Realfagskommuner Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Gardermoen, 19. mai 2016

Transkript

1 Realfagskommuner Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Gardermoen, 19. mai 2016

2 Hvorfor trenger vi en nasjonal realfagsstrategi? Mange elever går ut av grunnskolen med mangelfull kompetanse i matematikk og naturfag Mange elever strever med realfagene i vgo Elever som strever i matematikk, får ikke riktig hjelp og støtte Svært få elever presterer på høyt nivå

3 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( ) Realfagsstrategien har fire overordnede mål: 1. Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres. 2. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres. 3. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå. 4. Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. Realfagskommuner blir viktige forbilder for å vise hvordan vi i praksis kan løse realfagsproblemet i norsk skole. De illustrerer kjernen i den nye realfagsstrategien: Vi må rette innsatsen mot de som jobber direkte med barn og unge, altså lærerne og barnehagelærerne. Skal vi greie det, må vi ha lokalpolitikere, skolesjefer og barnehagestyrere med på laget.

4 Den nasjonale realfagstrategien består av tre deler: Strategidokumentet Statusbeskrivelse, mål og hovedgrep Årlige tiltaksplaner Vise mål, hovedgrep og tiltak samt sammenhengen mellom disse Beskrive nye og eksisterende tiltak Gi oversikt over tilgjengelige verktøy og ressurser Årlig Realfagsbarometer Publikasjon med beskrivelse av status og indikatorrapport Hensikt: Gi nasjonale og lokale myndigheter grunnlag for å sette mål, vurdere måloppnåelse, velge tiltak, videreutvikle tiltak og justere kurs Realfagskommuner er et hovedtiltak i strategien

5 Hvordan kan realfagskommuner bidra til å realisere den nasjonale strategien? Virkemidler: Utforme lokal realfagsstrategi med politisk forankring Etablere, lede og drifte lokale realfagsnettverk med lærere fra barnehager og grunnskoler Benytte pedagogiske nettressurser til kompetanseutvikling i nettverk og spredning til barnehager og skoler Benytte verktøy for analyse, refleksjon og diskusjon Delta i nasjonale tiltak innenfor realfag

6 Formålet med Realfagskommuner Formålet er å utvikle systematisk kunnskap om hvordan kommuner, barnehager og grunnskoler kan oppnå bedre resultater og økt kompetanse i realfag. Realfagskommunen må forplikte seg til å arbeide målrettet og helhetlig for å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag, fra barnehage til fullført grunnskole

7 Hva er realfag i barnehage og grunnskole? To sentrale fagområder: Antall, rom og form Natur, miljø og teknikk To sentrale fag: Matematikk Naturfag

8 Læreplanen i matematikk FOMÅLET (utsnitt) Elevane skal kunne: bruke problemløysing og modellering til å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig løysinga er. setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. kommunisere matematikk skriftleg, munnleg og digitalt formidle, samtale om og resonnere omkring idear Opplæringa skal veksle mellom: utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og ferdigheitstrening

9 Progresjon i utdanningsløpet Læreplan i matematikk Etter 4. trinn beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar Etter 10.trinn samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålstenlege

10 Hvor mange realfagskommuner har vi? Pulje 1 ( ) 34 kommuner 30 av 34 kommuner har søkt om forlengelse ut 2017 Pulje 2 ( ) 11 kommuner Aurskog-Høland Eidsvoll Hamar Hemne Ibestad Kristiansand Lunner Meland Risør Skedsmo Tysvær

11 Realfagskommuners ansvar Kommuner som har blitt realfagskommune må utvikle en lokal realfagsstrategi med politisk forankring etablere og koordinere lokale realfaglige nettverk for barnehageog grunnskolelærere og legge til rette for at deltakerne skal kunne dele kunnskap og erfaringer med kolleger på egen arbeidsplass. delta på felles fagsamlinger i regi av Utdanningsdirektoratet rapportere på bruk av midler ved utgangen av 2017 delta i den eksterne evalueringen av tiltaket Realfagskommuner og bidra med sine erfaringer og resultater

12 Hva betyr dette i praksis for barnehageeier og skoleeier? Forankre arbeidet med realfag på ulike nivå i kommunen Mobilisere barnehagelærere og lærere i grunnskolen til deltakelse i nettverket og lede utviklingsarbeidet Koordinere faglig støtte fra universitet/høgskole ut fra kartlagte behov og utpekte innsatsområder Se til at pågående og nye satsinger knyttet til realfag inngår som sentrale faglige elementer i nettverkene Se til at nettverkene blir en arena som bidrar til kollektiv læring i kommunen og i skoler og barnehager og kommer barn og elever til gode

13 Sammenheng med andre satsinger Kompetanse for framtidas barnehage Vurdering for læring Ungdomstrinn i utvikling Lærerspesialister Språkkommuner Realfagskommuner Kompetanse for kvalitet

14 Økonomisk støtte Kommunen har fått økonomisk tilskudd for å etablere, lede og drifte lokale nettverk i realfag av barnehagelærere og lærere i grunnskolen Kostnadene til arbeid med innsatsområder utover de lokale faglige nettverkene, dekkes av kommunene selv.

15 Faglig støtte hvem bidrar? Utdanningsdirektoratet: Veiledning knyttet til utforming av lokal strategi gjennom samlinger og innspill på utkast til strategi Arrangerer nasjonale samlinger Tildelt universitet eller høgskole: Faglige bidrag i nettverkene i henhold til kommunens behov og UHs rammer for oppdraget Veileder faglig utviklingsarbeid i nettverkene Matematikksenteret og Naturfagsenteret: Pedagogiske nettressurser til bruk for kompetanseutvikling i nettverkene og i barnehager og skoler. Bistår med kompetanse til universitet/høgskole

16 Universiteter og høgskolers oppgaver Universitets- og høgskoleinstitusjonene bidrar faglig i de lokale nettverkene ved å: utpeke kontaktperson for realfagskommunene sy sammen tiltakspakker som møter kommunens behov tilby faglig støtte til realfagskommunene i nettverkene veilede faglig utviklingsarbeid i nettverkene

17 Rammeverk for tiltaket realfagskommuner

18 Rapportering og ekstern evaluering Formålet med tiltaket fra nasjonalt nivå er å utvikle systematisk kunnskap om hvordan kommuner, barnehager og skoler kan oppnå bedre resultater og økt kompetanse i realfag. Realfagskommunene rapporterer på bruk av økonomiske midler til Utdanningsdirektoratet ved utgangen av Ekstern følgeevaluering blir igangsatt høsten 2016 og skal bidra til kunnskap lokalt og nasjonalt. Realfagskommunene i pulje 1 og pulje 2 vil få en sentral rolle i evalueringen.

19 Ekstern evaluering prosess Konkurransegrunnlag blir lyst ut mai 2016 Oppdrag: Evaluere tiltaket Realfagskommuner (erfaringer, prosesser, resultater) Delrapport våren 2017

20 Videre støtte i arbeidet med å utvikle en lokal strategi 1. oktober 2016 Første utkast til strategi sendes Utdanningsdirektoratet 18. oktober 2016 Realfagskommuner får tilbakemelding på strategiutkastet 3. og 4. november 2016 Samling 2 for realfagskommuner 9. januar 2017 Realfagskommuner leverer endelig strategi til Utdanningsdirektoratet

21 Ressurser til satsingen nettside på udir.no

22 Ressurser og verktøy til bruk i arbeidet Den nasjonale realfagstrategien ( ) Realfagskommuner nettside på udir.no Matematikksenteret og Naturfagsenteret Temahefter «Antall, rom og form» og «Natur, miljø og teknikk» Veiledninger til læreplaner i matematikk og naturfag Ståstedsanalysen for barnehager Eget tilleggstema «Antall, rom og form» Eget tilleggstema «Natur, miljø og teknikk» Ståstedsanalysen for skoler Eget tilleggstema om realfag med påstander for realfag samlet (10) og påstander om matematikk (5) og naturfag (5) Språkløyper