Mandag 22. november kl I kommunestyresalen

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE Dato Vår Ref... KÅB-12361/10 Arkiv Saksnr... 10/170 Deres Ref... Medlemmene i komité 1 Kai Werner Evensen Gerd Myklebust Wang Lars Nybakke Arvid Ege Karin Sætra Kari Sørhagen Tor Pettersen Torger Jansen INNKALLING TIL MØTE I KOMITÉ 1 Det innkalles til møte i Komité 1 Mandag 22. november kl I kommunestyresalen Saksliste 1 Ungdommens hus 2 Orientering om antallet barn/ventelistesituasjonen i barnehagen etter suppleringsopptaket i november 3 Tilstandsrapporten for grunnskolen 4 Skoleplan Tilstandsrapporten og skoleplanen følger som vedlegg Med hilsen Knut Åge Berge Adresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Postgiro: Organisasjonsnummer: 2860 Hov

2 Mandag 15. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen isøndre Land 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp.

3 Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

4 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Trivsel med lærerne Faglig veiledning Mobbing på skolen Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

5 1. Sammendrag Denne rapporten tar for seg tilstanden for skolene i Søndre Land kommune Fokuset er rettet fem hovedområder: Elev- og undervisningspersonale, læringsmiljø, resultater, gjennomføring og prosjekter. a) Elev- og undervisningspersonale. Endringene i lærertettheten på barnetrinnet er små og ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Ungdomstrinnet har høyere lærertetthet/gruppestørrelser. Elevtallet i kommunen er synkende så gruppestørrelsene vil sannsynligvis bli mindre i årene som kommer. b) Læringsmiljø Endringer i læringsmiljøet er små slik de fremkommer i Elevundersøkelsen (tilnærmet på landsgjennomsnittet), men det må likevel jobbes kontinuerlig med dette for stadig å gjøre det bedre. c) Resultater Resultatene fra de Nasjonale prøvene er ujevne. Det ser ut for at noen kull gjør det svakere enn andre. Sko0lene vil ha fokus på dette for å prøve å oppnå jevnere resultat. d) Trivsel Indikatoren for trivsel viser at elevene i Søndre Land trives på skolen og sammen med lærerne. Undersøkelsen viser at kommunen ligger på snitt i landet i antall elever som ikke trives på skolen. Her har vi alle et ansvar for at dette tallet skal bli lavere. Vi har nulltoleranse for mobbing og det vil vi holde fast på som om det målet er tilnærmet utopisk. e) Prosjekt Regionen arbeider sammen om å øke læringsutbytte i alle fag for elevene (ØLU-prosjektet). Ved å øke leseferdighetene, vil mulighetene for å lærere i andre fag bli bedre. Side 4 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

6 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Kommunen skal gå over til nytt målesystem fram De lokale målene var tidligere vageb og vanskelige å måle. Side 5 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

7 Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Lokale mål Kommunen legger om målstyringssystemet fra Det har vært satt mål tidligere, men ikke som målbare som det legges opp fra Tallene viser en nedgang på fire lærerstillinger fra til Det skyldes at en liten skole ble lagt ned. Det oppstod fra som privatskole (Montesorriskole) Side 6 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

8 Søndre Land kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Søndre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk Vurdering Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Det gjelder både lærere med og uten godkjent utdanning både på barne- og ungdomstrinnet Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målet er å ligge over landsgjennomsnittet. Resultatet på 10.trinn viser relativt høy trivsel i skolene i Side 7 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

9 kommunen. Påb 7.trinn ligger en på nasjonalt linå Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 8 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

10 Vurdering På 7.trinnviser tallene stor framgang i trivsel, mens det på 10.trinn også er bra i forholdet til landet. Oversiktene viser også at det er forskjell fra årskull til årskull Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Landsgjennomsnittet Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

11 Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Det er stor forskjell på 7. og 10. trinn. På 7.trinn ligger resultatet på landsgjennomsnittet.. På 10.trinn ser vi ei markert positivt utvikling, men tallet bør ned. I vår har en hatt særlig stort trykk på mobbing-problematikken. Planen er blirr revidert og det er laget lokale planer for denkelte skole basert på den kommunale planen. Side 10 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

12 Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det må arbeides kontinuerlig med å få mobbingen så liten som mulig. Selv om vi har null-toleranse for mobbing, vil problemet alltid eksistere. Side 11 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

13 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål De lokale målenme er at en samlet skal ligger over landsgjennomsnittet. I tillegg at mestrinsnivet på laveste trinn blir så lavt som mulig. Nasjonale prøver i lesing karlegger i hvilken grad ferdighetene til elevene er i samarvar med mål for den grunnleggende ferdigheten i lesing, slik den er integrert i kompetansemålene i læreplanen for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: elevene skal vise at den kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdfere form og innhold i teksten Resultatene på de nasjonale prøvene på 5.trinn er presenterte på ei skala med tre mestrinsnivå, der mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever og mestringsnivå. Side 12 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

14 Søndre Land kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Om resultatet Alle elevene som går ut av grunnskolen, skal mestre de grunnleggende ferdighetene. Dette er ferdigheter som setter en i stand til å delta videre utdanning og i arbeidslivet, I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: Side 13 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

15 nasjonale prøver på 5. og 8.trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeierne tar med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk for 5. og 8.trinn Resultatet viser stor framgang fra tidligere år. Det er færre elever på det laveste nivå og flere på de høyeste Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målet er å ligge på landsgjennomsnittet Side 14 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

16 Søndre Land kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

17 Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Her er en at Søndre Land kommune stortsett ligger på landsgjennomsnittet. Det er noen flere elever på mestringsnivå 1 og 2 enn snittet, mens tallet på de to høyeste nivåene er høyere Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige Side 16 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

18 kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Landsgjennomsnittet Søndre Land kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

19 Vurdering Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad ferdighetene til elevene er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten i regning, slik den er integrert i kompetansemålene i læreplan for fag i LK06. Det innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er ei prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene bruker regning i ulike fag og i daglgidagse sammenhenger. Det innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkelt tallregning Resultatene til elevene på nasjonale prøver på 5. trinn er presentert ved ei skala med tre mestringsnivå, der mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvise fordeling av elever på mestringsnivå Søndre Land har for mange elever på laveste nivå. Det er tatt tak i dette, men det tar tid før en kan se en forbedring. De siste året har en hatt fokus på lesing i alle fag. En registrerer at det blir stadig ble lesestykker i regning. Er leseferdigheten for lav, far de problemer med å løse oppgavene Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Side 18 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

20 Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Nasjonale prøver i regning 8.trinn Nasjonale prøver iregning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdiheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene i regning slik den fremkommer i kompetansemålene i læreplan for fag LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall maling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene bruker regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forså og kan reflektere over hvordan de best kan løse ei gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere og svarene de får er rimelige kn vise effektive stategier for enkelt tallregning Resultatene på de nasjonale prøvene på 8.trinn er presentwert ved ei skal med fem mestringsnivå, der mestringsnivå 1 er lavest. Søndre Land kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

21 Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Takk på det laveste nivå er for høyt og tallet på det høyeste nivå er for lavt. På de andre nivåene er det samsvar mellom kommunens resultat og landet ellers Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Side 20 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

22 Målet å ligge på landsgjennomsnittet. Tatal ligger en noe under dette nivået så her må det settes inn tiltak som reduserer antallet på laveste nivå og øke det på høyeste nivå. Søndre Land kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Side 21 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

23 Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Søndre Land kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 22 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

24 Søndre Land kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Side 23 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

25 Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Side 24 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

26 Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Målet for kommunen er at flest mulig fullfører videregående skole. I forhold til fylket ligger vi godt an, men ennå er det for mange som ikke fullfører. Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2008 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Søndre Land kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Oppland fylke Overgang frå grunnskole til 97,4 96,7 98,0 96,1 Nasjonalt Side 25 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

27 vidaregåande opplæring (prosent) Søndre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO Vurdering Side 26 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

28 3. System for oppfølging (internkontroll) Gjennom den årlige kvalitetssamtalen (dialogsamtalen) følger skoleeier opp den enkelte skole. Tema og form endrer seg noe fra år til år. De to siste årene har temaet vært skolenes system for kartlegging, analyse av de samlede rasultatene og hvilke tiltak en setter inn på bakgrunn av analysene. Skoleeier lager en rapport der det blir gjort rede for at de gjennomfører de obligatoriske kartleggingene, hvordan de i fellesskap analyserer disse resultatene sammen med nasjonale prøver, standpunktkarakterer og eksamen. I tillegg skal de rapportere på de samme områdebne fra elevundersøkelsen som tilstandsrapporten etterspør. Skolens plan mot mobbing skal også legges fram. Rapporten så langt har vært mellom rektor og skolesjef, men nå skal FAU,,komite 1 og personalet. Nå skal det lages en rapport med hva som er skolens sterke sider og hva som er skolens utfordringer. I tillegg dette har skoleeier tett oppfølging av skolene gjennom styringsdialogen knyttet til virksomhetsplan, tilbakemeldinger på tertialrapporter og årsmelding, samt gjennom de månedlige ledermøter. Side 27 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

29 4. Konklusjon En analyse av de samla resultatene i Søndre Land kommune viser at læringsmiljøet utvikler seg på en positiv måte. Faktorer som trivsel og i hvilken grad en opplever mobbing er svært viktig å overvåke nøyer. Tallet her forteller hva elevene p å 7. og 10.trinn rapporterer. Noe er svært positiv, men andre resultat bør bli bedre. Det er imidlertid ingen grunn til å slå seg til ro med resultatene. Arbeid for et positivt og trygt læringsmiljø er et kontinuerlig arbeid som her høyt prioritert i skolene. De nasjonale prøvene gir nyttig informasjon i arbeidet med den enkelte elev, men også hvordan skolen og kommunen ligger an i nasjonal sammenheng. For de nasjonale prøvene har det vært ei positiv utvkling de senere årene. Selve formen på spørsmålene er krevende, særlig på 5.trinn, men skolene jobber godt for å forberede elevene til å mestreoppgavene. Det faglige arbeidet skal ikke spissest inn for å gjøre det best mulig på prøven, men generelt ha høyt fokus på kompetansemålene. Slik eksamen nå er lagt opp, vil det være små elevgrupper som gjwennomfører eksamen i hvert fag. Dette vil kunne gi store utslag i resultatene, og det er viktig å se disse resultatene i sammenheng over tid. Kvalitetssamtalene i 2010 viser at skolene nå ha et godt system for kartlegging, analyse av resultatene og tiltak p å bakgrunn av resultatene.. tiltakene retter seg i stor grad mot elever som har faglige vansker. Et resultat av dette arbeidet ser at det er færre elever på det laveste mestringsnivå. Tilstandsrapporten for 2010 skal utarbeides og legges fram i forbindelse med kommunens årsmelding i mars/april. Når en i tillegg innfører nytt måstyringssytem, ser en bedre helheten ikvalitetsarbeidet. Side 28 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2010

30 Skoleplan for grunnskolen i Søndre Land kommune Stolte sammen! Respekt, tillit og mot!

31 Skoleplan for grunnskolen i Søndre Land kommune SKOLEPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SØNDRE LAND KOMMUNE FORORD Komité 1 vedtok i januar 2009 at skoleplanen for grunnskolen skulle revideres. Arbeidet er satt i gang og utkast av planen sendes ut på høring i oktober Det legges opp til at den skal behandles i kommunestyret i desember Skoleplanen klargjør hvilke utfordringer skolen står overfor de nærmeste årene og hvilke muligheter endringer i norsk skolepolitikk medfører (Kunnskapsløftet). Dette er en overordnet plan for grunnskolen. På bakgrunn av denne skal det lages lokale handlingsplaner for den enkelte skole. En god skole krever et godt læringsmiljø med funksjonelle skolebygg, god skoleledelse, vel kvalifiserte og engasjerte lærekrefter og god kvalitet på innholdet i undervisningen. Elever tilbringer mye tid på skolen. Dette stiller store krav og forventninger til skolen. Søndre Land vil ha en skole som imøtekommer forventningene og gir resultater. Systematisk oppfølging av resultatene skal gi mulighet til forbedring og tilpasset opplæring for den enkelte elev. Det er viktig at foreldrene gis gode tilbakemeldinger om barnas utvikling, samtidig som det må stilles klare forventninger til foreldrenes oppfølging. Kommunen har et lovfestet ansvar for å oppfylle elevenes rett til grunnskoleopplæring. Fra statlig side er det lokale handlingsrommet blitt utvidet gjennom endringer i lov, forskrifter og avtaleverk. På denne bakgrunn må den enkelte kommune gjøre sine valg og prioriteringer på skoleområdet. Denne planen er ute til høring i oktober og november. Jeg håper at mange leser den og kommer med innspill som vil være med å gjøre skolene i kommunen enda bedre. Hov, Fred Sørensen skolesjef Side 1

32 Skoleplan for grunnskolen i Søndre Land kommune Innhold FORORD... 1 INNLEDNING... 3 SKOLENS OPPDRAG... 3 Samfunnsmandat... 3 Formålet med opplæringen... 3 SENTRALE STYRINGSDOKUMENTER OG FORSKNING... 4 Sentrale styringsdokumenter... 4 Forskning... 5 KOMMUNALE STYRINGSDOKUMENTER... 6 Hva vil vi med skolen i Søndre Land kommune?... 6 Budsjett- og økonomiplan for Søndre Land kommune... 6 Kommuneplanens samfunnsdel Landing i framtida... 6 Plan for godt psykososialt miljø... 7 Kommunens mål for kvalitet... 7 STATUS... 9 Resultatperspektivet... 9 Brukerperspektivet... 9 Medarbeiderne... 9 STRATEGI Skoleplanens visjon er: Stolte sammen Måling og oppfølging AVSLUTNING Tilstandsrapport Handlingsplan for den enkelte skole Side 2

33 Skoleplan for grunnskolen i Søndre Land kommune INNLEDNING Utdanning er nøkkelen til et liv som aktiv samfunnsdeltaker, til å kunne delta i arbeidslivet og mestre hverdagen. Regjeringen har som mål at alle skal ha like muligheter til å utnytte sine evner og nå sine mål, uavhengig av sosial bakgrunn. Udanningssystemet må derfor ha høy kvalitet og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. SKOLENS OPPDRAG Samfunnsmandat Formålet med opplæringen legger vekt på at opplæringen skal gi alle barn og unge kunnskaper, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids- og samfunnsliv. Formålet med opplæringen Fra opplæringsloven kapitel 1.1, gjeldende fra Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevenae og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærlighet, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som og kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettrane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturet mangfold og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskaplieg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremmer danning og lærelyst. All form for diskriminering skal motarbeidast. Side 3

