Mot et helhetlig system for individvurdering

Transkript

1

2 Mot et helhetlig system for individvurdering Kartleggingsprøver og nasjonale prøver oppfølging av St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen Nasjonal konferanse om lesing Stavanger Marthe Amundsen

3 Et helhetlig system for individvurdering Lov og forskrift Nasjonale Utvalgsprøver prøver Standpunktvurdering Kartleggingsprøver Nasjonale kjennetegn på måloppnåelse Læreplan Eksamen Fag- og svenneprøver Veiledninger Hvilke elementer har vi, mangler vi Hvordan henger de ulike elementene sammen i et helhetlig system?

4 Punkter i presentasjonen Oppdragsbrev 06/2007 og prosjekt Bedre vurderingspraksis Oppfølging av St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen - kartleggingsprøver - nasjonale prøver - utvalgsprøver

5 Prosjekt Bedre vurderingspraksis Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven Nasjonal utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Et helhetlig system for individvurdering

6 Oppfølging St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen Nye obligatoriske kartleggingsprøver Gjennomføre nasjonale prøver i lesing og regning for 9. trinn fra høsten 2010 Utrede og gi anbefaling om evt. innføring av prøver i digitale ferdigheter Forberede innføring av utvalgsprøver i skriving Utrede og gi anbefaling om et system med rullerende utvalgsprøver i fag Forbedre mulighetene for sammenligning av prøveresultater over tid

7 Kartleggingsprøver Formålet er å avdekke manglende forståelse og ferdigheter på et tidlig tidspunkt slik at skolen og læreren får et grunnlag for å vurdere behov for oppfølging og tilrettelegging.

8 Kartleggingsprøver Inneholder oppgaver som er enkle å løse (takeffekt) og angir en bekymringsgrense/kritisk grense for ca 20 prosent av elevene Prøvene skal gi god informasjon om kompetansen til elever med svake resultater og kartlegge hvilke områder elevene må arbeide videre med. Lærerveiledning om tolkning av resultater og konkret bruk av resultatene i klasserommet

9 Kartleggingsprøver forts. Forankret i læreplanene Begynneropplæringen trinn Grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene på tvers av fag Tidlig tidspunkt i opplæringen (også i VGO) Elektroniske prøver eller papir? Ingen krav fra sentralt hold om rapportering og offentliggjøring av resultater

10 Kartleggingsmateriell obligatorisk Prøve Lesing 1. trinn Lesing 2. trinn Lesing 3. trinn Lesing VG1 Regning 2. trinn Regning VG1 St.meld.31 Gjennomføres første gang våren 2009 Gjennomført våren 2008 Gjennomføres første gang våren 2010 Gjennomføres første gang skolestart høsten 2010 Gjennomført våren 2008 Gjennomføres første gang skolestart høsten 2009

11 Kartleggingsmateriell frivillig Prøve Regning 3. trinn Lesing 6. trinn KIM Engelsk 3. trinn Engelsk VG1 Fremdrift (med forbehold) Gjennomføres første gang våren 2009 Gjennomføres første gang høsten 2010 Frivillig elektronisk kartleggingsopplegg i matematikk fra 4. til 10. trinn. Gjennomføres første gang høsten 2010 Gjennomføres første gang høsten 2009

12 Nasjonale prøver Flere formål, men skal først og fremst gi styringsinformasjon til skoleleder og skoleeier om man lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk Nye prøver hver år som inneholder oppgaver med varierende vanskegrad Resultatene presenteres ved hjelp av gjennomsnitt og spredning på mestringsskala Krav om rapportering og offentliggjøring, men personvern skal ivaretas

13 Bruk og tolkning av resultater Sammenlikninger innen samme år se på egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer med nasjonalt nivå se på om gjennomsnittet for egen skole eller kommune er høyere eller lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, og om dette eventuelt varierer mellom de ulike prøvene sammenlikne gjennomsnitt på egen skole eller kommune med andre skoler/kommuner Sammenlikninger fra år til år Se etter positive eller negative tendenser: har gjennomsnittet for egen skole/kommune endret seg i forhold landsgjennomsnittet? Har egen skole/kommune relativt sett blitt bedre eller dårligere enn andre skoler/kommuner? I små elevgrupper kan det være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg fra år til år. I tillegg vil små elevgrupper i større grad bli påvirket av tilfeldigheter enn det som er tilfelle i større elevgrupper

14 Lokal oppfølging av resultater Viktige spørsmål: Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene for vår skole? Har vi annen type informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver og/eller kartleggingsprøver? Indikerer resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med? Ny veiledning til skoleeier om oppfølging av resultater publisert på

15 Foreløpige analyser 2008 Årets nasjonale prøver har fungert veldig godt: høy reliabilitet/pålitelighet, og vanskegraden er rimelig godt spredt og tilpasset elevene Noen kjønnsforskjeller: Jentene skårer betydelig høyere enn guttene i lesing 8. trinn Guttene skårer signifikant høyere enn jentene i regning på 5. trinn Ubetydelige forskjeller mellom gutter og jenter i engelsk Gjennomgående er spredningen litt større blant guttene enn blant jentene. Rundt 10 prosent av variansen i elevenes skåre kan tilskrives skolens arbeidsmåter og strategier forskjellen mellom skoler er små, sett i et internasjonalt perspektiv det forhindrer ikke at det er betydelige forskjeller mellom skoler, men dette har bl.a sammenheng med forskjeller i elevenes sosiale bakgrunn, jf. analyser av resultatene i 2007

16 Resultater: Veiledninger, analyser og vurderinger: Bedre vurderingspraksis: