Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Transkript

1 Mars/april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, Side 1 av 43

2 må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Side 2 av 43

3 Innhold Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Spesialundervisning Minoritetsspråklige elever Kompetanse PPT Økonomi Voksenopplæringen System for oppfølging (internkontroll) Side 3 av 43

4 1. Sammendrag Tilstandsrapporten for tar for seg i hovedsak: Læringsmiljø Resultater Spesialundervisning Kompetanse Ressursinnsats Rapporten er ment å vise tilstanden i grunnskolen i Vadsø for Ulike indikatorer vil variere fra år til år. Tallene som er brukt er i hovedsak fra GSI oktober 2011 og SSB. Nasjonale prøver ble avholdt høsten Elevundersøkelsen som skal vise hvor godt læringsmiljøet er ble avholdt våren Data fra nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen er hentet fra Skoleporten. Rapporten viser at grunnskolen i Vadsø har utfordringer på mange områder. Vi ligger litt under landsgjennomsnittet både med hensyn til læringsmiljø og resultater. Vadsø bruker mye ressurser til spesialundervisning. Langt over landsgjennomsnittet, men for skoleåret er spesialundervisningen bitt redusert. I dag er det mange ufaglærte lærere i grunnskolen i Vadsø. I tillegg er det mange lærere som nærmer seg pensjonsalder. Her vil vi stå ovenfor store utfordringer de neste årene. Ressursinnsatsen i grunnskolen i Vadsø er god sammenlignet med kommunegruppe 12 og landsgjennomsnittet. Skoleeier må ha et aktivt forhold til om skolen leverer de resultater man ønsker. Skoleeier må komme med forslag til lokale mål og vurderinger som skal bidra til at kvaliteten blir god. Side 4 av 43

5 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Lærertettheten er god i Vadsø kommune. God lærertetthet og voksentetthet må være en prioritet oppgave i Vadsø kommune. Med voksentetthet menes alle faggrupper som jobber i skolen. God voksentetthet vil være forebyggende i forhold til tidlig innsats, tilpasset opplæring, sykefravær og mobbing. Side 5 av 43

6 God lærertetthet vil være med på å minske behovet for spesialundervisning. Kommunegruppe Vadsø 12 Norge Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 9,2 10,8 13,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 7,8 10,2 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 9,7 10,6 13 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 10,4 11,9 14,7 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Side 6 av 43

7 Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Vadsø kommune skoleeier Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar 865 Årsverk for undervisningspersonale 117,7 Vadsø kommune skoleeier, Grunnskole 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Side 7 av 43

8 Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Trivselscore bør ligge over 4. Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 8 av 43

9 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering: Trivsel og gode relasjoner til lærer og medelever er viktig for motivasjonen. Gode relasjoner mellom lærer og elev er viktig faglig og sosialt. Elevene må oppleve at læreren kjenner dem og bryr seg. Elevene må også oppleve å få god hjelp og støtte. 7.trinn: Resultatene viser at elevene i Vadsø ligger under gjennomsnittet både for fylket og nasjonalt. 10.trinn: De samme resultatene gjelder også for 10.trinn Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Side 9 av 43

10 Lokale mål Andel elver som opplever å bli mobbet i grunnskolene i Vadsø skal ned mot 1. Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 10 av 43

11 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Elevene i Vadsø opplever mer mobbing enn landsgjennomsnittet, størst forskjell er det på 10.trinn. 7.trinn har hatt en positiv utvikling fra da scoren var på 1,9. Vurdering: Mye arbeid gjenstår fortsatt er det barn som opplever å bli mobbet. Det er derfor viktig at skolene prioriterer arbeidet for å forebygge, avdekke mobbing og løse ulike mobbesaker. Vadsø kommune har forpliktet seg i Manifestet mot mobbing å jobbe for godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 11 av 43

12 Lokale mål Resultat for faglig veiledning bør være på 3,6 for 7.trinn og 3,4 for 10.trinn Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 12 av 43

13 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering: Grafen viser at både for 7.trinn og 10.trinn opplever elevene en lavere kvalitet enn gjennomsnittet i Norge. Dette er en utfordring som skolene må jobbe videre med Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Opplevelse av mestring blant elevene i Vadsø kommune skal ligge opp mot 4. Side 13 av 43

14 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering: Opplevelsen av mestring er under landsgjennomsnittet for 10.trinn Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 14 av 43

15 Lokale mål Opplevelse av faglige utfordringer blant elevene i Vadsø kommune skal ligge opp mot 4. Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Tall blir ikke publisert på dette nivået Noen tall i Skoleporten blir ikke publisert på alle nivåer (skole, kommune, kommune skoleeier, kommunegruppe, fylke, fylke skoleeier og nasjonalt). Gjeldende indikatorer og nøkkeltall publiseres ikke i Skoleporten på nivået som denne siden viser. Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering: Resultatene for 10. trinn viser at elever i Vadsø kommune opplever en lavere faglig utfordring i skolearbeidet for enn landet for øvrig.. I følge Stortingsmelding nr. 22, Motivasjon- Mestring-Muligheter (Ungdomsskolemeldingen) må skolen møte elevene med faglige utfordringer som gir dem noe å strekke seg etter, samtidig som de må oppleve mestring. Videre må elevene møte klare mål for opplæringen, og det må være læringstrykk og forventninger. Skolens egne resultater fra Elevundersøkelsen på både skole- og årstrinnsnivå blir derfor viktige indikatorer i arbeidet med å sette lokale mål. Tilsvarende for å finne riktig metode for måloppnåelsen. Samarbeid med foreldre/foresatte er en viktig faktor for å få til at elevene føler at de får utfordringer i sin skolehverdag. Side 15 av 43

16 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Lokale mål nasjonale prøver for 5.trinn Øke antall elever som klarerer nivå 2 og 3. Vurdering nasjonale prøver 5.trinn:For mange av elevene ligger på mestringsnivå 1. Lokale mål nasjonale prøver ungdommstrinnet: Øke antall elever på mestringsnivå Vurdering nasjonale prøver ungdomstrinnet: For mange ligger på 1 og Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Side 16 av 43

17 Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vadsø kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Side 17 av 43

18 Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vadsø kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 18 av 43

19 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 19 av 43

20 Vadsø kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 20 av 43

21 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner Side 21 av 43

22 kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vadsø kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 22 av 43

23 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 23 av 43

24 Vadsø kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 24 av 43

25 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 25 av 43

26 Vadsø kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 26 av 43

27 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 27 av 43

28 Vadsø kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: Side 28 av 43

29 finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vadsø kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 29 av 43

30 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 30 av 43

31 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 31 av 43

32 Vadsø kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Side 32 av 43

33 Lokale mål Opp mot landgjennomsnittet Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Side 33 av 43

34 Vadsø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Vadsø kommune skoleeier Kommunegruppe 12 Finnmark fylke 97,7 97,1 97,0 96,6 Nasjonalt Vadsø kommune skoleeier, Grunnskole, Spesialundervisning Vadsø Kommunegruppe 12 Norge Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,2 10,9 8,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 5 7,3 5,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 11,3 11,9 9,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 11,6 14,1 11,2 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 24,8 19,8 18,1 Vadsø kommune Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 11,1 10,9 7,1 9,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 6,1 8,3 5,1 5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 15 10,3 8,8 11,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 13,1 14,4 7,9 11,6 Pr er det 80 elever i grunnskolen i Vadsø som får spesialundervisning, 51 gutter og 29 jenter. 24 av elevene får i hovedsak undervisning alene. 48 av elevene får fra 170 timer(60 min.) eller mer pr år. 33 av elevene får assistentressurs. 26 av disse elevene får mer enn 170 timer pr.år Side 34 av 43

35 Spesialundervisningen har for første gang på 4 år gått ned, noe som kan skyldes bedre tilpasset opplæring og en høyere lærertetthet. Fremdeles er antall timer til spesialundervisning for høyt. Vadsø kommune har som mål å redusere spesialundervisningen. Stikkord her vil være klasseledelse og tilpasset opplæring samtidig som vi har en høy lærertetthet/voksentetthet med høy kompetanse som kan være med på å redusere spesialundervisningen. Tidlig innsats er et satsningsområde for alle grunnskoler i Norge. Vi skal avdekke og sette inn tiltak så tidlig som mulig slik at behovet for spesialundervisning reduseres utover i skoleløpet. Fremdeles er andelen spesialundervisningen på de øverste trinn for stor. Vadsø kommune må skaffe seg den nødvendige kompetanse på alle trinn som kan jobbe med disse problemstillingene, lærere, assistenter og annet fagpersonell i skolen Et tett samarbeid mellom barnehage, grunnskole og PPT er helt nødvendig for å kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig. Overgangsproblematikken mellom barnehage og skole og mellom de ulike skolene må være et prioritert område. Med nye 1-7 skoler slipper vi en overgang Minoritetsspråklige elever Vadsø kommune har en høy andel av minoritetspråklige elever. Dette medfører at mange har særskilt norskopplæring har vi hatt en økning i minoritetspåklige elever. En del av elevene kommer fra områder hvor de ikke har hatt skolegang. Dette skaper ekstra utfordringer. Et godt tilbud må sikres for at elevene skal kunne tilegne seg norskkunnskaper slik at de kan bruke norsk som et redskapsfag. Man må styrke opplæringen for disse elevene både mht til norskopplæring, tospråklig opplæring og morsmål. 2.7 Kompetanse Ca. 20 prosent av lærerne er pr uten godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på. Det er dessverre ingenting som tyder på at dette tallet skal bli kraftig redusert i nærmeste framtid. Nye skoler vil nok være med på å redusere antallet ufaglærte noe, men vi har også en utfordring med at om få år er det mange lærere som nærmer seg pensjonsalderen. For å bøte på disse utfordringene må man vurdere tiltak som kan sikre at Vadsø kommune får den kompetanse vi trenger. Utvide stipendordninger, tiltak for å få lærere til å stå lengre i jobb og opprette studietilbud på den enkelte skole slik at ufaglærte får mulighet til å ta desentralisert lærerutdanning. Dette vil selvfølgelig innebære økonomiske utfordringer, men skal vi klare å få den nødvendige kompetanse vi ønsker er vi nødt til å satse. Som vi ser av tallene nedenfor er det mange som nærmer seg AFP eller pensjonsalder.(tall fra feb. 2012) 21 lærere lærere lærere under 30 Side 35 av 43

36 2.8 PPT I enkelte kommuner i Norge jobber PPT på en slik måte at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering etter henvisning, og etter dette blir sakene avsluttet. I Vadsø blir ikke sakene avsluttet umiddelbart, men står som passive saker inntil man vet at det ikke lengre er behov for bistand i form av veiledning eller spesialundervisning. Gjentatte behov for sakkyndig vurdering blir utarbeidet på bakgrunn av en ny søknad. Antall henviste barn til PPT ved utgangen av 2011: 164 barn, 109 gutter og 55 jenter De tre største henvisningsgrunnene til PPT i 2011: 38 % er henvist for store sammensatte vansker: vanskelig atferd, sosiale vansker, fagvansker, konsentrasjonsvansker Dette er i hovedsak barn fra trinn 21 % er henvist for språklige vansker Dette er i hovedsak barn i førskole og småskole 18 % er henvist pga spesifikke fagvansker: Lese- og skrivevansker samt matematikkvansker Dette er i hovedsak barn fra trinn PPT har 5,5 stillingshjemler. Dette er fordelt på Fagleder, en logoped og 3 spesialpedagoger. En ped/ psyk. rådgiverstilling står ubesatt pr. dags dato. PPT har i lang tid lidd under at det har vært stor utskifting av personal, og at det har vært vanskeligheter med å få tak i kvalifisert personal. Dette har ført til at PPT har i mindre grad kunnet følge opp skoler og barnehager med veiledning og systemrettet arbeid. Sakkyndige utredninger og vurderinger har måttet være 1. prioritet for å sikre at barn som har behov for det, får spesialundervisning. I løpet av 2011 gjorde PPT en omlegging av arbeidet, og fikk tatt bort hele ventelisten. Dette i etterkant av tilsyn i kommunen fra Fylkesmannen. Barn som tidligere har måttet vente altfor lenge på en sakkyndig vurdering, opplevde ved utgangen av 2011 at PPT brukte ca. 3 mnd på utredningsarbeidet. Skoler, barnehager og foresatte opplever nå at det tar kortere tid før de mottar hjelp i individsaker. Det må likevel poengteres at barns behov for spesialundervisning henger tett sammen med skolens kompetanse på tilpasset opplæring. Mindre grad av tilpasset opplæring vil ofte føre til økt behov for spesialundervisning. PPT har et to-delt mandat. Vi skal være kommunens sakkyndige instans ifht Side 36 av 43

37 barns behov for spesialpedagogisk hjelp/ undervisning (individarbeid), men PPT skal også bistå kommunes instanser med kompetanseheving og veiledning angående tilpasset opplæring og spesialpedagogisk tilrettelegging (systemarbeid). I lengre tid har PPT måttet prioritere bort systemarbeid pga personalmangel. I fremtiden må PPT må satse på mer utadrettet arbeid mot skoler og barnehager på systemnivå. Holde kurs og gi veiledning på metodikk og pedagogikk og være mer tilstede ute i skoler og barnehager. 2.9 Økonomi Vadsø Kom.gr.12 Landet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Ressurssituasjonen for grunnskolen i Vadsø er god noe som gjenspeiler seg i lærertetthet og ressurser til spesialundervisning. Nedefor er budsjett og regnskap fra 2006 og fram til i dag Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik 2102 Fossen Skole Utgifter Inntekter Melkevarden Skole Utgifter Inntekter Vestre Jakobselv Skole Utgifter Inntekter Sentrum Skole Utgifter Inntekter Ungdomsskolen Utgifter Side 37 av 43

38 Inntekter Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik 2102 Fossen Skole Utgifter Inntekter Melkevarden Skole Utgifter Inntekter Vestre Jakobselv Skole Utgifter Inntekter Sentrum Skole Utgifter Inntekter Ungdomsskolen Utgifter Inntekter Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik 2102 Fossen Skole Utgifter Inntekter Melkevarden Skole Utgifter Inntekter Vestre Jakobselv Skole Utgifter Inntekter Sentrum Skole Utgifter Inntekter Ungdomsskolen Utgifter Inntekter Side 38 av 43

39 2012 Regnskap Budsjett Avvik 2102 Fossen Skole N/A N/A Utgifter N/A N/A Inntekter N/A N/A 2103 Melkevarden Skole N/A N/A Utgifter N/A N/A Inntekter N/A N/A 2104 Vestre Jakobselv Skole N/A N/A Utgifter N/A N/A Inntekter N/A N/A 2105 Sentrum Skole N/A N/A Utgifter N/A N/A Inntekter N/A N/A 2106 Ungdomsskolen N/A N/A Utgifter N/A N/A Inntekter N/A N/A Side 39 av 43

40 3. Voksenopplæringen Opplæringsloven: 4A-1. Rett til grunnskoleopplæring for vaksne Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte. Opplæringa og undervisningsmateriellet er gratis. I Vadsø er det Pedagogisk senter som står for undervisningen av voksne. De siste årene har det bare vært minoritetspråklig som har hatt grunnskoleopplæring for voksne. Det har i hovedsak vært ungdom i alderen år. EMA(enslige mindreårige flyktninger) har utgjort flertallet fra Elevtallsutvikling: Som det går frem av tabellen har elevtallet i voksenopplæringen økt kraftig Elevene bruker ulik tid på å tilegne seg de kunnskaper som trengs for å kunne gå på videregående skole. I gjennomsnitt bruker de ca 3 år. Forskning viser at for å beherske norsk godt til videre studier må man bruke ca. 7 år. Dette er ofte elever som har liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. Elevene tar eksamen i de fagene som kreves for å komme inn på videregående skole. De har eksamen på lik linje med norske elever etter K06. Resultater på eksamen og standpunkt viser litt lavere score enn vanlig grunnskole, noe som ikke er overraskende sett i forhold til antall år de har hatt mulighet til å lære seg norsk. Side 40 av 43

41 4. System for oppfølging (internkontroll) Bakgrunn Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i opplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle kravet til system for internkontroll, jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane Innhold i et internkontrollsystem Et internkontrollsystem retter seg både mot skolens produksjon av tjenester samt kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Følgende komponenter inngår i et internkontrollsystem: 1. Prestasjon: Forståelse for hvilke krav som stilles og en klar ansvarsfordeling. Levering av resultater. 2. Overvåking: De handlinger som utføres, skal overvåkes slik at eventuelle brudd fanges opp. 3. Oppfølging: Eventuelle avvik skal korrigeres. Vadsø kommune bør opprette et eget kunnskaps- og oppslagsverk for skolene, skoleeier, Rådmann og andre aktuelle samarbeidspartnere. Systemet må bygges som et årshjul hvor samarbeid mellom skolene, Rådmann og skoleeier synliggjøres. Hovedtema vil være: 1. Vurderings- og resultatoppfølging 2. Kvalitetsvurderingsarbeid Rapporteringsrutinene på alle ledd må gjennomgås. Man må utvikle rutiner som sikrer at Rådmannen får de rapporter som er nødvendig for å imøtekomme 13- Side 41 av 43

42 10 i opplæringsloven. Som et ledd i å kartlegge grunnskolen skal man ta i bruk ulike verktøy som kan belyse situasjonen: Tilstandsrapporten Foreldreundersøkelse Lærerundersøkelsen Ståsteds- og organisasjonsanalysen Skoleeieranalysen Informasjon om disse analyseverktøyene finnes på Utdanningsdirektoratet sine sider. Skolene i Vadsø har i mai 2011 gjennomført Swot-analyse av sin virksomhet. (SWOT-analyse er et effektivt verktøy for å få en rask oversikt over indre og ytre styrker og svakheter i avdelingen /organisasjonen. De fire bokstavene «SWOT» representerer forbokstaven i de engelske ordene Strengths (styrker), Weaknesses (svakheter), Opportunities (muligheter) og Threats (trusler). SWOT-analyse gir et godt utgangspunkt for å ta beslutninger, og kan være et nyttig verktøy for å identifisere områder for forbedring.) Etter å ha analysert undersøkelsen er det noen tiltak som alle skoler peker på: Ledelse: Klasseledelse- kompetanseheving Tydeligere pedagogisk ledelse- være mer synlig i praksisfeltet Lærere: Kompetanseheving på alle nivå med vekt på: Tilpasset opplæring Vurdering Etterutdanning i fag Dette er bare en liten del av det som kom fram i undersøkelsen. Det vil være for omfattende å legge frem alle data fra undersøkelse i denne rapporten. Hovedutvalg for KUO vil få resultatene fra undersøkelsen. Som et resultat av undersøkelsen starter skolen nå i april 2012 skolering av 50 lærere i klasseledelse. Grunnskolen i Vadsø har et forbedringspotensiale. Skal skolen lykkes er det viktig at tid til ledelse blir prioritert. Tid til ledelse er helt nødvendig på alle nivå for at man skal kunne følge opp de utfordringer som man får avdekket gjennom ulike analyseverktøy. Pedagogisk ledelse er her et nøkkelord. St.Meld. 19 ( : Side 42 av 43

43 En bredt anlagt internasjonal studie om sammenhengen mellom ledelse og elevens læringsresultater viser at jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring om skolens kjernevirksomhet, desto større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater. Rektor har det faglige, det pedagogiske og det administrative ansvaret for skolen, og utgjør sammen med resten av lederteamet den formelle ledelsen ved skolen. Ledelse som aktivitet utøves også av medarbeidere uten at de innehar formelle lederroller. Lærerne er ledere, først og fremst gjennom ledelse av klassen eller elevgruppen, men også som ledere i faglige samarbeidsfora og overfor foreldre. Skolelederes arbeidsoppgaver, hvordan tidsressursen for mange rektorer går med til administrativt arbeid framfor pedagogisk ledelse, er godt dokumentert gjennom skolelederundersøkelser og ulike internasjonale og norske studier. Det er avgjørende at det finnes tilstrekkelig skolefaglig kompetanse på kommunalt nivå. Det er store forskjeller i hvordan kommunene er organisert, og hvordan skolefaglig og pedagogisk kompetanse i sentraladministrasjonen er prioritert. Dette kan innebære at mange skoleledere ikke får den nødvendige støtte og hjelp fra skoleeiernivå i skolespørsmål som klagesaker fra foreldre eller vurdering av særskilte tiltak for elevene, og at skoleeier mangler kompetanse til å analysere skolens resultater og utvikling. Kommunen må ha tilstrekkelig bemanning og kompetanse til å styre, støtte, utvikle og følge opp skolene på en god måte. Vadsø kommune holder på å utarbeide en skolepolitisk plan hvor tilstandsrapporten vil være retningsgivende i det framtidige arbeidet. Skolepolitisk plan skal legges frem til politisk behandling. Side 43 av 43