Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Transkript

1 Fredag 5. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja x Nei Organisasjonene Ja Nei X Skoler Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja X Nei Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Ja Nei X Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres

2 vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Side 3 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

4 1. Sammendrag For å ivareta kommunens ansvar for å sikre at skolene overholder kravene i lover og forskrifter har skoleeier, ved kommunalsjef, gjennomført dialogmøte med rektor og skolens ledelse på kommunens skoler: Vadsø barneskole, Vadsø ungdomsskole og Vestre Jakobselv skole. Tema for dialogmøtene følger skolens tiltaksplaner som er knyttet til Kvalitetsplanen. Hver skole skal arbeide med kommunale satingsområder.kommunalsjefen har to møter pr skoleår med de tre skolene. Dialogmøter er gjennomført på alle tre skolene i januar Temaet for oppføging og dialog var skolens var analyser og vurderinger av resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen, standpunkt og eksamen. Resultatene på de nasjonale prøvene viser ei positiv utvikling. Andelen elever som presterer på høyeste nivå øker, særlig på 5.trinn. Prøvene på 8.trinn viser oss at arbeidet på mellomtrinnet (5-7) må intensiveres og samarbeidet mellom trinnene må etableres, både mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet. På de nasjonale prøvene på 9.trinn i lesing scorer elevene som mestrer på høyeste nivå, over nasjonalt snitt. I regning er det fortsatt mange elever på laveste og mellomnivå, men også her ser vi ei positiv utvikling fra 8. til 9. trinn. Skolenene har også gjennomført foreldreundersøkelse og lærerundersøkelsen. Undersøkelsene er nasjonale og selvfølgelig frivillig og delta på. Vadsø kommunes kvalitetsplan beskriver kvalitet i skolen og ett uttalt mål er at både foreldre og elever skal være fornøyde med den tjenesten skolen yter. I dialogene med elevene framkommer det ønsker om mer variert undervisning og større nærvær av lærere, særlig ute i friminuttene. Elevene var også tydelig på at lærerne reagerte forskjellig på ulike handlinger, noen reagerte ikke i det hele tatt. Svarprosenten på foreldreundersøkelsen var svært lav, rundt 25%. Dette kan ha sammenheng med at det er nytt å gjennomføre den, den er frivillig og ble lagt ut rett før jul, i ei ellers hektisk tid på skolen. Likevel viser foreldreundersøkelsen at foreldre stort sett er godt fornøyd med skolene barna går på. Mangel på informasjon fra skolen var det området hvor skolene hadde størst forbedringspotensiale. Tilbakemeldingene fra foreldrene er viktig for skolene, slik at de kan gripe fatt i forbedringsområder. Lærerundersøkelsen viser god trivsel blant lærerne. I dialogmøtene med lærerne kom det fram ønske og behov om mer faglig samarbeid kommunen fra trinn og behov for mer kunnskap om de faglige mål på de ulike trinn. Samarbeid om metodikk og didaktikk ble også trukket frem. Ledelsen på alle skolene må konkretisere og strukturere samarbeidet i kommunen og drøfte hvordan det skal jobbes med læringstrykk. Rette fagsamarbeidet mot kjernefagene og grunnleggende ferdigheter i regning og lesing. Lærerne uttrykte også ønske om økt engasjement fra foresatte spesielt med hensyn til positive holdninger til skolearbeid og læringstrykk. Kvalitetsarbeidet fordrer god dialog og tilbakemeldinger fra skolene, skolenes arbeid med opplæring, læringsmiljø og resultater. Kommunens kvalitetssystem bygger på det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, hvor regjeringa har satt mål for grunnopplæringa. Vadsø kommunes Side 4 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

5 kvalitetssystem skal vurdere kvaliteten på arbeidet på hver skole og hvor langt kommunen er kommet i å nå de nasjonale målene.( St.meld.31, ) Den årlige tilstandrapporten, som drøftes politisk er en del av dette systemet. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Kvalitetsplanen for Vadsøskolen fastslår at elevene i Vadsø skal ha godt kvalifiserte lærere og ledere. Skolene skal være en arbeidsplass hvor medarbeidere trives og utvikler seg hele tiden.skolekulturen skal preges av samarbeid og inkludering og ivareta kjerneoppgavene effektivt og med god økonomistyring. Side 5 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