34 Skoleplan for grunnskolen i Søndre Land kommune SENTRALE STYRINGSDOKUMENTER OG FORSKNING Norsk skole er i stor grad styrt av sentrale styringsmakter gjennom lov, forskrifter og rundskriv. Ofte er det departementet som gjennom Stortingsmeldinger orienterer Stortinget om ulike sider ved bl.a. grunnopplæringen, og foreslår lovendringer og andre tiltak som Stortinget slutter seg til med eller uten forandringer. Utdanningsdirektoratet ble etablert i 2004 og har ansvaret for utvikling av grunnskole og videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet er Kunnskapsdepartementets utøvende organ, og har et overordnet faglig ansvar for tilsyn med opplæringen og forvaltningen av embetsstyringen gjennom Fylkesmannen, sentrale lover og forskrifter. Utdanningsdirektoratet har ansvar for utarbeiding av læreplaner i alle fag, alle avgangsprøver i både grunnskole og videregående skole. Fylkesmannen utøver det statlige tilsyn overfor skoleeier for å kontrollere at skoleeier driver forsvarlig i samsvar med statlige styringsdokumenter. I tillegg utøver også Fylkesmannen rettledning og kompetanseutvikling på flere områder i dialog med skoleeier. Sentrale styringsdokumenter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet 2006) fremhever at læring er en livslang prosess. Skolen skal gi elevene et likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring og gjøre dem i stand til å møte utfordringene i dagens og morgendagens samfunn. Læreplanen utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir opplæringens overordnede mål og hva som er skolens kulturelle, verdi- og kunnskapsmessig grunnlag. Hvert fag har egen læreplan som blant annet beskriver formålet med faget og som setter opp fagområdets kompetansemål. Ut fra dette skal skolen legge til rette for at elevene i arbeid med alle fag, tilegner seg grunnleggende ferdigheter i; å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne, å bruke digitale verktøy Frafall i den videregående skole Myndighetene arbeider aktivt for at flere skal gjennomføre videregående opplæring. Gjennom satsinga NY GIV skal regjeringa i samarbeid med fylkene og kommunene sørge for tettere oppfølging av elever som står i fare for å falle fra. Konkret vil en arbeide for å sikre de grunnleggende ferdighetene til elevene i overgangen fra grunnskolen til videregående skole, til etterutdanning av lærere på ungdomstrinnet og til bedre yrkesrettledningen i den videregående skole. Etter at valgfagene ble tatt bort, er skolen blitt mer teoretisk. Derfor har ungdomsskolen i Søndre Land søkt om å bli med i et prosjekt Arbeidslivsfag i skolen. Dette er et prosjekt som skal gå over tre år og skal knytte teorifagene opp mot det praktiske. Prosjektet startet opp høsten 2010 og så langt er det bare positive tilbakemeldinger. Etter enkeltvedtak får noen av elevene tilbud om alternativ opplæring uten for skolen. Kompetanse for utvikling (Utdannings- og forskningsdepartementet 2004) har dette som visjon: Å skape en bedre kultur for læring i skole. Skolen er felles, den skal formidle og overføre kunnskap, kultur og verdier fra den en generasjon til den neste. Samtidig må skolen endres når samfunnet endres. Utfordringen er å ta vare på og videreutvikle det beste og samtidig klare å møte utfordringene i dagens kunnskapssamfunn. Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen sto igjen (Kunnskapsdepartementet 2006) har fokus på at alle elever i grunnopplæringen skal tilegne seg tilstrekkelig ferdigheter og kompetanse. Skolen skal så tidlig som mulig bidra til at den enkelte elev, uavhengig av bakgrunn og kjønn, strekker seg lengst mulig for å realisere sitt læringspotensial. Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg selv og sine evner. Skolen og utdanningssystemet er viktig i regjeringens arbeid for å redusere forskjellene i samfunnet og skal virke sosialt utjevnende. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen (Kunnskapsdepartementet 2008) I denne melding understreker regjeringen at høy kvalitet i utdanningssystemet er sentralt dersom barn og unge skal få en god grunnopplæring som setter dem i stand til aktivt å delta i samfunns- og arbeidslivet. Regjeringen setter klare mål for opplæringen: Den skal virke sosialt utjevnende og gi alle elever muligheten til å utnytte sine evner og anlegg. Alle skal få utfordringer og oppleve mestring. Meldingen peker på betydningen av tettere oppfølging, tidlig innsats og på kompetanseutvikling og kompetanseheving for lærere og skoleledere. En kan konkludere med at meldingen varsler en klarere nasjonal styring av skolen, men med rom for faglig skjønn og lokale tilpasninger. Stortingsmelding nr. 19( ) Tid til læring Side 4

35 Skoleplan for grunnskolen i Søndre Land kommune Læreren er den viktigste ressursen i skolen, og det er avgjørende at de får frigjort mest mulig tid til sine primæroppgaver. Derfor følger vi opp alle anbefalinger fra Tidsbrukutvalget, og foreslår nye tiltak som vil gi mer tid til læring, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Stortingsmeldingen Tid til læring bygger på det såkalte Tidsbrukutvalget som ble nedsatt for å foreslå tiltak som kunne føre til bedre bruk av tiden i skolen. Fra sentralt hold skal vi gjøre vårt for å gi lærerne mest mulig tid til kjerneoppgavene. Vi vil redusere antallet handlingsplaner og strategier i skolen, og vi vil ta tidstesten på alle nye tiltak før de settes i verk. Heretter skal det alltid vurderes hvilke konsekvenser nye pålegg har for lærernes tidsbruk, sier Halvorsen. Tiltak for å fremme bedre skole- og klasseledelse står sentralt i meldingen. Regjeringen foreslår blant annet et eget etterutdanningstilbud i klasseledelse, og det skal gjennomføres en undersøkelse for å dokumentere rektorenes tidsbruk til pålagte oppgaver. - God ledelse er en forutsetning for bedre tidsbruk. Det gjelder både i klasserommet og i forholdet til hele skolen. Derfor er mange av tiltakene i meldingen knyttet til nettopp denne utfordringen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Stortingsmeldingen handler primært om forslag som sentrale myndigheter kan gjennomføre for å bidra til mer effektiv utnyttelse av lærernes tid. Tidsbrukutvalget fremmet samtidig en rekke anbefalinger til skoleeiere og skoleledere, og regjeringen oppfordrer lokale myndigheter til å følge opp disse anbefalingene i den enkelte kommune. - Det er viktig å bli mer bevisst på hvordan lærerens tid brukes. Min hensikt har hele tiden vært at mest mulig av lærerens dag skal brukes sammen med elevene for å fremme læring, sier kunnskapsministeren. Forskning Både lokale og sentrale myndigheter har som hovedmål at elevene lærer slik at de kan mestre framtidige utfordringer. Til tross for dette gjør ikke norske elever det så bra på internasjonale undersøkelse. Det må stilles spørsmål om en bruker rett medisin. Undersøkelser viser at lærerne i stor grad gjennomfører undervisningen slik de tidligere har gjort. I de senere årene foreligger det flere forskningsresultater knyttet til hva som gir økt læringsutbytte for elever. En av de fremste forskerne her er professor Thomas Nordahl. Han er kommet fram til at: Gode faglige resultater oppnås når lærere fremstår som dyktige ledere med struktur på undervisningen Gode faglige resultater oppnås i skoler og hos lærere som prioriterer læring foran generell elevaktivitet Gode resultater har sammenheng med tydelige krav og noe mindre ansvar for egen læring Foreldreengasjement har stor betydning for elevens læring Relasjonen mellom elever og ansatte likeså TYDELIG LEDELSE Side 5

