Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016

Transkript

1 Kvalitet i skolen Tilstandsrapport 2016 Muligheter på vann og på land Leirfjord barne- og ungdomsskole 7. klasse 2015 Leirfjord kommune november 2016

2 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Side 2 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

3 Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Side 3 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

4 Innhold 1. Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall kontaktlærere og lærere Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Årshjulet Konklusjon... Feil! Bokmerke er ikke definert.28 Side 4 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

5 1. Hovedområder og indikatorer 1.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Elevtall og undervisningspersonale Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 29,8 27,9 28,0 23,3 26,2 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 100,0 100,0 100,0 100,0 96,1 Leirfjord kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Det har vært en relativt stor endring i elevtall fra skoleåret til skoleåret med en økning på 16 elever, og høgest i perioden 2011/ /16. Dette stemmer for så vidt overens med SSB sin framskriving av innbyggere i skolealder for perioden Side 5 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

6 Elevtallsutvikling Elevtallsprognose fra SSB (Middel nasjonal vekst) / / / / / / Antall kontaktlærere og lærere Leirfjord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Tallet på lærere med kontaktlærerfunksjon Tallet på lærere Leirfjord kommune skoleeier, Grunnskole, Årsverk og personer, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre Side 6 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

7 sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Som vi ser at tabellen, holder Leirfjord fortsatt et gjennomsnittlig nivå på lærertetthet som ligger godt over både Nordland fylke og nasjonen på barnetrinnet. Tallene har sammenheng med at vi har to oppvekstsenter med relativt få elever på barnetrinnet. Tverlandet oppvekstsenter har en lærertetthet 1-7 trinn på 5,6, mens Ulvangen har 7,9. For begge oppvekstsentrene er lærertetthet i ordinær undervisning sammenfallende med lærertetthet 1-7 trinn. Hele deres ressurs tas ut i ordinær undervisning. Lærertettheten på barnetrinnet på LBU er 10,5, og lærertetthet ordinær på LBU er 14,9. Utviklingen for ungdomstrinnet har vært negativ, i den forstand at det har blitt enda større avstand i lærertettheten sammenlignet med fylket og landet for øvrig. Dette beskriver en undervisningssituasjon der det for LBU sitt tilfelle både er flere elever pr. lærer i ordinær undervisning enn det er i fylket, og ungdomstrinnet har betydelig flere elever pr lærer enn både fylket og landet for øvrig. Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Leirfjord kommune - Lærertetthet trinn 9,5 9,0 10,2 9,2 9,4 Nordland fylke - Lærertetthet trinn 10,9 10,8 11,1 11,1 11,2 Nasjonalt - Lærertetthet trinn 13,0 13,1 13,3 13,4 13,4 Leirfjord kommune - Lærertetthet trinn 9,2 12,0 10,3 15,9 17,6 Nordland fylke - Lærertetthet trinn 12,0 12,0 11,9 11,7 11,7 Nasjonalt - Lærertetthet trinn 14,5 14,6 14,3 14,3 14,2 Leirfjord kommune skoleeier - Lærertetthet i ordinær undervisning 11,5 13,9 14,8 13,5 12,7 Nordland fylke - Lærertetthet i ordinær undervisning 14,4 14,2 14,4 14,3 14,3 Nasjonalt - Lærertetthet i ordinær undervisning 17,0 17,0 17,0 17,0 16,9 Leirfjord kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn 1.2. Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Side 7 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

8 Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Elevundersøkelsen ble ikke gjennomført på Leirfjord barne- og ungdomsskole høst Tallene i tabellen under referer derfor til et samlet resultat for de to andre skolene, 7.trinn. Det ble gjennomført elevundersøkelse på LBU våren Resultatet foreligger ikke i de offentlige statistikkene i skoleporten. Som det framgår av tabellen under, er Leirfjordskolene fortsatt omtrent på snittet for landet og fylket når det gjelder 7.klasse. Tallene for 7.klasse på LBU våren 2016 er jevnt over på samme nivå, på noen områder bedre Side 8 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

9 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporte Side 9 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

10 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Resultat vår 2016, 10.trinn. Jevnt over skårer 10.trinn svakere på alle områder enn 2015 tallene. Gjennomsnittstallene på de ulike områdene som læringskultur, vurdering for læring, elevdemokrati er 2,7. Støtte og hjelp fra lærerne, motivasjon og hjelp og forventninger fra hjemmet skåres fra 3,7/4 til 3,8 3,8/4,7. Det er med andre ord flere områder det er behov for å fokusere på i et utviklingsarbeid, blant annet vurderingspraksis, Side 10 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

11 elevdemokrati og medvirkning og læringsmiljø i klassen. Det må være et uttalt mål at Leirfjord skolene skal ha en skår på elevundersøkelsen som minst er på linje med fylket og landet Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Vurdering: Fordi tallene bare referer til de to oppvekstsentrene, blir antallet elever som oppgir å bli mobbet så lavt at andelen ikke blir offentliggjort. Det er imidlertid likevel klart at det i skoleåret 2015/2016 var elever som opplevde å bli mobbet 2-3 ganger hver måned eller oftere. Tallene fra elevundersøkelsen for 7. trinn våren 2016 indikerer også at noen elever opplever å bli holdt utenfor, ertet og plaget på skolen. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Side 11 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

12 Her mangler vi også tall for 10 klasse, men elevundersøkelsen fra våren 2016 plasserer Leirfjord litt over landsgjennomsnittet. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering: Det psykososiale miljøet i skolene må ha et stor forkus framover. Vi kan lese av tallene i elevundersøkelsen at flere av våre elever ikke trives på skolen, sliter med motivasjon og noen opplever mobbing og utestenging. Tallene viser også at elevene jevnt over rapporterer større fornøydhet på mellomtrinnet enn i ungdomsskolen. Elevene rapporterer også mangel på medvirkning og deltagelse i egen skolehverdag. Et godt læringsmiljø innebærer elever som deltar og tar medansvar,elever som trives og er motivert for læring og som får hjelp til å skjønne hva de må gjøre for å komme videre i egen faglige utvikling 1.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Side 12 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

13 Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

14 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

15 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering: Resultatene for engelsk,lesing og regning på 5. trinn er omtrent som reultatene for perioden Leirfjord har flere elever i mestringsgruppe 1 og færre i mestringsgruppe 3 enn kommunegruppe 2, fylket og landet. I mestringsgruppe 2 plasserer vi oss nærmere gjennomsnittet Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Side 15 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

16 Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 16 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

17 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

18 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

19 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

20 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering: Resultatene for 8. trinn har ikke forbedret seg fra perioden Regning skåres omtrent som før, i engelsk og lesing har flere resultat i mestringsgruppe 1 enn forrige periode. Side 20 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

21 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Leirfjord kommune skoleeier - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 2,9 2,9 Kommunegruppe 02 - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,3 3,3 3,4 3,3 3,3 Nordland fylke - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,5 3,3 3,3 3,4 3,3 Nasjonalt - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,4 3,4 3,4 3,5 Leirfjord kommune skoleeier - Norsk hovedmål standpunkt 3,5 4,0 3,4 3,5 3,6 Kommunegruppe 02 - Norsk hovedmål standpunkt 3,8 3,7 3,8 3,8 3,8 Nordland fylke - Norsk hovedmål standpunkt 3,9 3,8 3,9 3,9 3,8 Nasjonalt - Norsk hovedmål standpunkt 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Leirfjord kommune skoleeier - Matematikk skriftlig eksamen 2,6 2,6 Kommunegruppe 02 - Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,0 2,9 2,8 3,1 Nordland fylke - Matematikk skriftlig eksamen 2,9 2,8 2,8 2,7 3,2 Nasjonalt - Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,1 3,0 2,9 3,3 Leirfjord kommune skoleeier - Matematikk standpunkt 3,2 3,5 3,0 3,1 3,6 Kommunegruppe 02 - Matematikk standpunkt 3,5 3,4 3,4 3,4 3,5 Nordland fylke - Matematikk standpunkt 3,5 3,5 3,4 3,4 3,4 Nasjonalt - Matematikk standpunkt 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Leirfjord kommune skoleeier - Engelsk skriftlig eksamen 3,4 3,0 3,3 Kommunegruppe 02 - Engelsk skriftlig eksamen 3,7 3,6 3,5 3,6 3,4 Nordland fylke - Engelsk skriftlig eksamen 3,6 3,7 3,6 3,4 3,3 Nasjonalt - Engelsk skriftlig eksamen 3,8 3,8 3,7 3,7 3,6 Leirfjord kommune skoleeier - Engelsk skriftlig standpunkt 3,4 3,9 3,4 3,4 4,0 Kommunegruppe 02 - Engelsk skriftlig standpunkt 3,8 3,8 3,8 3,8 3,9 Nordland fylke - Engelsk skriftlig standpunkt 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 Nasjonalt - Engelsk skriftlig standpunkt 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering: I perioden hadde Leirfjord et resultat i eksamenskarakter norsk skriftlig som var dårligere enn landet. Resultatene for 2016 er tilsvarende. Leirfjord hadde et gjennomsnitlig resultat på 2,9. Kgruppe 2 og fylket 3,3 og landet 3,5. Både Leirfjord, Kgruppe 2, fylket og landet hadde dårligere resultat på eksamen enn standpunktskarakterene skulle Side 21 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

22 tilsi. Differansen eksamenskarakter standpunkt var størst for Leirfjord sin del(3,6-2,9) mens de øvrige hadde en differanse på 3,3-3,8 / 3,5 3,8. Leirfjord har tidligere hatt større avvik mellom standpunkt i engelsk skriftlig og eksamenskarakter enn det som framkommer nasjonalt. I 2016 har vi bare standpunktkarakterer, fordi våre elever ikke hadde eksamen i engelsk. Leirfjord har en gjennomsnitlig standpunkt i engelsk skriftlig på 4. De øvrige har 3,9.Leirfjord har tidligere (perioden ) gjennomgående dårligere resultat i engesk skriftlig eksamen enn de vi sammenligner oss med. Matematikk : Standpunkt 3,6 i Leirfjord. Det er over landssnittet, snittet for fylket og kommunegruppe 2. De to årene i perioden forut der vi har hatt elever som har hatt eksamen i matematikk, har vi hatt et resultat under de vi sammenligner oss med Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Side 22 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

23 Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering: Leirfjord har fortsatt dårligere skår på grunnskolepoeng enn de vi sammenligner oss med. Resultatene fra nasjonale prøver tilsier ikke at Leirfjord kan plassere seg på et landsgjennomsnitt med det første. Flerspråklige elever: Leirfjord har et relativt stort innslag av flerspråklige elever, dette gjelder Leirfjord barne- og ungdomsskole. Andelen elever med særskilt språkopplæring 2015/2016: Landet: 7% Nordland Fylke: 4% Leirfjord barne- og ungdomsskole : 9% Et relativt stort innslag av flerspråklige elever vil påvirke resultatene i nasjonale prøver i alle fag, kanskje særlig lesing, men også regning og engelsk- og grunnskolepoeng.vi må derfor vurdere om kommunens elevgrunnlag har en sammensetning som gjør at mål om å ligge på landsgjennomsnittet er realistisk. Side 23 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

24 1.4. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Leirfjord kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Leirfjord kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Kommunegruppe 02 - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,6 97,6 96,2 95,0 100,0 97,8 98,7 98,5 98,0 98,2 Nordland fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,7 97,8 97,9 98,0 98,1 Leirfjord kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Vurdering : Som det framgår av nøkkeltallene begynner Leirfjord sine avgangselever i videregående skole samme år som de avslutter grunnskolen. Hvor mange som gejnnomfører på normert tid (5 år) er det vanskelig å finne tall på. Fylkeskommunen har informert om at gjennomsnittet for 2007,2008 og 2009 kullene er 75%. Det vil si at 75% av de som begynte i videregående opplæring i årene hadde fullfært eller fortsatt var i opplæring etter 5 år. Leirfjord er her omtrent på landssnittet og bedre en fylket Side 24 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

25 Fullført og bestått klassetrinn / skoleår 2015/2016 Som denne statistikken viser, fullfører elevene fra Leirfjord som tar studieforberedende gjennomsnittlig, og for påbygg godt over gjennomsnittet. For yrkesfagene er det imidlertid dårligere gjennomføring. 2. System for oppfølging (internkontroll) Gjennom opplæringsloven er skoleeier pålagt å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Kommunen skal også ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. Tilstandsrapporten er en del av denne oppfølgingen. Systemet består av følgende faste tiltak som er plassert i et årshjul: 1. Kommunens skolefaglige ansvarlige skal hvert år utarbeide en tilstandsrapport for skolene i Leirfjord. Med utgangspunkt i tilstandsrapporten skal skolen årlig gjennomføre en virksomhetsbasert vurdering. Dette er en prosess der personalet gjennom felles refleksjon over egen praksis skal vurdere skolens sterke og svake sider. Konklusjonen fra denne prosessen skal presenteres i en egen rapport, og danner grunnlaget for skolens pedagogiske utviklingsarbeid. 2. Med utgangspunkt i konklusjonene i den virksomhetsbaserte vurderingen skal virksomhetsleder utarbeide en årsplan for skolen som beskriver områdene der det skal drive utviklingsarbeid, hvilke konkrete mål de prøver å oppnå og hvordan utviklingsarbeidet skal evalueres. 3. Ved skoleårets slutt skal skolen utarbeide en årsmelding som beskriver resultatet av årets utviklingsarbeid og hvilke vurderinger som er gjort med bakgrunn i dette, og anbefalinger for neste skoleår. 4. Ut over dette vil kommunens skolefaglige ansvarlige gjennomføre tilsynsbesøk i skolen, og ha regelmessige møter med virksomhetslederene og evt andre ansatte i oppvekstsektoren på ulike nivå. Side 25 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

26 2.1. Årshjul Deler av årshjulet som styrer aktivitetene i kommunens forsvarlige system for vurdering og oppfølging av skolene: Hva Tidspunkt Ansvarlig Politisk behandling Virksomhetsbasert vurdering Jan-mar Virksomhetsledere SU/FAU Årsmelding Mai / juni Administrasjonssjefen FSK/KST Årsplan for skolen Juni Virksomhetsledere SU/FAU Tilstandsrapport for grunnskolen Oktober Kommunalsjef oppvekst FSK/KST Side 26 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

27 3. Konklusjon Tilstandsrapporten inngår som tidligere beskrevet i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Dialogen om hva som er god kvalitet er sentral, først da kan mål konkretiseres og i neste omgang evalueres. Dette gjelder både på kommune (eier) nivået og på virksomhetsnivå. Resultatene fra nasjonale prøver, standpunktkarakterer og eksamensresultat viser at Leirfjord gjennomgående har dårligere resultat en landsgjennomsnittet. Det er også større sprik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter enn landssnittet. Skolene våre trenger å bygge analysekompetanse for å kunne si noe om hvorfor resultatene er blitt som de er blitt. Først da kan vi sett inn de riktige tiltakene på gruppe og individ nivå. Samtidig må eier konkretisere mål og retning for kvaliteten og kvalitetsutviklingen i våre skoler. Elevundersøkelsen gir oss en pekepinn på at elevene ønsker /har behov for mer støtte fra lærer og større grad av opplevd mestring. De har også behov for større grad av veiledning og vurdering i forhold til faglig utvikling. Elevdemokrati og medvirkning krever også mer oppmerksomhet. Samlet sett er resultatene for 2016 på omtrent samme nivå som de har vært de siste årene. Tilstandsrapporten for 2015 konkluderte med følgende fokusområder i skolene: - Skolens arbeid med tilpasset opplæring og spesialundervisning - Skolens arbeid med elevenes skolemiljø - Skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter i lesing og regning - Skolens arbeid med vurdering for læring - Skolens egen vurdering av resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen, forholdet standpunkt eksamenskarakter, annen kartlegging 1) I 2016 har det vært arbeidet med å få tilpasset opplæring for alle som et grunnleggende prinsipp i skolene, og gjennom dette redusere den segregerte spesialundervisningen. Spesialundervisning skal i større grad og som hovedregel - integreres i klassene, og ikke organiseres som smågrupper eller eneundervisning. All forskning på området tilsier at dette er fornuftig, både elevene som mottar spesialundervisning og de øvrige elevene har bedre resultater når spesialundervisninga integreres i den generelle undervisningen. I 2007 kom første delrapport fra evalueringen av Kunnskapsløftet. Rapporten konkluderer med at spesialundervisningen fungerer som en kanal ut av den ordinære opplæringen samtidig som den faglige utviklingen hos elevene uteblir eller svekkes (Udir, 2007) Bedre læring kommer imidlertid ikke av seg selv eller av å integrere spesialundervisningen alene. For å lykkes må undervisningen være mer motiverende, praktisk og variert og være relevant og utfordrende for alle elever. Det betyr kompetanseheving og større fokus på tilpasset opplæring og varierte undervisningsmetoder. Leirfjord vil være med på et prosjekt initiert av Alstahaug med arbeidstittel God opplæring for alle - Ivaretakelse av enkelteleven i fellesskapet. Planen er at prosjektstart skal være i 2017, men avhenger fortsatt av finansiering. 2) Vurdering for læring Skole VFL ; Vurdering for læring SkoleVFL i regi av Høgskolen i Hedmark er alle skolene sitt felles utviklingsprosjekt. Alle lærerne er registrert som studenter på høgskolen, og skal arbeide med vurdering for læring både i praksis på skolene og som studenter med oppgaver som skal gjennomføres. Prosjektet er besluttet å skulle ha en varighet på 2-2/2 år. 3) Indikatorvurdering elevenes læring. Skolene skal jobbe med sine resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen, brukerundersøkelser osv med det formål å gjennomføre kvalitetsvurderinger og retning / mål for kvalitetsutvikling. Vi har avtalt bistand fra Kari Edvardsen som var prosessveileder i Ungdomstrinn i Utvikling. Arbeidet starter i slutten av januar Side 27 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016

28 1017. Tverlandet oppvekstsenter har allerede et godt etablert system for vurdering av resultat og mål for kvalitetsutvikling. 4) Elevkonferanse elevenes stemme kommer ikke i tilstrekkelig grad fram i de ulike diskusjonene om innhold i skolen, læringsmiljø, psykososialt miljø osv. Bortsett fra elevundersøkelsen, har vi ikke noe fast system for høring av elevmeninger. Planen er at LBU skal ha sin første elevkonferanse våren 2017, etter samme modell som Bodø kommune har gjennomført elevkonferansene etter. Kari Edvardsen skal også her bistå som prosessveileder. 5) Internkontroll årshjul. Det er etablert et system for internkontroll 1310.no Dette er et system for oppfølging og kontroll i hht opplæringslovens krav om forsvarlig system. Systemet skal være i bruk både av kommunenivået, ledere og lærerne. 6) Kriser og prosedyrer skolene har fått tilgang til veiledere og prosedyrer for å kunne håndtere kriser av ulike slag. Alle har fått kursing om systemet ved skolestart høst Min vurdering er at det aller viktigste arbeidet i 2017 vil være å komme i gang med arbeidet for å få gode system og prosedyrer for analyse og vurdering av skolenes resultat for så å kunne utarbeide mål for virksomhetene som er kunnskapsbasert og kvalitetssikret. Utvikling av denne type kompetanse i hele organisasjonen er et svært tidkrevende arbeid, men må prioriteres. Det er særdeles viktig å kunne identifisere hva det er elevene strever med, enten det er faglig eller psykososialt, og evne å sette inn målretta tiltak både på gruppe - og individnivå. Innsatsen må til enhver tid rettes inn mot den enkelte elev sine behov. Mål som settes må være spesifikke og tydelige nok til at det er mulig å evaluere både underveis og ved periodens slutt. Videre vil det å etablere system for elevmedvirkning og deltakelse i skolehverdagen være svært viktig. Elevkonferansen vil være et tiltak for å komme i gang med dette arbeidet. Arbeidet med å få på plass en kommunal oppvekstplan vil kunne få tydeliggjort skoleeiers krav og forventninger, prioriteringer og mål for oppvekstsektoren. Oppvekstplan for Leirfjord kommune forventes å være på plass innen utgangen av Side 28 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 november 2016