6 Vadsø kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 117,7 118,8 108,6 104,1 98 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 80,5 73,5 84,2 79,2 91 Vadsø kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Skoleeiers egenvurdering Kompetanse Sommeren 2012 vedtok Stortinget at undervisningspersonale skal ha relevant kompetanse i det faget de skal undervise i (jf. Opplæringsloven 10.2). Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2014 og innebærer at lærere skal ha et visst antall studiepoeng som er relevant for faget de skal undervise i. Lærere som er utdannet etter 1. januar 2014, må ha 30 relevante studiepoeng for å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk eller matematikk på barnetrinnet, og 60 studiepoeng hvis de skal undervise i disse fagene på ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet kreves det i tillegg 30 relevante studiepoeng for å undervise i øvrige fag. På videregående må lærerne ha 60 relevante studiepoeng for å undervise i alle fag. Skoleåret var det ca 27% ufaglærte lærere i Vadsøskolen. Mange av disse hadde både høyskole og universitetsutdanning, men manglet pedagogikk for å bli godkjent som lærer. I dag er vi nede i ca 10% ufaglærte. Noen av disse er igang med pedagogisk utdanning. Vi har også 10 lærere i videreutdanning i matematikk ved Vadsø barneskole og en i Vestre Jakobselv. Kompetansekravene for undervisning i grunnskolen er skjerpet. Lærere som underviser i 1.-7.trinn må ha 30 studiepoeng i kjernefagene norsk, engelsk, matematikk, samisk og tegnspråk. Lærere på ungdomstrinnet må ha 60 studiepoeng i de samme fagene. Vadsø kommune har en stor jobb å gjøre i å videreutdanne lærerne slik at de tilfredstiller kompetansekravene fram mot Det arbeides nå med plan for videreutdanning av lærere og ledere. Side 6 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

7 I er matematikk prioritert. Fra må engelsk og norsk prioriteres. Dette betyr at det må settes av penger til viderutdanning av lærere. Arbeid med kompetansekartlegging viser at kommunen er nødt til å videreutdanne lærere, både i matematikk, engelsk og norsk. Dette er vi i gang med, 10 lærere er i dag i videreutdanning i matematikk for å skaffe seg 30 studiepoeng Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Skolene skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og oppfølging av opplæringen medvirker til å nå de fastsatte målene i Kunnskapsløftet. Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 7 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

8 Skoleeiers egenvurdering Klassedelingsreglene ble tatt ut av opplæringsloven for blant annet å legge til rette for mer fleksible organiseringer og gruppeinndelinger. Det var imidlertid en forutsetning for lovendringen at klassedelingsreglene skulle ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen ble tatt ut av opplæringsloven. Dette betyr at skoleeierne etter opplæringsloven har ansvar for at alle skoler som et minimum fortsatt skal tildeles like mange lærertimer som ville blitt utløst av de tidligere klassedelingsreglene, men ressursene blir bundet til skolenivå og ikke klasse/gruppenivå. Det er store lokale forskjeller i ressursbruk per elev. Skoleeier har ansvar for å se til at vurdering av opplæringen, organisering og bruk av ressurser skjer jevnlig ute på skolene. Lærertettheten er relativt høy i Vadsø kommune, men varierer fra skole til skole. Side 8 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

9 2.2. Læringsmiljø Lokale mål Nulltoleranse for mobbing i Vadsø kommune 7.trinn 10.trinn Side 9 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

10 7.trinn 10.trinn Skoleeiers egenvurdering Andelen elever som blir mobbet er relativt høy i Vadsø. Mobbetallene er lavere på 7.trinn enn på 10.trinn. Fra høsten 2015 startet alle skolene i Vadsø med "Mitt valg". Dette er ikke et mobbeprogram" i tradisjonell forstand, men systematisk arbeid på alle skoler og i alle fag. Det er et hodningsskapende opplæringstilbud som vil vare over tid gjennom hele grunnskolen. Handlingsplaner for godt psykososialt miljø er aktivt i bruk ved skolene. Kampen mot mobbing kan bare vinnes ved at voksne ser og griper inn. Side 10 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

