Analysene er gjort i forhold til kvalitetskriterier som er fastsatt i rammeverk for nasjonale prøver.

Transkript

1 Nasjonale prøver fagmiljøenes analyse av prøvene Dette er et sammendrag av analyserapportene etter gjennomføring av nasjonale prøver Analysene er gjort av fagmiljøene som har laget prøvene, på bakgrunn av alle resultatene fra hver prøve sett opp mot utprøvingene som ble gjort på forhånd. SIST ENDRET: Analysene er gjort i forhold til kvalitetskriterier som er fastsatt i rammeverk for nasjonale prøver. Det ble gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning på 5., 8. og 9. trinn og i engelsk på 5. og 8. trinn i grunnskolen. Regning og engelsk er elektroniske prøver og leseprøvene er på papir. Nytt i år var at vi gjennomførte leseprøver på tre samiske språk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Det var ikke elever på alle trinn. Innhold Definisjoner Antall elever som gjennomførte prøvene i 2013 Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i engelsk Nasjonale prøver i regning Definisjoner Side 1 av 11

2 I analyserapportene fra prøvegjennomføringen blir oppgavene presentert med en p-verdi som forteller oss prosentandelen av elevene som klarte oppgaven. Dersom en oppgave har en p-verdi på 0,6, var det 60 prosent av elevene som svarte riktig. Det er også regnet ut en gjennomsnittlig p-verdi for hver prøve, som sier noe om prøvens totale vanskelighetsgrad. Reliabilitet: Pålitelighet er et mål for kvalitet, målt i form av Chronbachs alpha, som skal være høyere enn 0,80. Diskriminering: Diskr (D) betyr oppgavens diskriminering, det vil si hvordan resultatene på en enkeltoppgave samsvarer med resultatene på prøven som helhet. Signifikant: Forskjellen er så stor at den ikke kan skyldes tilfeldigheter. 5 % signifikansnivå. Antall elever som gjennomførte prøvene i 2013 Antall elever som gjennomførte prøvene i 2013 PRØVE ANTALL ELEVER Lesing 5. trinn Lesing 8. trinn Lesing 9. trinn Regning 5. trinn Regning 8. trinn Regning 9. trinn Engelsk 5. trinn Engelsk 8. trinn Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing på 5. trinn måler elevenes evne til å finne og tolke informasjon og til å reflektere over innhold og form i teksten Lesing 5. trinn Side 2 av 11

3 Prøven er forankret i kompetansemål for fag etter 4. trinn der grunnleggende ferdighet i lesing er integrert. Sammendrag av analyse av nasjonale prøver i lesing på 5. trinn 2013: Prøven besto av et hefte med fem tekster og 29 oppgaver (totalt 33 poeng), og prøvetiden var 90 minutter. Den gjennomsnittlige p-verdien på hele prøven var 65. Vanskegraden på 2013-prøven var på linje med prøven i 2011 (p-verdi 66), men var noe lettere enn 2012-prøven (p-verdi 62). Andre tekniske data: Cronbachs Alpha (reliabilitet) Oppgavetypene måles i tre ulike formater åpne oppgaver, flervalgsoppgaver, og komplekse flervalgsoppgaver. Prøven består av 4 åpne-, 20 flervalgs- og 5 komplekse flervalgsoppgaver. Prøven består av oppgaver som måler tre aspekter ved lesing å finne informasjon, å tolke, og å reflektere over tekstens form og innhold. Den består av 7 finne-, 18 tolke- og 4 reflektereoppgaver. Finne-oppgavene var lettere enn oppgaver som krever tolkning og refleksjon. I kategorien «Å finne eksplisitt fremstilt informasjon» spenner vanskegraden på oppgavene mellom 61 og 89, i kategorien «Å forstå og tolke» spenner vanskegraden på oppgavene mellom 30 og 87, mens oppgavene i kategorien «Å reflektere og vurdere» har vanskegrader mellom 33 og 64. Alle oppgavene i prøvene har god diskrimineringsevne (d 0,21), også de letteste oppgavene. Det ser ut til at også de letteste oppgavene holder høy kvalitet i et testteknisk perspektiv. Jentene gjør det gjennomgående litt bedre enn guttene på prøven. Gjennomsnittlig skåre for jentene er 21,8 (p-verdi= 66), mens gjennomsnittlig skåre for guttene er 21,3 (p-verdi= 65). Effektstørrelsen på forskjellen mellom gutter og jenters gjennomsnittlige skår er 0,08, en forskjell som kan betegnes som liten og som også er mindre enn i 2012 (0,11), 2011 (0,17) og 2010 (0,15). Fordelingen mellom kjønnene på mestringsnivåene samsvarer med resultatene på leseprøven i 2010, 2011 og % av jentene og 26 % av guttene er på mestringsnivå % av jentene og 52 % av guttene er på mestringsnivå % av jentene og 22 % av guttene er på mestringsnivå 3. Forskjellene er mindre enn rapporterte kjønnsforskjeller for samme aldersgruppe i PIRLS 2011 og mindre enn rapporterte kjønnsforskjeller i lesing for eldre elever, både i nasjonale prøver i lesing på 8. og 9. trinn og i PISA 2003, 2006, 2009 og Den gjennomgående tendensen til at jentene gjør det litt bedre enn guttene, gjør seg også gjeldende for de tre ulike aspektene ved lesing og de ulike oppgaveformatene. Det er flere gutter enn jenter som lar være å besvare oppgaver. Dette er en tendens vi også har sett tidligere år. Det er imidlertid ingen sterk tendens til flere blanke svar mot slutten av prøven, noe som indikerer at arbeidsomfanget i prøven ikke har vært for stort. Oppgavene med størst forskjell er alle åpne oppgaver. Erfaringsmessig er gutter mer tilbøyelige til å vike unna denne oppgavetypen enn det jenter er. Side 3 av 11

