Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15

Transkript

1 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål... 6 Kommunale målsettinger for grunnskolene... 7 Elever og ansatte... 8 Antall elever og årsverk... 8 Lærertetthet/gruppestørrelse... 8 Kompetanse Assistenter i skolen Læringsmiljø UDIRs Elevundersøkelse Elevundersøkelse småskolene Resultater Nasjonale prøver Skalaforklaring Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i engelsk Grunnskolepoeng og karakterer Grunnskolepoeng Karakterer i matematikk, norsk og engelsk Gjennomføring Spesialundervisning System for oppfølgning (internkontroll) Side 2

3 Sammendrag Elever og undervisningspersonale Sørreisa kommune har 444 elever i grunnskolen. Elevtallet i Sørreisa har vært stabilt de siste årene. I år ser vi imidlertid en liten nedgang sammenlignet med 2013/14. Elevtallet for 2014 er på samme nivå som i 2012/13. Dette er i tråd med befolkningsprognosen hvor det er forventet at barn i skolepliktig alder vil gå noe ned fram mot 2025 for deretter å øke mot Antall årsverk til undervisning har også vært stabilt de siste årene. Dette har sammenheng med at elevtallet har vært rimelig stabilt og at antall klasser derfor ikke har endret seg i vesentlig grad. Sørreisa kommune har relativt høy gruppestørrelse/ lav lærertetthet på ungdomstrinnet sammenlignet med nasjonalt snitt. Lærertettheten på 1.-7.trinn er på samme nivå som for kommunegruppe 2. Mindre årskull på de laveste trinnene enn tidligere kombinert med stabilitet i antall årsverk har ført til at det er litt færre elever pr. lærer i ordinær undervisning (lærertetthet) på barnetrinnet. Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Alle tre skolene har en godt kvalifisert lærerstab i den forstand at de har godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. 97,9 % av undervisningstimene var gitt av lærere med godkjent utdanning. Læringsmiljø Den obligatoriske Elevundersøkelsen gjennomføres på høsten. Undersøkelsen er obligatorisk for alle elever på 7. og 10.trinn. I Sørreisa kommune gjennomfører alle elever fra trinn Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen viser at elevenes opplevelse av læringsmiljøet varierer relativt mye mellom de ulike klassene. Undersøkelsen indikerer at mellomtrinnet (5.-7.trinn) har en gjennomgående mer positiv opplevelse av skolens læringsmiljø enn ungdomstrinnet. De laveste resultatene på de fleste indikatorer finner vi på 10.trinn. Hovedinntrykket i Elevundersøkelsen er at Sørreisa kommune ikke skiller seg ut i vesentlig grad sammenlignet med nasjonen for øvrig. Elevene trives på skolen. De er motiverte og opplever mestring. Det er fremdeles for mange elever som svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det er forbedringspotensial når det gjelder vurdering for læring. Elevene opplever ikke at lærerne i tilstrekkelig grad gir elevene konkrete tilbakemeldinger på hva som er bra med arbeidet de gjør og hvordan de hvordan de kan bli bedre i faget. Side 3

4 Resultater Resultatene for nasjonale prøver på 5.trinn er lavere enn nasjonalt snitt for både lesing, regning og engelsk. For ungdomstrinnet er resultatene noe mer oppløftende. I lesing og regning ligger Sørreisa omtrent på nasjonalt nivå. I engelsk er resultatet noe svakere. Karaktersnittet og grunnskolepoeng i Sørreisa kommune har økt jevnt siden 2008 og ligger over nasjonalt snitt i Eksamensresultatene for Sørreisa har de siste årene vært oppløftende. Eksamensresultatene for 2012, 2013 og 2014 har vært bedre enn nasjonalt snitt. Gjennomføring Hele 33,3 % av elevene fra Sørreisa kommune fullførte ikke videregående opplæring etter 5 år. Dette er noe høyere enn snittet for Troms fylke. Når vi vet at bare et fylke i landet har større frafall fra videregående opplæring enn Troms fylke, kan en ikke være tilfreds med den høye andelen elever som ikke fullfører videregående opplæring. Spesialundervisning Andelen elever med vedtak om SPU har gått jevnt nedover siden 2009, da andelen elever med SPU var på sitt høyeste. For skoleåret ser det ut som om andelen SPU er i ferd med å stabilisere seg rundt 9 %. Andelen for Sørreisa er nå på samme nivå som for kommunegruppe 2 og ca. 1 % høyere enn nasjonalt nivå. System for oppfølging Sørreisa kommune har et tilfredsstillende kvalitetssystem i henhold til opplæringslovens 13-10, dokumentert i heftet System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven. De siste årene er systemet utviklet videre med rutiner for oppfølging av resultater på nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsene. Videre rutine for utarbeidelsen av tilstandsrapporten. Det er også utviklet rutiner for oppfølging av saker knyttet til kapittel 9a i opplæringsloven som omhandler elevenes psykososiale miljø. Side 4

5 Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.mld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnskoleopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal minimum omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret jf. opplæringsloven Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det generelle systemkravet Skoleeiers plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Tilstandsrapporten er utarbeidet administrativt, og data er i hovedsak hentet fra Skoleporten og KOSTRA/GSI. Side 5

6 Målsettinger Nasjonale målsettinger Regjeringen har gjennom Stortingsmelding Om kvalitet i skolen og Stortingsmelding På rett vei satt følgende mål for grunnskoleopplæringen: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør den i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Regjeringen har oppfordret skoleeier og skoler til å sette opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Kommunens visjon og hovedmål Gjennom kommunens planstrategi «Dette er viktig for Sørreisa» er visjon, verdier, hovedmål og delmål for Sørreisa satt opp slik for perioden : For skolesektoren er delmålet at kommunen skal ha skoler med godt læringsmiljø. Side 6

7 Kommunale målsettinger for grunnskolene Sørreisa kommunestyre vedtok 17.mars 2011 overordnede mål for grunnskoleopplæringen i Sørreisa De overordna målene ble i møte videreført for perioden Samtidig ble konkrete mål for vedtatt. Kommunestyret vedtok i 2014 å videreføre målsettingene for perioden : Overordnede mål Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever vet hva de skal lære og hva som er forventet av den faglig og sosialt. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Grunnskolen i Sørreisa skal ha godt kvalifiserte lærere med god faglig og pedagogisk kompetanse. Konkrete målsettinger for Alle lærere skal ha fokus på å bedre elevenes leseferdigheter. Dette skal blant annet vises gjennom en bedring i elevenes resultater på nasjonale prøver. Elvenes resultater skal være minst like gode som landsgjennomsnittet. Skolene skal ha gode læringsmiljø der elevene trives og opplever mestring. Sørreisa kommune har null-toleranse mot mobbing. Skolene skal derfor jobbe aktivt med forebygging av mobbing. Dette skal blant annet vises gjennom at andelen elever som i UDIRs Elevundersøkelse svarer at de har blitt mobbet en eller flere ganger siste uke, reduseres til null. Det skal gjennomføres elevundersøkelse på trinn årlig. Side 7

8 Elever og ansatte Antall elever og årsverk 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Antall elever Skøelv skole Gottesjord skole Sentralskolen Sum elever Årsverk til undervisning Sum årsverk til 45,1 40,5 42,4 44,6 44,3 42,6 44,0 42,7 42,6 undervisning alle skolene Kilde: Skoleporten Samlet elevtall i kommunen har vært stabilt de siste årene, for skoleåret 14/15 har det vært en liten nedgang sammenlignet med forrige år. Det er forventet en nedgang også neste skoleår. I henhold til befolkningsprognosene som er lagt inn i planstrategien «Dette er viktig for Sørreisa!» , er det forventet at antall barn i skolepliktig alder vil gå noe ned fram mot 2020 for deretter å øke mot 2025 og Lærertetthet/gruppestørrelse Lærertetthet /gruppestørrelse beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Nedenfor har vi tatt med lærertetthet/gruppestørrelse både inkludert og ekskludert spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Ettersom elever som får spesialundervisning eller særskilt eller særskilt språkopplæring ofte er adskilt fra andre elever, vil indikatoren når den er inkludert timer tildelt individuelle rettigheter, gi et inntrykk av at gruppene er mindre enn den i virkeligheten er. Lærertetthet/gruppestørrelse inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter, Sørreisa sammenlignet med andre, skoleåret 14/15: Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn Nasjonalt 13,2 14,1 Troms fylke 11,7 11,9 Kommunegruppe 2 11,3 13,0 Sørreisa kommune 11,3 14,9 Side 8

9 Lærertetthet/gruppestørrelse inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter, Sørreisa kommune : Lærertetthet/gruppestørrelse ekskludert timer tildelt etter individuelle rettigheter: Sørreisa kommune 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Lærertetthet i ordinær undervisning 16,8 16,8 15,1 15,5 15,0 Lærertetthet i ordinær undervisning 2014/2015 Lærertetthet i ordinær undervisning 2013/2014 Sørreisa kommune Kommunegruppe 2 Troms fylke Nasjonalt 15,0 14,5 15,2 17,0 15,5 14,6 15,3 17,0 Vurdering: Forskning på lærertetthet viser ingen entydig sammenheng mellom gruppestørrelse og læringsresultater. Enkelte studier viser at små klasser gir positive effekter for enkelte grupper av elever, eller under gitte forhold ved undervisningen. Andre studier viser at klassestørrelse har liten betydning sammenlignet med andre forhold som påvirker elevenes resultater. (Forskning viser, ) Side 9

10 Den forrige regjeringen varslet at det skulle innføres en norm for maks antall elever pr. lærer, og hadde et forslag ute på høring i Den nye regjeringen har så langt ikke gitt signaler om dette arbeidet videreføres eller ikke. Sørreisa kommune har relativt høy gruppestørrelse/ lav lærertetthet sammenlignet med snittet for kommunegruppe 2. For trinn er gruppestørrelsen omtrent på samme nivå som Troms fylke men noe lavere enn nasjonalt nivå. For ungdomstrinnet viser tallene at vi har høy gruppestørrelse/lav lærertetthet sammenlignet med både kommunegruppe 2, Troms fylke og nasjonalt snitt. Dette kan ha en sammenheng med kommunens skolestruktur og elevtall. Tallene for lærertetthet ekskludert timer tildelt etter individuelle rettigheter viser at gruppestørrelsene har gått ned de siste årene. Dette henger sammen med at skolene har fått beholde ressurser som tidligere var knyttet opp til individuelle rettigheter, og bruke dem til å styrke det ordinære tilbudet. Kompetanse Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Lærerne må ha både faglig og pedagogisk kompetanse. Kompetansen til lærerne og skolelederne er den viktigste innsatsfaktoren i skolen, og mange studier viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for elevenes læring. Det er derfor viktig at lærerne har tilgang til relevant etter- og videreutdanning. Lærerne trenger utviklingsmuligheter og oppdatering av kompetansen for å møte nye utfordringer og krav. Det er skoleeier som har hovedansvaret for at lærerne får den kompetanseutviklingen de trenger jf. opplæringsloven 10-8 (St.meld. 31, ) Overordnede mål Grunnskolen i Sørreisa skal ha godt kvalifiserte lærere med god faglig og pedagogisk kompetanse. Vurdering Alle tre skolene har en godt kvalifisert lærerstab i den forstand at de har godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. 97,9 % av undervisningstimene var gitt av lærere med godkjent utdanning skoleåret, noe som er en høyere andel enn nasjonalt snitt (97,0 %). Samtidig ser vi at det i økende grad er vanskelig å rekruttere lærere med undervisningskompetanse i fag vi har behov for. Skoleåret ble 0,8 årsverk gjennomført av personale uten godkjent utdanning for det trinnet de underviste på. Ved fravær er det ofte bruk av vikarer uten godkjent utdanning. Side 10

11 Våren 2009 gjennomførte vi en kartlegging av lærernes formelle kompetanse, og den viste at det var et klart behov for flere lærere med videreutdanning i spesialpedagogikk, fremmedspråk, naturfag, matematikk, norsk og begynneropplæring i norsk. Gjennom videreutdanning har vi etter hvert fått flere lærere som har kompetanse i spesialpedagogikk. Øvrige fagbehov er fortsatt tilstede. I tillegg ser vi et økende behov for kompetanse innenfor norskopplæring for fremmedspråklige barn. Det er satt av begrensede midler til kompetanseheving. Kompetanseheving av lærerne skjer i stor grad gjennom statlige initierte prosjekter. Ved hjelp av tilskudd fra staten, har vi likevel fått gjennomført følgende større kompetanseutviklingstiltak: Videreutdanning: To lærere har fått videreutdanning i regning som grunnleggende ferdighet (30 stp), en lærer i spesialpedagogikk (30 stp) og en lærer i leseopplæring (30 stp). Alle har fått utdanningen som en del av den statlige satsingen «Kompetanse for kvalitet». Etterutdanning: Skoleåret har skolene deltatt i prosjektet vurdering for læring gjennom Utdanningsdirektoratet. Prosjektet har som mål at undervisningen skoler skal videreutvikle en vurderingskultur og vurderingspraksis med læring som mål. Måloppnåelse kompetanseutvikling Det overordna målet om formell kompetanse er innfridd. Assistenter i skolen Assistenter er personale uten formell lærerkompetanse som blant annet hjelper læreren i undervisningen gjennom personlig og praktisk hjelp til enkeltelever. 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Årsverk assistenter 7,4 9,1 12,0 9,5 10,3 8,9 8,75 8,5 8,1 Antall elever med vedtak om assistent som en del av spesialundervisningen Kilde: GSI De siste tre årene er antall elever med vedtak om assistent som en del av spesialundervisningen betydelig redusert sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes en helt klar strategi på at spesialundervisning primært skal gis av lærere. Assistent-årsverkene brukes nå enten som en styrking av voksentetthet i klasser eller de er knyttet til elever som har behov for assistent som en del av oppfølgingen av elevens rett til godt psykososialt miljø (jf. opplæringslovens kapittel 9a) eller i forhold til tilpasning av undervisningen. Dette er helt nødvendig hjelp og støtte til elever som ellers ville hatt vansker med å følge ordinær undervisning. Side 11

12 Læringsmiljø Alle elever har en individuell rett til et fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å sikre elevenes rettigheter, må skolene utvikle og opprettholde gode og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø mener vi den samla kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for læringen, helsen og trivselen til elevene. Læringsmiljøet handler om relasjoner mellom elevene, og mellom eleven og læreren. Læringsmiljøet blir forma av hvordan læreren leder undervisningen og klassen, og av hvordan skolen blir ledet og organisert. I tillegg er samarbeidet mellom skolen og heimen viktig for et godt læringsmiljø. (Utdanningsspeilet 2014) At elevene opplever et godt læringsmiljø, er et viktig mål i seg selv. I tillegg viser forskningen at et godt læringsmiljø bidrar til økt læringsutbytte, bedre gjennomføring og sosial utjevning. Læringsmiljøet på en skole kan oppleves forskjellig både fordi elevene er forskjellige som individer, og fordi elevene tilhører ulike basisgrupper, klasser og alderstrinn. Læringsmiljøet er heller ikke statisk. Skolene må arbeide kontinuerlig for å utvikle og opprettholde det gode læringsmiljøet. (Utdanningsspeilet 2011) Læreren er meget viktig i arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø, og vi ser at lærerens evne til å skape gode relasjoner og til klasseledelse og ledelse av undervisningen står sentralt. Overordnede mål Alle elever vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem faglig og sosialt. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Konkrete målsettinger for Skolene skal ha gode læringsmiljø der elevene trives og opplever mestring. Sørreisa kommunen har null-toleranse mot mobbing. Skolene skal derfor jobbe aktivt med forebygging av mobbing. Dette skal blant annet vises gjennom at andelen elever som i UDIRs Elevundersøkelse svarer at de har blitt mobbet en eller flere ganger siste uke, reduseres til null. Det skal gjennomføres elevundersøkelse på trinn årlig. Side 12

13 UDIRs Elevundersøkelse Gjennomføring Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elevene skal si sin mening om forhold som er viktige for å lære og å trives på skolen. Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. og 10.trinn slik at det bare er svar fra Sørreisa Sentralskole som ligger til grunn for resultatene som normalt presenteres i Tilstandsrapporten. Elevundersøkelsen er det viktigste grunnlaget for systematisk kunnskap om læringsmiljøet og Sentralskolen får her verdifull kunnskap fra alle trinn. Den obligatoriske gjennomføringen av Elevundersøkelsen er fra og med 2013 flyttet til høsten. Elevundersøkelsen ble revidert før gjennomføringen høsten Enkelte spørsmål og tema er endret. Resultatene fra kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra skoleåret 2013/14 og seinere. Resultatene som blir presentert her er fra høsten Om undersøkelsen Elevundersøkelsen har følgende tema: Trivsel Motivasjon, arbeidsforhold og læring Hjem-skole-samarbeid Vurdering for læring Medvirkning Regler på skole Trygt miljø Rådgiving Fysisk læringsmiljø Grunnleggende ferdigheter Et utvalg av spørsmålene fra Elevundersøkelsen blir satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindeksener obligatoriske: 1. trivsel 2. mobbing på skolen 3. faglig veiledning 4. mestring 5. faglig utfordring Hver indeks er satt sammen av flere spørsmål slik at verdien på indeksen er gjennomsnittet av svarene fra alle elevene på de aktuelle spørsmålene. Side 13

14 Det er viktig å understreke at det er elevenes egne subjektive vurderinger som ligger til grunn for resultatene. Videre at det er såpass små grupper, at det noen år kan være særskilte forhold som slår ut og ligger til grunn for resultatet. Det er også viktig å ha i mente mulige feilkilder/feilrapporteringer (f.eks. at dersom grupper av elever har blitt enige om å svare slik eller slik, vil det gi klare utslag på resultatet). Om skolens oppfølging av resultatet I etterkant av undersøkelsen drøfter skolens personale resultatene og arbeider videre med dem ut fra de rutiner skolen har i henhold til sin «Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa Sentralskole». Vurdering for læring Denne indikatoren forteller oss om elevene vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem faglig. Videre spørres elevene om de får tilbakemelding fra læreren på hva som er bra med arbeidet deres og om de får råd om hva de må gjøre videre for å bli bedre i faget. 7.trinn: Side 14

15 10.trinn: Side 15

16 Mobbing (prosentandel av elevene) 7.trinn: 10.trinn: Side 16

17 Mestring 7.trinn: 10.trinn: Side 17

18 Oppsummering høsten 2014 Elevundersøkelsen viser at elevenes opplevelse av læringsmiljøet varierer relativt mye mellom de ulike klassene. Undersøkelsen indikerer at mellomtrinnet (5.-7.trinn) har en gjennomgående mer positiv opplevelse av skolens læringsmiljø enn ungdomstrinnet. De laveste resultatene på de fleste indikatorer finner vi på 10.trinn. Hovedinntrykket er at Sørreisa kommune ikke skiller seg ut i vesentlig grad sammenlignet med nasjonen for øvrig. Elevene trives på skolen. De er motiverte og opplever at de får faglige utfordringer i undervisningen. En andel elever på alle trinn svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det er imidlertid store variasjoner i de ulike aldersgruppene hvor mange som melder at de blir mobbet. På 10.trinn svarer hele 10,4 % av elevene at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er langt over nasjonalt snitt og en betydelig økning fra forrige år. På 7.trinn gir svarer 9,1 % av elevene at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er omtrent på samme nivå som i Andelen elever som svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere er såpass høy at en bør ha et særskilt fokus på å bedre elevmiljøet på skolen. Det kreves målrettet arbeid over tid for å bedre elevmiljøet på en skole. Også under temaet vurdering for læring får skolen lavere resultat enn landet for øvrig. I følge elevundersøkelsen gir lærerne i for liten grad konkrete tilbakemeldinger til elevene om hva som er bra med arbeidet de gjør. Elevene opplever også at de for sjelden får tilbakemeldinger fra lærerne som de kan bruke til å bli bedre i faget. Fra høsten 2014 har Sørreisa kommune deltatt i Utdanningsdirktoratets prosjekt Vurdering for læring. Prosjektet varer ut skoleåret 2015/16. I dette arbeidet vil fokuset være å bli bedre på nettopp underveisvurderinger som fremmer læring. En bør derfor kunne forvente at tilbakemeldingene på fremtidige elevundersøkelser vil vise en forbedring av skolenes vurderingspraksis. Side 18