11 Skoleledelsen må gå foran og holde fokus hver dag på uønsket adferd og hendelser. Kommunalsjefen har satt mobbing høyest på agendaen, men det er skolens ledelse og øvrige tilsatte som må være tilstede der elevene er, hele tiden. Skoleeier jobber også aktiv mot skolelederne og utvikling av godt lederskap i skolen. Siste året har vi særskilt jobbet med "mere tid" til pedagogisk ledelse, lederutvikling og organisasjonsutvikling. Særlig vadsø ungdomsskole har svært liten ledelseressurs, som utgjør 1,6 årsverk. Skolen har 50% merkantil/sekretær ressurs. Som Djupedalsutvalget slår fast, krever arbeidet mot mobbing en aktiv og synlig ledelse. Rektorene i Vadsø bruker mye av sin tid til administrativt arbeid og driftsoppgaver. Trivselledere er organisert på Vadsø barneskole. Dette fungerer svært positivt så langt og er et viktig holdningsskapende tiltak. Økt lærertetthet i friminutt er et annet tiltak. Systematisk arbeid med det psykososiale miljøet Djupedalutvalget 2015 Det kan se ut som om at skolen er for lite bevisst hvilke innsatser den setter inn, og at den i liten grad vurderer om tiltakene fungerer. Det kan også handle om at skolene «hopper» mellom ulike tiltak, og ikke jobber systematisk og langsiktig nok. Dermed uteblir de positive resultatene. Utvalget mener det må rettes søkelys mot å styrke det systemrettede arbeidet og implementering av innsatser som virker. Skoleomfattende arbeid krever aktivt lederinitiativ gjennom hele prosessen for å bli vellykket. Ledelse er avgjørende for å skape og opprettholde trygge psykososiale skolemiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Utvalget mener at det er nødvendig med tiltak rettet mot skoleledelse og klasseledelse. Begge deler er sentrale faktorer i arbeidet. Utvalget har merket seg at noen skoleeiere og skoler mangler forskningsbasert kompetanse i hvilke metoder som er effektive i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet. Dette medfører at noen skoler i dag ikke benytter seg av gode strategier i det fremmende, forebyggene og håndterende arbeidet. Utvalget mener også at mange ansatte mangler spesifikk kunnskap om blant annet krenkelser, mobbing, trakassering, psykisk helse, digital mobbing og om arbeid med elevenes sosiale og relasjonelle kompetanse. Det er nødvendig å øke skolenes kompetanse i hvordan de kan fremme et trygt skolemiljø, forbygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, utvikling av skolen som organisasjon. En viktig oppgave for skoleeierne er å støtte skolene i arbeidet for å sikre trygge psykososiale skolemiljøer og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Gjennom kontroll av at lovfestede rettigheter og plikter oppfylles, og gjennom støtte og veiledning, skal skoleeierne sørge for at det psykososiale skolemiljøet utvikles og forbedres Side 11 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

12 Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Ledere og lærere skal ha høye ambisjoner på egne og elevenes vegne. Elevenes læring er det viktigste i Vadsøskolen og læring og utvikling skal skje i et inkluderende fellesskap. Vi møter hver elev med respekt, tillit og utfordringer som stimulerer til vekst og læring. Side 12 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

13 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

14 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Vi ser at 7.trinn kommer bedre ut på nesten alle indikatorene. 10.trinn har høyere mobbetall og elevene trives mindre. Tiltak: Kontaktlærerne gjennomfører elevsamtaler i etterkant av elevundersøkelsen. Undersøkelsen skal gjennomgås i personalet og i SU på skolene. Side 14 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

15 Skolene jobber godt og systematisk med læringsmiljøet på skolene. God klasseledelse, tilpasset opplæring,og vurdering for læring, er viktige tiltak knyttet til elevenes motivasjon og mestring. Skolene i Vadsø skal i gang med Ungdomstrinn i utvikling høsten Målet med satsingen er utvikling av gode grunnleggende ferdigheter og klasseledelse. Satsingen skal også bidra til å gjøre opplæringen mer variert og relevant for elevene. Vadsøskolene skal jobbe særskilt med regning i alle fag. Skolene i Øst-Finnmark samarbeider med egen utviklingsveileder og Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Side 15 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

16 Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Flere elever skal mestre på høyeste nivå i grunnleggende ferdigheter. Alle elever som går ut av grunnskolen i Vadsø skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem istand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Høyt læringstrykk skal prege alle nivå i sektoren. Engelsk 5.trinn Side 16 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

17 Lesing 5.trinn Side 17 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

18 Regning 5.trinn Side 18 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

19 Skoleeiers egenvurdering Nasjonale prøver på 5.trinn viser at flere elever mestrer på høyeste nivå, enn året før, både i lesing og engelsk. I regning mestrer færre elever på laveste nivå i enn i Dette er en positiv utvikling, og det erviktig å identifisere tiltak som kan tenkes å ha hatt denne effekten Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: Side 19 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

20 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Engelsk ungdomstrinn 8.trinn Lokale mål Flere elever skal mestre på mestringsnivå 4 og 5. Side 20 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

21 Side 21 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

22 Lesing ungdomstrinn Side 22 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

23 Regning ungdomstrinn Side 23 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

24 Skoleeiers egenvurdering Vi ser at elevene scorer høyere på 9.trinn enn på 8.trinn. Ungdomskolen klarer å løfte elevene faglig. Elevene tar de nasjonale prøvene i lesing og regning både i 8. og 9.trinn. Her kan vi følge utviklingen til de samme elevene. Vi ser en klar forbedring fra 8. til 9. trinn Vi ser de største utfordringene på mellomtrinnet. Det er allerede satt i gang samarbeid mellom 5-7 og ungdomsskolen Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Flere elever skal mestre på høyeste nivå på eksamen og standpunkt. Flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring. Side 24 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

25 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Til eksamen i norsk hovedmål gjørde elevene det svært bra. I matematikk var resultatene langt under det vi forventer.sammenlignet med Finnmark og landet for øvrig ligger vi lavere. Skolene har nå satt i gang systematisk arbeid med regning i alle fag, som grunnleggende ferdighet. Skolen har også valg klasseledelse og regning i alle fag fra 2016, når ungdomsskolene i Vadsø kommer med i pulje i Ungdomstrinn i utvikling Side 25 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

26 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Flere elever skal prestere på høyeste nivå på standpunkt og eksamen. Alle elever som er istand til det skal fullføre og beste vidergående opplæring Side 26 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

27 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Grunnskolepoengene til Vadsøelevene har ligget relativt stabilt. Grunnskolepoengene i er ikke sammenlignbare med tidligere skoleår da valgfagene er tatt med i bergningen. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO. Side 27 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

28 Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste for ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i videregående opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til det skoleåret ungdommen fyller 21 år. Oppfølgingstjenesten skal ha oversikt over alle ungdommene i målgruppen, tilby dem veiledning og sørge for at de får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende aktiviteter. De siste årene har andelen ungdommer i OT vært relativt stabilt på rundt 9 prosent av ungdommene mellom 16 og 21 år med ungdomsrett. Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Vadsø kommune skoleeier Kommunegruppe 12 Finnmark Nasjonalt fylke 93,3 98,1 98,0 Vadsø kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Spesialundervisning Et viktig mål for kommunen har vært å intensivere arbeidet med tidlig innsats og sikre gode overganger mellom barnehage og skole, og mellom trinnene i skolen. En inkluderende skole, hvor de fleste elevene får opplæring innenfor fellesskapet, er et mål og et satsingsområde. Årstimer til spesialundervisning av samlet årstimetall og antall elever som hadde enkeltvedtak: Årstimer i prosent 19 % 15 % 12,6 % Antall elever Side 28 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

29 Tallet på elever som får spesialundervisning går ned. Flest elever får nå spesialundervisning fra 1.til 7.trinn. Dette er ei ønsket utvikling. Likevel ser vi at på 9.trinn øker behovet for spesialundervisning. Skolene i kommunen jobber godt med tilpassa opplæring og underveisvurdering. Dette bidrar til at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringa uten enkeltvedtak om spesialundervisning. PPT jobber ute i skolene med systemretta arbeid, i tillegg til godt samarbeid med rektorene i rektornettverk. PPT er en naturlig del av hele sektoren. Flest gutter blir henvist til PPT. Halvparten av henvisningene og vedtak er knyttet til sosiale/emosjonelle vansker. Resten er spesifikke fagvansker eller språkvansker. Særskilt språkopplæring I fikk 52 elever særskilt språkopplæring, 13 asylsøkere. I mottok 23 elever særskilt norskopplæring, 12 på barneskolen og 11 på Vadsø ungdomskole. 10 av elevene er asylsøkere, alle på barneskolen. Elevene får i all hovedsak undervisning i egne grupper, innføringsgrupper. Samisk Årsverk til samisk på ungdomskolen: 0,90 Årsverk til samisk på barneskolen: 0,93 Finsk: Årsverk til finskopplæring: 1,22 på ungdomsskolen Årsverk til finskopplæring på barneskolen: 1,16 Side 29 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

30 3. System for oppfølging (internkontroll) Verktøy for kvalitetsvurdering i sektoren: Skoleeiers vurdering i opplæringsloven Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunene skal ha et system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar Til grunn for vurderingene ligger Kvalitetsplanen og skolens egne tiltaksplaner, samt nasjonale kvalitetsindikatorer; Læringsmiljø og læringsutbytte. Kvalitetshjulet 1. Skolen skal hvert år rapportere til kommunalsjefen på fakta om skolen, ressurser, organisering av opplæringen og resultater. 2. På bakgrunn av skolenes egne rapporter vil kommunalsjefen ha utviklingsdialoger med skoleledelsen, elevrådet og lærere to ganger årlig. Vurderinger av skolenes egne tiltak og prosesser vil være sentralt i dialogene. Skolebasert vurdering 2-1 i Forskrift til opplæringsloven. Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Vurdering av læringsmiljøet Elevundersøkelsen. Resultatene drøftes internt på skolen med lærere, elevene, SU og de tillitsvalgte Foreldreundersøkelse gjøres årlig Ståsteds- og organisasjonsanalyser gjennomføres annet hvert år Elevsamtaler og foreldresamtaler gjennomføres to ganger i året Årlige medarbeidersamtaler med alle tilsatte Side 30 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

31 Vurdering av læringsutbyttet Nasjonale prøver og andre kartlegginger Prøver og andre vurderingssituasjoner underveis i skoleåret Eksamen og standpunktkarakterer Konkusjon: De strategiske prioriteringene for de neste fire årene er basert kunnskap om hva som har effekt på elevenes læring, pågående utviklingsarbeid og status for Vadsøskolen. Prioriteringene omfatter tre hovedstrategier Tidlig innsats. En aktiv og utviklingsorientert skoleledelse og skoleeier med fokus på lederutvikling Skolene som lærende organisasjoner KJENNETEGN PÅ POSITIV UTVIKLING o Økning i andel elever som gjennomfører vgo o Reell faglig framgang for det enkelte årskull o Økning i gjennomsnittlige grunnskolepoeng o Økning i gjennomsnittlige skalapoeng fra år til år nasjonale prøver 5., 8. og 9. trinn og flere elever på høyeste mestringsnivå. o God elevtilfredshet med læringsmiljø og læringskultur o Gjennomsnittlig resultat jevnt over landssnittet på temaene trivsel, støtte fra lærerne, vurdering for læring, læringskultur og mobbing på skolen elevundersøkelsen trinn God foreldretilfredshet med skolen o Gjennomsnittlig resultat jevnt over landssnittet,på temaene støtte fra lærerne, vurdering for læring, mobbing på skolen, læring og utvikling og SFO foreldreundersøkelsen trinn o Lærere og andre tilsatte trives og utvikler seg. Side 31 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016

32 Linker: Kvalitetsplan for skolene i Vadsø Skoleporten Utdanningsdirektoratet Djupedalutvalget Videreutdanning for lærere Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) KOSTRA-tall Vadsø Ungdomstrinn i utvikling Side 32 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø 5. februar 2016