4 Lesing 8. og 9. trinn Prøven er laget etter kompetansemålene etter 7. trinn der grunnleggende ferdighet i lesing er integrert. Sammendrag av analysen av leseprøven på 8. og 9. trinn: Prøvetiden var 90 minutter, og prøven besto av ett hefte med sju forskjellige tekster og 44 oppgaver. Elevene gjør det dårligst på tekster og oppgaver som krever konsentrert og nøyaktig lesing, særlig fagtekster og tekster med en kombinasjon av tekst og tabeller, grafer osv. Reflektere og vurdere kommer ut som det vanskeligste leseaspektet. De 44 oppgavene består av 20 forstå og tolke-oppgaver, 12 finne-oppgaver og 12 reflektere og vurdereoppgaver. Oppgavetypene måles i tre ulike formater åpne oppgaver (11 stykker), flervalgsoppgaver (31 stykker), og sammensatte flervalgsoppgaver (2 stykker). Resultatene fra den nasjonale leseprøven for 8. og 9. trinn i 2013 er i tråd med tidligere nasjonale prøver. Den gjennomsnittlige p-verdien på hele leseprøven er 62,3 på 8. trinn og 68 på 9. trinn. Det innebærer at elevene på 9. trinn ligger litt lenger foran elevene på 8 trinn enn de har gjort de to foregående årene. I 2012-prøven var p-verdiene 60,8 på 8. trinn og 67,8 på 9. trinn. Prøven har en spredning i vanskegrad, målt i gjennomsnittlige p-verdier for hver oppgave, fra 21 til 95,4 på 8. trinn, og fra 27 til 96,7 på 9. trinn. Som i tidligere år presterer jentene bedre enn guttene på alle de tre lesemåtene og på alle de tre oppgaveformatene. Jentene hevder seg særlig godt på refleksjonsoppgavene og på de åpne oppgavene. Den gjennomsnittlige p-verdien på 8. trinn er 64,6 for jenter og 60,1 for gutter. På 9. trinn 70,6 for jenter og 65,4 for gutter. Effektstørrelsen av kjønnsforskjellene (0,24 på 8. trinn og 0,30 på 9. trinn) er beregnet som prosentandeler av standardavvikene, og de er på omtrent samme nivå som foregående år på både 8. og 9. trinn. Til sammenlikning tilsvarer ett skoleår omtrent 35 prosent av et standardavvik. Tallene viser at jentene ligger nesten ett årstrinn foran guttene i utviklingen av lesekompetanse. Det er en tendens til at andelen blanke svar øker mot slutten av oppgaveheftet, men denne økningen dreier seg bare om 2 3 prosentpoeng på flervalgsoppgavene. Dette tyder på at elevene har hatt nok tid på seg. Lesing samisk 5. trinn Nasjonale prøver i lesing samisk på 5. trinn er gjennomført på tre samiske språk nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk i september Alle tre språkenes prøver har hatt samme tekster og like oppgaver. Resultatene fra gjennomføringa på de tre språkene er derfor sett samlet på landsbasis. Prøvene måler Side 4 av 11

5 elevenes evne til å finne og tolke informasjon og til å reflektere over innhold og form i teksten. Prøven er laget etter kompetansemålene etter 4. trinn der grunnleggende ferdighet i lesing er integrert prøvene er utarbeidet på grunnlag av de tidligere læreplanene til fagene, som var i kraft til De reviderte læreplanene for fagene samisk, norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag trådte i kraft prøvene blir utformet etter de reviderte læreplanene til fag i Kunnskapsløftet Samisk. Sammendrag av analysen av leseprøven i tre samiske språk på 5. trinn: Nasjonal prøve i lesing på samisk 2013 på 5. trinn har vært papirbasert og har bestått av fem ulike tekster og 30 oppgaver. Det var mulig å få inntil 33 poeng på prøven. Prøvetiden for elevene var på 90 minutter. Samlet i hele landet har det vært påmeldt 72 elever til nasjonal prøve i lesing på samisk, enten på nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk. Den store majoriteten er nordsamiske elever. Av de 72 påmeldingene er 57 resultater registrert (25 jenter og 32 gutter). Manglende registrering av gjennomføringa er 10, noe som i gitte tilfeller kan gi store utslag på det helhetlige resultatet. Den gjennomsnittlige p-verdien for hele prøven er på 56,87. En elev som har fått et gjennomsnittlig resultat har dermed oppnådd 56,87 % av mulig total poengsum. I forhold til prøven 2012 er prøven litt vanskeligere, da 2012-prøven hadde en gjennomsnittlig p-verdi på 64,71. Det er vanskelig å trekke konklusjoner på bakgrunn av dette, også fordi elevgruppen er såpass liten (n=57). Det er verdt å merke seg at det er små elevgrupper det er snakk om (25 jenter, 32 gutter). Dermed vil selv små endringer gjøre store utslag. Jentene presterer imidlertid bedre enn guttene på de fleste oppgavene i prøven. I følge rammeverket er at det er ønskelig med en alpha-koeffisient på Kravet er at alphakoeffisient ikke skal være under 0.8. For 5. trinnet (n= 57; 25 jenter og 32 gutter) var denne på.85, altså innenfor rammene av kravene. Resultatene fra nasjonale prøver i lesing på samisk 2013 er ikke offentliggjort verken som helhetlig resultat for hele landet, for fylkesnivå eller på kommunenivå. Grunnen til dette er at elevtallene for de enkelte kommuner er så små at disse er unntatt offentlighet. Derfor er ingen resultater eller mestringsnivå publiserte. Lesing samisk 8. og 9. trinn Nasjonale prøver i lesing samisk på 8. og 9. trinn er gjennomført på tre samiske språk nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk i september Alle tre språks prøver har hatt samme tekster og like oppgaver. Resultatene fra gjennomføringa på de tre språkene er derfor sett samlet på landsbasis. Prøvene måler elevenes evne til å finne og tolke informasjon og til å reflektere over innhold og form i teksten. Prøven er laget etter kompetansemålene etter 7. trinn der grunnleggende ferdighet i lesing er integrert prøvene er utarbeidet på grunnlag av de tidligere læreplanene til fagene, som var i kraft til Side 5 av 11

6 De reviderte læreplanene for fagene samisk, norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag trådte i kraft prøvene blir utformet etter de reviderte læreplanene til fag i Kunnskapsløftet Samisk. Sammendrag av analysen av leseprøven i tre samiske språk på 8. og 9. trinn: Nasjonal prøve i lesing på samisk bestod i 2013 av fem hovedtekster og til sammen 38 oppgaver. Det var mulig å få inntil 40 poeng. 8. og 9. trinn har gjennomført samme prøve. Prøvetiden for elevene var på 90 minutter. Resultatene i rapporten er basert på 77 registrerte elevresultater for 8. årstrinn (40 jenter og 37 gutter fordelt på nordsamisk og lulesamiske gjennomføringer; og 71 registrerte elevresultater for 9. trinn (40 jenter og 31 gutter) fordelt på nordsamiske og sørsamiske gjennomføringer fra ulike skoler. De aller fleste gjennomføringene er på nordsamisk. Antallet elever som har gjennomført prøvene på lulesamisk og på sørsamisk er også så lite at man ikke kan se på disse særskilt. De er tatt med i det samlede datagrunnlaget. Det er relativt få manglende resultater på 8. og 9. trinn, slik at registrering av resultater har vært godt. P-verdi for hele prøven på 8. trinn: 65,45. P-verdi for hele prøven på 9. trinn: 69,63 (dif trinn: 4,18). I hovedsak har elevene på 9. trinn skåret bedre enn 8.trinnselevene, på 10 av de 38 oppgavene har imidlertid 9. trinnselevene skåret det samme som eller lavere enn 8. trinnselevene. Denne prøven har dermed en høyere p-verdi enn 2012-prøven da tilsvarende tall var.44 for 8. trinn og.53 for 9. trinn. Dette kan vise at prøven var en del enklere i år, sammenlignet med fjorårets prøve, men det kan også skyldes andre forhold, som at skolene med flest elever var mer forberedt på prøvene generelt enn da de gjennomførte nasjonale prøver i lesing på samisk for første gang i En annen faktor kan være begrunnet i det lave elevtallet og at dette gir større svingninger i resultatene enn hva som gjelder for større grupper. Det er derfor grunn til å vurdere hvordan man i framtida kan sammenligne resultater fra år til år. Jentene presterer bedre enn guttene på både 8. og 9. trinn på de aller fleste oppgavene. Rammeverket til prøvene sier at det er ønskelig med en alpha-koeffisient på 0.85, mens det er et krav at alpha-koeffisienten ikke skal være under 0.8. For 8. trinnet (n=77) var alpha på.81 og for 9. trinnet (N=71) var alpha på.85, altså innenfor rammene av kravene. Resultatene fra nasjonale prøver i lesing på samisk 2013 er ikke offentliggjort verken som helhetlig resultat for hele landet, for fylkesnivå eller på kommunenivå. Grunnen til dette er at elevtallene for de enkelte kommuner er så små at disse er unntatt offentlighet. Derfor er ingen resultater eller mestringsnivå publiserte. Nasjonale prøver i engelsk Nasjonale prøver i engelsk for prøver deler av faget engelsk. Prøven måler delferdighetene vokabular, Side 6 av 11

7 leseforståelse og grammatikk. Det ble gjennomført én prøve, men i tre versjoner. Alle med samme oppgaver men i litt forskjellig rekkefølge, tilfeldig fordelt ut til elevene for å unngå at elevene følger med på hverandres prøver. I tillegg ble det gjennomført en ankerprøve på hvert trinn som ble gjennomført av omtrent 4% av elevene. Tre versjoner, med samme oppgaver men med litt forskjellig rekkefølge, tilfeldig fordelt Det er tatt bort ett format i 2013-prøvene på 5. trinn fordi formatet ikke fungerte tilfredsstillende rent teknisk. Alle oppgavene skåres automatisk. Vi ser at fleire elever svarer rett på oppgavene i den reelle prøven enn de gjør i piloteringen. De samme oppgavene er altså noe lettere på den reelle prøven enn de var et år tidligere i piloteringa. Dette er en tendens vi ser hvert år. Den nasjonale prøven i engelsk på 5. og 8. trinn fungerer i all hovedsak som forventet. Prøvene er reliable, har omtrent den vanskegraden vi sikter mot, inneholder oppgaver med varierende vanskegrad, og diskriminerer på en fornuftig måte mellom elevene. Prøvene tar mål av seg å prøve noen av kompetansemålene i læreplanen, dette gjelder kompetansemål som handler om lesing på engelsk, vokabular og grammatikk. Vi prøver å inkludere et variert sett med lesetekster. Tekstene representerer ulike sjangere, handler om ulike temaer og har ulike vanskegrader. Vi prøver også å finne tekster som kan være interessante for jenter og gutter på 5. og 8. trinn. Engelsk 5. trinn Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene etter 4. trinn. 50 oppgaver, 228 elever fikk maksimal skåre (50 poeng), hvilket utgjør 0.4 prosent. Resultatene er normalfordelt. Prøven har en gjennomsnittlig p-verdi på 0.55, som er omtrent det vi sikter mot. Det er ei veksling mellom lette og vanskelige oppgaver i prøven. Det er en tendens til at de fleste vanskelige oppgavene kommer mot slutten av prøven. Den vanskeligste oppgaven har en p-verdi på 0.25, mens den letteste oppgaven har en p-verdi på Den gjennomsnittlige poengsummen og standardavviket viser at forskjellen mellom gutter og jenter på 5. trinn er svært små. Jentene skårer gjennomsnittlig litt høyere enn guttene. En t-test viser at denne forskjellen ikke er signifikant. Det vil altså si at den lille forskjellen mellom gutter og jenter kan være tilfeldig. Det er ikke så lett å se noe bestemt mønster når det gjelder kjønnsforskjeller på 5. trinn. Det kan kanskje se ut som om jentene generelt sett gjør det litt betre i formatet «Who could say». Men også her er forskjellene små. Side 7 av 11

8 Engelsk 8. trinn Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene etter 7. trinn. 54 oppgaver, 150 elever som får maksimal skåre (54 poeng), hvilket utgjør 0.3 prosent. Resultatene er ikke helt normalfordelt. Prøven har en gjennomsnittlig p-verdi på 0.56, som er omtrent det vi sikter mot. Selv om det er en tendens til at de vanskeligste oppgavene kommer mot slutten av prøven, så ser vi at det også finnes vanskeligere oppgaver tidlig i prøven så vel som relativt lette item mot slutten Den vanskeligste oppgaven har en p-verdi 0.11, mens den letteste oppgaven har en p-verdi på Også på 8. trinn har prøvene gode mål for reliabilitet og diskriminering. Forskjellen mellom jenter og gutter i gjennomsnittlig poengsum på 8. trinn er svært liten. Data viser at forskjellen mellom jenter og gutter er signifikant på 0.01 nivå. Det betyr altså at skilnaden ikke er tilfeldig. Det er flere gutter enn jenter i bunn og på toppen av poengskalaen, dvs. med resultat som plasserer dem på mestringsnivå 1,2, 4 og 5. Samtidig der det flere jenter enn gutter på mestringsnivå 3. Kjønnsforskjellen er størst på mestringsnivå 1, der en god del flere gutter enn jenter blir plassert. På samme måte som på 5. trinn, kan det se ut som om noen oppgaver appellerer mer til jenter og andre til gutter. Jentene skårer jevnt over bedre på oppgaver med lengre tekster 5. og 8. trinn ankerprøve Det ble gjennomført en ankerprøve på hvert trinn, der halvparten av oppgavene var oppgaver som brukes om igjen og halvparten var oppgaver fra den ordinære prøven i Oppgavene i hovedprøvene og ankerprøvene er ikke piloterte samtidig. Oppgavene i ankerprøven ble pilotert i 2010 til bruk i nasjonale prøver i De ble senere brukt i ankerprøver i 2012, og i ankerprøver i 2013 uten ny pilotering. Oppgavene i hovedprøvene i 2013 ble pilotert året før, høsten Selv om prøvene ikke er parallelle, ser vi at de oppfører seg svært likt som hovedprøven både på 5. og 8. trinn. Målene for vanskegrad, diskriminering og reliabilitet er svært like i hovedprøver og ankerprøver. Nasjonale prøver i regning Den ordinære prøven på femte trinn består av tre versjoner. Oppgavene er de samme, men rekkefølgen på de ti første og de ti siste oppgavene er forskjellig. Analyserapporten tar kun utgangspunkt i versjon 1 av hovedprøven. Side 8 av 11

9 Regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning er ikke en prøve i faget matematikk, men i regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Prøven er forankret i kompetansemål for fag etter 4. trinn der grunnleggende ferdigheter i regning er integrert. Den tar for seg områdene tall, måling og statistikk. Det var elever som gjennomførte hovedprøven.. Versjon 4 er en ankerprøve for å måle utvikling over tid. I den er 25 av oppgavene lik oppgavene i versjon 1, 2 og 3. De resterende 20 oppgavene er de samme som i 2012 og skal være like hvert år. Det var et tilfeldig utvalg på elever som besvarte ankerprøven av totalt elever som avla prøven i regning på 5. trinn. Prøven på 5. trinn består av 45 oppgaver og prøvetiden er på 90 minutter. Hver av oppgavene er prøvd ut tre ganger på til sammen ca elever før gjennomføringen. 27 av oppgavene er flervalgsoppgaver, mens 18 er åpne oppgaver. 20 av oppgavene omhandler området tall, 18 omhandler måling, mens 7 omhandler statistikk. Oppgavene i prøven omhandler kompetansemål i: matematikk, norsk, naturfag, samfunnsfag, mat og helse, kroppsøving, kunst og håndverk, og religion, livssyn og etikk. P-verdien for hele prøven er 56,4. Det er området tall som har høyest gjennomsnittlig p-verdi: 62,8. For måling- og statistikkoppgavene er løsningsprosenten henholdsvis 50,7 og 52,4. Prøven har høy reliabilitet: Chronbachs Alpha er 0,91. Alle oppgavene diskriminer godt. Guttene gjør det litt bedre enn jentene, men effekten av kjønn er liten. P-verdien for jenter på hele prøven er 54,8, mens p-verdien for gutter på hele prøven er 57,9. I gjennomsnitt er 1,3 prosent av oppgavene i prøven ubesvart. Det er en tendens til at andelen ubesvarte oppgaver øker mot slutten av prøven og er høyere for åpne oppgaver. Regning 8. og 9. trinn Nasjonale prøver i regning er ikke en prøve i faget matematikk, men i regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Prøven er forankret i kompetansemål for fag etter 7. trinn der grunnleggende ferdigheter i regning er integrert. Den tar for seg områdene tall, måling og statistikk. Det var elever på 8. trinn og elever på 9. trinn som gjennomførte hovedprøven. Versjon 4 er en ankerprøve for å måle utvikling over tid. I den er 38 av oppgavene lik oppgavene i versjon 1, 2 og 3. De resterende 20 oppgavene er de samme som i 2012 og skal være like hvert år. Det var et tilfeldig utvalg på elever som besvarte ankerprøven av totalt elever som avla prøven i regning på 8. trinn. 9. trinn avlegger ikke ankerprøven for å måle trend. Prøven på 8. trinn består av 58 oppgaver og prøvetiden er på 90 minutter. Hver av oppgavene er pilotert på omtrent 1000 elever før gjennomføringen. Side 9 av 11

10 32 av oppgavene er flervalgsoppgaver, mens 26 er åpne oppgaver. 22 av oppgavene omhandler området tall, 22 omhandler måling, mens 14 omhandler statistikk. Mange av oppgavene er relevante for flere fag. Oppgavene på 8. og 9. trinnsprøven kan knyttes til følgende fag: matematikk, norsk, naturfag, samfunnsfag, mat og helse, kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, engelsk og religion, livssyn og etikk. P-verdien for hele prøven på 8. trinn er 51,0. P-verdien for hele prøven på 9. trinn er 56,8. Det er området tall som har høyest gjennomsnittlig løsningsprosent på denne prøven: 54,6 (60,4 på 9. trinn). Måling har den laveste løsningsprosenten: 46,6 (52,3 på 9. trinn). Vi ser at tendensen er den samme for 9. som for 8. trinn, men at elevene på 9. trinn i gjennomsnitt har løst flere oppgaver riktig enn elevene på 8. trinn. Prøven har god reliabilitet: Cronbachs Alpha er 0,93 på 8. trinn og 0,93 på 9. trinn. 56 av de 58 oppgavene diskriminerer godt (D > 0,30). De to andre har diskriminering på 0,27 til 0,29. På 9. trinn har én av dem D < 0,30 (0,23). Oppgaven har svært høy p-verdi. P-verdien for jenter på 8. trinn er 49,3, mens p-verdien for gutter på 8. trinn er 52,7. Guttene gjorde det bedre enn jentene på prøven som helhet. Effekten av kjønn er allikevel liten. Pverdien for jenter på 9. trinn er 55,1, mens p-verdien for gutter på er 58,4. I gjennomsnitt er det 5,8 prosent ubesvarte oppgaver for 8. trinn og 5,3 prosent ubesvarte for 9.trinn. Det er en tendens til at andelen ubesvarte oppgaver øker mot slutten av prøven og er høyere for åpne oppgaver. Fant du det du lette etter? JA NEI Side 10 av 11

11 Side 11 av 11