Tilstandsrapport for grunnskole

Transkript

1 2010 Tilstandsrapport for grunnskole Roar Aaserud Øystein Neegaard Marianne Bøgh Stømner Arendal kommune

2 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Side 2 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

3 Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 3 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

4 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Kartleggingsprøver Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 4 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

5 1. Sammendrag Det er et nasjonalt og kommunalt mål at alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør de unge i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Arendalsskolen har for tiden særlig fokus på: Lesing Regning Sosial kompetanse Vurdering for læring Resultatene ved nasjonale prøver 2010 viser at Arendal stort sett ligger 0,1 under landsgjennomsnittet og kommunegruppe G13, og på samme resultat som Aust Agder fylke. Gledelig å merke seg er at resultatet på lesing på 5. trinn er likt med landsgjennomsnittet og G13. Det kan gi en indikasjon på at leseprosjektet gir resultater. Gjennomsnittsverdier sier noe, men ikke nok. I Strategisk kart ønsker vi særlig å påvirke gjennomsnittet ved å redusere betydelig andelen elever på mestringsnivå 1 for elever på 5. trinn og mestringsnivå 1 og 2 for elever på 8. og 9. trinn. Trivsel henger sammen med motivasjon og påvirker læringen. Et godt forhold mellom lærer og elev er avgjørende for læringsresultatet. Elevundersøkelsen viser en positiv utvikling mht trivsel med lærerne. Vi ønsker å forsterke fokuset på dette bl.a. gjennom Vurdering for læring og Læringsstrategier i lesing og regning. Elevundersøkelsen viser at vi fortsatt må ha fokus på mobbing. Arendal kommune har noe dårligere resultat enn det nasjonale snittet, noe vi ønsker å utjevne. Strategisk kart pålegger alle barnehager og skoler å arbeide systematisk med elevenes sosiale ferdigheter. Vi må utjevne forskjellen mellom nasjonalt og kommunalt resultat m.h.t. mobbing. Når det gjelder sluttvurderingen på 10. trinn, er det i Arendal et godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer bedre enn i mange andre kommuner i Aust Agder. Etter en økning i grunnskolepoeng (summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer, ganget med 10) gjennom flere år, var det våren 2010 en nedgang til 38,7 mot 39,2 året før. Når det gjelder registrerte elever i videregående opplæring høsten 2009 etter uteksaminering fra grunnskolen, er tallet for Arendal 98,4%; bedre enn for både resten av fylket og landet. Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn i lesing viser positive resultater, det samme gjør resultatene i regning på 2. trinn. På regning 3. trinn er resultatene svakere enn landgjennomsnittet. Side 5 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

6 Det er store variasjoner mellom skoler m.h.t. resultater på alle kartleggingene og prøvene. Når en diskuterer faktorer som påvirker elevenes læringsresultater,er det vanlig å skille mellom skolebidragsindikatorer og forhold som ligger utenfor skolen. Viktige skolebidragsindikatorer er: kvaliteten på læringsmiljøet kvaliteten på lærerne kvaliteten på skolens ledelse det fysiske miljø klasse- og gruppesammensetning Forhold som ligger utenfor skolen er: elevenes sosiale bakgrunn (elevsammensetning) foreldrenes utdanningsnivå elevens kjønn Nyere forskning viser at sosioøkonomiske og kjønnsrelaterte forhold har mye å si for elevenes læringsresultater. Slike forhold har også innvirkning på utbytte av lekser. Men gode skoler, med særlig gode læringsmiljø, ser ut til å klare å utjevne for forskjeller i kjønn og foresattes utdanningsnivå. Fra 2008 har skoler og barnehager hatt ett felles Strategisk kart. I 2010 ble Strategisk kart revidert, og det er nå egne strategiske kart for henholdsvis skole og for barnehage. Kommunale mål er i nytt Strategisk kart grunnopplæringen i Arendal kommune lettere målbare, og tiltakene er direkte knyttet mot målene. Med utgangspunkt i kommunale mål og tiltak, har den enkelte skole utarbeidet lokale mål og tiltak I det videre arbeidet med kvalitet i Arendalsskolen, må dette skje i godt samarbeid mellom flere. Den enkelte skole må ha fokus på: Relasjon mellom elev og lærer Gode tilbakemeldinger/framovermeldinger til elevene, faglig og sosialt Gode læringsmiljø Kvaliteten på lærerne Kvaliteten på skolelederne Ledelsen styrer direkte utviklingsaktivitetene Intern etterutdanning Godt skole- hjemsamarbeid Skolebasert vurdering; hva må vi gjøre mer av/mindre av? Side 6 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

7 Barnehage- og skolekontoret må bidra med: Kommunale rundskriv og andre gode kvalitetssystem Etter- og videreutdanning (kompetanseutvikling) Skoleledere og andre ansatte Stabile rammefaktorer Strategi (Strategisk kart, o.a.) Analyser, veiledning og oppfølging At bystyret/oppvekstkomité bidrar med stabile økonomiske rammer og et skoleengasjement, er viktig og positivt for Arendalsskolen. Side 7 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

8 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Lokale mål Vi skal ha et faglig utfordrende læringsmiljø med høyt kvalifisert personale der elevene opplever mestring Arendal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk Side 8 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

9 Vurdering Elevtallet i Arendal kommune er relativt stabilt. Det har vært noe fallende de siste årene, men ser ut til å stabilisere seg omkring Det har vært stigende antall beregnede årsverk for undervisningspersonale i skolene. Dette har sammenheng med økt timetall for elevene. At det har blitt redusert fra 413 i 2009 til 407 i 2010 skyldes trolig strammere kommuneøkonomi som også berører skolene. Det kan se ut som at Arendal kommune ikke har noen lokal satsing på tidlig innsats når det gjelder lærertetthet på de laveste trinnene Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Vi skal ha et faglig utfordrende læringsmiljø med høyt kvalifisert personale der elevene opplever mestring Arendal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

10 Arendal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Som en kan se av sammenligingen med andre, har Arendal kommune lavere lærertetthet enn de vi sammenligner oss med. Det må samtidig legges til grunn at det er mange små skoler rundt i "skolenorge". Dette vil påvirke snittet nasjonalt, og gjøre at det er naturlig at Arendal har noe lavere lærertetthet. Hvis en ser på G-13, har vi 0,3 lavere lærertetthet. Hvis en ser på utviklingen i Arendal kommune de siste årene, har lærertettheten på ungdomstrinnet vært relativt stabil hele perioden, mens det er noe høyere lærertetthet på 1-7 trinn Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Side 10 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

11 Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Vi skal ha et faglig utfordrende læringsmiljø med høyt kvalifisert personale der elevene opplever mestring Arendal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Trinn 7 Trinn 10 Trivsel med lærerne - Arendal kommune skoleeier 3,9 3,7 Trivsel med lærerne - Kommunegruppe 13 4,1 3,7 Trivsel med lærerne - Aust-Agder fylke 4,0 3,7 Trivsel med lærerne - Nasjonalt 4,1 3,7 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Trivsel med lærerne Arendal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Delskår Trives du sammen med lærerne dine? 3,9 3,9 3,9 4,0 Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? 3,6 3,6 3,6 3,5 Er lærerene hyggelige mot deg? 4,1 4,2 4,2 4,3 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Trivsel med lærerne Arendal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Delskår Trives du sammen med lærerne dine? 3,5 3,5 3,7 3,7 Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? 3,1 3,0 3,2 3,1 Er lærerene hyggelige mot deg? 3,8 3,8 4,0 4,2 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Trivsel med lærerne Side 11 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

12 Vurdering Trivsel med lærere er svært viktig for opplæringen og elevenes læringsutbytte, og det har vært en postitiv utvikling de siste årene i Arendal kommune på elevundersøkelsen på dette punktet. Samtidig ser vi at det å ha lærere som gir elevene lyst og motivasjon til å jobbe med fagene, må i mye større grad få fokus. Vi ønsker å forsterke dette gjennom satsinger som Vurdering for læring og flere og bedre læringsstrategier i lesing og regning. Samtidig vil det være et større fagfokus, noe som også kan være med på å bidra til at elevene svarer at de i større grad har lærere som gir dem lyst til å jobbe med fagene. At trivselen går ned fra 7. til 10.trinn, er en tendens over hele landet. I analyser av Elevundersøkelsen slås fast at trivselen reduseres i takt med antall år i skolen Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Skolen skal oppleves som en profesjonell arena elever skal oppleve et trygt, utviklende og inkluderende fellesskap elever skal vise omsorg og respekt for andre elever skal være gode til å samspille med andre i ulike situasjoner Arendal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Delskår Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Arendal kommune skoleeier Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Kommunegruppe 13 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Aust-Agder fylke ,5 1,6 1,6 1,6 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,5 1,5 1,5 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Mobbing på skolen Side 12 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

13 Arendal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Delskår Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Arendal kommune skoleeier Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Kommunegruppe 13 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Aust-Agder fylke ,5 1,5 1,6 1,5 1,4 1,4 1,4 1,4 1,5 1,4 1,5 1,5 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Mobbing på skolen Vurdering Arendal kommune ønsker at skolene skal fremstå som en profesjonell arena, og da må vi ta mobbing på alvor. Alle skoler skal jobbe systematisk for å forebygge mobbing. Arendal kommune har noe dårligere tall enn det nasjonale snittet, noe vi ønsker å utjevne. Det er viktig at skolene systematisk jobber forebyggende med sosial kompetanse. Flere skoler i kommunen bruker ART. Noen skoler er involvert i Ulveus-prosjekt Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Vi skal ha et faglig utfordrende læringsmiljø med høyt kvalifisert personale der elevene opplever mestring elever skal være med på å sette egne læringsmål og evaluere egne prestasjoner elever og foresatte skal være aktivt involvert i læringsarbeidet Arendal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Trinn 7 Trinn 10 Faglig veiledning - Arendal kommune skoleeier 3,4 3,1 Faglig veiledning - Kommunegruppe 13 3,4 3,1 Faglig veiledning - Aust-Agder fylke 3,3 3,1 Faglig veiledning - Nasjonalt 3,4 3,1 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Faglig veiledning Side 13 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

14 Vurdering Forskrift til Opplæringsloven ble endret og kapittelet om vurdering gjennomgikk større endringer. Gjennom den nasjonale satsingen Vurdering for læring som skoler i Arendal deltar i, er vi i gang med å utvikle en endret og bedre vurderingspraksis som blant annet setter fokus på faglig veiledning fra læreren til elevene. De erfaringer og den undervisningspraksis de 6 deltagende skolene utvikler skal spres til de andre skolene i Arendal etter hvert. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver skal reduseres betydelig i forhold til nivået Andelen på høyeste mestringsnivå er høyere enn andelen på laveste mestringsnivå Side 14 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

15 Arendal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Arendal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Arendal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Aust-Agder fylke Mestringsnivå 1 29,7 25,0 31,2 26,5 Mestringsnivå 2 44,8 47,1 45,7 46,7 Mestringsnivå 3 25,5 27,9 23,1 26,9 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonalt Vurdering Resultatene for Arendal kommune på de 3 ulike mestringsnivåene for 5. trinn for de fire siste nasjonale prøvene. For Arendal kommune har det fra høsten 2009 til høsten 2010 vært en positiv utvikling i henhold til elever på nivå tre i forhold til nivå to, men på mestringsnivå 1 er andel elever omtrent konstant. For å sette tall på dette vil det si at for Arendal kommune som helhet er ca 150 elever som er på nivå 1, og får fra 0 til 14 poeng av 33 mulige på den nasjonale prøven i lesing på 5 trinn. Det som da er positivt, er den store økningen på mestringsnivå 3 hvor det er 9,5 % flere elever i 2010 enn i En sammenligning med andre for høsten På mestringsnivå 1 har Arendal kommune om lag 5 % flere elever enn det nasjonale snittet og kommune gruppe 13. Vi har marginalt lavere prosent enn Aust- Agder fylke. Side 15 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

16 Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen på høyeste mestringsnivå er høyere enn andelen på laveste mestringsnivå Andelen på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver skal reduseres betydelig i forhold til nivået Arendal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 16 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

17 Arendal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Arendal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Aust-Agder fylke Mestringsnivå 1 8,9 7,0 8,5 7,5 Mestringsnivå 2 23,3 21,8 23,3 22,2 Mestringsnivå 3 38,9 37,5 39,3 37,1 Mestringsnivå 4 20,1 23,4 21,4 22,9 Mestringsnivå 5 8,9 10,3 7,5 10,3 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonalt Vurdering Resultatene på 8. trinn for Arendal kommune. Som en kan se, har vi hatt en økning av andel elever på mestringsnivå 1 fra 5,3 % i 2009 til 8,9 % i Elevene i denne gruppen skårer fra 0 til 11 poeng av 43 mulige. Andelen på mestringsnivå 2 ligger på samme nivå som For mestringsnivå 3 er det noen færre enn i 2009 og for nivå 4 og 5 er det små endringer med 1,3 % flere på 4 og 1,2 % færre på 5. I styringsinformasjonen i Arendal kommune ser en på mestringsnivå 1 og 2 samlet. Her har vi 32,2 % av elevene, noe som utgjør ca 165 elever på 8. trinn. En sammenligning med andre og en ser at Arendal kommune har ganske identiske resultater med Aust- Agder fylke, men henger noe etter det nasjonale snittet og snittet for G-13. Det er ingen store forskjeller. Hadde guttene i Arendal skåret som guttene nasjonalt, ville resultatene vært lik landsgjennomsnittet. Dette fordi jentene i Arendal holder godt følge med jentene nasjonalt, i hvert fall i forhold til de laveste nivåene. Når det gjelder nivå 4 og 5 har vi også noe færre jenter på disse nivåene enn det nasjonale snittet. Resultatene på 9. trinn er vesentlig bedre enn resultatene på 8. trinn - noe en også bør forvente. Prøven på 9. trinn er den samme som på 8. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner Side 17 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

18 kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver skal reduseres betydelig i forhold til nivået Andelen på høyeste mestringsnivå er høyere enn andelen på laveste mestringsnivå Arendal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Arendal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Arendal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Aust-Agder fylke Mestringsnivå 1 32,0 26,6 32,6 27,4 Mestringsnivå 2 46,8 46,0 44,7 46,4 Mestringsnivå 3 21,2 27,4 22,6 26,2 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonalt Side 18 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

19 Vurdering Resultatene på regning 5. trinn har de siste årene vært forholdsvis like. Det var en liten økning av elever både på mestringsnivå 1 og 3, men det er små økninger. Arendal kommune er ikke fornøyd med at omtrent hver tredje elev ligger på mestringsnivå 1 og det vil måtte settes inn tiltak for å forbedre dette resultatet. Hvis en sammenligner med andre, har vi i overkant av 5 % flere på mestringsnivå 1 enn kommunegruppe 13 og det nasjonale snittet Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen på høyeste mestringsnivå er høyere enn andelen på laveste mestringsnivå Andelen på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver skal reduseres betydelig i forhold til nivået Side 19 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

20 Arendal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Arendal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Arendal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Aust-Agder fylke Mestringsnivå 1 8,5 6,4 7,2 6,6 Mestringsnivå 2 21,2 20,1 21,8 20,6 Mestringsnivå 3 43,8 42,1 43,1 41,9 Mestringsnivå 4 19,3 20,0 19,3 20,0 Mestringsnivå 5 7,3 11,3 8,7 11,0 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonalt Vurdering Arendal kommune har fra 2009 til 2010 hatt en økning på 3,4 % elever på mestringsnivå 1. Det kan være mange årsaker til dette, men det er grunn til å undersøke dette nærmere for å jobbe videre med å redusere andelen elever på mestringsnivå 1 og mestringsnivå 2. Etter analyse av resultatene viser det seg igjen at det er grunnleggende tallforståelse, desimaltall og brøk som elevene ikke mestrer. Når vi Side 20 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

21 sammenligner oss med andre er det mindre forskjell mellom Arendal kommune og det nasjonale snittet og snittet for kommunegruppe 13 på mestringsnivå 1 og 2, men vi legger merke til at forskjellen i andel på mestringsnivå 5 øker og at Arendal kommune har en negativ tendens i andelen elever på dette nivået. Her gjør vi det også dårligere enn snittet for Aust-agder fylke som vi i de fleste målingene på nasjonale prøver er relativt likt med. Resultatene på 9. trinn er vesentlig bedre enn resultatene på 8. trinn - noe en også bør forvente. Prøven på 9. trinn er den samme som på 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen på høyeste mestringsnivå er høyere enn andelen på laveste mestringsnivå Andelen på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver skal reduseres betydelig i forhold til nivået Arendal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

22 Arendal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Arendal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Aust-Agder fylke Mestringsnivå 1 29,2 23,4 30,2 24,6 Mestringsnivå 2 50,5 51,9 49,3 51,0 Mestringsnivå 3 20,2 24,7 20,5 24,4 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonalt Vurdering Resultatene for Arendal kommune fra 2007 til Det har i 2010 vært en liten økning av andel elever på mestringsnivå 1 i forhold til de to siste årene (1,9 % fra 2009). Det betyr i praksis at om lag 145 elever befinner seg på mestringsnivå 1 i Samtidig har det vært en liten økning på mestringsnivå 3 sett i forhold til På mestringsnivå 2 er det om lag 3 % færre elever enn i En sammenligning med andre på resultatene i Resultatene viser at Arendal kommune har om lag 5 % flere elever på mestringsnivå 1 enn det nasjonale snittet og snittet i G13. Det er omtrent tilsvarende på mestringsnivå 3 hvor Arendal kommune har om lag 5 % færre elever enn det nasjonale snittet og G13. Hvis en ser i forhold til tidligere år er det små endringer i forholdet mellom Arendal kommune og det nasjonale snittet. Det er store forskjeller mellom skolene i Arendal kommune, og forskjellene er større på nasjonal prøve i engelsk enn den var for de samme elevene i lesing. Guttene skårer klart bedre enn jentene på 5. trinn. Hele 33,3 % av jentene på 5. trinn er på mestringsnivå 1 mot 25,5 % av guttene. Det er nesten 8 % flere jenter på mestringsnivå 1 noe som utgjør at rett over 80 jenter og om lag 60 gutter er på dette nivået. Arendal kommune har hele 10,2 % flere jenter på mestringsnivå 1 enn det nasjonale snittet og 10,5 % flere enn G-13. Det er også 6 % færre jenter på mestringsnivå 3. Arendal kommune har 7,7 % færre jenter på mestringsnivå 3. Det som er svært positivt er at Arendal kommune har færre gutter på mestringsnivå 1 enn landsgjennomsnittet. Slike kjønnsforskjeller gjorde seg ikke gjeldende på leseprøven for de samme elevene, og for landet for øvrig gjør jentene det noe bedre enn guttene Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 22 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

23 Lokale mål Andelen på høyeste mestringsnivå er høyere enn andelen på laveste mestringsnivå Andelen på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver skal reduseres betydelig i forhold til nivået Arendal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Arendal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Arendal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Aust-Agder fylke Mestringsnivå 1 13,6 9,7 11,1 10,0 Mestringsnivå 2 19,5 19,2 21,1 19,6 Mestringsnivå 3 36,7 39,7 39,1 39,8 Mestringsnivå 4 22,7 21,3 21,0 20,8 Mestringsnivå 5 7,6 10,1 7,7 9,8 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Nasjonalt Side 23 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

24 Vurdering Resultatene på nasjonale prøver for 8. trinn de 4 siste årene for Arendal kommune. Som en ser på mestringsnivå 1 har vi hatt en negativ utvikling de siste årene, og vi har i 2010 den høyeste andelen elever på dette nivået siden de nasjonale prøvene startet med 13,6 % av elevene her. Samtidig har andelen på mestringsnivå 2 blitt redusert i 2010 med 3,6 %. Den positive økningen finner vi på mestringsnivå 4 hvor vi nå har 22,7 % av elevene. Dette er 4,9 % flere enn i 2009, men vi ser samtidig at andelen elever på mestringsnivå 5 har blitt noe redusert de to siste årene. En sammenligning av resultatene for 2010 med andre. På mestringsnivå 1 har Arendal kommune 3,6 % flere elever enn landsgjennomsnittet og 3,9 % flere enn G-13. Vi ser også at vi her noe lavere andel med elever på mestringsnivå 5, men vi har den høyeste andelen med elever på mestringsnivå 4. I system for styringsinformasjon måler vi etter andel elever på mestringsnivå 1 og 2. Arendal kommune har 33,1 % elever på nivå 1 og 2 mens landsgjennomsnittet er 29,6 %. Det er ikke de store forskjellene fra tidligere år og Arendal kommune henger noe etter det nasjonale snittet og snittet for G-13, men er ganske likt med Aust-Agder fylke Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Arendalsskolens grunnskolepoeng skal minst ligge på landsgjennomsnittet Arendal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Norsk hovedmål skriftlig eksamen Arendal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Aust-Agder fylke 3,6 3,6 3,4 3,5 Norsk hovedmål standpunkt 3,7 3,8 3,8 3,8 Matematikk skriftlig eksamen 3,0 3,2 3,2 3,2 Matematikk standpunkt 3,5 3,6 3,6 3,6 Engelsk skriftlig eksamen 3,6 3,8 3,6 3,8 Engelsk standpunkt 3,7 3,8 3,8 3,8 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Nasjonalt Side 24 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

25 Arendal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering På skriftlig eksamen skårer Arendal 0,2 dårligere i snitt på Engelsk og Matematikk enn Kommunegruppe 13 og det nasjonale snittet. For Norsk hovedmål skårer Arendal 0,1 bedre enn landsgjennomsnittet og likt med kommunegruppe 13. Norsk sidemål skårer Arendal kommune likt med kommunegruppe 13, men 0,1 dårligere enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder eksamensresultatene, er det interessant å se på forskjeller mellom kjønn. For Arendal kommune viser det en markant forskjell mellom gutter og jenter ved eksamen Denne store forskjellen har vi ikke sett tidligere. I engelsk skårer jentene i snitt 4,0 mens guttene skårer 3,3. Dette viser at jentene skårer hele 0,7 bedre enn guttene. Tilsvarende tall for 2009 var at jentene og guttene skåret helt likt. Forskjellen var heller ikke så stor i 2008 med jentene 0,3 bedre enn guttene. Så store forskjeller mellom kjønnene finner en ikke i noen av de andre gruppene som vi sammenligner oss med. I matematikk skårer jentene 0,4 bedre enn guttene med 3,2 i snitt. I matematikk finner vi tilnærmet ingen forskjell i de andre gruppene. Tidligere har guttene skåret bedre eller likt med jentene i matematikk skriftlig. I norsk hovedmål og sidemål er det også klare forskjeller mellom gutter og jenter hvor jenter gjør det klart bedre enn guttene, men slik har det også vært tidligere. I Arendal skårer jentene 0,4 bedre enn guttene i hovedmål og 0,5 bedre enn guttene i sidemål. Dette er omtrent tilsvarende gruppene som vi sammenligner oss med. Forskjellene mellom kjønnene er i Arendal blitt klart mer markante i 2010 enn tidligere. Årsaken til dette bør undersøkes og følges med på videre. Side 25 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

26 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Arendalsskolens grunnskolepoeng skal minst ligge på landsgjennomsnittet Arendal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Arendal kommune skoleeier 38,6 39,2 38,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Kommunegruppe 13 39,7 39,5 39,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke 38,4 38,7 39,6 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt 39,6 39,5 39,8 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Grunnskolepoeng Vurdering Elevene i Arendal kommune har lavere skår på grunnskolepoeng enn de vi sammenligner oss med. Det som ikke kommer frem her, er sammenheng mellom eksamen og standpunkt. Mange kommuner i Aust- Agder har store sprik mellom standpunktkarakterene og eksamenskarakterene. Dette betyr at standpunktkarakteren i noen sammenhenger kan være inntil 1 karakter høyere enn eksamensresultatet for en del kommuner. Karakterene i Arendal kommune er klart mer sammenfallende mellom eksamen og standpunkt. Det vil være grunn til å drøfte dette i en skoleeiersamling med utdanningsdirektøren i Aust- Agder. Elevene skal konkurrere om skoleplass på videregående skole med bakgrunn i disse tallene, og det bør være en tilnærmet lik praksis, og det bør være sammenheng mellom standpunkt og eksamenskarakterer. Side 26 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

27 Kartleggingsprøver Obligatoriske kartleggingsprøver 1. og 2. trinn lesing 2. og 3. trinn regning Lokale mål Andelen elever under kritisk grense på obligatoriske kartleggingsprøver reduseres betydelig i forhold til 2009-nivået Resultater 1. trinn lesing 2010 Vurdering Lesing 1. trinn: Slik det fremkommer av tabellen så har Arendal kommune en noe høyere prosentandel på eller under kritisk grense på 2 av de 6 delprøvene. I gjennomsnitt er det 2 % færre elever på eller under kritisk grense i Arendal enn i resten av landet enn ved utvalgsundersøkelsen i Arendal har på alle delprøver prosentvis flere elever med alt rett enn resten av landet ved utvalgsundersøkelsen. Dette er positivt. Side 27 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

28 Resultater 2. trinn lesing 2010 Vurdering Lesing 2. trinn: Slik det kommer frem av tabellen over så har Arendal kommune lavere prosentandel av sine elever på eller under kritisk grense på alle delprøver sett i forhold til utvalgsundersøkelsen foretatt av UDIR våren For 2009 var det kun en delprøve som var lavere, noe som viser en god utvikling. Side 28 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

29 Resultater 2. trinn regning 2010 Vurdering Regning 2. trinn: Arendal kommune har 4,7 % færre elever på eller under kritisk grense enn landsgjennomsnittet (2008) I Arendal kommune skårer elevene i gjennomsnitt 57,9 poeng på kartleggingsprøven av 74 mulige. Ved den nasjonale utvalgsundersøkelsen skåret elvene i landet 55,4 poeng i gjennomsnitt. Dette viser at elevene i Arendal skårer i snitt 2,5 poeng bedre enn landsgjennomsnittet og hele 3,6 poeng bedre enn 2009 resultatet. Side 29 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

30 Resultater 3. trinn regning 2010 Vurdering Regning 3. trinn: På nasjonalt plan er det 19.8 % av elevene som skårer på eller under kritisk grense ved utvalgsundersøkelsen i I Arendal kommune skårer 30,7 % på eller under kritisk grensem, noe som er nesten 11 % flere elever Ved kartleggingsprøven i 2009 på 2. trinn hadde denne elevgruppen 23,1 % på eller under kritisk grense Det er 4 % flere jenter på eller under kritisk grense i 2010 Arendal kommune skårer i gjennomsnitt 59,3 poeng av 85 mulige Gjennomsnittet for landet ved utvalgsundersøkelsen var 64,8 poeng Side 30 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

31 2.3. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Alle elever skal settes i stand til å fullføre grunnopplæringen.(det 13-årige skoleløpet) Arendal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2008 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Arendal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Aust- Agder fylke 97,8 96,2 97,6 96,1 Arendal kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO Nasjonalt Vurdering I løpet av de siste 5 årene har tallet på elever fra Arendal kommune som dropper ut av videregående skole sunket og det er svært få elever som ikke gjennomfører. Tallet på elever som starter på videregående opplæring har i samme periode økt. Side 31 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

32 3. System for oppfølging (internkontroll) REFLEKSJONER/OPPSUMMERING LESEPROSJEKTET HØSTEN 2010 Innledningsvis: Det er lesing som er prioritet 1 i Arendalsskolene. Leseprosjektet startet i Østre Agder 2008, og i 2009 var alle skoler i Arendal med. Det særlige fokus på lesing fra skoleeiers side vil vare fram til Det er viktig å ikke hoppe fra tue til tue, men holde fokus. I høst har skolekontoret videreutviklet sin kompetansemodell. Skolekontoret har alltid samlinger i forbindelse med kartleggingsprøvene i 1., 2. og 3.trinn i lesing og regning, i forbindelse med nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning 5., 8. og 9.trinn samt samling i forbindelse med eksamensresultatene. På disse samlingene presenteres en analyse av resultatene på kommunalt nivå, spesielle utfordringer for Arendal, tips til oppfølging, hva skoleeier/kommuneledelsen forventer av videre oppfølging. I høst har vi også hatt trinnsamlinger i forbindelse med lesing en 1 for 1.trinn, en for 2.trinn og en for 3.trinn. På disse samlingene har lærerne fått i lekse å ta med en god metode, en ide, et læremiddel og lignende. Dette har de lagt fram for hverandre i samlingen. Det har kommet positive tilbakemeldinger på disse samlingene. Alle skoler har hatt besøk av leseprosjektet. De følgende vurderinger er basert på møtene med ressursgruppene/ledelsen ved skolene denne høsten, de drøftinger vi har hatt og de planer som er laget for lesing. Skolene har i varierende grad beholdt ressursgruppene de hadde ved oppstart av prosjektet. Det er noen kjennetegn på skoler som klarer å holde trykket oppe på lesing og som har en felles forståelse i forhold til lesing: Knyttet mange/flere lærere inn mot ressursgruppe i en systematikk Har systematikk i samarbeid team- og fellestid satt av til lesing Har gjerne spesialpedagoger/spesialundervisning med i ressursgruppe Bruker tid til refleksjon, erfaringsdeling og analyse i personalet Slipper til kraftfulle, faglig sterke lærere som vil noe mer Rektor samler inn LUS-resultater og tar det felles i personalet Analyserer kartleggingsprøver, nasjonale prøver (og eksamen) og tar det felles i personalet Klarer å holde fokus Tett dialog og samarbeid med foreldre Fra 2008 fram til i dag er det en spennende utvikling å spore i møtene med skolene/lærerne: Startet i 2008 generelt med lesing. Alle fikk en overfladisk innføring i lesing i forbindelse med LUS. Sterkt fokus på LUS i fellessamlingene. Lærere leste i varierende grad om/drøftet/prøvde ut LUS på sine skoler. En del lærere startet på videreutdanning i lesing gjennom leseprosjektet. Lærerne har vært meget godt fornøyd med denne videreutdanningen. Men skoler har i særs varierende grad brukt disse ressurspersonene. Noen rektorer/ledelser/ressursgrupper er av den oppfatning at det er en ekstrabelastning å be noen om å dele sin kunnskap med andre. Her ligger det et klart forbedringspotensiale på mange skoler. Skoler har i varierende grad brukt ressurspersoner knyttet til leseprosjektet. Alle skoler har brukt Liv Epletveit i forhold til LUS og litteratur, men på veldig forskjellig vis. Noen har systematisk hatt Side 32 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010

33 henne i personalet og så jobbet videre selv for så å ha henne tilbake. Andre skoler har brukt henne mer usystematisk hvor enkeltlærere har fått veiledning. Flere skoler har trukket inn Turid Noddeland Nygård, også leseprosjektmedarbeider, for å se nærmere på kartlegging av lesesvake (IKT-basert), tiltak for lesesvake, oppbygging av leseverksted Personaler hvor LUS har blitt drøftet i team/på trinn og en har LUSet sammen, har hatt større utbytte av innføringen av LUS enn skoler som preges av privatpraktiserende LUS. De fleste skoler har brukt Liv Epletveit i forhold til skjønnlitteratur og på foreldremøter om lesing og litteratur. I diskusjonene våren 2010 begynte det å komme spørsmål i forhold til faglesing. I høst har faglesing vært det tema som har hatt sterkest fokus. Alle skolene jobber nå parallelt med skjønnlitteratur og faglitteratur. Her er det en utfordring til skolene: å bruke lærere som har tatt videreutdanning. Videre er det en utfordring å finne tilpasset skjønn- og faglitteratur til de ulike elever og deres nivå og forutsetninger. En annen diskusjon som er i ferd med å komme på noen få skoler er: elever med lav måloppnåelse skal ikke automatisk henvises til PPT. Dette er en debatt som må heves opp og PPT må være med i denne debatten. Det er først når elever ikke har utbytte av ordinær undervisning at de skal henvises til PPT. En annen viktig diskusjon som har kommet i høst, er guttenes resultater og læringsutbytte. Det er for mange dårlige lesere blant guttene. Dette er en utfordring vi må ta tak i. Skal de ha egne leseopplegg? Skal de ha ekstra tilrettelagt i forhold til jentene? Når vi snakker om at skolen må øke det faglige fokus øke læringstrykket stille større krav til elevene og deres læring kanskje det er guttene vi egentlig mener? Forventer vi mer av jenter enn av gutter? I løpet av 2010 har også en del skoler satt særlig fokus på foreldresamarbeid. Det at vi må differensiere foreldresamarbeidet, er ikke ukjent for skolen. Men at vi mer systematisk og åpent skal gjøre forskjell, er nytt. Og hva slags foreldresamarbeid skal vi ha? Utfordringen er å bli mer faglig tydelig i forhold til måloppnåelse overfor foresatte særlig utfordring for barnetrinnet. I dialogen med foresatte må foresatte utfordres på å hjelpe sine barn. I lesing er det særs viktig at foresatte følger opp. Men idet ligger at skoler må orientere/skolere foreldrene. Skolene må overfor foreldre stå mer samlet slik gjør vi det her, her på skolen... Det er for eksempel vanskelig for enkeltlærere på skoler som ikke er tydelige på lesing å møte fedre som stolt forteller at de aldri har lest ei bok, men det ble da folk av dem for det! I løpet av 2010 har det vært mye diskusjon rundt bruk av kartlegginger. Protestene rundt de nasjonale kartleggingene og prøvene har stilnet. Nå er fokuset på hvordan en best kan bruke dem i forhold til elevenes læring og i utviklingssamtalene med foreldrene. Skoleeier har vært tydelig på dette felt: hatt felles samlinger med ledelse/aktuelle lærere etter kartleggingene i regning og lesing 1., 2. og 3.trinn, etter eksamen på 10.trinn, etter de nasjonale prøvene i lesing, engelsk og regning 5., 8. og 9.trinn(lesing og regning) Diskusjonene i forbindelse med leseprosjektet dreier seg fortsatt om lesing, men har også dreid seg noe mot lærerens undervisningspraksis. En ser at det handler ikke bare om lesing. 6 skoler er derfor i gang med Vurdering for læring, en nasjonal satsing. Men flere skoler er også i gang selv om de ikke deltar i prosjektet. VURDERING FOR LÆRING: 6 skoler I Arendal er med i denne nasjonale satsingen som varer fra til Det er 2 ressurspersoner i kommunen, 2 medarbeidere på skolekontoret. Satsingen startet formelt den Vurdering for læring er all vurdering som gis til eleven underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Side 33 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskole desember 2010