36 Skoleplan for grunnskolen i Søndre Land kommune KOMMUNALE STYRINGSDOKUMENTER Hva vil vi med skolen i Søndre Land kommune? Skolelederne drøftet saken i møte i januar og kom fram til følgende vesentlige punkter. Søndre Land kommune skal ta i bruk et nytt styringssystem. Styringssystemet skal gi et mest mulig dekkende bilde av de resultatene som oppnås i forhold til brukere, ansatte, økonomi og samfunnsmessige forhold. Det framkom flere synspunkter på utvikling av skolen: Eierskap til skolehverdagen Fokusere på hva vi er gode på Varemerkebygging Vi-følelsen er viktig Ha klare målsettinger Utvikle samarbeidet mellom skole/elever/foresatte Satse på prosjekter som vi kan være stolte av for eksempel FYSAK Skape en god og trygg arbeidsplass Tilhørighet og identitet Bruke lokalhistorie Utvikle kultur som arbeidsmetode Skolen må profilere seg velge ut noen satsningsområder Odnes skole har laget en håndbok Omdømmebygging er viktig både for skolen og for hele kommunen Budsjett- og økonomiplan for Søndre Land kommune Planen er under arbeid og skal vedtas i desember Her vil det fremgå hva som er kommunens mål for denne planperioden samt de økonomiske virkemidlene som tas i bruk. Kommuneøkonomien i perioden er meget stram. En må redusere aktiviteten med millioner i perioden Det vil si at den kommunale virksomheten må reduseres med inntil 20 årsverk. Dette vil selvfølgelig også få konsekvenser for skolen. Med et slikt utgangspunkt er det ikke lett å redusere gruppestørrelsen på de største skolene. I budsjettåret 2010 ble skolebudsjettet uendret fra året før. Årene forut ble det foretatt reduksjoner, men samtidig ble timetallet på småskoletrinnet utvidet, samt at gjeseelevene har gitt flere stillinger. Utgifter til elever med spesielle behov er stort. Ved å sette inn hjelpen tidlig, er det å håpe at behovet reduseres. Videre må skolen samarbeide med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for å se på hvordan samarbeidet kan organiseres best mulig. Når betenkelighetene er nevnt, må det også sies at skoleverket har cirka 55 millioner å drive skole for. Det må være mulig å få til noe bra for det beløpet. Kommuneplanens samfunnsdel Landing i framtida Følgende verdier gjelder for Søndre Land kommune: Respekt, tillit og mot I arbeid med å heve kvaliteten i skolen skal det legges vekt på at kommunens verdigrunnlag er styrende for alle vurderinger og valg som gjøres. I planen omtales skolen slik: Skolen skal i tråd med læreplanen legge vekt på å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter som å lese og skrive, utrykke seg muntlig og skriftlig og beherske digitale verktøy. Det skal sats på å utvikle gode lærere og gode ledere i Side 6

37 Skoleplan for grunnskolen i Søndre Land kommune skolen, og systemene for kvalitetssikring skal videreutvikles. Elevene skal få tilpasset opplæring i et trygt, mobbefritt og stimulerende miljø... Plan for godt psykososialt miljø Alle elevene har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er slått fast i opplæringsloven 9a. Kommunen har i tidsrommet rustet opp alle skolene til dagens akseptable standard. Gjennom elevundersøkelsene viser det seg at det er stor tilfredshet med skolelokalene og inneklima. Utfordringene ligger i å legge til rette for at alle elevene skal trives på skolen og ikke utsettes for noen form for trakasseringer. Kommunen har utarbeidet Handlingsplan mot mobbing som blir revidert med visse mellomrom, siste gang våren Planen sier noe om hvordan en skal forebygge at mobbing skal skje, samt tiltak og prosedyrer når det likevel skjer. Kommunens mål for kvalitet Kommunen arbeider for tida med å innføre et nytt styringssystem som baserer seg på balansert målstyring. Søndre Land kommunes overordnede, strategiske mål utgjør fire mål knyttet til de tre perspektivene i kommunens styringssystem: Strategiske mål: Kommunens brukere er fornøyd med tjenesten (brukerperspektivet) Kommunens medarbeidere lærer og trives på jobben (medarbeiderperspektivet) Virksomhetene ivaretar sine kjerneoppgaver på en effektiv måte og har balanse i regnskapet (resultat og økonomiperspektivet) Virksomhetene i kommunen, inkludert skolen, blir målt og kvaliteten vurdert ut fra målsettingene i tre perspektiver: Brukernes opplevelse av kvalitet på tjenesten i skolen (brukerperspektivet) Ansattes kompetanse og muligheten til å bruke den, ønske om å bli i kommunen og muligheten til å utvikle seg (medarbeiderperspektivet) Læringsresultatene Kvalitetsområdene stadfester et kvalitetshierarki der resultatkvaliteten, kunnskaper, ferdigheter og holdninger, er det overordnede kriterium i om med at opplæringens viktigste formål er at elevene lærer. Samtidig er de andre kvalitetsområdene vesentlige forutsetninger for at læring kan skje. Vi må arbeide for å heve kvaliteten innenfor alle disse perspektivene. Det er viktig å se sammenhengen mellom strukturelle kvaliteter, virksomhetens ytre forutsetninger og prosessuelle kvaliteter som består av opplæringens innhold, metodiske tilnærming og lærerens kompetanse. Målet er å ha god kvalitet på resultatene. Resultatkvaliteten er det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet. Det vil si hva elevene har lært og hvilken kompetanse de har oppnådd i løpet av læringstiden. Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet Side 7

38 Skoleplan for grunnskolen i Søndre Land kommune Side 8

39 Skoleplan for grunnskolen i Søndre Land kommune STATUS I Søndre Land har vi mange elever som lærer og utvikler seg svært bra faglig og sosialt, og de aller fleste elever trives godt på skolen. Kommunen har dyktige skoleledere og flinke lærere med høy kompetanse. Det er utviklet og tatt i bruk et kvalitetsvurderingssystem som gir skolen og skoleeier tilbakemeldinger slik at skolen kontinuerlig jobber med kvalitetsforbedring. Den systematiske kvalitetsvurderingen viser at kommunen også har utfordringer på flere områder, og det er dette en vil sette fokus på i denne planen. Resultatperspektivet Læringsutbytte Resultatene viser at resultatet på 5. trinn har gått ned fra 2007/2008 sammenlignet med 2009/ /08 08/09 09/10 Engelsk 2,2 2,1 1,8 Lesing 1,9 2,2 1,8 Regning 1,9 1,9 1,8 Sammenlignet med tallene for hele landet lå disse i snitt på 2,0 (09/10) i alle fag. Dette er tall for alle skolene i kommunen. Ser en på den enkelte skole, viser den forholdsvis store forskjeller. Generelt har vi for mange elever på de laveste nivåene og det er behov for å se på tiltak som kan gi alle elever bedre grunnleggende ferdigheter. Når resultatet av prøvene og målingen er kjent, må det følges opp av en tiltaksliste slik at målene i styringsdokumentene nås. Lesing er grunnleggende for å lære. Det avholdes for tiden kurs for lærere og rektorer på alle skolene i regionen. Prosjektet har navnet ØLU som er økt læringsutbytte i alle fag. Videre avholdes det intensive lesekurs på alle skolene. Dette skjer så tidlig som mulig i elevens skolegang slik at elevene kan lære mer. Brukerperspektivet Psykososialt læringsmiljø Resultater fra brukerundersøkelsen viser at de aller fleste elevene trives bra på skolen. I undersøkelsen våren 2010 svarte % av elevene at de trives på skolen. Det var ingen på disse to trinnene (7. og 10) som svarte at de mistrivdes på skolen. Likevel svarer 8 % av elevene at de blir mobbet i større eller mindre grad. Det må nevnes at tallene alltid blir høye så lenge noen ikke trives på skolen. Fysisk læringsmiljø Det er stor fornøydhet med skolebygget sammenlignet med det nasjonalet. Vi ligger på 85 %, mens det i landet ligger på 65 %. Medarbeiderne Medarbeiderundersøkelser Det skal gjennomføres medarbeiderundersøkelser i løpet av Hvilke temaer/områder og eventuelt hvor mange temaer som prioriteres avklares i dialog med de ansattes organisasjoner og rådmann/tjenesteområdelederne. Sykefravær kvartal 2010 Skolene i landet 6,9 7,2 6,4 Grunnskolen i SLK 7,4 7,2 5,3 5,3 Resultatene angitt i %. Tallene fra alle skolene i landet er tatt fra statistisk sentralbyrå. Side 9