Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Transkript

1 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp.

2 Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

4 1. Sammendrag Resultatene Elevene trives godt på skolen. Antall elever som oppgir at de har blitt mobbet, har gått litt opp sammenlignet med skoleåret Resultatet ligger likevel under snittet for fylket og det nasjonale snittet. Både elevene på 7. og 10. trinn skårer lavere enn fylket og landet når det gjelder i hvilken grad elevene føler at de får god faglig veiledning. Elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen har gått noe ned fra forrige skoleår. Elevene på 7. trinn opplever å få faglige utfordringer på nivå med de andre elevene i fylket og i landet. Elevene på 10. trinn har en opplevelse av faglige utfordringer under gjennomsnittet i fylket og i landet. Elevene våre på 5. og 8. trinn har gode ferdigheter i lesing. De skårer over gjennomsnittet både for fylket og landet. I regning har disse elevene dårligere ferdigheter enn de andre elevene i fylket og landet. I engelsk skårer våre elever på 5. trinn under gjennomsnittet i fylket og landet. På 8. trinn har vi fått flere på de to høyeste nivåene, om vi sammenligner med da disse gikk på 5. trinn. Det samlede læringsutbyttet for våre elever var meget godt i Alle avgangselevene i 2010 fortsatte på videregående opplæring. Hovedtrekkene i vurderingen Vi må fortsette arbeidet for å få en mobbefri skole. Elevene må sikres bedre faglig veiledning og de faglige utfordringer må tilpasses den enkelte elev, slik at de opplever bedre mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Ut fra de faglige resultatene ser vi at skolen i Halsa må ha spesielt fokus på regning og engelsk, både på småskole- og mellomtrinnet. Konklusjoner Arbeidet med å sikre et godt ute- og innemiljø og god arbeidsro i alle læringssituasjoner, må fortsette. Vi må fortsette det systematiske arbeidet for en mobbefri skole. Elevene må få bedre faglig veiledning og faglige utfordringer tilpasset den enkelte, slik at de opplever større grad av mestring i forbindelse med undervisningen, leksene og arbeidet på skolen. Det gode arbeidet skolen driver i forhold til lesing må holde fram. Vi må fortsatt ha fokus på regning og engelsk både på småskoletrinnet og mellomtrinnet. Side 4 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

5 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Halsa kommune har ikke egne mål for timetall, men følger minstetimetallet som er fastsatt sentralt. Halsa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Tallet på elever med spesialundervisning Årsverk for undervisningspersonale ,2 19,4 21,7 21,6 21,7 24,4 22,9 21,8 Halsa kommune skoleeier, Grunnskole Side 5 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

6 Til tross for at sentrale myndigheter har økt minstetimetallet på barnetrinnet de siste årene, har timer til ordinær undervisning her i Halsa gått ned fra årstimer i 2005 til årstimer i Denne nedgangen har ført til at timer til styrkingstiltak og tilpasset undervisning har blitt redusert. Dette kan være en årsak til at tallet på elever med spesialundervisning har økt Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Det er ikke utarbeidd lokale mål for lærertetthet. I St. meld. nr. 31 ( ) "Kvalitet i skolen" fremheves betydningen av tidlig innsats - først og fremst knyttet til barns tilegnelse av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. "Jo tidligere barn og unge får hjelp, desto større er sannsynligheten for at store og mer komplekse problemer avverges". Vi ønsker "tidlig innsats" - altså størst lærertetthet de første årene i grunnskolen. Side 6 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

7 Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Tabellen viser at Halsa kommune har størst lærertetthet på ungdomstrinnet. Vi har små enheter med få elever i klassene og på ungdomstrinnet fører dette til at vi for å kunne tilby elevene det tilbudet de har rett på etter opplæringsloven, må dele i veldig små grupper i enkelte fag. Dette fører igjen til at vi prioriterer ungdomstrinnet, og ikke greier å prioritere barnetrinnet i like stor grad Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Side 7 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

8 Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Halsa kommune har som mål at alle elever skal ha et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle elevene skal føle seg inkludert i skolefellesskapet, og skolen skal sikre arbeidsro i alle læringssituasjoner. Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 8 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

9 Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Resultatene både på 7. og 10. trinn viser at elevene trives godt sammen med lærerne. Trivsel ikke noe mål i seg selv, men en nødvendig forutsetning for å kunne ha et godt læringsmiljø der det er mulig for skolen å skape et hensiktsmessig læringstrykk Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Halsa kommune har som overordna målsetting at alle elever skal ha et psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen har nulltoleranse mot mobbing. Skolene har skrevet under på mobbemanifest. Side 9 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

10 Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 10 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

