Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen
|
|
- Aleksander Dalen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer hele det pedagogiske personalet og handler om systematisk, langsiktig og forskningsbasert skoleutvikling. LP-modellen skal stimulere lærere til å tenke nytt om kjente problemer i skolens praksis og læringsmiljø. Arbeidsmåten retter oppmerksomheten mot miljøfaktorer som det er mulig å gjøre noe med, også der hvor en avdekker særlige behov hos elevene. Læring og atferd henger sammen med en rekke forhold omkring eleven i skolen. Forhold til medelever, relasjon til lærer, klasseledelse og struktur er betingelser i læringsmiljøet som kan knyttes til elevens faglige og sosiale utvikling. Ved å endre noe i omgivelsene vil elevens læring og utvikling kunne påvirkes positivt. Systematisk arbeid med læringsmiljøet har betydning for elevens faglige og sosiale utvikling (T Nordahl m.fl. 2009). Lillegården kompetansesenter står for opplæring og oppfølging i kommunene. Den lokale PP-tjenesten veileder lærergruppene og er en faglig ressurs for utviklingsarbeidet i skolen. Arbeidet ved skolene vil bli evaluert eksternt. En løsningsorientert strategi Læringsmiljø og pedagogisk analyse er en strategi lærerne kan bruke for å håndtere egne utfordringer i klassen eller på skolen. Lærerne anvender en analysemodell der både elevenes faglige og sosiale utvikling kan adresseres. Arbeidet resulterer i at lærer gjennomfører konkrete endringer i sin pedagogiske praksis. Tre faser i utviklingsarbeidet. I denne brosjyren presenteres de tre fasene i LP-modellens innovasjonsstrategi. Selv om fasene beskrives hver for seg, skal disse ikke oppfattes som avgrensede og etterfølgende faser. Både implementerings- og institusjonaliseringsfasen starter i realiteten samtidig med initieringsfasen.
2 Spredning Initiering In Implementering Institusjonalis Institusjonalisering Tid Over tid implementeres og institusjonaliseres LP-modellens arbeidsmåter og prinsipper slik at disse også vil prege samarbeidet med ppt, i team og andre grupper på skolen. 1. Forberedelsen I initieringsfasen forbereder skoleansvarlig i kommunen, rektor og ansvarlig i PPT, i samarbeid med Lillegården kompetansesenter, oppstarten av LP-modellen i skolene. Det bør settes av ca. 6 måneder til forberedelse og avklaringer før skolene starter arbeidet med LPmodellen. 2. Opplæring og bruk I implementeringsfasen får skolene tre års oppfølging av Lillegården kompetansesenter og PPT i opplæring og bruk av modellen. I løpet av denne perioden avgjør skolene, i samarbeid med skoleeier, om de vil fortsette å bruke LP-modellen som strategi for sitt utviklingsarbeid. 3. Videreføring Det tar tid å endre skolekultur og praksis. Hensikten med en grundig initierings- og implementeringsfase, er å gjøre skolene i stand til å bruke LP-modellen som strategi for kontinuerlig læring og utvikling. Forberedelsen, initieringsfasen Erfaringer viser at en grundig og ryddig initieringsfase er et viktig grunnlag for og bidrar til en god implementering av arbeidsmåter og prinsipper i utviklingsarbeid. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet en strategi for innhold og fremdrift i denne fasen. Skoleeier i kommuner som ønsker å starte med LP-modellen kontakter Lillegården kompetansesenter med forespørsel om et informasjonsmøte. Det forutsettes i utgangspunktet deltakelse fra minst tre av kommunens skoler. I henvendelsen skal det skisseres hvor mange skoler som kan være aktuelle og skolestørrelse; antall elever og lærere. Vi trenger også oversikt over størrelse på kommunens PP-kontor. Første møte mellom skolene, kommunen og Lillegården kompetansesenter
3 Det inngås en avtale om et tre timers informasjonsmøte der en representant fra Lillegården kompetansesenter stiller. Fra kommunen deltar: Skoleeier Leder og aktuelle veiledere fra PPT Rektor, skolens øvrige ledelse og tillitsvalgt fra hver skole, evt. andre lærere Representant fra FAU/SAU Dette møtet finner sted senest innen 1. mars der oppstart er tenkt påfølgende høst. Presentasjonen vil gi et innblikk i: LP-modellens teoretiske og empiriske grunnlag Organisering Økonomi Kartlegging av skolens behov Det er viktig at skolene kartlegger sine behov for endring og vurderer om LP-modellen vil være en nyttig strategi for å møte dette behovet. Skolene må kartlegge sin vilje til endring. I initieringsfasen vil rektorer bli tilbudt en opplæringsdag, slik at han/hun kan drive prosessene i denne fasen på en hensiktsmessig måte. Rektor skal ha fokus på: LP-modellen, teori og praksis. Organisering. Endringsledelse med fokus på LP-modellen. Kollektiv prosess for oppstart I etterkant av møtet utarbeider skoleeier i samråd med PPT og rektorene en fremdriftsplan der neste skritt er å informere hele skolens personale. Lillegården kompetansesenter bidrar med informasjonsmateriell som rektorer og PPT kan bruke i sin presentasjon til lærerne. Skoleledelsen, PPT og skoleeier må synliggjøre sammenhengen mellom skolens og kommunens planer for kompetanseheving, skoleutvikling og arbeidet med LP-modellen. Begrunnelser for valg av LP-modellen må komme klart frem før skolens personale drøfter deltakelse i LP-modellen. Hvor mye tid som går med til arbeidet må også synliggjøres. Skolens personale drøfter ønske om deltakelse i mindre grupper. Det foretas en felles drøfting på allmøte. Et forslag til beslutningsprosess er å foreta en avstemning der følgende to spørsmål stilles: 1. Ønsker du at skolen skal implementere LP-modellen? 2. Hvis flertallet sier ja, vil du da slutte lojalt opp om LP-arbeidet? Vi anbefaler at minst ¾ av personalet ønsker å arbeide med LP-modellen for at oppstart skal finne sted. Det fattes vedtak om deltakelse som personalet forplikter seg til å være lojale mot.
4 Praktisk planlegging for gjennomføring av arbeidet Dersom skolene etter en god initieringsfase beslutter at de vil implementere LP-modellen vil følgende praktiske forberedelser finne sted: 1. Samarbeidsavtalen signeres av skoleeier, leder av PPT, skolenes rektorer og Lillegården kompetansesenter. Skoleeier finner en person som skal koordinere arbeidet i kommunen og være en kontaktperson for Lillegården kompetansesenter. Dette er kommunens LPkoordinator. 2. Lærergrupper settes sammen. 3. Gruppeledere velges. 4. Skolens LP-koordinator velges. 5. Det utarbeides aktivitetsplaner med datoer for: Møter i lærergruppene 2t hver annen uke. Datoer for veiledning fra PPT minst 3 ganger i hver gruppe i semesteret. Møter i skolens arbeidsgruppe en gang i måneden. Møter i kommunens arbeidsgruppe 1-2 ganger i semesteret. Fagdager 2 dager ved oppstart og en påfølgende fagdag hvert semester. Nettverk for gruppeledere/arbeidsgrupper 2 dager hvert semester. Her deltar også PPT, rektorer, skolens LP-koordinator og kommunekoordinator. 3 dagers opplæringsmodul for PPT før skolene starter implementeringen. Veiledning fra Lillegården kompetansesenter til PPT. Implementeringsfasen: Opplæring i og bruk av analysemodellen Arbeidet som gjøres i implementeringsfasen er avgjørende for resultatet av endrings- og utviklingsarbeid i skolen. God kvalitet på program, modeller og strategier som ønskes gjennomført er ikke tilstrekkelig. Det er like viktig at programmene blir anvendt systematisk over tid. Hovedområder i implementeringen Strategien for bruk av modellen i praksis tar utgangspunkt i faktorer som har vist seg å være kritiske for å etablere positive sammenhenger mellom en modell, og resultater i skolen. Disse faktorer er vist i figuren nedenfor. Lokal plan for implementering Opplæring av ansatte Forpliktelse og integritet på alle nivåer Strategi Veiledning Læringsutbytte Utvikling av skolens kultur Tilpasning til lokal kontekst Forankring og legitimitet hos skoleeier og skoleledelse
5 Figur: Hovedområder i implementering. Opplæring av ansatte Opplæringen for alle involverte i LP-modellen. Opplæring for lærere går over 2 dager og omfatter: Systemteori Bruk av analysemodellen Kommunikasjon i grupper Opplæring for veiledere i LP-modellen, til sammen 7 dager Den blir organisert i 3 moduler, hvor den første modulen gjennomføres før skolene begynner å bruke modellen på egen praksis. Opplæringen inneholder: Systemteori Analysemodellen Oppgaven som ekstern veileder i LP-modellen I tillegg til den obligatoriske opplæringen kommer 5 fagdager for alle involverte i LPmodellen fordelt på 3 år. Fagdagene kan gjennomføres som forelesninger og/eller arbeidsseminarer. Temaene er knyttet til forskning om hvilke forhold i læringsmiljøet som påvirker elevenes læring og utvikling. Rektor, skoleeier og PP-tjenesten deltar på all opplæring. Rektor har i tillegg en egen opplæringsdag i initieringsfasen. (se ovenfor). Utvikling av skolens kultur: Et godt resultat av arbeidet med LP-modellen forutsetter at alle lærere på den enkelte skole deltar aktivt i lærergruppene, og melder saker som angår egen undervisningspraksis. Videre forutsetter det godt arbeid i skolens og kommunens arbeidsgruppe. Arbeid i lærergrupper, 2 timer hver annen uke o Analyse og refleksjon over egen praksis. o Etablering av ny praksis. o Læring på individ og gruppenivå Arbeid i skolens arbeidsgruppe, 2 timer en gang pr. måned o Fange opp initiativ fra lærergruppene o Skoleomfattende saker. o Læring i organisasjoner Arbeid i kommunens arbeidsgruppe, 2 timer 1 gang pr. måned o Ta opp utfordringer fra skolenivå, saker som er aktuelle for flere skoler. o Saker knyttet til organisering i kommunen o Utfordringer på systemnivå. Nettverksarbeid, 2 ganger pr. semester á 3 timer. Nettverket drives av skoleeier og rådgivere fra PPT. o Arbeidsgruppene fra hver skole. o Lærergruppeledere og koordinatorer Man kan også arrangere nettverk for:
6 o Koordinatorer fra hver skole. o Rektorer fra hver skole. En kunnskapsbasert praksis Tiltak som iverksettes for å redusere betydningen av en opprettholdende faktor skal så langt som mulig bygge på forskningsbasert kunnskap om hva som virker og vil gi ønskede positive resultater. Å etterspørre begrunnelser og å bruke de tre perspektivene kontekst-, aktør- og individ-, vil bidra til å utvide lærernes perspektiver. Det er viktig å fokusere på: Samspillet mellom individer og det sosiale miljøet er i fokus. Sosiale systemer. At tiltakene som iverksettes skal redusere påvirkningen fra opprettholdende faktorer. Integritet og lojalitet For å finne hensiktmessige strategier knyttet til elevenes læring og atferd, er det avgjørende å kunne analysere de sosiale systemene elevene inngår i. En slik analyse utføres best i dialog og refleksjon med andre lærere. Læreren er part i systemet og det er vanskelig å analysere sosiale systemer som en selv er en del av. Det er avgjørende at alle gruppemedlemmene: Er lojale mot arbeidsprinsippene i modellen Arbeider systematisk og over tid Søker etter og anvender forskningsbaserte tiltak Tilpasning til lokal kontekst Prinsipper og arbeidsmåter i LP-modellen anvendes slik de er beskrevet i innovasjonsheftet. En pedagogisk modell må likevel gjennomføres på litt ulike måter i forskjellige kontekster. I LPmodellen ivaretas lokal tilpasning ved at det er lærerne selv som velger saker. Det sikrer at utfordringene er autentiske og har utgangspunkt i noe som de har ønsker om og behov for å arbeide med. LP-modellen har en praktisk og handlingsorientert tilnærming Den enkelte lærer velger utfordring Den enkelte lærer utvikler og gjennomfører tiltakene Ekstern veiledning Hensikten med ekstern veiledning er å bidra til systematisk bruk av prinsippene i modellen, stimulere til bruk av forskningsbasert kunnskap og bringe inn nye perspektiv på sakene lærerne tar opp. Ekstern veiledning kan på denne måten bidra til nytenking i lærergruppene og i skolen. Veileder skal: Bidra med nye perspektiver Veilede på bruk av analysemodellen Veilede på prosess Sikre bred analyse Bistå med å utvikle gjennomførbare tiltak.
7 Videreføring, institusjonalisering Videreføringen av arbeidet med LP-modellen skal også forankres på alle nivå i kommunen og må synliggjøres i plandokumentene. Argumenter for videreføring av arbeidet og sammenheng mellom denne satsingen og skolens/kommunens fremtidsbilde/visjon må komme tydelig fram. LP-modellen skal bidra til at skolen og kommunen når sine mål og nærmer seg sine visjoner. Kommunal evaluering av erfaringer med LP-modellen Skoleeier skal gjennomføre en evaluering av arbeidet før de bestemmer hvordan LPmodellen skal videreføres. En slik evaluering skal inkludere en analyse av resultatene fra den eksterne evalueringen. I prosessen fram mot en beslutning om videreføring av LP-modellen skal skolens pedagogiske personale, skoleledelsen, veiledere fra PP-tjenesten og skoleeier delta. Hva skal videreføres? I beslutningsprosessen om hva og hvordan LP-modellen skal videreføres er det viktig å stille spørsmål knyttet til målformuleringene, organisering og arbeidsprinsippene i LP-modellen. Har skolen utviklet en mer kunnskaps- og forskningsbasert praksis? Er infrastrukturen og organiseringen av arbeidet hensiktsmessig? Brukes analysemodellen regelmessig? På hvilken måte kan ekstern veiledning utvikles og videreføres? I videreføringen av LP-modellen skal man ha fokus på en kunnskapsbasert praksis, på lærersamarbeid i grupper og på en systematisk og analytisk arbeidsprosess. Organisering av videreføringen Det har vist seg å være avgjørende for et positivt resultat av videreføring av arbeidet med modellen at man opprettholder arbeidsgruppa på skolenivå, en kommunal arbeids- eller styringsgruppe og en LP-koordinator som har et spesielt ansvar for arbeidet på skolen. Derfor skal man i videreføringen opprettholde følgende grupper og funksjoner som: Lærergrupper. Lærergruppeledere. En kommunal arbeidsgruppe eventuelt en styringsgruppe. En arbeidsgruppe på hver enkelt skole. En koordinator som samordner arbeidet i lærergruppene på den enkelte skole. Planleggingen av videreføringen Arbeidsgruppa i kommunene kan ha funksjon som en styringsgruppe for videreføring av LPmodellen i kommunen. Den skal lage en aktivitetsplan for kommunen og bidra til at hver enkelt skole lager egen plan. Følgende aktiviteter bør tidfestes: Møter for lærergruppene Møter i skolens arbeidsgruppe
8 Møter i den kommunale arbeidsgruppa/styringsgruppa Møtepunkter for kommunale og/eller interkommunale nettverk for skolenes arbeidsgrupper, lærergruppeledere, koordinatorer Ekstern veiledning Fagdager/arbeidsseminarer Tidfeste evaluering av arbeidet internt på hver enkelt skole Det skal lages rutiner på den enkelte skole slik at nyansatte kommer raskt i gang med LParbeid. Opplæringskurs for nyansatte og oppfriskningskurs for pedagogisk personale sikrer lojalitet til LP-modellen. Skoleeier, skoleledelsen og PPT må diskutere sin rolle i videreføringen og det må lages en plan for dette arbeidet internt i PP-tjenesten. Lillegården kompetansesenter kan bidra i en videreføringsfase. Den enkelte kommune og Lillegården kompetansesenter lager egen avtale om et slikt samarbeid.
ringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert utviklingsarbeid
ringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert ingsmiljø aluert Positive og pedagogisk resultater analyse Lærersamarbeid En skoleomfattende Foreldresamarbeid modell Forskningsbasert
DetaljerLillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no
Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering
DetaljerImplementering av utviklingsarbeid i skolen
Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre
DetaljerOm modell og resultater. Narvik
Om modell og resultater Narvik 24.10.2016 Henning.Plischewski@uis.no En pilot 15 barnehager, fra Narvik, Skaun, Trondheim, Øvre Eiker og Hurum har vært i med på prosjektet. Implementeringen har foregått
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerLP i Røyken Implementering fra
LP i Røyken Implementering fra 2006-2015 Røyken kommunes implementering av LP-modellen 2006 2008 Tre ungdomsskoler 2008 2010 Fire barneskoler 2010 2013 To barneskoler 2011-2014 En barneskole 2013-2015
DetaljerInnovasjonsheftet. LP-modellen av skolens kultur Legitimitet Lærende organisasjoner Profesjonsfellesskap
gsmiljø og pedagogisk pedagogisk analyse analyse En skoleomfattende En skoleomfattende modell modell Forskningsbasert Forskningsbase o Positive ert Positive resultater resultater Lærersamarbeid Lærersamarbeid
DetaljerLP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE
LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.
DetaljerLP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE
LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.
DetaljerLP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen
LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen Henning Plischewski, Janne Støen og Torunn Tinnesand Læringsmiljøsenteret, UiS, Porsgrunn 2013 Fotograf: Tom Riis Forord LP-modellen (Læringsmiljø
DetaljerArbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet.
Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet. LP-modellen Evaluering av LP-modellen 2006-2008 Thomas Nordahl. Anne Karin
DetaljerKartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen
Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Ann Margareth Aasen - Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Høgskolen i Kartlegging
DetaljerLP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene
LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial
DetaljerGrunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg
Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerLæringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no
Læringsmiljøprosjektet PPT sin rolle Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Forventninger til PP-tjenesten (St.meld. 18 (2010-2011) PPT skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak overfor
DetaljerZippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Voksne for Barn
DetaljerEvenes, Tjeldsund og Narvik 16.09.-10 Terje Agledahl
Evenes, Tjeldsund og Narvik 16.09.-10 Terje Agledahl Forskning om skoleutviklingsarbeid Hva sikrer god kvalitet i utviklingsarbeidet i kommunen/skolen: Dialog og samarbeid på tvers av nivå og funksjon
DetaljerSkolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr
Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr Fasene i implementering Initiere Implementere Institusjonalisere Senter for praksisrettet utdanningsforskning Initiering Bruke
DetaljerLæringsmiljøprosjektet fra
Læringsmiljøprosjektet fra 2013-2017 14.03.2017 laeringsmiljosenteret.no Tirsdag 14.mars 10:00-11:00 Velkommen Status for Læringsmiljøprosjektet 11:15-13:00 Grunnlagsdokumentet - En felles plattform for
DetaljerModul 1: Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur
Modul 1: Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur Innovasjonsprosessen Utviklingsarbeid i skolen kan forstås som en innovasjonsprosess med tre hovedfaser; initiering,
DetaljerLokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier
Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerPresentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.
Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske
DetaljerFra prøving og feiling til virksomme tiltak
Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Oppgave Noter ned noe ved din egen praksis som skoleleder du ønsker å bli bedre på 2 Analysemodellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet
DetaljerOversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 14.03.18
Detaljer* Roller, forventninger og felles utfordringer
PP-konferansen 15.10. 2004 Læringsmiljø og problematferd i et systemperspektiv * Skolen og PP-tjenesten - to aktører, - ett perspektiv * Roller, forventninger og felles utfordringer * PP-tjenesten som
DetaljerErfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT
Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT Målsettinger Lærerne utvikler kompetanse i forhold til forebygging og mestring av problematferd. Lærerne utvikler
DetaljerImplementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15
Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering
DetaljerHvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats?
Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats? Nasjonal nettverkskonferanse for ledere i PP-tjenesten, Oslo 20.09.17 Gro Bjørnstadjordet Ericson, virksomhetsleder
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerSamarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1
Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes
Detaljerilj betydning i skolen
LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra
DetaljerUnderveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
DetaljerOrganisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
DetaljerOversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18
DetaljerKommunikasjon i lærergrupper. LP konferanse 30. og Dordy Wilson
Kommunikasjon i lærergrupper LP konferanse 30. og 31.10.2008 Dordy Wilson Implementering av LP-modellen Analysemodellen metakommunikasjon form Lærergrupper kommunikasjon innhold Teoretiske og empiriske
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
DetaljerInnhold. Takk til...9 Kjære leser Innledning Torunn Helene Fredriksen. DEL 1 Læreren og læringsmiljøet... 16
3 Innhold Takk til...9 Kjære leser... 10 Innledning... 12 Torunn Helene Fredriksen DEL 1 Læreren og læringsmiljøet... 16 Kapittel 1 Å forstå sin egen betydning i elevens læringsmiljø... 18 Forberedelse
DetaljerKollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1
Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen
DetaljerLæringsmiljø Hadeland
felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerDOK2analysemodellen 1
DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere
DetaljerVeiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet
Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet Storteam 8. og 9. april 2015 Læringsmiljøsenteret, Hanne Jahnsen Oppdraget Veiledningsgruppene skal arbeide systemrettet mot utvalgte kommuner og skoleeiere.
DetaljerZippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.- 4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større
DetaljerSamarbeid i kommuner og mellom kommuner. «Skolenettverk» Frank Rafaelsen
Samarbeid i kommuner og mellom kommuner «Skolenettverk» Frank Rafaelsen . «Skoler er forskjellige» Noen skoler er utviklingsorienterte: Organisasjonslæring Samarbeidslæring/ Lærende organisasjoner Fellesorientert
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,
DetaljerKvalitetssikring av praksis
1 Kvalitetssikring av praksis Hva må være på plass? PPT, skoleledere og leseveiledere i Nord Gubrandsdalen Vigdis Refsahl Statped sørøst 2 Skolens praksis Støtter Tilpasser Avhjelper Styrker Læringssyn
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerProsjektplan FoU-prosjektet Kultur for læring våren 2017.
Prosjektplan FoU-prosjektet Kultur for læring våren 2017. NÅR AKTIVITETER ANSVAR MÅLGRUPPE Før 3.januar Gjennomgå følgende målsettinger i skoleledergruppa: Intensjonen med innovasjonsprosjektet er å forbedre
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerSkoleporten og analyse og prosessverktøy
Skoleporten og analyse og prosessverktøy Ståstedsanalysen Skoleeier- swot Tilstandsrapporten Ekstern vurdering Veilederkorpset 1 Men først noen betraktninger: Var det dette dere trodde at det var? Veilederkorpset
DetaljerUTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:
Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende
DetaljerMetodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis.
Kom i gang med ekstern vurdering Det er opp til hver enkelt region hvordan arbeidet med ekstern skolevurdering skal organiseres. Her er noen råd og punkter det er verdt å huske på underveis, og et eksempel
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling
Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerGRUNNLAGSDOKUMENT. Veiledning i kulturskoleutvikling
GRUNNLAGSDOKUMENT Veiledning i kulturskoleutvikling 2019-2020 INNLEDNING 3 BAKGRUNN 3 FORMÅL 3 MÅLSETTING 3 MÅLGRUPPE 3 FASER I UTVIKLINGSPROSESSEN 3 ROLLER I UTVIKLINGSPROSESSEN 4 ORGANISERING 5 AVTALEPERIODE
DetaljerVeilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme
DetaljerLæringsmiljøprosjektet - forprosjekt
Læringsmiljøprosjektet - forprosjekt 2017-2018 28.04.2017 laeringsmiljosenteret.no 09:30-10:00 Registrering og kaffe 10:00 10:15 Velkommen og informasjon om prosjektet v/ Eva Jonskås 10:15 11:00 Innhold
Detaljer1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...
1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerStorteamsamling
Storteamsamling 24.-25.01.17 07.02.2017 Læringsmiljøsenteret.no 1 Litt info Nye ansatte Endringer i veilederteamene Læringsmiljøprosjektet barnehage Reiseregninger Aktivitetsplan og plan for mellomarbeid..\..\pulje
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerKvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Læringsmiljø og gruppeledelse ( 2017-18) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Gjennom tilbudet skal studentene tilegne seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om gruppeledelse og
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?
Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme
DetaljerPPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team
PPT Godt læringsmiljø Ambulerende team Ambulerende team i Oppegård kommune består av fire fagstillinger. Teamet hjelper skolene med å skape gode læringsmiljøer. I arbeidet vårt legger vi vekt på god klasseledelse,
DetaljerLæringsmiljøprosjektet
Læringsmiljøprosjektet Et prosjekt som er målrettet mot mobbing. Sven Eirik Nilssen, prosjektleder Udir.. En kollektiv skole er en beskyttelsesfaktor for elevene! Rektor må tydelig peke ut retningen for
DetaljerThomas Nordahl, Anne-Karin Sunnevåg og Anna L. Ottosen. LP-modellen. Evaluering av LP-modellen 2006 2008
Thomas Nordahl, Anne-Karin Sunnevåg og Anna L. Ottosen LP-modellen Evaluering av LP-modellen 2006 2008 Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 5 2009 Fulltekstutgave Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
DetaljerSki kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring
Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommune deltar i pulje 7 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring
DetaljerVurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?
www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering
DetaljerRektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27.04.2017 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa
DetaljerEndringsledelse. Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen
Endringsledelse Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen Endringer.Hvor er ledelsen?? Internasjonal utdanningsforskning om ledelse og kvalitet Innholdet i begreper som kvalitet og ledelse varierer
DetaljerVeiledergruppenes arbeid forventninger og roller
Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Janne Støen 11.02.2015 Læringsmiljøsenteret.no Veilederteamene Erik Nordgreen: Buskerud, Aust-Agder og Vest- Agder Erling Roland: Møre og Romsdal, Sogn
DetaljerFylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerRutiner for elevklager ved offentlige videregående skoler i Troms fylkeskommune
IOVSLP-S-Rutiner for elevklager ved offentlige videregående skoler i Versjon: Skrevet av: Børre Krudtå Gjelder fra: 16.02.2018 Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Dok.type: Rutinebeskrivelse Sidenr: 1 av
DetaljerKompetanseheving implementering av ny rammeplan. Arendal kommune. Rådmannens stab oppvekst Dorthe W. Rasmussen.
Kompetanseheving implementering av ny rammeplan. Arendal kommune Arendal kommune har ca. 2 500 barnehage barn 12 kommunale barnehager 45 private Hvordan har vi arbeidet fram planen. Gjennom faste møte
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerHaugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune
Prosjektplan KLARE Autismeprosjekt 2010 2012 Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Fra prosjekt til daglig drift. En modell
DetaljerHonningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.
Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22
DetaljerVeileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017
Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 NYE PPT Indre Salten Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold Vertskommune Fauske. Besøksadresse: Storgata 52. Tlf. 75 60 45
DetaljerRAPPORT DEL 2 OVERGANGER
RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike
DetaljerMAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE. Mal for skoler. Del A. Status - vurdering av fremdrift og måloppnåelse
MAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE Rapporten fra skolen skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av status i utviklingsarbeidet
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerPP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø
PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU To separate verdener Lovverk Spesialpedagogikk Utdanning Forskningsmiljøer Samarbeidsinstanser Stortings meldinger Generell pedagogikk
DetaljerLærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere
Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft
DetaljerSYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE
SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby
Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner
DetaljerI OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN
I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer
Detaljer