Tilstandsrapport for grunnskolen

Transkript

1 Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og

2 faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Side 3 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

4 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Det er mange faktorer som kan påvirke resultat av en spørreundersøkelse, slik som ikke planlagte hendelser og sammensetning av et utvalg. For leirfjord kommune er utvalget lite og tilfeldige forhold vil kunne ha stor betydning for resultatet. Med bakgrunn i dette bør resultat fra små elevgrupper tolkes med forsiktighet. For å kunne danne seg et bilde av hvordan utvikling har vært, må en kunne se prøvene over flere år. Som kjent var det et par år at det ikke ble arrangert nasjonale prøver (2006 og 2007). Det foreligger derfor ikke resultater for disse årene og en har derfor begrenset mulighet til å sammenligne resultater fra 5. og 8. klasse for de samme elevene. Elevgrupper presterer forskjellig, enkelte kull scorer høyt (som 10.klasse i 2010), mens andre prestere dårligere. Dersom innslaget av elever med lærevansker i et årekull er høyt, vil dette være med på å trekke ned gjennomsnittet. Det er derfor viktig å kunne se bak tallene, og ikke ha for mye fokus på gjennomsnittet. Dette er i stor grad gjeldende for de som presenterer/vurderer resultatene utenfor skolen. De har kun tilgang på gjennomsnittsresultatene, og har ikke anledning til å se på enlkeltelevers prestasjoner, slik skolene selv har adgang til. På den måten kan det skapes et inntrykk av at klasser generelt sett er faglig svake, selv om det ikke generelt sett er tilfelle. Det mest oppmuntrende en kan se ut av dette årets undersøkelse er at innslag av mobbing er gått betydelig ned. På en annen side er det ikke sikkert at mobbing var mer utbredt i 2009, men at gitte situasjoner kan ha gitt seg utslag. I et lite utvalg vil en til to negative tilbakemeldinger gi et stort utslag. I et utvalg på 20 elever vil faktisk en elev utgjøre 5% dersom vedkommende svarer negativt på for eksempel mobbeproblematikk. I statistikken vil da 5% av elevene ha gitt uttrykk for at de blir mobbet og utad synes som et stort problem i elevmassen. Det en ellers kan se er at 5.klassingene presterer svakt i regning. Dette er skolene nødt til å se nærmere på, og foreta en analyse av hvordan det arbeides med faget. Igjen kan situasjonsbestemte hendelser påvirke resultatet. I dette tilfellet kan noe av forklaringen ligge i at elevene ikke var forberedt på prøveformen og ikke var nok motiverte for å ta nye utfordringer. Forberedelse på denne prøvetypen er noe skolene må arbeide mer med i årene som kommer. Nasjonale prøver er kommet for å bli, og i 2011 er prøveformen utvidet til å gjelde også 9.årskull. Fra 2011 vil en da kunne følge klassers utvikling to år på rad og vil kunne se om tiltak som er satt inn har virket fra 8. til 9.klasse. 1. S a m m e n d r a g Side 4 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

5 2. H o v e d o m r å d e r o g i n d i k a t o r e Side 5 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

6 r 2.1.Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 6 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

7 Leirfjord har større lærertettthet enn landsgjennomsnittet på barnetrinnet. Dette skyldes i hovedsak små skoler og "lite" årskull ved Leirfjord barne- og ungdomsskole. det er i tillegg repportert inn for mange lærere på Tverlandet skole. det reelle talllet vil ligge nærmere 10. Inne i disse tallene ligger også de stillinger Fylkeskommunen bidrar med. Ungdomstrinnet ligger omsntrent på landsgjennosmnitt Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Leirfjord kommune skoleeier, Grunnskole 2.2.Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen Side 7 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

8 faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 8 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

9 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Elevene i Leirfjord ligger på samme nivå som elevene i fylket og nasjonen som sådan gjør i 10.årskull og har en høyere score enn tilsvarende i årskull ligger noe lavere enn de de sammenlignes med. Det er ikke framkommet noen klar årsak til dette, i samtale med rektorene. De flesteav elevene går siste året på sin kretsskole, og resultatet kan derfor ikke forklares med at miljøet på en skole er blitt dårlig.ere siste året Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Kommunen har underskrevet manifestet om nulltoleranse for mobbing.. Side 9 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

10 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Undersøkelsen viser en markant nedgang i antall elever som føler seg plaget på skolen i forhold til året før. dette må sies å være bra. Fortsatt er det elever som utsettes for "mobbing". skolene må jobbe vioodere med å nærme seg null ved neste måling. Side 10 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

11 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

12 Elevene i 10. årskull gir tilbakemelding i tråd med det relevenei resten av landet gjør. Syvendeklassingene gir tilbakemelding som er noe under det resten av årskullet gjør på fylke og landsbasis. Kullet er forholdsvis lite, og enkeltelever som svarer negativt utgjør dermed et stort innslag i statistikken.det er i stor grad de samme lærerne som underviser 7.årskull som tidligere år der resultatet var mye bedre Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 12 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

13 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Elevene på årskullene 7. og 10. rappotrerer at de mestrer dårligere enn elevene på landsbasis. Det er også en nedgang i forhold til året før. Ut fra resultatene på fagprøvene, kan det se ut til at manglende mestringsfølelse henger sammen med de faglige prestasjonene Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Tall blir ikke publisert på dette nivået Noen tall i Skoleporten blir ikke publisert på alle nivåer (skole, kommune, kommune skoleeier, kommunegruppe, fylke, fylke skoleeier og nasjonalt). Gjeldende indikatorer og nøkkeltall publiseres ikke i Skoleporten på nivået som denne siden viser. Side 13 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

14 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Svarene her henger ikke godt sammen med resuløtatene i de to forregående områdene. Ut fra disse burde en kanskje forvente at eleven svarte at de fikk faglige utfordringer som langt overgikk deres evner og faglige kvaliteter. Muligens ligger det en misforståelse av problemstillinga her. 2.3.Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: Side 14 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

15 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole det er for stor andel av elevene på 5.trinn som ligger under kritisk grense i lesing. På tross av leseprosjekt og satsing på lesing i alle fag, har en ikke oppnådd forbedring i resultatene de to siste årene. Skolene er bedt om å gjør grep for å motvirke denne tendensen. Resultatet i 2010 er litt bedre enn i Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke Side 15 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

16 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Det er stor framgang når det gjelder elever på nivå 1 fra forrige år. Dette henger sammen med at det er færre elever med enkeltvedtak i denne gruppa enn den fra Antall elever under kritisk grense har gått ned med 13,1%. Det er også markant framgang på nivå 4 og 5 fra forrige undersøkelse, noe som vli bert at mange elever vil kunne få karakteren 5 og 6 til eksamen.det er likevel for stor andel på mestringsnivå Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: Side 16 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

17 tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Tre av 4 elever ligger under kritisk grense i matematikk. Ok-sjefen har bedt rektorene ta tak i problematikken og komme med forslag til tiltak som kan forbedre resultatene. Økning i faglige prestasjoner vil først kunne måles når deisse elevene kommer til 8.klasse og får ny prøve. Det er derfor nødvendig at skolene selv foretar grep for å kunne se om det skjer en faglig utvikling hos elevene Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Side 17 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

18 Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 18 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

19 Resultatene viser en forbedring fra året før. Det er bare 3,7 % av elevene i 8.årskull som er under kritisk grense i matematikk. Klassen scorer omentrent på landsgjennomsnitttet, men har noen færre elever på nivå Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Tendensen i engelsk er den samme som for lesing og regning; en for stor andel av elevmasen er under kritisk grense. det er også en liten økning i denne gruppa fra Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: Side 19 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

20 finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Positiv utvikling sammenlignet med det er færr elever på mesrringsnivå 1 og 2 og mange flere på mestringsnivå 3 og 4. Ingen elever på nivå 5 i denne gruppa i Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. en skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget Side 20 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

21 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Resultatene viser at elevene har gjort relativt svake prestasjoner på skriftligeksamen.det er relativt stort avvik mellom standpunktkarakterene og eksamensrasurltat. OK-sjef har bedt skolen om en redegjørelse for dette. På en annen side har elevgruppa prestert langt under landsgjennomsnittet på de prøver (Carlsten-tester hvert år siden 2006) de har vært gjennom tidligere. slik sett var resultatet ikke uventet. Dessverre foreligger det ikke registrerte resultater på kullet på tidligere nasjonale prøver Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Side 21 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

22 Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole 2.4.Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Leirfjord kommune skoleeier Nordland fylke 96,0 95,9 96,6 Nasjonalt Leirfjord kommune skoleeier, Grunnskole, Resultatet viser at 10.klassingene i Leirfjord ligger på fylkesgjennomsnittet når det gjelder overgang til VGO. Samtidig er resultatet en liten forbedring fra i fjor. Igjen må en se på utvalget. en elev utgjør en stor Side 22 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

23 prosentandel av elevmassen, og det at to-tre elever ikke begynner på VGO kan gi et inntrykk av at en stor mengde elever dropper ut før de begynner. Side 23 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

24 På en annen side vet vi ikke hvor stor andel av elevene som ikke fullfører VGO på grunn av at det ikke finnes systemer som melder tilbake til grunnskolenivået om hvem som dropper ut under veis. I Nordland er det ca. hver 3. elev. Side 24 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011

25 Side 25 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2011