Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet
|
|
- Gudrun Olafsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen
2 Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene. å belyse forbindelseslinjer og samhandling mellom forvaltningsnivåene, å belyse hvordan ulike strategier og tiltak prioriteres og gjennomføres på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, å vurdere hvilke innvirkninger de styrings- og forvaltningsmessige endringene har for skolens/lærebedriftens tilrettelegging av læringsarbeidet i relasjon til målsettingene i Kunnskapsløftet. 2
3 Prosjektets problemstillinger 1. Styringsmodellen: Hva karakteriserer den nye styringsmodellen for grunnopplæringen? 2. Rolle- og ansvarsfordeling: Hvordan fungerer den nye styringsmodellens rolle- og ansvarsfordeling mellom nivåene og aktørene? 3. Profesjonsforståelse: Hvilke endringer har styrings- og forvaltningsreformen medført når det gjelder ledere og læreres/instruktørers profesjonsforståelse? 4. Opplæringspraksis: På hvilken måte medfører tiltak i forlengelsen av styrings- og forvaltningsreformen endringer av organiserings- og opplæringspraksis i den enkelte skole og lærebedrift (grunnleggende ferdigheter, individuell vurdering, skolenes kvalitetsvurderingsarbeid)? 3
4 Intensjoner Bærebjelken i Kunnskapsløftet var en styringsreform som omtales som et systemskifte. Kunnskapsløftet som styringsreform hadde som intensjon ytterligere desentralisering av beslutningsmyndighet og forvaltningsoppgaver innenfor utdanningssektoren.
5 Intensjoner - funn Vår evaluering viser at myndighetene har skjerpet den statlige styringen og i økende grad gjennom reformperioden betrakter underliggende forvaltningsnivå som redskaper for å iverksette nasjonal politikk. Dette skjer uten at vi kan se at regjeringen har tatt et prinsipielt oppgjør med reformens ambisjon om systemskifte mot større kommunalt selvstyre (økt beslutningsmyndighet) og mer oppgavedelegering i norsk grunnopplæring.
6 Implementeringsstrategi Ingen helhetlig strategi for reformimplementeringen da reformen ble introdusert i Skoleeiere fikk begrenset informasjon fra nasjonalt nivå om hvordan de skulle igangsette det lokale læreplan- og vurderingsarbeidet. Kompetanseutviklingsmidlene var basert på en desentralisert strategi uten klare føringer som knyttet satsingen til reformimplementeringen. Virkemidlene på flere områder er justert underveis. Tildelingsbrevet med referanse til oppdragsbrev har vært det sentrale styringsinstrumentet fra KD. 244 oppdragsbrev fra som viser stor grad av aktivitets- og tiltaksstyring.
7 Temaer i presentasjonen av funn Mottakelsen Roller og ansvar Handlingsrom Ledelse av reformarbeid Opplæringspraksis grunnleggende ferdigheter og vurdering
8 Mottakelsen God mottakelse på skoleeier- og skolenivå Skoleeier: Positivt implementeringsklima Fremdeles positive etter fem år Skole: Stor oppslutning om målsetningene Bevisstgjøring ifht mål og vurdering Rektorene opplever læreplanverket som et godt styringsverktøy Rektorene har større tillit til reformens virkemidler enn lærerne
9 Roller og ansvar Nasjonalt og regionalt nivå Rollefordelingen mellom politikk og forvaltning synes fremdeles å være flytende Skoleeier I 2007 var det uklarhet både om rolle og ansvarsfordelingen mellom nasjonalt og lokalt nivå, og om forholdet mellom politisk og administrativ styring I 2011 oppfatter et stort flertall av kommunene rolle- og ansvarsfordelingen som klar Dette kan skyldes at den statlige styringen er blitt tydeligere og sterkere. Det politiske skoleeiernivået synes å involvere seg mer i skolenes virksomhet men store forskjeller mellom kommuner Dette kan skyldes at de har fått verktøy som gir tilgang til informasjon og resultater
10 Roller og ansvar Skolenivå De fleste rektorene opplever rolle- og ansvarsdelingen som klar (2011) Større variasjon i lærernes svar, mange svarer «vet ikke» Over halvparten av rektorene opplever delegering av beslutningsmyndighet og oppgaver Også lærerne opplever delegering av beslutningsmyndighet og oppgaver Særlig rektorene mener de har fått andre oppgaver med Kunnskapsløftet
