Tilstandsrapport for grunnskolen

Transkript

1 Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø,

2 må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Støtte fra lærer for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Eget kapittel Utviklingsarbeid og satsingsområder... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

4 1. Sammendrag Tilstandsrapporten er hjemlet i Opplæringsloven, og skal beskrive tilstanden for opplæringen i skolen. Denne rapporten skal gi innsyn i skolens resultater, og samtidig danne grunnlag for skoleeiers utvikling av skolen. Rapport er laget på grunnlag av en mal Utdanningsdirektoratet har utviklet, og der de fleste indikatorene er nasjonalt bestemt. På denne måten vil nasjonale føringer prege den lokale skolen. Hva sier tallene? Dette er det sentrale spørsmålet skoleeier må stille seg. Fra å være en sektor nesten uten tall og målinger for et par tiår tilbake, er skolen nå gjenstand for hyppig måling og statistikk. I skoleforskning verden over vises det til at måling på den ene siden er positivt og kan skape fokus og framgang, mens det på den andre siden kan skape slagsider der skolen trener på det man blir målt på, og dermed fokuserer mindre på miljømessige og psykososiale forhold som er en viktig del av barn og unges oppvekst. Tall kan også lyve. Elevundersøkelsen er en digital undersøkelse som er obligatorisk for 7. og 10.trinn. Der må elevene svare på et titalls ulike spørsmål om blant annet mestring, trivsel, faglig veiledning og mobbing. Digitale spørreundersøkelser med en så stor mengde med spørsmål, kan gi usikre data, og svarene vil variere svært mye fra elevkull til elevkull. Dette betyr ikke at vi ikke legger vekt på resultatene, men at vi må lese resultatene med rett forståelse. Det viktigste for skolene vil alltid være den systematatiske jobbingen i hverdagen, og utvikling av gode rutiner for hvordan uønkede hendelser som mobbing skal tas tak i når de oppstår. Hovedområdene i tilstandsrapporten omhandler elevtallsutviklingen i forhold til lærertetthet, eleveens læringsmiljø og læringsresultater, samt omtaler de hovedprosjekter skolene har vært involvert i i Årets tilstandsrapport bygger på en revidert elevundersøkelse. Derfor er det ikke sammenligningstall for tidligere år med. Indeksene som er med i årets rapport er: støtte fra lærer, vurdering for læring, læringskultur, mestring, elevdemokrati og medvrirkning, mobbing på skolen, andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Elevtallsutviklingen er negativ i Gausdal, og dette fører til mindre tilskudd fra staten. Elevgruppa på barnetrinnet har litt færre elever pr.lærer enn kommunegruppe 11 og fylket. Dette kan bl.a.skyldes at Gausdal har desentralisert skolestruktur med to mindre skoler. Ungdomsskolen har større elevgrupper sammenlignet med kommuneggruppe 11, fylket og landet, og dette skyldes nedbemannig på grunn av trange økonomiske rammer. Læringsmiljøet er godt i forhold til lave mobbetall, selv om det i år har vært 0,1 økning fra året før på barnetrinnet, Ungdomsskolen holder seg på det samme. Elevene opplever god støtte fra lærer, og elevene i Gausdalsskolen opplever mestring. Dette betyr at undervisning og oppgaver står i forhold til elevens forutsetninger. Gausdalsskolen, på barnetrinnet, har forbedringspotensiale på områdene vurdering og læringskultur. I forhold til elevdemokrati og medvirkning nådde vi ikke målene vi hadde satt oss, men vi ligger tett opp mot og over sammenlignet med kommunegruppe 11, fylket og landet. Resultatene på Nasjonale prøver på 5.trinn varierer fra år til år, og vi har en større andel elever på laveste trinnet dette året, sammenlignet med tidligere år. Ungdomsskolen har fortsatt den største andelen elever på nivå 2 og 3. Gausdalsskolen har for få elever på de høyeste nivåene. Eksamensresultatene viser at ungdomskolen har gode resultater i engelsk, men vi har forbedringspotensiale i matematikk og norsk skriftlig hovedmål. Spesialundervisningen er under endring i Gausdalsskolen som følge av utviklingsprosjektet for skole og PPT med Dag Langfjæran som prosjektleder. Elevene og ressursene er i all hovedsak tilbakeført til sine klasser, men det er for tidlig å se resultatene ennå. Side 4 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

5 Prosjekter i 2013 er utviklingsprosjektet mellom skolene og PPT i forhold til å redusere og endre spesialundervisninga. Follebu skole er pilotskolen på Gausdalsmodellen inn i skolen. Systematisk observasjon av leseforståelse,sol, ble staret opp med kursing av nøkkelpersoner, og skal være oppe å gå på alle skolene fra høsten Side 5 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

6 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Det er ingen lokale måltall for elevtallsutviklingen. Gausdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 72,5 66,5 67,8 67,6 67,1 Gausdal kommune skoleeier, Grunnskole Side 6 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

7 Det er en jevn nedgang i elevtallet siste fireårsperiode. Elevtallet har i denne perioden gått ned med 74 elever, hvorav 20 elever siste år Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Det er ikke satt lokale mål for ønsket lærertetthet. Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 7 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

8 Dette diagrammet viser hvor mange elever det er pr. lærer i Gausdalsskolen. Elvegruppen på barnetrinnet trinn har færre elever pr. lærer enn sammenlignbare kommuner (gruppe 11) og snittet for Oppland. Årsaken til dette kan skyldes desentralisert skolestruktur med to mindre skoler. Når det gjelder ungdomstrinnet så er det større elevgrupper i Gausdal enn sammenlignbare kommuner og snittet for Oppland. Årsaken til dette er nedbemanning på grunn av trange økonomiske rammer Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for Faglig veiledning fra lærer til elev. 7.trinn: 3,7 10.trinn: 3,5 Side 8 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

9 Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

10 Det er oppnådd et bedre resultat enn det lokale målet når det gjelder elever som får støtte fra lærer. Årsaken kan skyldes at det har vært økt fokus på betydningen av at lærerne følger opp elevene på en bedre måte. Sammenlignet med snitt for kommunene i gruppe 11, Oppland og landet, så scorer Guasdal lavere på 7. trinn, mens 10. trinn ligger tilnærmet likt med snittet for disse. Innsatsen på dette området må fortsatt ha høyt fokus framover for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Det er ikke satt lokale mål for for læring. Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 10 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

11 Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Diagrammet viser at Gausdal har lavere score enn snittet for kommunegruppe 11, Oppland og landet på 7. trinn, mens 10. trinn ligger tilnærmet likt med de andre. Det blir viktig å utvikle en bedre vurderingspraksis både på barnetrinnet og ungdomstrinnet da dette har stor betydning for elevenes læringsresultater Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Det er ikke satt lokale mål for denne indikatoren Side 11 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

12 Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 12 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

13 Diagrammet viser at elever på 7. trinn i Gausdal ligger på eller tett opptil snittet for kommunegruppe 11, Oppland og landet, mens 10. trinn ligger godt over tilsvarende snitt. Elevene på ungdomstrinnet ser ut til å ha en høyere vurdering av skolearbeid og mulighet for å feile enn elever på barnetrinnet. Det må vurderes nærmere hvordan dette kan heves på barnetrinnet og iverksette tiltak Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Det er ikke lagt inn lokale mål for denne indikatoren Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

14 Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Elevenes opplevelse av mestring ser ut til å være noenlunde likt for 7. og 10. trinn, ved at 7. trinnselever ligger tilnærmet på eller tett opptil snittet for kommunegruppa, Oppland og landet, mens elever på 10. trinn ligger såvidt over snittet. Hvis elevene opplever mestring, betyr det at nivået på undervisning og oppgaver står i forhold til elevens forutsetninger. Det må vurderes nærmere om det skal settes inn et løft på dette området eller om det er tilfredsstillende å ligge på snittet Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat For 2013 har Gausdalsskolen satt lokale mål for indikatoren Elevdemokrati 7.trinn: elevdemokrati: 4,0 10.trinn: elevdemokrati: 3,6 Side 14 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

15 Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

16 Diagrammet viser at elevdemokratiet både på 7. og 10. trinn ikke nådde opp til den lokale målsettingen.sammenlignet med snittet for kommunegruppe 11, Oppland og landet, så var 7. trinn i Gausdal likt med eller tett mot snittet. Ungdomsskolens 10. trinn ligger over snittet for kommunegruppa, Oppland og landet. Det er fortsatt ønskelig å jobbe fram mot enda bedre resultat med et særlig fokus på de spørmål som fikk svakest score Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Indikatoren for mobbing skal være så lav som mulig. Dette arbeidet skal ha 0-visjon, men målet som er satt for 2013 er: 7.trinn 2014: 1,1 10.trinn 2014: 1,1 Side 16 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

17 Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 17 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

18 Resultatene for mobbing viser at barnetrinnet ligger på 1,4 mens snittet for kommunegruppe 11, Oppland og landet er 1,3. Ungdomstrinnet ligger litt bedre enn snittet for de forannevnte gruppene ved at de hadde 1,2 mens snittet var 1,3. Dette er veldig små marginer, og tallene er gode, selv om de lokale målene ikke ble nådd. Dette viser at det jobbes godt med antimobbearbeidet i Gausdalsskolen. Ulike programmer (Olweus, Zero og Det er mitt valg) brukes, og dette bidrar til å systematisere og kvalitetssikrer dette arbeidet. Opplegget med å bli sertifisert som Olweus-kommune måtte brytes fordi det var for ressurskrevende å gjennomføre i forhold til strammere økonomiske rammer Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Denne indikatoren har ikke Gausdalsskolen satt lokale måltall på Side 18 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

19 Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 19 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

20 Diagrammet viser at det ved barneskolene var 8,5 som hadde opplevd å bli mobbet 2-3 ganger i måneden. Sammenlignet med snittet for kommunegruppe 11, Oppland og landet som lå på 5,1-5,8, så er det grunn til en enda større innsats rundt antimobbearbeidet på barnetrinnet. Som det framkom i forrige diagram om mobbing, så lå ungdomsskolen lå tett inntil måltallet og bedre en snittet. Hvor mange elver dette dreier seg om på 10. trinn framkommer ikke i statistikken. Antimobbearbeidet med systematisk bruk av programmene vil alltid være viktig å jobbe med Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Det lokale målet er et gjennomsnitt på 2,0. Det er det samme som landsgjennomsnittet. Side 20 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

21 I 2013 oppnådde barneskolene i Gausdal et snitt på 1,9 Tabellen under viser prosentvis fordeling på de ulike mestringsnivåene. Nivå 1 er det laveste, og 3 er det høyeste mestringsnivå. Målet er å færrest mulig andel elever på nivå 1. Gausdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Diagrammet viser at det er for mange elever som ligger på laveste nivå i lesing. Dette til tross for at det i Gausdalsskolen har vært mye fokus og innsats over flere år på de grunnleggende ferdigheter, som lesing er en del av. Det jobbes fortsatt systematisk med lesing som ferdighet i de fleste fag, og det er grunn til å tro at innføring av "Systematisk observasjon av lesing" - kalt SOL, på sikt vil gi bedre resultater i lesing. Nøkkelen til videre læring og videre skolegang viser seg å henge sammen med leseferdigheten Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke Side 21 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

22 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokalt mål på ungdomsskolen for 8.trinn for 2013 var et snitt på 3,1 Resultatet viser 2,8 Gausdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Dette resultatet må hovedsakelig tilskrives barnetrinn i og med prøvene avlegges kort tid etter at de har begynt på ungdomsskolen. Resultatet viser at det på 8. trinn er en svært stor gruppe elever som ligger på de laveste mestringsnivå, nivåene 2 og 3, og svært få på de høyeste nivåene 4 og 5. Sammenlignet med tidligere år, så er det en svært stor økning i antall elever på mestringsnivå 3. Oversikten viser også Side 22 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

23 at det til dels er store variasjoner fra år til år, men det ligger en stor utfordring for barneskolene å utvikle elevenes leseferdigheter slik de har et bedre grunnlag når de begynner på ungdomsskolen Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokalt mål på regning 5.trinn for 2013 var et gjennomsnitt på 2,0 Resultatet ble 1,7 Side 23 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

24 Gausdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Regning er en av de fem grunnleggende ferdigheter elevene skal mestre. Resultatet i 2013 viser at det fortsatt er svært mange elever som befinner seg på mestringsnivå 1 og 2, - særlig er andelen stor på laveste nivå, nivå 1 i 2013.Dette blir det viktig å analysere nærmere, og deretter iverksette tiltak som styrker utviklingen av elevenes regneferdigheter.det blir viktig å ha felles forståelse av og fokus på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Side 24 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

25 Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokalt mål for 8.trinn i regning var et snitt på 3,1 Resultatet ble 2,8 Gausdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Resultatet på 8. trinn på ungdomsskolen viser samme tendens som forrige diagram for 5. trinn. Utfordringene blir derfor de samme som er beskrevet for barneskolen. Side 25 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

26 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. i 2013 for engelsk 5.trinn var snitt 2,0 Oppnådd resultat ble 1,8 Gausdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 26 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

27 Engelskferdighetene for elever på 5. trinn i 2013 har hatt en negativ utvikling sammenlignet med tidligere elevkull. Fordi engelskresultatene over flere år har vært svake, har Gausdalsskolen hatt ekstra fokus på dette faget.det blir viktig at alle barneskolene jobber i forhold til de lokale læreplanmålene i engelsk, og at fokus på klasseledelse og systematisk jobbing med dette faget får et særlig fokus i årene framover. Videre vil rekruttering av engelsklærere stå sentralet framover Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokalt mål i 2014 for engelsk på 8.trinn var 3.1 Oppnådd resultat var 2,2 Side 27 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

28 Gausdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Tendensen er likt med resultatene for 5. trinn. Det er en alt for stor andel elever på de laveste mestringsnivåene, og derfor blir utfordringen stor for barneskolene, men også for ungdomsskolen som må sette inn en ekstra stort innsats for å løfte disse elevene fram i denne faget Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. en skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Side 28 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

29 Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. for eksamen 10.trinn i 2013 var: norsk hovedmål skriftlig: 3,8 matematikk skriftlig: 3,5 engelsk skriftlig: 4,0 Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole På Gausdal ungdomsskoles 10. trinn er eksamensresultatet i engelsk særdeles godt med et snitt på 4,1, og dette ligger et godt stykke over snittet for kommunegruppe 11, Oppland og landet som har 3,7. For Side 29 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

30 norsk, både standpunkt- og eksamenskarakter, så ligger elevene i Gausdal tett opp til snittet for kommunegruppe 11, Oppland og landet i skriftlig eksamen, mens standpunktkarakteren ligger såvidt over snittet for de samme gruppene.det som skiller seg særlig ut i negativ retning er resultatet for matematikk skriftlig eksamen der Gausdal ungdomsskole har 2,9, mens standpunktkarakteren i matematikk ligger på 3,8. Selv om det skirftlige eksamensresultatet var svært lavt for Gausdal ungdomsskole, er det interessant å se at snittet for kommunegruppe 11, Oppland og landet også lå på samme lave nivå. Det dårlige resultatet tilsier at regning som grunnleggende ferdighet må styrkes på alle trinn i grunnskolen, og gjennom analyse identifisere svake ledd og sette inn tiltak Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Det er ikke satt lokale mål for denne indikatoren Side 30 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

31 Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Grunnskolepoengene har aldri vært høyere enn dette året, 40,1. Gausdal ligger så vidt lavere enn landssnittet, men høyere enn kommunegruppe 11 og fylket. Gausdal har hatt enn jevn stigning de tre siste årene. Dette viser bedring på læringsresultatene, bedre karakterer, etter endt grunnskole 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Det er ikke satt lokale mål for denne indikatoren Side 31 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

32 Gausdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Gausdal kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Oppland fylke 100,0 98,1 97,9 Nasjonalt Gausdal kommune skoleeier, Grunnskole, Denne tabellen viser at Gausdal ligger noe høyere enn kommunegruppe 11, og godt over landsgjennomsnittet. Det er viktig å understreke at disse tallene viser hvor mange som starter på videregående skole, og ikke hvor mange som fullfører dette utdanningsløpet Eget kapittel Utvikling av Gausdalsskolen med bistand fra nasjonalt veilederkorps. Gausdal kommune hadde høsten 2012 tilsyn fra fylkesmannen på områdene tilpasset opplæring, skoleeiers system for oppfølging av kvalitet, vurderingsarbeid og lokale læreplaner. Med utgangspunkt i tilsynsrapporten mottatt våren 2013, ble det i juni, sammen med enhetslederne/rektorene, utarbeidet en plan for utvikling av Gausdalsskolen. Høsten 2013 søkte Gausdal kommune, etter anbefaling fra fylkesmannens utdanningsavdeling, om å delta i den statlige satsingen med ekstern bistand fra et nasjonalt veilederkorps. Utgangspunktet for søknaden var de forbedringspunktene som ble avdekket i tilsynsrapporten og utviklingsplanen for Gausdalsskolen. I november fikk Gausdal kommune melding om at det var mulig å være med i dette programmet, - varighet på 1,5 skoleår. Fem nasjonale veiledere fra Utdanningsdirektoratet med bred kompetanse på skolefeltet, skulle gjennom 2 kommunebesøk pr. halvår gjennomføre fellesøkter med deltakere fra kommuneledelsen, skolene og PP-tjenesten, samt gi individuell veiledning til den enkelte skole. Med utgangspunkt i ståstedsanalyser for den enkelte skole skulle hver skole utarbeide en skoleutviklingsplan for å styrke mindre sterke områder. Kommuneledelsen vil med utgangspunkt i dette jobbe med å komme fram til felles kriterier for god klasseledelse, vurdering for læring og grunnleggende ferdigheter i alle fag. Spesialundervisning og tilpasset opplæring. Gausdalsskolen har en stor andel elever med vedtak om spesialundervisning, og statistikken viser at svært mange av disse elevene har vedtak om få timer pr uke med spesialundervisning. Det ble viktig å se nærmere på dette, og kommunen engasjerte derfor i 2013 en prosessveilder fra KS for å bistå PPtjensten og skolene med utviklingsarbeid om «Økt fokus på tilpasset opplæring og tilrettelegging for reduksjon av antall elever med enkeltvedtak». Forståelsen av spesialundervisning og tilpasset opplæring ble definert nærmere, og det var fokus på å videreutvikle samhandelingen mellom skolene og PPtjenesten. Det ble arrangert flere dagssamlinger for å identifisere og jobbe med utfordringene, og det ble lagt opp til medvirkning og involvering av ansatte på skolene mellom hver samling. Dette arbeidet resulterte i at alle elever med spesifikke lese- og skrivevansker skulle ivaretas innenfor tilpasset opplæring. Retningslinjer for undervisningen av disse elevene ble utarbeidet av PP-tjenesten, med virkning fra nytt skoleår Side 32 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

33 Videre ble det vedtatt at alle skolene skulle ta i bruk SOL (Systematisk observasjon av lesing) som metode både på barne- og ungdomstrinnet. Det ble også bestemt at registreringsverktøyet VOKAL skulle innføres for å bedre skolenes mulighet til å følge opp elevenes resultater fra ulike nasjonale og lokale prøver og tester. Det ble utarbeidet en plan for kompetanseoppbygging og utprøving av SOL og VOKAL for skoleåret 2014/2015. Side 33 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

34 3. System for oppfølging (internkontroll) System for oppfølging (internkontroll) Styringssystemet for Gausdal kommune (Balansert målstyring) er en del av system for oppfølging av skolene. På lanområdet skole blir utforinger over en fireårsperiode og satsinger for det enkelte år beskrevet. Ut fra dette blir det utarbeidet et stryringskort med utvalgte målområder og målsettinger for elever, medarbeidere og økonomi. Videre utarbeides individuelle styringskort på den enkelte skole med konkretisering av mål og tiltak for Gausdalsskolen og for lokale utfordringer på den enkelte skole. Dette inngår som en del av lederavtalen med den enkelte enhetleder/rektor. Rapportering på mål for aktivitet og økonomi ved hvert tertial. I Opplæringslovens omtales skoleeieres plikt til å ha et forsvarlig system for oppfølging. Det ble i 2012 tatt i bruk dataverktøyet Det er et digitalt årshjul der ulike gjøremål i henhold til lover, statlige og lokale rapporteringer legges inn med frister og med kobling til kvalitetsdokumenter (retningslinjer og prosedyrebeskrivelser). Det sendes fortløpende påminnelser til enhetsleder/rektor, og administrativ skoleeier kan på denne måten ha innsyn og kontroll med hva og hvordan ulike gjøremål er utført på den enkelte skole, og om frister blir overholdt. Utarbeidelse av nye eller forbedring av eksisterende kvalitetsdokumenter er en årlig løpende aktivitet. Alle skolene er forpliktet til å følge de vedtatte kvalitetsdokumentene. Side 34 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014

35 4. Konklusjon RESULTATER Hva er resultatet for en skole, og kan det måles? Gausdalsskolen har ambisjoner om å gjøre framskritt både faglig og sosialt, til beste for den enkelte elev. Målingene viser gode tall i forhold til trivsel og mobbing, tross litt tilbakegang på barnetrinnet, så er det brukt mye tid og ressurser på dette arbeidet. Ett tilfelle av mobbing er ett for mye - og derfor er det forebyggende psykososiale arbeidet en vesentlig del av daglige arbeidet med barn og unge. De faglige resultatene kan bli bedre på flere områder, og her jobbes det mye med å finne de beste metodene som gir det beste resultatet for den enkelte elev. Samtidig må det sies at det også er positiv utvikling, noe eksamensresultatene i 10.trinn er et bevis på. I forhold til nasjonale prøver, har alle landets kommuner ambisjoner om å bli bedre, og ved å bruke "bedre enn gjennomsnittet" som mål, vil få lykkes. Det vil derfor være naturlig å formulere mål som i større grad viser framgang enn gjennomsnitt. RESSURSER Gausdalsskolen har synkende elevtall. Dette medfører mindre tilskudd fra staten. Ved å videreføre samme skolestruktur vil hver enhet måtte klare seg med mindre, da færre elever svært sjelden medfører fjerning av klasser. Side 35 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2014