Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en

2 kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Driftsutgifter og lønnsutgifter pr elev Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Læringsmiljø Elevundersøkelsen Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Skoleutvikling Ungdomstrinn i utvikling System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

4 1. Sammendrag Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal minimum inneholde omtale av læringsresultat, læringsmiljø og frafall i videregående opplæring. Vi har også valgt å omtale lærertetthet, spesialundervisning og økonomi. Elever og undervisningspersonalet. Det har vært en relativt stor økning i elevtallet siste år (3,6 %). Elevtallet har gått opp med 12 elever fra skoleåret En forutsetning for at elevene skal få tilstrekkelig hjelp og veiledning i sin læring, er at det er et nødvendig antall lærere i undervisningssituasjoner. Lærertettheten er en mye brukt indikator. Lærertettheten beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Tallet viser en gjennomsnittlig størrelse på undervisningsgruppene. Tallet inkluderer timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring. Hva som er riktig antall er det ikke noe fasit på. Det er ingen nasjonale pålegg som angir et minimum for lærertetthet. Vi har ikke satt noe mål for lærertettheten i Alvdal. Lærertettheten i skolene i Alvdal er høy hvis ser vi på nasjonalt nivå. Lærertettheten har vært stabilt høy i hele den siste femårsperioden for barnetrinnet fram til en nedgang for skoleåret Skolestruktur er noe som virker inn på lærertettheten for trinn. For ungdomstrinnet har lærertettheten variert noe. Fortsatt er lærertettheten høy. I parameteret "Lærertetthet i ordinær undervisning" er timer til spesialundervisning og særskilt norsk holdt utenfor. Her ser en relativt høy lærertetthet i Alvdal i forhold til de vi sammenligner oss med. I Alvdal bruker en noe mindre penger pr. elev enn i Tolga kommune, og noe mer enn i Tynset. Dette er naturlig vis noe høyere enn gjennomsnittet i Hedmark eller på nasjonalt nivå, men det er nær det en ser for kommunegruppe 2. Verdt å merke er at driftsutgifter og lønnsutgifter per elev er redusert fra året før. Det er god og effektiv drift av alvdalsskolene slik de framstår i dag. Andelen elever med behov for spesialpedagogisk hjelp er stabilt på et forsvarlig nivå. Det er vanskelig å ha et mål for denne indikatoren fordi vi ikke rår over alle forutsetningene, men det har vært et mål å ha såpass med ressurser til den vanlige undervisningen at flest mulig vil ha et godt nok tilbud der. Selv om det vil være variasjoner fra år til år, forventer en at arbeidet med Meld. St. 18 resulterer i reduksjon av andelen elever som får spesialundervisning over tid. Meld. St. 18 ( ), "Læring og fellesskap", fokuserer sterkt på tilpasset opplæring. Ved at undervisningen i enda større grad enn nå tilpasses den enkelte elev vil forhåpentlig vis andelen elever som får spesialundervisning gå ned. Skolene i Alvdal har engasjert seg positivt i det arbeidet stortingsmeldingen legger opp til. Læringsmiljø. Elevundersøkelsene er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elevene gir sin vurdering av skolen. Hensikten er at elevene skal kunne påvirke sin opplæring på skolen, og si sin mening om forhold som er viktige for å lære og for å trives. I 2015 deltok Alvdalsskolene med alle trinn Det er resultatene fra 7. og 10. trinn som vises i tilstandsrapporten. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer, vurdering for læring, læringskultur, mestring, elevdemokrati og medvirkning, mobbing på skolen og andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Elevundersøkelsen ble revidert før gjennomføringen høsten Resultatene for kan derfor sammenlignes med resultatene fra og For alle områdene med unntak av "Utdanning og yrkesvalg" for 10. trinn er resultatene likt med eller bedre enn nasjonalt nivå. Det er spesielt gledelig å se positive tall under mobbing. Læringsresultater. Nasjonale prøver i lesing og regning skal måle utviklingen av de grunnleggende ferdighetene hos elevene. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene. Utviklingen av engelskkunnskapene skal også måles selv om dette ikke er en grunnleggende ferdighet. De nasjonale prøvene på 5. trinn deles inn i tre mestringsnivåer. Her er målsettingen at Alvdal skal ligge over landsgjennomsnittet over tid. Vi nådde ikke målsettingen i lesing, regning og engelsk for 5. trinn det siste året. I alle tre områder er vi på et lavere nivå enn landsgjennomsnittet. De nasjonale prøvene på 8. trinn og 9. trinn deles inn i fem mestringsnivåer. Her er også målsettingen at Alvdal skal ligge over landsgjennomsnittet over tid. Resultatene viser at vi ikke når målsettingen i noen av områdene som undersøkes for 8. trinn. Særlig legger en merke til at vi i engelsk for 8. trinn scorer Side 4 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