11 Handlingsrommet Skoleeier: 2007: opplevelse av større handlingsrom til å treffe selvstendige beslutninger, og at skolelederne har fått økt innflytelse 2011: Kun et mindretall blant kommuner og fylkeskommuner mener dette Bare 41 % av kommunene og 8 av 19 fylkeskommuner mener i 2011 at reformen gir fleksibilitet i forhold til lokale løsninger Skolenivå: Stor variasjon i oppfatninger om skoleleders handlingsrom har økt 1/5 av lærerne mener de har fått mer selvstendig beslutningsmyndighet Mange administrative oppgaver er flyttet fra skoleeier til skolenivå Vanskelig å finne tid til pedagogisk ledelse
12 Ledelse av reformarbeid Kvalitative funn fra 2010 tyder på stor variasjon mht hvordan og i hvilken grad rektorene tok tak i reformarbeidet Kvantitative data (2011) viste at rektorene i ungdomsskolen i stor grad så på seg selv som reformaktører Den samme undersøkelsen viste at lærerne i mindre grad (enn rektorene) vurderte dem som viktige bidragsytere i reformarbeidet når det gjelder bidrag til kompetanseutvikling og etablering av arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling Over halvparten av lærerne på ungdomstrinnet mener at rektor i liten grad gir konstruktiv tilbakemelding på arbeidet deres Det er stor variasjon mellom lærerne når det gjelder i hvilken grad de opplever at det legges til rette for deltakelse i etter- og videreutdanning
13 Ledelse av reformarbeid Nye rutiner for resultatoppfølging på grunn av det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering, særlig i grunnskolen. Store variasjoner mellom skoler når det gjelder hvordan informasjon om resultater brukes i skoleutvikling eller på klassenivå. Mange mangler kapasitet og kompetanse til å nyttiggjøre seg av resultatene i skolens kvalitetsarbeid. Forskjellene har sammenheng med kommunestørrelse, skoleeiers støtte og rektor som leder og pedagogisk drivkraft. Kollegial erfaringdeling og systematisk vurdering av egen praksis synes å være selv grunnmuren når det gjelder utvikling av kunnskap Faglitteratur som kilde til læring er rangert som nr. 3, tett etterfulgt av seminarer og kurs
14 Opplæringspraksis Grunnleggende ferdigheter Stor oppslutning og oppmerksomhet om grunnleggende ferdigheter blant rektorer, men arbeidet med grunnleggende ferdigheter har i liten grad blitt et felles anliggende for skolen. Store variasjoner i hvordan grunnleggende ferdigheter er forstått Vurdering I 2007 stor frustrasjon knyttet til vurdering. Dette er endret i Da har de fleste skolene vurdering som satsningsområde. Mange tiltak på vurderingsfeltet er iverksatt i løpet av reformperioden (klargjøre regelverk, kompetanseutvikling, styrke vurderingskultur og etablere nettverk). Satsningen på vurdering har satt positive spor i skolen, selv om det fremdeles er store variasjoner når det gjelder systematikk og omfang
15 Relasjonen mellom styrings og forvaltningsnivåene Tilslutning til reformens målsettinger: Godt mottatt, og etter fem år har reformen fremdeles stor oppslutning blant aktører på skoleeier- og skolenivå. Dialog og partnerskap: Prosjektene «Bedre vurderingspraksis» og «Vurdering for læring» har bidratt til etablering av lærende nettverk mellom skoler, skoleeiere, kompetansemiljøer og nasjonale myndigheter. Forbindelseslinjer mellom nivåene når det gjelder strategi for etter- og videreutdanning Stadig flere aktive skoleeiere, skoleledere og lærere har etablert lokale horisontale og vertikale nettverk. Kompetanseutvikling: Skolelederne er blitt prioritert. Det kan ha bidratt til å styrke rektorrollen, men det har ikke nødvendigvis styrket lærernes autonomi som profesjonelle yrkesutøvere. Tvert imot, flere opplever en sterkere grad av hierarkisk styring. Kompetansebyggingen rettet mot lærerne har i begrenset grad vært reformrelatert, og mange lærere mener omfanget ikke har vært tilstrekkelig. Store variasjoner i oppfatninger om skolen har fått støtte til å gjennomføre reformen 15
16 Relasjonen mellom styrings og forvaltningsnivåene Lokalt lederskap: Større lokalt skolepolitisk engasjement på grunn av tilgang til resultater. Sterkere sentral styring gjennom mer regelstyring, tiltaksstyring og ekspertstyring. Fleksibilitet og åpenhet: Svekket i løpet av reformperioden. (Bare 41 % av kommunene og 8 av 19 fylkeskommuner mener I 2011 at reformen gir fleksibilitet i forhold til lokale løsninger).
17 Relasjonen mellom styrings og forvaltningsnivåene Svakheter ved valg av implementeringsstrategi Nettverk og dialogbaserte relasjoner mellom styrings- og forvaltningsnivåene og mellom politikk, forvaltning og administrasjon synes å være et svakt punkt og den største utfordringen i implementeringen av Kunnskapsløftet. Sentrale myndigheter har i begrenset grad tatt i bruk nettverk som implementeringsstrategi. 52 % av rektorene i videregående skoler og 35 % av rektorene i grunnskolen sier at skoleeier har bidratt til å etablere partnerskap og arenaer for dialog i stor eller svært stor grad. Vurderingsfeltet synes imidlertid her å være et hederlig unntak. Det er derfor interessant at det er på dette området vi finner vi de største endringene på skolenivå. 17
18 Kunnskapsløftet som styringsreform 18
19 Takk for oppmerksomheten! Sluttrapporten: 012/FIRE_slutt.pdf?epslanguage=no
Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte?
Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Petter Aasen, Jorunn Møller, Ellen Rye, Eli Ottesen, Tine S. Prøitz
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus
Informasjonsmøte for kommunale og fylkeskommunale barnehage- og skoleeiere Fredag 23 november 2012 Kunnskapsløftet som styringsreform et løft eller et løfte? Petter Aasen Evalueringen av Kunnskapsløftet
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
DetaljerStortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal
Stortingsmelding om Kunnskapsløftet 2013 Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Mandatet Redegjør bredt for status for Kunnskapsløftet og vurderer utviklingen av grunnskolen og
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerKvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS
Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Marianne Lindheim, KS Hvem er skoleeier? KS FOU Hvordan lykkes som skoleeier?
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerKommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport
Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerNasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis
Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning
DetaljerInnhold. Del 1 KUNNSKAPSLØFTET: PRINSIPPER, INNHOLD OG STYRING 21. Forord 11. Kapittel 1 Opptakten 13
Innhold Forord 11 Kapittel 1 Opptakten 13 Berit Karseth, Jorunn Møller og Petter Aasen Innledning 13 Forskningsbasert evaluering av reformen Kunnskapsløftet 14 Bokas innhold og struktur 15 Referanser 20
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Oppfølgingskonferanse i Karmøy 2012 Reidunn Aarre Matthiessen og Dag Johannes Sunde Mål for satsingen har vært å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter
DetaljerKunnskapsløftet tung bør å bære?
RAPPORT 42/2009 Kunnskapsløftet tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon Jorunn Møller, Tine S. Prøitz og Petter Aasen (red.)
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje mai 2014
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 5 13. mai 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for satsingen Vurdering for læring Overordnet målsetting er å legge til rette for at skoleeier og skoler
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerArbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
DetaljerUnderveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
DetaljerPRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD
PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerUnderveis, men i svært ulikt tempo
RAPPORT 37/2010 Underveis, men i svært ulikt tempo Et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet Delrapport 3 Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform Eli Ottesen og Jorunn Møller
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerEVA-KL 2012 - sluttrapporter
EVA-KL 2012 - sluttrapporter NIFU og ILS 2012: Sluttrapport om forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen (FIRE) Nordlandsforskning 2012: Sluttrapport om sammenhengen
Detaljer15. april Skoleutvikling i praksis
15. april 2013 Skoleutvikling i praksis Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye
DetaljerHovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen
Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen. Skolen har et langt større handlingsrom enn det den i dag benytter for å imøtekomme elever med stort læringspotensial.
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerFagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,
DetaljerEvaluering av Kunnskapsløftet
Evaluering av Kunnskapsløftet 2006 2012 2006 2012 Utdanningsdirektoratet følger innføringen av Kunnskapsløftet gjennom ti ulike forskningsprosjekter. Prosjektene har levert rapporter underveis i innføringen.
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?
Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme
DetaljerTellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf sloven 13-10 og F. 2-1 6. mai 2015 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
DetaljerUtarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: Referanse: 17/ Utfordringer med dagens regelstyring innspill fra Utdanningsforbundet
Utdanningsforbundet Notat 1 av 5 Utarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: 26.02.2018 Referanse: 17/02131 Kunnskapsdepartementet v/sekretariatet for opplæringslovutvalget Utfordringer med dagens regelstyring
Detaljer@ Utdanningsdirektoratet
@ Utdanningsdirektoratet V~r saksbehandler: Ida large og Trude Saltvedt Direkte tlf: 23 30 27 49 E-post: ila @udir, tsa@udir.no vår dato: 21.12.2010 Deres dato: vår refe ranse: 2010/4387 Deres referanse:
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerHøring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7
Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon
DetaljerRegelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog
1 Utkast til delprosjektplan Fylkesmannen i Nordland Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog Målsetting Målet for satsingen Regelverk i praksis er økt kompetanse i Utdanningsdirektoratet
DetaljerSWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov
1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien
DetaljerInvitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring
Vår saksbehandler: Anne Husby og Hedda Birgitte Huse Direkte tlf: 23301436 ahu@udir.no, hbh@udir.no Vår dato: 21.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/1396 Deres referanse: Fylkesmannen i Aust-Agder,
DetaljerFagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt
Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerINNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN
Selbu kommune Sektor oppvekst INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN Utviklingsplan 2017 2018 Utarbeidet april 2017 Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 Selbu Gjelbakken 15 73816700
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6
Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 4 Utdanningsdirektoratet 11.12.2012 Avdeling for vurdering Siv H. Lindstrøm, Hedda B. Huse, Trude Saltvedt, Dag Johannes Sunde, Reidunn Aarre
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerGod opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
Detaljere Utdanningsdirektoratet
e Utdanningsdirektoratet vår saksbehandler: Ida Large og Trude Saltvedt Direkte tlf: 23 30 27 49 E-post: ila@udir.no,tsa@udir.no vår dato: 21.12.2010 Deres dato: vår referanse: 2010/4387 Deres referanse:
DetaljerJens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND
Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets
DetaljerKvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerEksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:
Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som
DetaljerOm skoleeiers ansvar. Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann
Om skoleeiers ansvar Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann Ole kan ikke lese og skrive det er ordførerens og rådmannens ansvar! En workshop der deltakerne diskuterer hvordan
DetaljerIndividvurdering i skolen
Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING
KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen.
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)
Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt
DetaljerPRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD
PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 10. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN
DetaljerTone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vil vi samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
DetaljerInvitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerEvalueringen av Kunnskapsløftet Utdanningsdirektoratets oppsummering av evalueringen
Evalueringen av Kunnskapsløftet 2006 2012 Utdanningsdirektoratets oppsummering av evalueringen Evalueringen av Kunnskapsløftet 2006-2012 Utdanningsdirektoratets oppsummering av evalueringen Utdanningsdirektoratet
DetaljerFemte samling for pulje 1
Satsing på Vurdering for læring Femte samling for pulje 1 6. og. 7. september 2011 Utdanningsdirektoratet Vurdering i norsk skole Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING
KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MAI 2005 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av
DetaljerKunnskapsløftet og vurdering
Kunnskapsløftet og vurdering Vivi Bjelke og Ida Large Regional konferanse Kristiansand 26-27.04.2007 Situasjonen i grunnopplæringen Forskning, utredninger og undersøkelser sier: Skolen har et høyt aktivitetsnivå
DetaljerErfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen
Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten 2013 Lone Lønne Christiansen Synergi = reflektert samarbeid, medvirkning, samvirkning, gjensidig forsterkning
DetaljerTone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Status - fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vi vil samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet,
DetaljerVurdering for læring. 6. samling for pulje og 30. januar 2018
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 29. og 30. januar 2018 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerVurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk
Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets
DetaljerProsjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen Lasse Arntsen, prosjektleder
Prosjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen 18.02.15 Lasse Arntsen, prosjektleder Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
DetaljerOppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017
Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Overordnede mål og målgrupper... 2 Udirs mål for 2017... 2 Målgrupper for sentrene... 3 3. Hovedoppgaver for sentrene... 3 Rammeplan-
DetaljerOppdragsbrev for 2006. til. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda. Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226
Oppdragsbrev for 2006 til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa v/høgskolen i Volda Statsbudsjettet 2006, kapittel 0226 Januar 2006 INNHOLD... 1 1. INNLEDNING... 3 2. STYRING AV SENTRENE... 3 3. OPPDRAG
DetaljerDet er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.
Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og
DetaljerLedelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor
Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse
DetaljerDet nasjonale styringsnivået Intensjoner, forventninger og vurderinger
RAPPORT 42/2008 Det nasjonale styringsnivået Intensjoner, forventninger og vurderinger Delrapport I Evaluering av Kunnskapsløftet Nina Sandberg og Petter Aasen NIFU STEP Norsk institutt for studier av
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold 5 Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen... 15 Jorunn Møller og Eli Ottesen Innledning... 15 Relasjoner mellom styring, ledelse og kunnskapsutvikling...
DetaljerRegelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold
Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Utkast til delprosjektplan mellom Fylkesmannen i Østfold og Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Råde kommune. Mål for prosjektet Regelverk
Detaljer