19 Elevundersøkelse småskolene Skøelv og Gottesjord skoler har utviklet en egen elevundersøkelse tilpasset de minste klassene. Undersøkelsen har 13 spørsmål: 1. Hvordan føler du deg når du skal på skolen? 2. Hvordan liker du deg på skolen? 3. Hvordan liker du deg i utetida? 4. Hvordan liker du deg i timene? 5. Er de voksen på skolen greie? 6. Har du gode venner i klassen? 7. Har du gode venner på skolen, i andre klasser? 8. Er du grei mot alle elevene i klassen din? 9. Er du grei mot alle elevene på skolen? 10. Hvordan har du det når du skal gjøre lekser? 11. Hvor flink er de voksen til å gi deg hjelp? 12. Synes du fagene er vanskelige? 13. Hvordan har du det på skolebussen? Elevene svarer ved hjelp av symbolene. Den gjennomføres to ganger per skoleår, i forkant av elevsamtaler og foreldresamtaler. Undersøkelsen er ikke anonym, slik at lærer og foreldre har anledning til å samtale videre med enkeltelever der det er aktuelt. Særlig på grunn av barnas alder, må denne undersøkelsen brukes varsomt, og det er derfor viktig at den ikke er anonym slik at lærer og foreldre har anledning til å samtale videre med barnet. Første gang undersøkelsen ble gjennomført var skoleåret 2012/13. Skolene rapporterer at den gir nyttig informasjon og et godt grunnlag for samtalene som gjennomføres i etterkant. Måloppnåelse læringsmiljø Undersøkelsen viser at de fleste elevene trives på skolen, de er motiverte og opplever mestring. Elevundersøkelsen viser imidlertid at for mange elever har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Denne delen av målsettingen er ikke innfridd, da det fremdeles er utfordringer knyttet til mobbing. Side 19

20 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. Det finnes god dokumentasjon på at resultater og karakterer fra grunnskolen er viktige faktorer for videre deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Overordnede mål Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Konkrete målsettinger for Alle lærere skal ha fokus på å bedre elevenes leseferdigheter. Dette skal blant annet vises gjennom en bedring i elevenes resultater på nasjonale prøver. Elvenes resultater skal være minst like gode som landsgjennomsnittet. Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæring. Prøvene er obligatorisk for alle elever på 5. og 8.trinn og for 9.trinn (bare regning og lesing). Elever med vedtak om spesialundervisning og/eller særskilt norsk kan få fritak etter nærmere bestemmelser. Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag. Prøvene i engelsk skiller seg fra de nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i faget engelsk. Prøvene skal gjennomføres på høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9.trinn. Elevene på 8. og 9.trinn har samme prøve i lesing og regning. Prøvene i regning og engelsk er elektroniske, mens prøvene i lesing er papirbaserte. Side 20

21 Det er viktig å være klar over at det for små utvalg (en skole eller en liten kommune), som vi har i Sørreisa, kan være stor variasjon i resultatene fra et år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg fra år til år. Et lite antall elever med veldig svake eller sterke resultater kan gi stort utslag for resultatene til skolen som helhet. Resultatene i små utvalg vil i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn i større utvalg. All sammenlikning av resultater fra et år til et annet på lokalt nivå må dermed relateres til det skolen ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. Skalaforklaring Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den vil gjøre det mulig å sammenlikne resultater mellom prøver allerede i høst, og resultatene mellom år fra og med høsten To prøver vil aldri være nøyaktig like vanskelige og ha det samme faglige innhold. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Snittet kan justere seg over tid, dersom elevenes prestasjoner endrer seg. Gjennomsnittet for en skole, kommune, fylke og nasjonalt nivå er et uttrykk for hvordan elevene behersker lesing, regning og deler av faget engelsk slik det måles i de nasjonale prøvene. I all statistikk vil resultater for små skoler og kommuner være sårbare for enkeltprestasjoner. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Med andre ord må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Usikkerheten knyttet til gjennomsnittet forteller oss hvor forsiktige vi bør være i slike sammenligninger. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten av elevene (60 prosent) er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. Desto mindre søylen er, desto mindre spredning er det i elevenes resultater. Når nasjonale prøver skal brukes som styringsinformasjon er det viktig å ikke bare se på gjennomsnittet, men også på hvor stor variasjon eller spredning det er i elevens resultater. Side 21

22 Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplanen for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing, elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere takstens form og innhold Side 22

23 Resultater lesing 5.trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5.trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Gjennomsnittlig resultat sammenlignet med andre: Lesing 5.trinn sammelignet med andre: Vurdering Gjennomsnittlig resultat i lesing for 5.trinn er lavere enn nasjonalt sitt. Hele 41,7 % av elevene er på laveste mestringsnivå. Dette er en stor andel sammenlignet med nasjonalt snitt på 23,2 %. Andelen elever på høyeste mestringsnivå er på 13,9 %. Dette er lavere en ønsket og ca. halvparten av nasjonalt snitt. Side 23

24 Resultater lesing ungdomstrinnet Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lesing 8.trinn, gjennomsnittlig resultat sammenlignet med andre: Lesing 8.trinn sammenlignet med andre: Side 24

25 Lesing 9.trinn, gjennomsnittlig resultat sammenlignet med andre: Lesing 9.trinn sammenlignet med andre: Side 25

26 Vurdering Resultatene i lesing for ungdomstrinnet ligger omtrent på nasjonalt snitt. Snittet for 8.trinn er 48 (± 2,8) skalapoeng mot nasjonalt snitt på 50. Snittet for 9.trinn er 52 (± 2,5) skalapoeng mot nasjonalt snitt på 54. Andelen elever på laveste mestringsnivå har gått ned de siste årene. Dette gjelder også for Både 8. og 9.trinn har færre elever på laveste mestringsnivå enn landet for øvrig. Samtidig har ikke andelen elever på mestringsnivå 5 vært høyere før. Dette må kunne sies å være gledelig. Det er allikevel flere elever enn ønskelig som scorer på de to laveste mestringsnivåene. Vi har flere elever på mestringsnivå 1 og 2 enn både nasjonalt snitt og de kommunene vi sammenligner oss med. En må kunne si at det har vært en positiv utvikling de siste årene selv om målsettingene ennå ikke er nådd. Analysene viser elevenes styrker og utfordringer varierer mye, både mellom enkeltelever og klassene. Mange elever behersker godt oppgaver hvor de skal lese tabeller, finne informasjon i korte fagtekster og ved refleksjon over fortellinger og reklametekster. Når det kommer til tolkningsoppgaver knyttet til skjønnlitterære tekster har elevene større utfordringer. Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i faget matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall, måling og statistikk. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Side 26

27 Resultater regning 5.trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5.trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Regning 5.trinn, gjennomsnittlig resultat sammenlignet med andre: Regning 5.trinn sammelignet med andre: Side 27

28 Vurdering Vi registrer at resultatene i regning for 5. trinn for 8. året på rad er dårligere enn landsgjennomsnittet. Hele 48,6 % av elevene er på laveste mestringsnivå. Til sammenligning er andelen elever på laveste mestringsnivå i landet for øvrig halvparten av dette. Resultatene i regning for 5.trinn har vært svake over tid, noe som er bekymringsfullt. Det bør derfor rettes et særlig fokus på regneopplæringen på de laveste trinnene de neste årene. Resultater regning ungdomstrinnet Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Regning 8.trinn, gjennomsnittlig resultat sammenlignet med andre: Side 28

29 Regning 8.trinn sammelignet med andre: Regning 9.trinn, gjennomsnittlig resultat sammenlignet med andre: Side 29

30 Regning 9.trinn sammelignet med andre: Vurdering Vi registrerer at gjennomsnittsresultatet for 8.trinn omtrent likt med nasjonalt snitt. Sørreisa kommune scorer 49 (± 2,4) skalapoeng mot et nasjonalt snitt på 50. Med unntak av et år har 8.trinn oppnådd resultater som er likt med, eller bedre enn, landsgjennomsnittet siden Dette må en si seg meget fornøyd med. Resultatet for 9.trinn er likt med nasjonalt nivå. Denne elevgruppen lå også på nasjonalt nivå forrige år da de gikk på 8.trinn og har dermed hatt samme utvikling som landet for øvrig. Side 30

31 Nasjonale prøver i engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanen i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Resultat engelsk 5.trinn Oppgavene er knyttet til ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setninger Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5.trinn presenteres ved en skal med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivå. Engelsk 5.trinn, gjennomsnittlig resultat sammenlignet med andre: Side 31

32 Engelsk 5.trinn sammelignet med andre: Vurdering Andelen elever på laveste mestringsnivå er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever på mestringsnivå 1 har vært stabilt høyt over flere år. Dette er ikke en ønsket situasjon. Videre registrerer vi at vi har noe færre elever som oppnår mestringsnivå 3 sammenlignet med landet for øvrig. Side 32

33 Resultat engelsk ungdomstrinnet Oppgavene er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av uliklengde og forskjellige sjangre beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Engelsk 8.trinn, gjennomsnittlig resultat sammenlignet med andre: Side 33

34 Engelsk 8.trinn sammelignet med andre: Vurdering Resultatet i engelsk for 8.trinn er noe svakere enn nasjonalt snitt. Vi registrerer at andelen elever på de to laveste mestringsnivåene er høyere enn landet for øvrig. Resultatene i engelsk på ungdomstrinnet varerier mye fra år til år. Det er derfor vanskelig å peke på noen tendenser. Måloppnåelse Resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing har over år blitt gradvis bedre. For skoleåret ligger resultatene for ungdomstrinnet rett under nasjonalt snitt mens det var noe svakere resultat for 5.trinn. På grunn av et lite elevgrunnlag må en forvente at resultatene kan variere til dels mye fra et år til et annet. En må derfor se tendenser over tid for å vurdere grad av måloppnåelse. Andelen elever på laveste mestringsnivå har gått ned de siste årene. Samtidig er resultatene i regning og engelsk for 5. og 9.trinn svakere enn ønsket. Målsettingen om at resultatene skal være minst like gode som landsgjennomsnittet er ikke innfridd for dette skoleåret. Side 34

35 Grunnskolepoeng og karakterer Karakterer fra grunnskolen har svært stor betydning for om man fullfører og består videregående opplæring, og for hvor langt i utdanningsløpet man kommer. Under en av ti med mindre enn 25 grunnskolepoeng fullfører og består, mens andelen blant dem som har mer enn 55 grunnskolepoeng er tilnærmet 100 %. De fleste som slutter underveis i den videregående opplæringen, fullfører deler av opplæringen og oppnår grunnkompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- og studiekompetanse. Blant de ungdommene som ikke fullfører, viser det seg at antall grunnskolepoeng også har betydning for hvor langt ungdommen kommer i opplæringsløpet før de slutter. (Utdanningsspeilet 2014) Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med en desimal. Side 35

36 Karakterer i matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanverket. Det gis tallkarakterer på en skala fra 1-6. Beste karakter er 6. Det gis bare hele tallkarakterer. De enkelte karaktergradene har dette innholdet: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterene vises som gjennomsnitt. Merk at karakterene er for det kullet som gikk ut av 10.trinn i 2014 hadde eksamen i engelsk. Side 36

37 Vurdering Karaktergjennomsnittet har siden 2008 økt jevnt. Vi registrerer at gjennomsnittet for 2014 er høyere enn nasjonalt snitt. En må kunne si seg fornøyd med utviklingen en har sett over tid. Det er særlig oppløftende å registrere at eksamensresultatene for Sørreisa for tredje året på rad (2012, 2013 og 2014) er bedre enn nasjonalt snitt. Side 37

38 Det er for 2014 offentliggjort grunnskolepoeng for 22 kommuner i Troms, Sørreisa ligger her som nr 4 av 22 kommuner. Årstall Plassering 2014 Nr 4 av 22 offentlige resultater 2013 Nr 12 av 23 offentlige resultater 2012 Nr 7 av 21 offentlige resultater 2011 Nr 10 av 23 offentlige resultater 2010 Nr 15 av 23 offentlige resultater 2009 Nr 17 av 23 offentlige resultater 2008 Nr 12 av 23 offentlige resultater Det er imidlertid viktig å være klar over at skolenes vurderingskultur kan være/er ulik fra skole til skole og at den spiller en sentral rolle når standpunktkarakterene fastsettes. Dette gjør at en sammenligning med andre ikke uten videre er «objektiv». Nasjonale analyser viser at foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for resultatene til barna. Forskjellen er størst i matematikk, der elever med foreldre med høyere utdanning i snitt får 1,7 karakterpoeng mer ved eksamen i matematikk enn elever med foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Jenter har i snitt 4 grunnskolepoeng mer enn gutter. Det er større forskjell mellom jenter og gutter enn mellom fylkene. (Utdanningsspeilet 2014) Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring (vgo). Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Å gjennomføre videregående opplæring har stor betydning for senere tilknytning til arbeidsmarkedet og for den enkeltes helse og livskvalitet. Regjeringen har dermed satt dette som ett av hovedmålene. Ikke gjennomført VGO etter 5 år: År Hele landet 25,8 26,0 25,9 25,4 25,1 24,6 Troms 31,2 31,6 31,8 32,1 33,6 30,8 Sørreisa 31,9 26,2 23,0 24,3 33,6 33,3 Kilde: Folkehelseinstituttet, fhi.no Tallene viser andelen elever som ikke har fullført videregående opplæring etter 5 år. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Tallene inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Side 38

39 Vurdering Det har de siste årene vært store variasjoner for Sørreisa kommune i andelen elever som faller fra i videregående skole. Det er viktig å være klar over at det for små utvalg (en liten kommune), som vi har i Sørreisa, kan være stor variasjon i resultatene fra et år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg fra år til år. Dette kan være en medvirkende faktor til at gjennomføringsprosenten for Sørreisa varierer betydelig mer enn for Troms fylke. For de to siste periodene ser vi en økning i frafallet. Sørreisa har i denne perioden et frafall på hele 33,3 %, og ligger dermed over snittet til Troms fylke. Tatt i betraktning at det bare er Finnmark fylke som har større frafall enn Troms, kan en ikke være tilfreds med dette resultatet. Vi vet per tiden lite om de konkrete årsakene til at våre elever slutter/ikke fullfører videregående opplæring, om dette skyldes manglende grunnleggende ferdigheter, feilvalg, lav motivasjon, sykdom eller andre forhold som at de har fått jobb. Dette bør undersøkes nærmere, slik at vi i større grad kan forebygge målrettet i grunnskolen. Det er fra nasjonalt hold satt i gang en rekke tiltak for å hindre frafallet i vgo, blant annet ungdomsskolesatsingen Motivasjon-Mestring-Muligheter, hvor Sørreisa kommune deltok i pulje 1 i perioden Spesialundervisning Alle elever har rett til tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og opplæringen skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og evner jf opplæringslovens 1-3. For enkelte elever er imidlertid ikke tilpasning innfor rammen av den ordinære opplæringen nok til at de får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, har rett til spesialundervisning i henhold til 5-1 i opplæringsloven. Før vedtak om spesialundervisning fattes, skal PPT gi en sakkyndig uttalelse om behov for enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Gjennomføringen av spesialundervisningen skal være i tråd med enkeltvedtaket og individuell opplæringsplan. Spesialundervisning (SPU) Sørreisa kommune Antall elever med SPUvedtak Prosent-andel av alle elever med SPU-vedtak 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/ ,8 13,4 13,1 14,5 11,7 10,5 10,1 9,0 9,2 Andel av underv.timer til SPU 22,6 26,1 20,7 23,6 22,3 19,6 17,3 14,6 17,8 Kilde: GSI-tall Side 39

40 Spesialundervisning (SPU) Prosent-andel av alle elever som får SPU pr 2014 Prosent-andel av alle elever som får SPU pr 2013 Prosent-andel av alle elever som får SPU pr 2012 Prosent-andel av alle elever som får SPU pr 2011 Prosent-andel av alle elever som får SPU pr 2010 Kilde: ssb.no/kostra Sørreisa kommune KGR2 Troms fylke Nasjonalt 9,2 9,1 8,8 8,1 9,0 10,1 9,0 8,4 10,1 10,7 9,0 8,6 10,5 10,6 9,6 8,6 11,7 10,5 9,5 8,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4.trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7.trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Kilde: ssb.no/kostra Sørreisa KGR Troms 2014 Landet ,1 6,6 7,3 6,9 7,3 5,9 5,1 5,1 13,3 14,1 13,6 10,4 9,4 11,3 10,7 9,4 11,8 10,9 9,6 9,8 10,9 10,9 11,9 10,5 22,4 19,6 17,3 14,6 17,8 17,1 21,0 17,3 Vurdering Andelen elever med vedtak om SPU har gått jevnt nedover siden 2009, hvor andelen elever med SPU var på sitt høyeste. For skoleåret går prosentandelen litt opp. Det er samme antall elever som får spesialundervisning i som forrige skoleår, men det totale antall elever i kommunen er noe lavere. Prosentandelen går derfor opp med 0,2 %. Elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, har rett til spesialundervisning. Så lenge skolene klarer å styrke den ordinære tilpassede opplæringen slik at elever får et tilfredsstillende utbytte, er det ikke behov for spesialundervisning. Når andelen elever med SPU går ned for fjerde året på rad, kan en tolke det dithen at skolene i Sørreisa har klart å forbedre den tilpassede opplæringen slik at elevene får et bedre læringsutbytte i ordinær undervisning. Andelen elever med SPU i trinn er betydelig lavere enn for mellomtrinnet. En kan spørre seg hvorfor det er slik? Myndighetene har hatt forventninger om at prinsippet om at tidlig innsats skal føre til at andelen elever med spesialundervisning ikke skal øke så mye som det har gjort frem til nå. Når vi ser at andelen spesialundervisning øker såpass mye på mellomtrinnet, kan det tolkes som at vi ikke lykkes godt nok med tidlig innsats. Side 40

41 En forklaring på at andelen elever med SPU øker utover skoleløpet kan være at både de faglige kravene og forskjeller i jevnaldergruppen øker utover i skoleløpet. (Wendelborg 2010) Vi ser at andelen elever med SPU øker på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Med prinsippet tidlig innsats er det ønskelig at andelen elever med spesialundervisning er størst tidlig i skoleløpet for deretter å avta. Tanken er at elever som får tidlig hjelp raskere klarere å komme på et faglig nivå som gir dem tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. Andelen elever med SPU er stabil for Sørreisa. Den er på samme nivå som for kommunegruppe 2. Vi har fremdeles litt større andel (0,6 %) SPU enn lander for øvrig. Andelen elever med SPU-vedtak har gått jevnt ned de siste seks årene, og er nå nesten på nasjonalt nivå. En kan ikke forvente at andelen SPU vil fortsette å gå ned i samme tempo som det har til nå. Det kan derfor tenkes at fokuset fremover bør være å styrke den tilpassede opplæringen slik at andelen stabiliserer seg på et akseptabelt nivå. System for oppfølgning (internkontroll) System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven Opplæringsloven stiller krav om at «kommunen skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til opplæringslova blir fulgt.» Fylkesmannen i Troms hadde i september 2007 tilsyn med Sørreisa kommune om bestemmelsen og fant da at kommunen ikke hadde et slikt system. I etterkant av tilsynet ble det utarbeidet administrativt i tråd med veileder fra Kunnskapsdepartementet, og Fylkesmannen fant det godt nok til å lukke avviket. Senere tilsyn etter opplæringsloven har imidlertid avdekket at systemet bør utvikles videre med skriftlige rutinebeskrivelser og rapporteringssystemer for hvert område. Dette er et omfattende arbeid som må tas litt etter litt. Systemet er utviklet videre med rutiner for oppfølging av resultater fra nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsene. Videre rutine for utarbeidelsen av tilstandsrapporten. Det er også utviklet rutiner for oppfølging av saker knyttet til kap 9a i opplæringsloven som omhandler elevenes psykososiale miljø. Utfordringer ligger fortsatt i å ta i bruk systemene og rutinene i etterkant og følge opp disse. Side 41