5 under landet for øvrig. Dette er en trend vi har sett over år. Skolene tar tak i dette. Det er ikke prøve i engelsk for 9. trinn. Målsettingen er heller ikke nådd i lesing og regning for 9. trinn. Sluttvurdering: Eksamensresultatene i norsk for skoleåret ligger under landsgjennomsnittet i engelsk skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen i norsk hovedmål viser resultater over nasjonalt nivå. Avviket mellom standpunktkarakterene og eksamen er 0,3 i norsk hovedmål og en nedgang av karakteren med 1,3 i engelsk. I engelsk skriftlig er differansen noe større en en gjerne vil se. Lærere med avgangsfag er nå hvert år samlet til fagdager hos Fylkesmannen for å drøfte felles vurderingsrutiner. Over tid har det vist seg at vurderingspraksisen er svært ulik fra skole til skole, og også innenfor den enkelte skole. Avikene må sees i et lengre tidsperspektiv. I Alvdal følger vi dette tett opp gjennom obligatoriske fagdager i fylket og i møter med NØVG og u-skoler i regionen. Det er fokus på vurderingsarbeidet internt på u-skolen. Særlig gjelder det den framoverrettede vurderingen som skal føre til økt læring. Grunnskolepoeng er et mål for summen av elevenes avsluttende resultater. Alvdal kommune ligger høyere enn landsgjennomsnittet på sluttpoeng. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Målsettingen i Alvdal er 0,5 % befolkningsvekst pr. år. Det betyr en økning på 1-2 elever. Alvdal kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): TATOkommunene Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn TATO-kommunene Grunnskole Indikator og nøkkeltall Alvdal kommune - Talet på elevar Tolga kommune - Talet på elevar Tynset kommune - Talet på elevar Alvdal kommune - Årsverk for undervisningspersonale 38,2 40,6 39,5 37,7 36,0 Tolga kommune - Årsverk for undervisningspersonale 24,2 26,4 23,3 23,0 21,6 Tynset kommune - Årsverk for undervisningspersonale 85,5 91,4 81,3 79,2 78,7 Alvdal kommune - Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 86,4 92,3 90,3 94,9 97,6 Side 5 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

6 Tolga kommune - Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Tynset kommune - Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 98,0 96,6 89,1 90,5 86,5 93,9 95,8 97,7 96,7 97,3 Alvdal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Alvdal kommune skoleeier - Talet på elevar Alvdal ungdomsskole - Talet på elevar Plassen skole - Talet på elevar Steigen skole - Talet på elevar Alvdal kommune - Årsverk for undervisningspersonale 38,2 40,6 39,5 37,7 36,0 Alvdal ungdomsskole - Årsverk for undervisningspersonale 13,6 13,6 12,8 12,0 11,9 Plassen skole - Årsverk for undervisningspersonale 10,0 12,0 12,1 11,3 10,9 Steigen skole - Årsverk for undervisningspersonale 14,6 15,0 14,6 14,3 13,2 Alvdal kommune - Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Alvdal ungdomsskole - Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Plassen skole - Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Steigen skole - Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 86,4 92,3 90,3 94,9 97,6 86,6 86,2 93,7 100,0 100,0 89,2 98,3 87,7 91,0 100,0 84,3 92,3 89,5 94,3 93,8 Skoleeiers egenvurdering Det har vært en relativt stor økning i elevtallet siste år (3,6 %). Elevtallet har gått opp med 12 elever fra skoleåret Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Det er ikke satt konkrete mål for lærertettheten for skolene i Alvdal. Side 6 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

7 Alvdal kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): TATOkommunene Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn TATO-kommunene Grunnskole Indikator og nøkkeltall Alvdal kommune - Lærertetthet trinn 9,1 8,6 9,1 9,1 10,6 Tolga kommune - Lærertetthet trinn 9,9 9,3 10,5 10,7 10,4 Tynset kommune - Lærertetthet trinn 9,8 10,1 10,6 11,5 11,5 Kommunegruppe 02 - Lærertetthet trinn 11,1 11,2 11,3 11,3 11,1 Hedmark fylke - Lærertetthet trinn 12,5 12,6 12,7 12,6 12,5 Nasjonalt - Lærertetthet trinn 13,0 13,1 13,3 13,4 13,4 Alvdal kommune - Lærertetthet trinn 10,6 11,0 12,2 11,5 10,8 Tolga kommune - Lærertetthet trinn 14,1 11,5 11,8 11,7 12,3 Tynset kommune - Lærertetthet trinn 12,9 11,6 12,6 12,3 12,0 Kommunegruppe 02 - Lærertetthet trinn 12,7 12,5 12,8 13,0 12,4 Hedmark fylke - Lærertetthet trinn 14,7 14,7 14,4 14,2 13,9 Nasjonalt - Lærertetthet trinn 14,5 14,6 14,3 14,3 14,2 Alvdal kommune - Lærertetthet i ordinær undervisning 12,3 11,9 13,3 11,9 13,8 Tolga kommune - Lærertetthet i ordinær undervisning 13,4 11,8 16,5 13,5 14,4 Tynset kommune - Lærertetthet i ordinær undervisning 13,4 13,8 14,5 15,1 14,6 Kommunegruppe 02 - Lærertetthet i ordinær undervisning 14,4 14,4 14,6 14,5 14,1 Hedmark fylke - Lærertetthet i ordinær undervisning 16,2 16,2 16,1 15,8 15,6 Nasjonalt - Lærertetthet i ordinær undervisning 17,0 17,0 17,0 17,0 16,9 Skoleeiers egenvurdering Lav lærertetthet betyr at det er mange elever pr. lærer i undervisningssituasjonene (høyt tall i indikatoren). Lærertettheten i skolene i Alvdal er høy hvis ser vi på dem vi sammenligner oss med. Lærertettheten er stabil de senere årene fram til en nedgang for trinn i år. Timer til spesialundervisning og minoritetsspråklige elever ligger også inne i denne indikatoren. Derfor er parametret "Lærertetthet i ordinær undervisning" tatt med. Her er timer til spesialundervisning og særskilt norsk holdt utenfor. Også her ser en høy lærertetthet i Alvdal Driftsutgifter og lønnsutgifter pr elev Lokale mål Vi sammenligner oss med snittet i kommunegruppe 2. Alvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Alvdal kommune skoleeier - Driftsutgifter per elev Kommunegruppe 02 - Driftsutgifter per elev Tolga kommune - Driftsutgifter per elev Tynset kommune - Driftsutgifter per elev Hedmark fylke - Driftsutgifter per elev Nasjonalt - Driftsutgifter per elev Side 7 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

8 Alvdal kommune skoleeier - Lønnsutgifter per elev Kommunegruppe 02 - Lønnsutgifter per elev Tolga kommune - Lønnsutgifter per elev Tynset kommune - Lønnsutgifter per elev Hedmark fylke - Lønnsutgifter per elev Nasjonalt - Lønnsutgifter per elev Skoleeiers egenvurdering Vi bruker mer penger pr. elev enn gjennomsnittet i Hedmark og på nasjonalt nivå. Sammenlignet med kommunegruppe 2 og Tynset kommune er forskjellen liten. Det er verdt å merke at driftsutgifter og lønnsutgifter per elev er redusert fra året før Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Lokale mål Det er ikke satt konkrete mål. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Tynset kommune 6,0 7,4 7,3 8,4 8,3 5,5 5,4 5,4 Alvdal kommune 6,3 6,0 8,0 8,6 9,1 7,5 7,8 8,1 Tolga kommune 6,7 7,7 7,6 7,7 7,1 7,2 7,8 6,3 Kommunegruppe 2 9,2 10,1 10,5 10,6 10,7 9,5 9,1 8,9 Hedmark fylke 8,1 8,6 8,9 8,9 8,2 7,3 6,9 7,2 Nasjonen 7,2 7,8 8,2 8,6 8,5 8,3 8,0 7,9 Skoleeiers egenvurdering Andelen av elever med behov for spesialpedagogisk hjelp er stabilt. Vi ligger litt over nasjonalt nivå, og er lavere enn kommunegruppe 2. Det er vanskelig å ha et mål for denne indikatoren fordi vi ikke rår over alle forutsetningene, men det har vært et mål å ha såpass med ressurser til den vanlige undervisningen at flest mulig vil ha et godt nok tilbud der. På sikt forventet vi at arbeidet med Meld. St. 18 resulterer i reduksjon av andelen elever som får spesialundervisning. Mye tyder på at dette har slått til selv om en kan se variasjoner Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Side 8 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

9 Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Det er et mål å ligge på nivå med resten av nasjonen Skoleporten - Elevundersøkelsen Alvdal kommune, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen , Trinn 7 Trivsel Alvdal kommune - Trivsel 4,5 4,3 4,5 Hedmark fylke - Trivsel 4,4 4,4 4,4 Nasjonalt - Trivsel 4,4 4,4 4,4 Tolga kommune - Trivsel 4,5 4,4 4,5 Tynset kommune - Trivsel 4,4 4,3 4,4 Støtte fra lærerne Alvdal kommune - Støtte fra lærerne 4,6 4,7 4,6 Hedmark fylke - Støtte fra lærerne 4,4 4,5 4,5 Nasjonalt - Støtte fra lærerne 4,3 4,4 4,5 Tolga kommune - Støtte fra lærerne 4,5 4,7 4,3 Tynset kommune - Støtte fra lærerne 4,5 4,5 4,4 Støtte hjemmefra Alvdal kommune - Støtte hjemmefra 4,0 4,6 4,5 Hedmark fylke - Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,4 Nasjonalt - Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,4 Tolga kommune - Støtte hjemmefra 4,5 4,5 4,4 Tynset kommune - Støtte hjemmefra 4,4 4,3 4,3 Faglig utfordring Alvdal kommune - Faglig utfordring 4,1 4,1 4,1 Hedmark fylke - Faglig utfordring 4,0 4,1 4,1 Nasjonalt - Faglig utfordring 3,9 4,0 4,1 Tolga kommune - Faglig utfordring 3,7 4,1 3,8 Tynset kommune - Faglig utfordring 4,0 4,1 4,1 Vurdering for læring Alvdal kommune - Vurdering for læring 4,3 4,2 4,2 Hedmark fylke - Vurdering for læring 4,0 4,0 4,0 Nasjonalt - Vurdering for læring 3,8 4,0 3,9 Tolga kommune - Vurdering for læring 4,1 4,3 4,2 Tynset kommune - Vurdering for læring 4,0 4,0 3,8 Side 9 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

10 Læringskultur Alvdal kommune - Læringskultur 4,0 4,2 4,3 Hedmark fylke - Læringskultur 3,9 4,1 4,1 Nasjonalt - Læringskultur 3,8 4,1 4,1 Tolga kommune - Læringskultur 4,1 3,9 4,1 Tynset kommune - Læringskultur 3,9 4,2 4,0 Mestring Alvdal kommune - Mestring 4,1 4,2 4,1 Hedmark fylke - Mestring 4,0 4,1 4,1 Nasjonalt - Mestring 4,0 4,1 4,1 Tolga kommune - Mestring 4,0 4,2 4,1 Tynset kommune - Mestring 4,1 4,1 4,0 Motivasjon Alvdal kommune - Motivasjon 4,1 4,2 4,3 Hedmark fylke - Motivasjon 4,0 4,1 4,0 Nasjonalt - Motivasjon 3,9 4,0 4,0 Tolga kommune - Motivasjon 4,3 4,1 4,2 Tynset kommune - Motivasjon 4,0 4,1 3,9 Elevdemokrati og medvirkning Alvdal kommune - Elevdemokrati og 4,0 4,0 4,1 medvirkning Hedmark fylke - Elevdemokrati og 3,8 3,9 3,8 medvirkning Nasjonalt - Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,8 3,8 Tolga kommune - Elevdemokrati og medvirkning Tynset kommune - Elevdemokrati og medvirkning 3,9 4,0 4,2 3,7 3,8 3,5 Felles regler Alvdal kommune - Felles regler 4,5 4,7 4,5 Hedmark fylke - Felles regler 4,3 4,3 4,4 Nasjonalt - Felles regler 4,3 4,3 4,3 Tolga kommune - Felles regler 4,4 4,3 4,4 Tynset kommune - Felles regler 4,2 4,4 4,3 Mobbing på skolen Alvdal kommune - Mobbing på skolen 1,3 1,1 1,0 Hedmark fylke - Mobbing på skolen 1,2 1,2 1,2 Nasjonalt - Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,2 Tolga kommune - Mobbing på skolen 1,3 1,1 1,1 Tynset kommune - Mobbing på skolen 1,2 1,2 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere Alvdal kommune - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Hedmark fylke - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Nasjonalt - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) ,0 0,0 3,8 4,4 4,5 5,3 4,7 4,5 Side 10 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

11 Tolga kommune - Andel elever som har. 0,0 0,0 opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Tynset kommune - Andel elever som har. 3,3 6,1 opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Skoleporten - Elevundersøkelsen Alvdal kommune, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen , Trinn 10 Trivsel Alvdal kommune - Trivsel 4,4 4,1 4,2 Hedmark fylke - Trivsel 4,2 4,2 4,2 Nasjonalt - Trivsel 4,2 4,2 4,2 Tolga kommune - Trivsel 4,3 4,3 4,2 Tynset kommune - Trivsel 4,3 4,3 4,1 Støtte fra lærerne Alvdal kommune - Støtte fra lærerne 3,8 4,1 4,0 Hedmark fylke - Støtte fra lærerne 3,9 4,0 4,0 Nasjonalt - Støtte fra lærerne 3,9 4,0 4,0 Tolga kommune - Støtte fra lærerne 4,3 4,4 4,3 Tynset kommune - Støtte fra lærerne 4,1 4,2 3,9 Støtte hjemmefra Alvdal kommune - Støtte hjemmefra 3,9 4,0 4,0 Hedmark fylke - Støtte hjemmefra 3,9 4,0 4,0 Nasjonalt - Støtte hjemmefra 3,9 3,9 4,0 Tolga kommune - Støtte hjemmefra 4,0 4,2 4,2 Tynset kommune - Støtte hjemmefra 4,1 4,1 4,0 Faglig utfordring Alvdal kommune - Faglig utfordring 4,3 4,1 4,2 Hedmark fylke - Faglig utfordring 4,1 4,2 4,2 Nasjonalt - Faglig utfordring 4,1 4,2 4,2 Tolga kommune - Faglig utfordring 4,4 4,4 4,5 Tynset kommune - Faglig utfordring 4,2 4,4 4,4 Vurdering for læring Alvdal kommune - Vurdering for læring 3,5 3,4 3,3 Hedmark fylke - Vurdering for læring 3,2 3,3 3,3 Nasjonalt - Vurdering for læring 3,2 3,2 3,3 Tolga kommune - Vurdering for læring 3,6 3,7 3,3 Tynset kommune - Vurdering for læring 3,3 3,6 3,3 Læringskultur Alvdal kommune - Læringskultur 3,7 3,8 4,0 Hedmark fylke - Læringskultur 3,4 3,8 3,8 Nasjonalt - Læringskultur 3,4 3,7 3,7 Tolga kommune - Læringskultur 3,8 4,2 4,3 Tynset kommune - Læringskultur 3,8 4,0 3,9 Side 11 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

12 Mestring Alvdal kommune Mestring 3,9 3,9 4,0 Hedmark fylke Mestring 3,9 4,0 3,9 Nasjonalt Mestring 3,9 4,0 3,9 Tolga kommune Mestring 4,0 4,1 4,1 Tynset kommune Mestring 4,0 4,0 3,9 Motivasjon Alvdal kommune Motivasjon 3,8 3,4 3,7 Hedmark fylke Motivasjon 3,5 3,6 3,6 Nasjonalt Motivasjon 3,5 3,5 3,5 Tolga kommune Motivasjon 3,9 3,8 3,9 Tynset kommune Motivasjon 3,6 3,7 3,7 Elevdemokrati og medvirkning Alvdal kommune - Elevdemokrati og 3,3 3,4 3,4 medvirkning Hedmark fylke - Elevdemokrati og 3,1 3,2 3,3 medvirkning Nasjonalt - Elevdemokrati og medvirkning 3,2 3,2 3,2 Tolga kommune - Elevdemokrati og medvirkning Tynset kommune - Elevdemokrati og medvirkning 3,8 3,8 3,7 3,2 3,4 3,4 Felles regler Alvdal kommune - Felles regler 4,2 3,9 3,9 Hedmark fylke - Felles regler 3,9 3,9 3,9 Nasjonalt - Felles regler 3,8 3,8 3,9 Tolga kommune - Felles regler 3,8 4,0 3,9 Tynset kommune - Felles regler 4,0 4,0 4,0 Mobbing på skolen Alvdal kommune - Mobbing på skolen 1,2 1,1 1,2 Hedmark fylke - Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,2 Nasjonalt - Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,2 Tolga kommune - Mobbing på skolen 1,3 1,1 1,1 Tynset kommune - Mobbing på skolen 1,1 1,2 1,1 Utdanning og yrkesveiledning Alvdal kommune - Utdanning og 3,8 3,5 3,6 yrkesveiledning Hedmark fylke - Utdanning og 3,8 4,0 3,9 yrkesveiledning Nasjonalt - Utdanning og yrkesveiledning 3,7 3,8 3,8 Tolga kommune - Utdanning og yrkesveiledning Tynset kommune - Utdanning og yrkesveiledning 4,1 4,1 4,3 3,9 4,2 4,0 Side 12 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

13 Andel elever som har opplevd mobbing ganger i måneden eller oftere Alvdal kommune - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Hedmark fylke - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Nasjonalt - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Tolga kommune - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Tynset kommune - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)... 5,6 5,1 4,5 5,0 4,7 4,5 9,1 0,0 0,0. 3,7 3,5 Skoleeiers egenvurdering For alle områdene med unntak av "Utdanning og yrkesvalg" for 10. trinn er resultatene likt med eller bedre enn nasjonalt nivå. Det er spesielt gledelig å se positive tall under mobbing Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Side 13 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

14 Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Alvdal skal være over landsgjennomsnittet nivå over tid. Alvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

15 Lesing - Tynset kommune 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,1 2,1 2,3 Lesing - Tolga kommune 1,7 2,3 2,6 1,8 2,0 1,9 2,0 2,2 Lesing - Kommunegruppe 2 1,9 1,9 1,9 2,0 1,9 1,9 2,0 1,9 Lesing - Hedmark fylke 2,0 2,0 2,0 2,0 1,9 2,0 2,0 2,0 Lesing - Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Trinn 5 Nasjonale prøver i lesing Lesing - Alvdal kommune 2,0 2,1 1,7 1,9 2,0 2,3 2,0 1, Regning - Tynset kommune 1,8 2,1 2,0 1,9 2,2 2,2 2,2 2,2 Regning - Tolga kommune 1,6 2,3 2,2 1,9 2,1 1,8 2,3 2,2 Regning - Kommunegruppe 2 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 Regning - Hedmark fylke 1,9 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Regning - Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Trinn 5 Nasjonale prøver i regning Regning - Alvdal kommune 1,8 2,0 2,0 2,0 2,0 2,4 2,2 1, Engelsk - Tynset kommune 1,9 2,0 1,9 X 2,1 2,1 2,2 2,2 Engelsk - Tolga kommune 1,5 1,8 2,2 X 1,9 2,3 2,0 2,3 Engelsk - Kommunegruppe 2 1,9 1,9 1,9 X 1,9 1,9 1,9 1,9 Engelsk - Hedmark fylke 2,0 2,0 2,0 X 2,0 2,0 2,0 2,0 Engelsk - Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 X 2,0 2,0 2,0 2,0 Trinn 5 Nasjonale prøver i engelsk Engelsk - Alvdal kommune 1,9 2,1 1,7 X 2,1 2,1 1,9 1, Skoleeiers egenvurdering Vi nådde ikke målsettingen innen noen av områdene for 5. trinn det siste året Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Side 15 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

16 Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Alvdal skal være over landsgjennomsnittet nivå over tid. Side 16 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

17 Alvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Lesing - Tynset kommune 3,4 3,4 3,0 3,0 3,4 3,2 3,2 3,1 Lesing - Tolga kommune 3,4 3,4 3,5 3,5 3,9 3,8 3,1 3,1 Lesing - Kommunegruppe 2 3,1 3,0 3,0 3,1 3,0 3,1 3,0 3,0 Lesing - Hedmark fylke 3,0 3,0 3,0 3,1 3,1 3,1 3,0 3,0 Lesing - Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,0 Trinn 8 Nasjonale prøver i lesing Lesing - Alvdal kommune 3,3 3,8 3,0 3,1 3,2 3,1 2,8 3, Lesing - Tynset kommune 3,8 3,6 3,6 3,5 3,7 3,4 Lesing - Tolga kommune 3,6 3,9 3,9 3,9 4,3 3,4 Lesing - Kommunegruppe 2 3,4 3,5 3,4 3,4 3,4 3,3 Lesing - Hedmark fylke 3,4 3,4 3,4 3,4 3,5 3,3 Lesing - Nasjonalt 3,5 3,5 3,5 3,4 3,5 3,4 Trinn 9 Nasjonale prøver i lesing Lesing - Alvdal kommune 4,0 3,7 3,4 3,9 3,9 2, Side 17 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

18 Regning - Tynset kommune 3,2 3,4 3,0 3,3 3,3 3,1 3,1 2,8 Regning - Tolga kommune 3,6 3,9 4,1 3,4 4,0 3,9 3,1 3,6 Regning - Kommunegruppe 2 3,1 3,0 3,0 3,1 3,1 3,0 2,9 3,0 Regning - Hedmark fylke 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 2,9 3,0 Regning Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,0 3,1 Trinn 8 Nasjonale prøver i regning Regning - Alvdal kommune 2,9 3,4 3,3 2,9 3,4 3,5 2,7 3, Regning - Tynset kommune 3,8 3,4 3,8 3,7 3,5 3,4 Regning - Tolga kommune 4,4 4,0 3,7 4,2 3,9 3,7 Regning - Kommunegruppe 2 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 Regning - Hedmark fylke 3,3 3,3 3,4 3,4 3,3 3,3 Regning Nasjonalt 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 Trinn 9 Nasjonale prøver i regning Regning - Alvdal kommune 4,0 3,5 3,4 3,6 3,8 3, Engelsk - Tynset kommune 3,2 3,4 3,0 3,3 3,0 2,7 2,8 3,1 Engelsk - Tolga kommune 2,8 3,0 2,9 2,8 3,8 3,4 3,1 2,9 Engelsk - Kommunegruppe 2 2,8 2,9 2,9 2,9 2,8 2,8 2,9 2,9 Engelsk - Hedmark fylke 2,9 2,8 2,9 2,9 2,9 2,8 2,9 2,9 Engelsk Nasjonalt 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Trinn 8 Nasjonale prøver i engelsk Engelsk - Alvdal kommune 2,9 2,8 2,7 2,9 3,0 2,6 2,4 2, Skoleeiers egenvurdering Resultatene viser at vi ikke når målsettingen i noen av områdene som undersøkes for 8. trinn. Særlig legger en merke til at vi i engelsk for 8. trinn scorer under landet for øvrig. Dette er en trend vi har sett over år. Skolene tar tak i dette. Det er ikke prøve i engelsk for 9. trinn. Målsettingen er ikke nådd i lesing og regning for 9. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 18 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

