Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Transkript

1 Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november

2 Konsolidere og justere for ytterligere fremgang Resultater Involvere, analysere, konkludere og mobilisere Profesjonalisere og systematisere Engasjere, mobilisere og dyktiggjøre Utviklingsfase 1 Utviklingsfase 2 Utviklingsfase 3 2

3 Versjon Planlegging Pol., adm. og fag Gjennomføring Én drammensskole Korrigering Én drammensskole Justert kurs, bedre resultater Pol., adm. og fag 4 Evaluering Ambisjoner vs resultater Forbedringsområder

4 Viktige milepæler frem mot Drammenskolen versjon 2.0 Formannskapet Komité Evaluering Komité Bystyre M1 M2 M3 M4 M5 Aug 14 Sep 14 Sep 14-mar 15 Apr 15 Apr

5 TO HOVEDMÅLSETTINGER MED EVALUERINGEN Én som er mer tilbakeskuende og evaluerende, og én som er mer fremadrettet og som skal legge grunnlag for videre ambisjoner og prioriteringer: (I) Evaluering: Evaluere forholdet mellom ambisjoner, tiltak og resultater for satsningene «Drammensskolen, Norges beste skole» (NBS) og «Drammen. Norges beste barnehage» (NBB) (II) Grunnlag for prioriteringer: Framskaffe et solid kunnskapsgrunnlag, som utgangspunkt for videre diskusjoner om ambisjoner, prioriteringer og fortsatt resultatframgang for oppvekstsektoren i Drammen.

6 RAPPORTEN OMHANDLER 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt oppnådd. Om man gjennom NBS og NBB har nådd de målene man satte seg fore. 2. satsingenes relevans I hvilken grad intervensjonens målsettinger er relevante i forhold til de utfordringene som skal adresseres. Om NBS og NBB-satsingene har truffet behovet i sektoren og ført til praksisendring. 3. kvaliteten på implementeringen og satsingenes bærekraft Implementeringen omhandler den operative prosessen som er påkrevd for å produsere forventede resultater. Om forankringen av NBS og NBB har vært tilstrekkelig, og om støttetiltakene som er tilbudt gjennom basene har nådd fram og fått oppslutning i barnehage- og skolesektorene. Bærekraften omhandler virkningen av intervensjonen på middels og lang sikt. Om NBS og NBB har ført til videre utviklingsarbeid på skolene og i barnehagene, og hvilke framtidsperspektiver som kan trekkes.

7 DRAMMENSSKOLEN I FRAMGANG Læringsmiljøet: Bedre i Drammensskolen enn i landet for øvrig og sammenliknet med et knippe referansekommuner Spesielt positiv utvikling i elevens opplevelse av mestring, faglig veiledning, trivsel med og støtte fra lærerne i NBS-perioden Nedgang i mobbing, men nivået ligger nå på landsgjennomsnittet. Elevenes sosiale trivsel er som før Drammenselevenes motivasjon har de siste skoleårene vært synkende, men er fortsatt høyere enn i landet for øvrig Læringsresultatene: Resultater i tråd med det nasjonale snittet: godt resultat mtp. elevenes sosiale bakgrunn. Men NBS-målsettingen om å løfte læringsresultatene over det nasjonale snittet er ikke ennå nådd Reduksjon i andelen elever på de laveste mestringsnivåene, gir samtidig grunn til optimisme Positivt unntak: engelskresultatene (over snittet). Negativt unntak: leseresultatene (under snittet)

8 DRAMMENSBARNEHAGEN I FRAMGANG Høyere andel barnehagelærerutdannede enn det nasjonale snittet. Faglærte er på nivå med referansekommunene. Et flertall av styrere og ansatte mener det har vært høyt samsvar mellom utviklingsbehovene i barnehagen og innholdet i NBB-prosjektet. Medarbeiderskolen og Pedlederskolen har gitt et kompetanseløft Et stort flertall i barnehagesektoren i Drammen mener NBB-prosjektet har hatt positiv innvirkning på barnas utvikling og på barnehagens leke- og læringsmiljø Et flertall mener at samarbeidet mellom kommunale og private barnehager har blitt bedre som følge av NBB-prosjektet. Gjelder spesielt styrerne Ansatte i private barnehager er svært tilfredse med å bli inkludert i NBBsatsingen Nettverksarbeidet i regi av NBB-basen har hatt relativt liten rekkevidde PULS-innføringen og kompetanseløft i samfunnsmandatet kommer dårligst ut

9 «Problemer blir håndtert på en bedre måte. Og vi skårer bedre på trivsel. ( ) Tror både elever og foreldre er tilfreds. Virker som elevene er mer innforstått med regler og hva som forventes av dem. De har blitt mer aktive i klasserommet, på grunn av vurdering for læring blant annet.» Lærer, Drammensskolen

10 Enkel filosofi bak versjon 2.0 Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi våre barn og unge i barnehage og skole

11 Milepæler M1 M2 M3 M4 M5 M6 M7 M8 M9 SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN Styringsgruppe og prosjektgrupper nedsatt. Mandat vedtatt Prosjektgruppene leverer første innspill av gjennomført arbeid Konsulent- og forskermiljø er valgt og første utfordringsanalyse foreligger Styringsgruppa legger frem 1. utkast til handlingsplan Prosjektgruppene leverer andre innspill av gjennomført arbeid Prosjektgruppene og samarbeidsparter gir innspill Styringsgruppa legger frem 2. utkast til handlingsplan og ber om innspill Styringsgruppa utarbeider endelig utkast til handlingsplaner Politisk sak til komité og bystyre

12 Oppgaver med relevans for Ambisjoner Forskning Innhold Virkemidler Evaluering og forbedringsarbeid Samarbeidspartnere

13 Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Barnehage 1-4. trinn 5-7. trinn 8-10.trinn VGS Prosjektgruppe 1 Styringsgruppe Prosjektgruppe 2 Prosjektgruppe 3 Prosjektgruppe 4

14 Interessenter i handlingsplanarbeidet Barnehage Andre organisasjoner Fylkeskommunen Skole Politikere Versjon 2.0 Oppvekst Foreldre Frivillighet, - kultur/ idrett Næringsliv

15 Kunnskap Engasjement Involvering Forankring Ledelse Styring 15 SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN

16 Å lykkes i hele læringsløpet Kommune B Kommune B Fylke B SFO* S Vg1 Vg2 Vg3 SFO S SFO S Barnehage Grunnskole VGS *Senter for oppvekst (SFO): Forebyggende helse og oppveksttjenester, tjenester for funksjonshemmende, pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste, barneverntjenesten, enslige mindreårige flyktninger og tiltakstjenester

17 Overordnet ambisjon Å løfte elevene til et høyere nivå enn det levekårsindeks og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi"

18 Overordnet visjon Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske"

19 Dybdesatsing frem mot 2020 Fremtidens kompetanse Fysisk aktiv læring Digital læring

20 Retningsmål frem mot 2020 Alle barn født i Norge skal innen 2020 ha språklige forutsetninger til å følge undervisningen ved skolestart Retningsmål 98 prosent av elevene fra ungdomsskole starter i videregående skole Færre enn 22 prosent på m 1 i lesing 5. tr, og færre enn 15 prosent m 1 og 2 i lesing 9. tr Trivsel, fravær av mobbing og et godt leke- og læringsmiljø på eller over nasjonalt snitt

21 Det lønner seg å investere i barn

22 Hvordan vet vi at vi vet?

23 Vil tiltaket gi økt læring for barna/elevene? Tiltaket vil direkte eller indirekte gi økt læring for barna/elevene Tiltaket gir verken direkte eller indirekte økt læring for barna/elevene

24 Hva må vi oppnå for å unngå?

25 Å lykkes i hele læringsløpet Barnehage 1-4. trinn 5-7. trinn 8-10.trinn VGS Hva må vi lykkes med her for å unngå Resultater Nøkkelresultater Medarbeiderresultater Bruker- og borgerresultater Samfunnsresultater Virkemidler Lederskap Medarbeidere Strategi og planlegging Partnerskap og ressurser Prosesser..disse konsekvensene for barna vi ansvar for i dag? Kortere liv Dårligere fysisk og psykisk helse Et liv på trygd og dårlig betalte jobber Redusert mulighet for partner Sosial utrygghet Mer utsatt for kriminalitet