11 Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Både på 7. og 10. trinn har antall elever som oppgir at de har blitt mobbet gått opp litt, sammenlignet med forrige skoleår. På 7. trinn ligger vi under gjennomsnittet for fylket og under det nasjonale gjennomsnittet, mens vi for 10. trinn ligger litt over disse gjennomsnittene. Skolene jobber hele tiden for at alle elevene skal ha et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 11 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

12 Halsa kommune har som mål å gi god faglig veiledning til elevene i alle fag. Alle elever skal kjenne læringsmål og vurderingskriterier. Elevene skal få god veiledning i hvordan de kan nå læringsmål, de skal få vurdering underveis i arbeidet og veiledning i hvordan de bør jobbe videre for å oppnå størst læringsutbytte. Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 12 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

13 Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Både elevene på 7. og 10. trinn skårer lavere enn elevene i fylket og og lavere enn landsgjennomsnittet. Vi er ikke førnøyd med disse resultatene, og vil derfor undersøke hvordan den faglige veiledninga blir gjennomført på de ulike klassetrinn. Faglig veiledning er et område vi har fokus på i forbindelse med implementeringa av de nye vurderingsforskriftene i grunnskolen. Vi har tro på at en mer systematisk og målrettet elevvurderingvil gi elevene et bedre læringsutbytte. Elevene må kjenne læringsmål og vurderingskriterier, de må få underveisvurdering og god veiledning i hvordan de må arbeide for å nå læringsmåla Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 13 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

14 Halsa kommune har som overordna mål at alle elever skal få en undervisning som er tilpasset den enkelte. Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen, har gått noe ned både på 7. og 10. trinn sammenlignet med forrige skoleår. Elevene på 7. trinn skårer litt under gjennomsnittet for fylket og det nasjonale gjennomsnittet, mens elevene på 10. trinn skårer over gjennomsnittet for fylket og nasjonen. Side 14 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

15 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Elevene i Halsa kommune skal ha et undervisningstilbud som er tilpasset den enkeltes nivå. Et tegn på god praksis er at elevene på alle nivå får faglige utfordringer. Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

16 Elevene på 7. trinn opplever faglige utfordringer på nivå med fylkes- og landsgjennomsnittet. Elevene på 10. trinn opplever faglige utfordringer litt under fylkes og landsgjennomsnittet Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vi har ikke lokale mål for nasjonale prøver i lesing på 5. trinn, men vi har lokale mål for lesing: Skolene i Halsa skal ha god opplæring i lesing. Side 16 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

17 Halsa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Flere av våre elever har nådd mestringsnivå 2 og 3, sammenlignet med forrige skoleår. Dette er vi godt fornøyd med. Vi fortsetter det gode arbeidet vi har startet og følger lokal læreplan for lesing. Denne legger vekt på læringsstrategier, begrepsinnlæring og lesing i alle fag. Våre elever gjør det også godt sammenlignet med fylket og landet Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Side 17 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

18 Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vi har ingen lokale mål for nasjonale prøver i lesing på 8. trinn, men vi har lokale mål for lesing: Skolene i Halsa skal ha god opplæring i lesing. Halsa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 18 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

19 Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vi er fornøyde med at nesten 70 % av elevene på 8. trinn ligger på mestringsnivå 4 eller 5, og at ingen av elevene ligger på mestringsnivå 1. Vi vil fortsatte det gode arbeidet vi har startet på, med å gi elevene på trinn mer trening i å lese sammensatte tekster og øving i å trekke logiske slutninger selv. Vi vil fremdeles legge vekt på lesing i alle fag Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring Side 19 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

20 kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vi har ingen lokale mål for nasjonale prøver i regning på 5. trinn, men vi har lokale mål for regning: Skolene i Halsa kommune skal ha god opplæring i regning. Halsa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 20 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

21 Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vi er ikke fornøyde med med resultatene for regning på 5. trinn. Vi har for mange av våre elever på mestringsnivå 1. Vi vil sammen med lærerne på småskoletrinnet, finne ut hvor våre elever på småskoletrinnet presterer dårlig og hvor vår regneundervisning på småskoletrinnet må styrkes Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 21 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

22 Vi har ingen lokale mål for nasjonale prøver på 8. trinn, men vi har lokale mål for rening: Skolene i Halsa kommune skal ha god opplæring i regning. Halsa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 22 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

23 Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vi ser at elevene på 8. trinn har hevet seg, sammenlignet med resultatene de hadde på 5. trinn. Dette kan tyde på at det har vært god jobbing med regning på mellomtrinnet. Vi vil fortsatt ha fokus på regneundervisninga på mellomtrinnet, gjennom at de som underviser i faget samles og diskuterer elevenes prestasjoner og hvordan undervisninga må gjennomføres for at alle elevene skal kunne prestere maksimalt Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 23 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

24 Vi har ingen lokale mål for nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn, men vi har lokale mål for engelsk: Skolene i Halsa kommune skal ha god opplæring i engelsk. Halsa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Det er ikke registrert resultater fra skoleåret på grunn av teknisk svikt nasjonalt under gjennomføringa av de nasjonale prøvene. Side 24 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

25 Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vi har ingen lokale mål for nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn, men vi har lokale mål for engelsk: Skolene i Halsa kommune skal ha god opplæring i engelsk. Halsa kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 25 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

26 Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Sammenligner vi prestasjonene disse elevene hadde på 5. trinn med prestasjonene på 8. trinn, ser vi at for mange av elevene henger igjen på nivå 1. det er flere elever på nivå 1 og 2 på 8. trinn, enn det var på nivå 1 da elevene gikk på 5. trinn. Men vi ser også at flere av elevene har kommet opp på nivå 4 og 5, sammenlignet med da de gikk på 5. trinn. Vi vil samle lærerne som underviser i engelsk på mellomtrinnet, slik at de sammen kan komme fram til hvor våre elever får for få utfordringer i engelskundervisninga og hvor undervisninga må styrkes Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. en skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 26 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

27 Vi har ingen lokale mål for karakterer i matematikk, norsk og engelsk på 10. trinn. Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Resultatene viser at vi ligger over gjennomsnittet for Møre og Romsdal og over landsgjennomsnittet. Ut fra dette kan vi si at det blir gjort et svært godt arbeid i grunnskolen vår Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Side 27 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

28 Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Vi har ingen lokale mål for samlet læringsutbytte i grunnskolen. Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Det samlede læringsutbyttet for elevene i er svært godt. Sammenligner vi oss med nabokummunene våre, ser vi at Surnadal kommune har 40,0 grunnskolepoeng, Rindal kommune har 41,1 og Aure kommune har 39,1 grunnskolepoeng Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Side 28 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

29 Vi har ingen lokale mål for gjennomføring. Halsa kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Halsa kommune skoleeier Kommunegruppe 05 Møre og Romsdal fylke 100,0 96,3 97,9 96,6 Nasjonalt Halsa kommune skoleeier, Grunnskole, Også i 2010 begynte alle våre elever på videregående opplæring etter at de var ferdige med grunnskolen. Side 29 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

30 3. System for oppfølging (internkontroll) Grunnskolen i Halsa har satt opp utviklingsmål ut fra læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skolene gjennomfører årlig elevundersøkelsen og nasjonale prøver. På ungdomstrinnet har 10. trinn muntlig og skriftlig eksamen. Resultatene fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamen drøftes på skolenivå og kommunenivå. På områder hvor vi skårer høyere enn gjennomsnittet prøver vi å finne ut hvorfor vi lykkes, for å se om vi kan overføre den gode praksisen til andre områder. innenfor områder der vi skårer lavere enn gjennomsnittet, prøver vi å finne årsaken til dette og se på hvilke tiltak vi kan sette inn for å heve resultatene. Dette er noe skolene våre samarbeider om. Side 30 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012

31 4. Konklusjon Hovedutfordringer og de viktigste vurderingene knyttet til disse Fortsette arbeidet for en mobbefri skole. Sikre elevene på småskoletrinnet og mellomtrinnet bedre læringsutbytte i regning og engelsk. Sikre elevene bedre faglig veiledning og faglige utfordringer tilpasset den enkelte, slik at elevene opplever større grad av mestring i forhold til undervisning, lekser og arbeid på skolen. Tiltak og satsningsområder som pågår og som vil påvirke resultatene Vi har et ambisiøst mål om at ingen skal mobbes i skolen vår - nulltoleranse. Tiltak mot mobbing er derfor noe vi jobber med kontinuerlig. Vi fortsetter det gode arbeidet den lokale læreplanen for lesing på småskoletrinnet legger opp til. Vi må legge mer vekt på lesing i alle fag på alle trinn. Arbeidet med å sikre god regneundervisning på småskole- og mellomtrinnet fortsetter. Lærerne som underviser i faget må sammen finne ut hvor regneundervisninga må styrkes. Vi må sikre elevene på småskole- og mellomtrinnet en god engelskundervisning. Lærerne som underviser i faget må sammen finne ut hvor engelskundervisninga må styrkes. Faglig veiledning er et område vi har fokus på i forbindelse med implementeringa av de nye vurderingsforskriftene i grunnskolen. Vi har tro på at en mer systematisk og målrettet elevvurdering vil gi elevene bedre læringsutbytte. Elevene må kjenne læringsmål og vurderingskriterier, og de må få underveisvurdering og god veiledning i hvordan de må arbeide for å nå læringsmåla. Side 31 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa juli 2012