19 Lokale mål Alvdal skal ligge over landsgjennomsnittet. Alvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Alvdal kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (kommuner): TATOkommunene Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn TATO-kommunene Grunnskole Indikator og nøkkeltall Alvdal kommune - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,5 3,4 3,1 3,8 Tolga kommune - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 Tynset kommune - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,3 3,3 3,6 3,7 3,2 Alvdal kommune - Norsk hovedmål standpunkt 4,1 4,2 4,4 4,1 4,1 Tolga kommune - Norsk hovedmål standpunkt 4,2 3,9 4,1 4,0 4,2 Tynset kommune - Norsk hovedmål standpunkt 4,0 4,1 3,8 3,8 4,3 Side 19 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

20 Alvdal kommune - Matematikk skriftlig eksamen 3,4 3,8 3,9 3,3 Tolga kommune - Matematikk skriftlig eksamen 3,6 3,3 3,4 Tynset kommune - Matematikk skriftlig eksamen 3,5 3,3 3,0 3,0 3,1 Alvdal kommune - Matematikk standpunkt 4,0 4,3 4,0 3,6 3,6 Tolga kommune - Matematikk standpunkt 4,1 3,8 3,6 3,8 4,0 Tynset kommune - Matematikk standpunkt 3,8 4,0 4,1 3,6 3,9 Alvdal kommune - Engelsk skriftlig eksamen 4,1 4,4 3,1 Tolga kommune - Engelsk skriftlig eksamen 3,6 Tynset kommune - Engelsk skriftlig eksamen 4,0 3,8 3,5 3,5 Alvdal kommune - Engelsk skriftlig standpunkt 3,9 4,1 4,1 4,3 4,4 Tolga kommune - Engelsk skriftlig standpunkt 3,8 3,8 3,9 3,9 3,8 Tynset kommune - Engelsk skriftlig standpunkt 4,0 4,2 3,9 3,8 4,2 Skoleeiers egenvurdering Her er det viktig både å sammenligne eksamen med nasjonalt nivå og samtidig se på avviket mellom standpunkt og eksamenskarakterene. Resultatene som vises er stort sett gode. Eksamen i engelsk viser resultat for Alvdal noe under de vi sammenligner oss med. Avviket mellom standpunkt og eksamen i fagene er 0,3 ned i norsk 1,3 ned i engelsk. Avviket i engelsk er større enn det en kan ønske. Vi må følge resultatene over tid. Dette er også drøftingssak i årlig felles møte med Nord-Østerdal vgs og ungdomsskolene i regionen. For å oppnå en felles vurderingspraksis, arrangeres felles fagdager i Nord-Østerdal i de skriftlige fagene to ganger i året Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Alvdal skal ligge over landsgjennomsnittet. Alvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Alvdal kommune - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 42,2 43,8 44,5 42,2 42,5 Kommunegruppe 02 - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,4 39,6 39,3 39,5 40,2 Tolga kommune - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 42,8 41,4 41,6 42,2 43,3 Tynset kommune - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 41,5 42,3 41,7 40,9 44,2 Hedmark fylke - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 38,9 39,0 39,1 39,3 39,9 Nasjonalt - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,8 39,9 40,0 40,3 40,7 Side 20 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

21 Skoleeiers egenvurdering UDIR slår fast at grunnskolepoeng er den viktigste faktoren som sier noe om muligheten for gjennomføring av videregående skole. Alvdal ligger godt over landsgjennomsnittet. Alvdal er også godt på høyde med det en ser for TATO-kommunene forøvrig. Det er viktig å se grunnskolepoeng i sammenheng med standpunktkarakterene og eksamensresultatene. Det er viktig at vurderingskulturen er lik både mellom skolene i Nord Østerdal og internt på skolen. Det samarbeides om å styrke dette arbeidet Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Vi har ingen konkrete mål for andelen elever som skal begynne på videregående opplæring etter fullført grunnskole. Et nasjonalt kvalitetsmål for grunnutdanningen er at alle elever eller lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alvdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Alvdal kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Hedmark Nasjonalt fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,6 98,0 98,0 Skoleeiers egenvurdering Vi registrerer at nesten alle elever er registrert over fra grunnskolen. Det er nå et nasjonalt oppdrag å følge opp denne utviklingen. Det er etablert møtearenaer med Nord-Østerdal vgs hvor dette skal følges opp og drøftes. På nasjonalt plan er det i avsluttet et prosjekt (NY GIV) for å motivere de elevene som presterer svakest i 10. trinn til å gjennomføre videregående skole. Arbeidet videreføres i en nasjonal satsing på ungdomstrinnet Skoleutvikling Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Alle skoler med ungdomstrinn får i perioden tilbud om å delta. Vi fordeler skolene i fire puljer og en pulje varer i tre semestre. Alle skolene med ungdomstrinn i Nord-Østerdal er med i pulje 3 fra høsten Side 21 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

22 3. System for oppfølging (internkontroll) I henhold til Opplæringsloven har Alvdal kommune utarbeidet et kvalitetssystem for oppfølging av skolene. Dette planverket er utarbeidet i felleskap av TATO skolene. Det er et omfattende planverk som består av følgende: Innhold: 0. "Helhetlig kvalitetssystem" De to hovedsøylene i skjematisert form (eget vedlegg) 1. Oversikt over aktuelle lover, forskrifter og styringsdokument på opplæringsområdet 2. Hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling 3. Rutiner for å sikre Opplæringslovens om særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever 4. Rutiner for å sikre Opplæringslovens om rett til spesialundervisning 5. Rutiner for å sikre Opplæringslovens om organisering i grupper 6. Rutiner for å sikre Opplæringslovens 9a - om elevenes skolemiljø 7. Skolebasert vurdering 8. Rutiner for å sikre kompetanse 9. Rapportering og tilbakemelding 10. Oppfølging av kritiske områder 11. Gjennomgang, vedlikehold og bruk av "forsvarlig system" 12. Sjekkliste for Alvdal (vedlegg med 63 punkter) Av andre viktige områder som kommunen har rutiner på er: Det rapporteres tertiale regnskapsrapporter. Det utarbeides årsmelding for hvert tjenesteområde. Vi har system for rapportering av kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Vi har system for kartlegging før oppmelding. 4. Konklusjon Resultatene i denne rapporten viser at tilstanden i Alvdalsskolene stort sett er god når det gjelder hovedområdene "Elever og undervisningspersonale" og "Læringsmiljø". Ressursene utnyttes godt og det gir gode resultater. "Mobbing på skolen" for ungdomstrinnet var et område der en kunne se utfordringer for noen år tilbake. Det er gledelig å se at de tiltak en har satt i verk synes å ha virkning. Dette følges opp over tid. Ressurssituasjonen i skolen kan bli en utfordring framover. En stor andel av budsjettet brukes til lønn, og en stor andel bindes opp mot enkeltvedtak innenfor spesialundervisning og særskilt norskopplæring. Det er en målsetting at fokuset på tidlig innsats vil gi resultater mot et mindre behov for styrkingstiltak i u-skolen, men dette vil ta noen år. En ser dette i sammenheng med det sterke fokuset som rettes mot skolenes evne til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev (Meld. St. nr 18 ( )). En mener å kunne se at det systematiske arbeidet som er satt i verk for å redusere andel elever som får spesialundervisning har virket i Alvdal på samme måte som er ser på nasjonalt nivå og i TATO-skolene. Det vil framover også bli et økt fokus på overgangen fra u-skolen til den videregående skolen og på det store frafallet i løpet av den videregående opplæringen. Det er etablert samarbeidsarenaer med den videregående skolen hvor både dette temaet og karaktervurderinger vil bli drøftet. Staten la ned store midler og prestisje i et prosjekt som hadde som mål å bedre motivasjonen til å gjennomføre videregående skole for alle elever (Ny GIV). Dette er en satsing som er avsluttet og som nå er videreført i en bred nasjonal satsing på ungdomstrinnet (Ungdomstrinn i utvikling). Resultater fra nasjonale prøver viser at elevene scorer under eller tilnærmet likt med nasjonalt nivå. En skal ikke være godt fornøyd med resultatene. Spesielt skal vi ha et spesielt øye til engelsk. Alle resultater vil følges opp over tid. Vi har ikke rutiner på tilbakemelding fra nasjonale prøver fra videregående. Resultater på nasjonale prøver på 8. trinn viser tilbake til arbeidet som er gjort på barnetrinnet. Vi ønsker rutiner på tilbakemelding fra NØVG. Det avholdes nå like nasjonale prøver på 8. og 9. trinn i lesing og regning. Det er interessante tall. Her får vi få en indikator på faglig utvikling i løpet av en større del av grunnskoletida. Det er fortsatt litt få observasjoner enda, men vi har systemer for å følge elever over tid. I Alvdal går elevene ut med høye grunnskolepoeng over tid. Dette viser systematisk arbeid gjennom hele grunnskolen. Skolene er særlig fornøyd med den faglige kompetanse som innehas. Dette er grunnlag for Side 22 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune