qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Tilstandsrapport for uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Transkript

1 qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Kan inneholde data under publiseringsgrense. wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Tilstandsrapport for uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui grunnskolen i Modum 2012 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf ghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfgh jklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjkl zxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcv bnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn mqwertyuiopasdfghjklzxcvbnm qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw

2 Tirsdag 23. juli, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, Side 1 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

3 må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

4 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Motivasjon Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Spesialundervisning System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

5 1. Sammendrag Dette er tredje tilstandsrapport etter bestemmelsene om rapportering. Målformuleringene er vedtatt i hovedutvalget for undervisning 20.september 2011 og er de som ligger til grunn for denne tilstandsrapporten. Hovedutvalget har høsten 2012 revidert målformuleringene for Rapporten er bygd opp etter en anbefalt mal fra Utdanningsdirektoratet. Disse hovedområdene er belyst: - Elever og undervisningspersonale - Læringsmiljø - Resultater - Gjennomføring - Spesialundervisning Rapporten viser at Modum ligger omlag gjennomsnittlig på mange områder. Uavhengig av det har vi et forbedringspotensiale på alle felt. Det legges derfor vekt på at tallene brytes ned og arbeides med både felles og på den enkelte skole. Tre områder må nevnes spesielt: Tidlig innsats Tidlig innsats innebærer både at en styrker begynneropplæringen, styrer ressursbruken mot lavere trinn og at en kommer tidlig i gang med tiltak for de elevene som trenger hjelp ut over den ordinære opplæringen. På grunnskolens laveste trinn har Modum kommune innført en metode for grunnleggende lese- og skriveopplæring. Modellen er opprinnelig fra Australia: Early Years Literacy Program. Programmet brukes også i noen grad til grunnleggende innføring av regneferdigheter. I Modum er det utviklet en egen modell av programmet, som vi har valgt å kalle Tidlig Innsats for Læring i Modum. I kortform kalles det helt enkelt stasjonslæring. Det er viktig å skille mellom stasjonsundervisning og stasjonslæring. Prinsippene som ligger til grunn for stasjonslæring, er at elevene jobber forhåndsinstruert med sin læring på de stasjonene som ikke er lærerstyrt. Kun en av i alt seks stasjoner i denne modellen er styrt av pedagog. Det jobbes også systematisk med å organisere opplæringen på måter som gjør at flere elever som i perioder sliter litt faglig, raskt kan få hjelp uten å måtte gå veien om enkeltvedtak om spesialundervisning. Egen erfaring og forskning viser tydelig at tidlig intervensjon, og rask og effektiv hjelp kan motvirke større behov for hjelp seinere, og bidrar til å bevare og øke mestringsfølelsen. Faktorer som bidrar til å skape læring. Vurdering for læring Hovedhensikten med underveisvurderingen er å fremme læring og utvikling. Arbeidet med fokus på elevvurdering ble intensivert i Målet var å utvikle et enhetlig system for elevvurdering i Modum kommune. Planen finnes på Modums hjemmesider under linken Pedagogisk utvikling. Vi legger særlig vekt på samtaler og dialog som verktøy for alle aktører i vurderingsarbeidet. Vurderingen skal bygge på viten om elevens ståsted, innhentet gjennom et bredt spekter av dokumentasjonsmetoder. Side 4 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

6 Lesing av fagtekster Dette var et toåring utviklingsprosjekt med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Deltakende skoler var NMU, Stalsberg og Sysle. Selve utviklingsprosjektet er avsluttet, og strategiene er tatt i bruk ved alle skolene i kommunen. Kort beskrivelse: Hovedelementene i modellen er førlesning, underveislesning og etterlesning. Nesten alle tekster elevene møter i lærebøkene er fagtekster. Hvordan jobber jeg for å lese, forstå og lære meg en slik tekst? Det vil vi at elevene skal reflektere over. På skolen lærer de ulike strategier de kan bruke, før lesingen starter, underveis mens de leser og etter at de har lest. Vi har som mål at elevene skal få et aktivt og bevisst forhold til disse verktøyene for å lese fagtekster. Læringsmiljø og pedagogisk analyse Tiltaket gjennomføres i samarbeid med Sigdal og Krødsherad, og fem skoler i Modum er med i dette utviklingsarbeidet. LP-modellen er en analyse modell som stimulerer til å sette fokus på særlig viktige faktorer i virksomhetene; spisse mot læring og utvikling for den enkelte elev. Det legges særlig vekt på å identifisere områder det er mulig å gjøre noe med, og så gjøre det. Faglig ressurs er Lillegården kompetansesenter. PPT er sentrale deltagere i dette arbeidet. Side 5 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

7 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Utdanningsdirektoratet sier følgende om om disse indikatorene: "Indikatoren lærerårsverk viser sum beregnede årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet med utgangspunkt i årstimer for undervisningspersonalet. Endringer i rapporteringen i GSI har ført til så omfattende brudd i tidsserien for sum årsverk for undervisningspersonale at tallene ikke er sammenlignbare med tidligere år. Sum årsverk for undervisningspersonale er derfor erstattet av sum beregnede årsverk for undervisningspersonale fra og med 2009/2010. Beregningen tar utgangspunkt i rapporterte årstimer til undervisning og annet enn undervisning i GSI og regner disse om til årsverk ved å dividere på leseplikten på hhv barne- og ungdomstrinnet. Årstimer som ikke er fordelt mellom barne- og ungdomstrinn i GSI er antatt å ha den samme fordelingen som årstimer til undervisning. Dersom årstimene som ikke er fordelte i GSI har en annen fordeling på hovedtrinn enn årstimene til undervisning, vil beregnede årsverk kunne avvike fra reelle årsverk, særlig på skole- og kommunenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning, og andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. " Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Side 6 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

8 Lokale mål Modum skal ha en stabil lærertett som hensyntar endringer i nasjonale bestemmelser om skoletid og timetall. Fordelingen mellom skolene skal gjenspeile likeverdighet mellom skolene i forhold til eventuelle ulikheter i oppgaver og utfordringer. Det kan innebære variasjon i lærertetthet på den enkelte skole fra år til år. Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 7 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

9 Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 8 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

10 Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Modum kommune har i år en lærertetthet i barnetrinnet som ligger litt under snittet i forhold til det nasjonale snittet og i forhold til sammenlignbare kommuner. I forhold til Buskerud forøvrig, ligger Modum noe over snittet. Når det gjelder ungdomstrinnet ligger Modum på snittet nasjonalt og noe over i forhold til sammenlignbare kommuner og kommuner for øvrig i Buskerud. Lærertettheten i barnetrinnet har i de siste fem årene gradvis minket ved at antall elever pr. lærer i perioden har økt fra 11 til 13,4. Lærertettheten i ungdomstrinnet har imidlertid variert i perioden. Når forskjellen mellom skoleåret 08/09 og 12/13 er mindre enn i barnetrinnet, har det sammenheng med at det i perioden er innført flere undervisningstimer i ungdomstrinnet (valgfag), noe som gir flere lærere i forhold til antall elever, men som samtidig skal dekke mer undervisning. Når det gjelder forskjellene skolene i mellom er det viktig å merke seg at antall elever pr. trinn har stor innvirkning på tallene. En skole som har gjennomsnittlig 21 elever pr. trinn, vil for eksempel ha høyere lærertetthet enn en skole med 28 elever pr. trinn. En skole med 45 elever på trinnet, og som dermed må organisere elevene i parallelle grupper/klasser på trinnet, vil også ha høyere lærertetthet enn en skole med 28 elever på trinnet. Selv om Modumskolene fortsatt ligger nokså på snittet nasjonalt, er det en svak tendens som går i retning av at Modum vil ligge under snittet når det gjelder lærertettheten skolen i tiden som kommer, dersom det nasjonale snittet fortsatt er stabilt Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Side 9 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

11 Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Forholdet mellom antall elever og lærerårsverk skal ligge på et nivå som oppleves riktig både for brukere og ansatte. Det er et mål at alle lærere skal ha godkjent utdanning. Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 153,0 135,4 132,9 137,8 137,6 Modum kommune skoleeier, Grunnskole Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Modum kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Buskerud fylke Nasjonalt Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 137, , , ,8 Modum kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Viser til kommentaren innledningsvis i kapitelet i forhold til indikatorenes kompleksitet. For inneværende skoleår er forholdstallet antall elever og årsverk i Modum 10,9, dette er noe under landssnittet på 10,8. Tilsvarende tall for Buskerud er 11,2. Det er en jevn økning av antall elever, mens antall årsverk er stabilt de to siste årene. Side 10 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

12 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Utdanningsdirektoratet sier følgende om elevundersøkelsen og bruk av resultatene: "Alle elever i grunnskolen og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Jf kap. 9a i Opplæringsloven. Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert undersøkelse om elevenes læringsmiljø. Undersøkelsen er utviklet av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med elev- og lærerorganisasjoner, KS, FUG og ulike fagmiljøer. De beregnede indeksene for Læringsmiljø baserer seg på de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen på 7., 10. og 11. trinn. Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevundersøkelsen på temaene: sosial trivsel, trivsel med lærerne, trivsel, mestring, faglig utfordring, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing på skolen, motivasjon og faglig veiledning. I tillegg svarer 10. trinn og Vg1 på spørsmål om medbestemmelse og karriereveiledning. Indeksene er basert på en del av de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gir tilbakemelding om elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen gir skolene et viktig utgangspunkt for videre utvikling av et godt læringsmiljø i samarbeid med lærere og elever. Den som svarer, oppgir ikke navn, og det er lagt opp til svært strenge regler for visning av resultater fra undersøkelsene både til skolene selv, skoleeierne og de statlige utdanningsmyndighetene. Dette er gjort for å redusere faren for indirekte gjenkjenning av personer som har svart. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene." Generell kommentar til resultatene fra Modum: Det understrekes at med det lave antall elever vi har i hver gruppe må resultatene brukes med stor varsomhet i forhold til å sammenligne skolene. Derimot er undersøkelsen et godt verktøy for den enkelte skole til å analysere situasjonen og sette inn målrettede tiltak. Side 11 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

13 Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Indeksen består av følgende spørsmål: Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Svaralternativene: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Er lærerne dine hyggelige mot deg? Svaralternativene: Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden AldriSkala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Det skal oppnås en trivselsfaktor for skolene i Modum på minst 4.3 i løpet av en fire års periode. Alle skolene i Modum skal være med på LP-modellen eller tilsvarende for å øke trivselen i skolen. Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 12 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

14 Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Standardavvik) Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Side 13 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

15 Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene viser at trivselen i Modum skolen samlet sett er i overkant av landsgjennomsnittet, hvilket er en positiv bevegelse. Det er imidlertid fortsatt variasjoner skolene imellom, men disse er vesentlig mindre enn ved forrige rapportering. Noe variasjon må en forvente, både skolene i mellom og fra år til år. Derfor må indikatorene tolkes med stor varsomhet, men det er en positiv tendens. Side 14 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

16 Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken Lokale mål - Alle elever opplever et mobbefritt miljø på skole og på skoleveien, dvs score 1. - Elever og foreldre opplever at skolene har høy beredskap og kompetanse på området Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

17 Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 16 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

18 Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Indikatorene viser at Modum samlet sett ligger på landssnittet, og at den positive tendensen holder seg. Det er imidlertid endringer skolene i mellom, men disse vurderes ikke som større enn at det må karakteriseres som naturlige variasjoner. Det påpekes imidlertid fortsatt at usikkerheten er ganske stor fordi en elev kan utgjøre en stor andel i en liten gruppe. I tillegg kommer reglene for «prikking» som fjerne svarene der enkeltelever kan identifiseres. Det arbeides systematisk i alle skoler for å forebygge og avdekke mobbing. Det er også etablert en velfungerende systematikk dersom det avdekkes mulig mobbing Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Indeksen består av følgende spørsmål: Side 17 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

19 Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Svaralternativer: I alle eller de fleste fag - I mange fag - I noen fag - I svært få fag - Ikke i noen fag Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Svaralternativer: Flere ganger i uken - 1 gang i uken ganger i måneden ganger i halvåret - Sjeldnere Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Resultatene for barne- og ungdomstrinnet skal ligge på 2007/08 nivå i løpet av en fire års periode. Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 18 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

20 Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 19 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

21 Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Modum kommune ligger her på snittet i Buskerud og noe over landssnittet. Dette gjelder både for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Forbedringen som ble omtalt i forrige rapportering fortsetter, spesielt for barnetrinnet. Systematisk arbeid med vurdering gjennom bruk av felles plan for underveisvurdering er en av faktorene som ser ut til å ha positiv effekt på denne indikatoren. Det legges et ytterligere trykk på vurdering for læring i samarbeid med kommunene i Midtfylket og Ringeriksregionen gjennom et skolebasert utviklingsprogram som startes opp høsten Side 20 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

22 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Indeksen består av følgende spørsmål: Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Svaralternativene: Alltid - Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Svaralternativene: Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 21 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

23 Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 22 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

24 Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Denne indikatoren var ikke med ved forrige rapportering. I år er indikatoren obligatorisk og viser at Modum kommune samlet sett ligger på snittet. Noe under på 10. trinn, men på snittet i 7.trinn. Opplevelsen av å mestre skolegangen er en viktig faktor for at elevene skal lykkes i opplæringen. Fokuset på vurdering for læring er et viktig skritt i riktig retning der det trenes på å sette realistiske mål i samhandling med den enkelte elev. En bør derfor ha som mål om å øke denne indikatoren; flere som opplever mestring. Side 23 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

25 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Indikatoren består av følgende spørsmål: Får du nok utfordringer på skolen? Svaralternativene: Ikke i noe fag I svært få fag I noen fag I mange fag I alle eller de fleste fag Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 24 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

26 Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 25 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

27 Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Dette er også en ny indikator i sammenheng med tilstandsrapporteringen. Her ligger Modum kommune samlet sett på snittet, og det er relativt små variasjoner skolene imellom. Det er spesielt interessant å se denne indikatoren i sammenheng med den forrige, spesielt dersom en scorer lavt på mestring og høyt på faglige utfordringer. Side 26 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

28 Motivasjon Indeksen viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Indeksen består av følgende spørsmål: Gjør du leksene dine? Er du interessert i å lære på skolen? Svaralternativer: I alle eller de fleste fag - I mange fag - I noen fag - I svært få fag - Ikke i noen fag Hvor godt liker du skolearbeidet? Svaralternativer: Svært godt Godt - Nokså godt - Ikke særlig godt - Ikke i det hele tatt Følger du med og hører etter når læreren snakker? Svaralternativer: Svært ofte eller alltid Ofte - Av og til Sjelden Aldri Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Det skal oppnås en motivasjonsfaktor på 4.5 i løpet av en fire års periode. Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 27 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

29 Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Samleindikatoren viser også i år små forskjeller på barnetrinnet, og det er små forskjeller skolene i mellom. Ungdomstrinnet opplever, i likhet med andre sammenlignbare kommuner og andre kommuner i Buskerud, en tilbakegang på denne samleindikatoren. Det er ingen entydige årsaker til denne utviklingen. Barnetrinnet nærmer seg målsettingen som er satt, mens ungdomstrinnet har fortsatt et stykke igjen, slik det ligger an nå. Den forventede effekten av innføringen av et nytt valgfag har ingen betydning for denne indikatoren enda, i og med at det kun omfattet 8. trinn først i 2012/ Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Side 28 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

30 Utdanningsdirektoratet sier følgende om nasjonale prøver: «Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen.» Generell kommentar til resultatene fra Modum: Som det går fram av diagrammene er variasjonen mellom skoler og fra år til år relativt stor. Det skyldes blant annet små grupper der en elev utgjør flere prosent. Ut fra dette må vi være varsom med aboslutte konklusjoner i sammenligening med andre, og heller legge hovedvekten på prøvenes betydning for økt læring for den enkelte. Dersom resultatene brukes til sammenligning med andre, er det viktig å være klar over at grensene fastsettes hvert år ved at et visst antall på landsbasis skal være på de ulike nivåene. Enkelt sagt kan en forbedring i forhold til andre derfor skyldes to forhold: 1. elevene i Modum har blitt bedre eller 2. De andre har blitt dårligere. Dette, i tillegg til at det er nye prøver hvert år, gjør det også vanskelig å sammeligne indikatorene fra år til år. En har derfor kommet til at vil kunne være nyttig å betrakte hvilke profil som kommer frem i de ulike indikatorene, og de sees i sammenheng med utviklingen og i forhold til nasjonalt snitt. For Modums del kan en faktor på positiv utvikling være økt fokus på prøvenes betydning og dermed større innsats. Erfaringsdelingen mellom skolene tilsier også at foreldrenes holdning til nasjonale prøver påvirker elevene i betydelig grad. Undervisningsetaten har, våren 2013, gått til anskaffelse av et digitalt analyseverktøy som fanger opp flere ulike kartlegginger som gjøres som en del av opplæringen innenfor grunnleggende ferdigheter, på ulike trinn. Dette vil gi den enkelte lærer, skole og skoleeiernivået et bedre og mer nyansert bilde av utviklingen til de enkelte elevene og årskullene over tid Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke Side 29 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

31 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elever og lærere skal oppleve at de nasjonale prøvene hjelper dem i læringsarbeidet og motiverer til økt innsats. Over tid skal resultatene vise en positiv utvikling der resultatene ligger over nasjonalt nivå og der en økende prosentandel plasserer seg på de øvre mestringsnivåene. Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 30 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

32 Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Det er en klar tilbakegang på antall elever på mestringsnivå 1, mens vi har en klar økning av antall elever på mestringsnivå 2. Etter forrige rapportering har en hatt fokus på å løfte flere opp fra mestringsnivå 1 til 2, noe som det kan tyde på at en har en viss effekt av. En bør også ha et fokus på å løfte flere elever fra mestringsnivå 2 til 3 i det videre arbeidet Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 31 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

33 Lokale mål Elever og lærere skal oppleve at de nasjonale prøvene hjelper dem i læringsarbeidet og motiverer til økt innsats. Over tid skal resultatene vise en positiv utvikling der resultatene ligger over nasjonalt nivå og der en økende prosentandel plasserer seg på de øvre mestringsnivåene. Elevenes leseferdighet fra 8. og 9. trinn, skal vise tydelig økning hvert år. Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 32 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

34 Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 33 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

35 Modum kommune skoleeier Sammenlignet gografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 34 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

36 Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 35 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

37 Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole er hentet fra Skoleporten Illustrasjonen Side 36 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

38 Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Modum kommune skoleeier Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Side 37 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

39 Vurdering Indikatorene for 8. trinn, tyder på en profil som beveger seg i retning av å bevege flere elever til de øverste mestringsnivåene. Samtidig tyder profilen til 9.trinn, sett i forhold til fjorårets rapportering, på at en lykkes med å løfte de svakeste opp på et høyere nivå, men at en også her bør ha fokus på også de som kan løftes til de øverste mestringsnivåene Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elever og lærere skal oppleve at de nasjonale prøvene hjelper dem i læringsarbeidet og motiverer til økt innsats. Over tid skal resultatene vise en positiv utvikling der resultatene ligger over nasjonalt nivå og der en økende prosentandel plasserer seg på de øvre mestringsnivåene. Side 38 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

40 Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 39 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

41 Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 40 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

42 Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Denne indikatoren viser en negativ utvikling der altfor mange plasserer seg på de laveste mestringsnivåene. Dette også sett i forhold til nasjonalt og i Buskerud. Skolene i Modum har ikke hatt det samme fokuset på realfag som på andre områder. Indikatorene tyder på at det er på tide å sette en nytt fokus på dette fagområdet Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Side 41 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

43 Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elever og lærere skal oppleve at de nasjonale prøvene hjelper dem i læringsarbeidet og motiverer til økt innsats. Over tid skal resultatene vise en positiv utvikling der resultatene ligger over nasjonalt nivå og der en økende prosentandel plasserer seg på de øvre mestringsnivåene. Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 42 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

44 Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 43 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

45 Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 44 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

46 Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 45 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

47 Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 46 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

48 Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Modum kommune skoleeier Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Side 47 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

49 Vurdering Indikatorene på 8.trinn ser ut til å ha en positiv utvikling, mens indikatorene for 9.trinn viser noe av den samme profilen som for barnetrinnet; for mange på de midterste og laveste mestringsnivåene. Samme refleksjon her som for barnetrinnet økt fokus på realfagene Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Elever og lærere skal oppleve at de nasjonale prøvene hjelper dem i læringsarbeidet og motiverer til økt innsats. Over tid skal resultatene vise en positiv utvikling der resultatene ligger over nasjonalt nivå og der en økende prosentandel plasserer seg på de øvre mestringsnivåene. Side 48 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

50 Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 49 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

51 Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 50 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

52 Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Profilen for engelsk ser ut til å være noe annerledes enn for de to øvrige ferdighetsområdene. Her er det relativt mange på de laveste og høyeste mestringsnivåene, sett i forhold til lesing og regning. Variasjonene er også relativt store skolene imellom Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 51 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

53 Lokale mål Elever og lærere skal oppleve at de nasjonale prøvene hjelper dem i læringsarbeidet og motiverer til økt innsats. Over tid skal resultatene vise en positiv utvikling der resultatene ligger over nasjonalt nivå og der en økende prosentandel plasserer seg på de øvre mestringsnivåene. Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 52 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

54 Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 53 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

55 Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Indikatoren for engelsk på ungdomstrinnet ser ut til å være stabil med noen variasjoner, sett over flere år. Målet må være å løfte flere elever på mestringsnivå 1 4 opp til neste nivå Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 54 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

56 Lokale mål Karakterene skal ligge over landsgjennomsnittet. Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Karakterene for avgangselevene ligger som forventet i forhold til profilene på nasjonale prøver. Som det går frem av indikatoren er det et sprik mellom standpunktkarakterene og eksamenskarakterene. Dette ble også omtalt i forrige rapportering og som følge av det, har det i det siste året vært satt fokus på problemstillingen ved våre ungdomsskoler. For Modum sin del er forskjellene noe mindre enn for resten av landet, og er vesentlig mindre sett i forhold til forrige rapportering. Side 55 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

57 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Resultatene skal vise fortsatt positiv utvikling og stabiliseres over landsgjennomsnittet. Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Grunnskolepoengene hadde en nedgang fra 09/10 til 10/11 og ser ut til å stabilisere seg på et for lavt nivå i 11/12. Det gjennomføres en ungdomsskolesatsing i kommunen som startet opp høsten Denne satsingen har fokus på grunleggende ferdigheter og vurdering for læring. Den forventes å gi resultater på denne indikatoren i løpet av en 3 årsperiode. Side 56 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

58 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Alle elever i Modum skal gå over i en eller annen form for videregående opplæring etter grunnskolen. Side 57 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

59 Vurdering Dette er dessverre gamle tall, som ikke gir et korrekt bilde av situasjonen i Allikevel indikerer denne grafen noe av utfordringene i Modumsamfunnet for mange av kommunens unge gjennomfører ikke videregående opplæring. Det er store variasjoner fra år til år men antallet elever det dreier seg om er få, og enkeltelever vil derfor gi store utslag Spesialundervisning Om Spesialundervisning Retten til spesialundervisning er nedfelt i Opplæringsloven 5.1: "Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2." Lokale mål Alle som har krav på spesialundervisning skal få det Økt innsats på tilpasset opplæring skal føre til redusert behov for spesialundervisning. Det skal settes inn tidlige tiltak for å redusere behovet totalt sett. Side 58 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

60 Landet 7,2 7,8 8,2 8,6 8,5 Modum 8,7 9,4 9 7,6 8,2 Grafen viser andelen elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning pr. høsten Andelen Side 59 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013

61 Grafen viser hvordan ressursene til spesialundervisning er fordelt i forhold til behov. Antall timer er oppgitt som årstimer. Vurdering Andelen elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning har økt noe, men Modum ligger fortsatt godt under landsgjennomsnittet, og ikke minst snittet i Buskerud. Det er imidlertid verdt å legge merke til at det ikke er andelen elever med store behov for spesialpedagogiske tiltak som har økt, men andelen elever med små vedtak (under 2 timer pr.uke). Dette drøftes i skoleledergruppa og det er satt et spesielt fokus på forholdet ved alle skoler. Målsettingen er å kunne hjelpe flest mulig barn uten å gå veien om enkeltvedtak. Det viser seg at mye av den hjelpen som gis ved små enkeltvedtak også kan gis uten å gå veien om vedtak om spesialundervisning. Side 60 av 61 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum juli 2013