutdanning ved Universitetet i Oslo, i tillegg til de 3 som avsluttet studiet juni I tillegg har vi lærere som i løpet av 2012 har tatt videreutdanning i digitale lære- og hjelpemidler (2), klasseledelse (11), vurdering (5) og tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge (2). Side 37 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

38 Alle ansatte har deltatt i etterutdanning knyttet til vurdering gjennom Læringsmiljø Hadeland. Som en del av satsningen på lesing har 20 lærere fått etterutdanning i leseopplæring/begynneropplæringen, og 20 lærere har fått etterutdanning i gjennomføring av lesekurs. 15 lærere på ungdomstrinnet har fått etterutdanning i matematikk. Behovet for etter- og videreutdanning er nærmest "umettelig" med så mange ansatte som det er innenfor virksomheten grunnskole. Vi mener vi har funnet en god balanse mellom de behov vi som arbeidsgiver ser og de ønsker den enkelte lærer har. Side 38 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

39 3. System for oppfølging (internkontroll) Opplæringslovens forplikter skoleier å ha forsvarlig system for at kravene i Opplæringsloven og forskrifter skal ivaretas. Gran kommune har valgt å ta i bruk 1310.no som system for å tilfredsstille dette kravet no gir skoleeier en digital plattform for å ivareta og kontrollere de krav som stilles i Opplæringsloven med forskrifter basert på rapportering og tilbakemeldinger fra skolene. Gran kommune hadde i 2011 tilsyn fra Fylkesmannen knyttet til arbeidet rundt Kap 9A elevene sitt arbeidsmiljø, i Opplæringsloven. Vi har utviklet et system i forhold til dette arbeidet. Dette systemet har vi fått gode tilbakemeldinger på fra Fylkesmannen. Fylkesmannen har bedt om å få benytte dette som et godt eksempel ovenfor andre kommer. Dette systemet er noe som stadig må holdes vedlike og oppmerksomheten må være rettet mot dette viktige området. Side 39 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013

40 4. Konklusjon Denne tilstandsrapporten er et omfattende dokument. Det er vanskelig å konkludere samlet. Vi anbefaler derfor på samme måte som tidligere at rapporten leses i helhet, og at de vuderinger og oppsummeringer som står underveis, blir stående som konklusjoner. Samtidig gis leseren anledning til å gjøre opp sine egne meninger og konklusjoner. Side 40 av 40 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran januar 2013