Bedre resultater i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Bedre resultater i Nord-Trøndelag Nå er resultatene fra de nasjonale prøver på ungdomstrinnet for høsten 2016 publisert i Skoleporten. Elever på 8. trinn gjennomfører nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Elevene på 9. trinn gjennomfører samme prøve som elevene på 8. trinn i lesing og regning. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: De gjennomsnittlige resultatene i lesing og regning på 8. trinn er bedre i 2016 enn de to siste årene Resultatene i engelsk har ikke endret seg Jentene gjør bedre på alle prøver på 8. trinn Jentene har i snitt fire skalapoeng mer enn guttene i lesing I regning og engelsk har jentene ett skalapoeng mer enn guttene 35,6 % av guttene ligger på mestringsnivå 1 og 2 i lesing, mens tilsvarende tall for jentene er 20,9 % Merkbar reduksjon i antall elever med manglende resultater og som ikke har deltatt på prøvene Økning i antall elever som fritas for å gjennomføre nasjonale prøver Høyere resultat i lesing på 9. trinn i 2016 og lavere i regning Elevene på 9. trinn presterer i snitt 4 poeng mer i lesing og 3 poeng i regning. Fordi elevene på 9. trinn har gått ett år lenger på skolen og er ett år eldre, samsvarer resultatene med vår forventning. Nasjonale prøver 8. trinn, Nord-Trøndelag Engelsk Lesing Regning

2 Nasjonale prøver 9. trinn, Nord-Trøndelag Lesing Regning Indikator og nøkkeltall Engelsk, fritatt 2,4 2,3 4,1 Lesing, fritatt 2,9 2,5 3,7 Regning, fritatt 2,4 1,5 3,4 Engelsk, ikke deltatt 1,6 3,3 0,8 Lesing, ikke deltatt 0,8 3,5 0,5 Regning, ikke deltatt 1,4 4,9 1,0 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på individ, skole- og skoleeiernivå. Høsten 2015 gjennomførte ca elever på 8. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. I tillegg gjennomførte ca elever på 9. trinn de samme prøvene i lesing og regning. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem på 8. og 9. trinn. Les mer om mestringsbeskrivelser og nasjonale prøver her:

3 Skalaforklaring Slik forstår du tallene: Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng, usikkerheten knyttet til gjennomsnittet og intervallet der 60 prosent av elevene befinner seg. Fra og med 2014 ble nasjonale prøver publisert på en ny skala der vi regner om elevenes resultater slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av om eleven tok prøven det ene eller det andre året. Resultatene i engelsk og regning i 2014 var startpunktet for måling av utvikling over tid. Fra og med 2015 kan resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler og kommuner kan sammenlikne sine egne resultater over tid og se om det har skjedd en endring. Leseprøvene er foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Resultatene i lesing vil inntil videre skaleres slik at det nasjonale snittet er 50 hvert år. Tolkning av resultater Nasjonale prøver forteller ikke hele sannheten om en skole. Det er derfor viktig å se resultatene fra nasjonale prøver i sammenheng med annen informasjon om skolen eller kommunen. Gjennomsnitt og mestringsnivåer For å få mer utfyllende informasjon om elevenes resultater, er det viktig å se gjennomsnittet i sammenheng med fordelingen av elever på mestringsnivåer. På 5. trinn er det 3 nivåer og på ungdomstrinnet er det 5. Til hvert nivå er det laget en beskrivelse av hva elever på nivået typisk mestrer. Grensene mellom nivåene i engelsk og regning ble fastsatt høsten 2014 og er nå de samme fra år til år. Det betyr at en endring i andel elever på et gitt nivå fra et år til et annet kan tolkes som en reell endring. En skole kan for eksempel se om de klarer å løfte de svakeste elevene ved at det over tid blir færre elever på nivå 1.

4 Engelsk Lesing Regning

5 Usikkerhet I all statistikk vil resultater for små skoler og kommuner være sårbare for enkeltprestasjoner. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Med andre ord må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Usikkerheten knyttet til gjennomsnittet forteller oss hvor forsiktige vi bør være i slike sammenligninger. Alle gjennomsnitt publiseres med en usikkerhet, et intervall rundt gjennomsnittet (95% konfidensintervall). Desto flere elever gjennomsnittet er basert på, desto sikrere er vi på gjennomsnittet. På nasjonalt nivå er det for eksempel så liten usikkerhet at den ikke vises i diagrammet. Dersom du for eksempel sammenligner skolens gjennomsnitt i 2014 med skolens gjennomsnitt i 2015, og usikkerheten for disse to gjennomsnittene overlapper hverandre, kan du ikke være sikker på at disse to gjennomsnittene er forskjellige. Du kan altså ikke konkludere med at skolens resultater er bedre eller dårligere enn i fjor. Spredning Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten av elevene (60 prosent) er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. Desto mindre søylen er, desto mindre spredning er det i elevenes resultater. Når nasjonale prøver skal brukes som styringsinformasjon er det viktig å ikke bare se på gjennomsnittet, men også på hvor stor variasjon eller spredning det er i elevens resultater. Forskjellen mellom 8. og 9. trinn I lesing og regning blir det gjennomført nasjonale prøver også på 9. trinn. Elevene på 9. trinn gjennomfører samme prøve som elevene på 8. trinn. Du kan sammenlikne resultater på 8. trinn med resultatene på 9. trinn. Elevene på 9. trinn presterer i 2015 i snitt fire skalapoeng mer i regning og tre skalapoeng mer i lesing enn elevene på 8. trinn. I 2014 var forskjellen i skalapoeng mellom 8. og 9. trinn fire i lesing og tre i regning. I realiteten er forskjellen i skalapoeng mellom elever på 8. og 9. trinn stabil fra 2014 til Forklaringen på dette er at ved avrunding til hele tall vil selv en marginal endring kunne forårsake en endring på ett skalapoeng. I regning er det også mulig å sammenligne fjorårets resultater på 8. trinn med årets resultater på 9. trinn, og se på endring i resultater for den samme elevgruppa fra ett år til et annet.