Læringsmiljø Hadeland

Transkript

1 felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning

2 Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning Karrieresenteret OPUS

3 omfang 19 skoler 370 lærere 130 assistenter/fagarbeidere 32 skoleledere 3600 elever

4 organisering Prosjektgruppe: De tre skoleeierne En rektor fra hver kommune Utdanningsforbundet Karrieresenteret OPUS SEPU (Høgskolen i Hedmark)

5 organisering Arbeidsgruppe: De tre skoleeierne Karrieresenteret OPUS Møter: Prosjektgruppe: 2 møter per semester Prosjektgruppe + rektorer + skolekoordinatorer: 1 2 møter per semester

6 metode Metode «blended learning»: Forskningsbasert kunnskap fagdager og e-læring Deltakelse i gruppe refleksjon rundt teorien og utprøving i egen praksis Innsending av besvarelser og tilbakemelding e-læring Besøk av veileder fra SEPU i løpet av våren

7 Metoden Veiledning og profesjonsutvikling på arbeidsplassen En tilpasset etter- og videreutdanning og systematisk lederutvikling i skolen

8 temaer Tema : Klasseledelse og relasjonskompetanse Lærerne: 2 moduler Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Relasjoner mellom lærer og elev Utvikling av egen klasseledelse Besøk av veileder fra SEPU

9 temaer Fagdager v/sepu August: «Klasseledelse og relasjoner» Januar: «Utvikling av egen klasseledelse»

10 temaer Skolelederne: 2 moduler innovasjonsprosess og implementering Arbeid i nettverksgruppene Kontakt med veilederne på e-post

11 temaer Andre medarbeidere: Modul 1: Relasjoner Modul 2: Ledelse av grupper Modul 3: Regler, konsekvenser og konflikthåndtering

12 Eksempel modul 1 lærere Klasseledelsens betydning for elevenes læringsutbytte avgjørende faktorer: Relasjonen mellom elev og lærer Tydelighet og struktur i undervisningen Relasjoner og miljø mellom elevene Bruk og håndhevelse av regler Forventninger og krav til elevene

13 Eksempel modul 1 lærere Drøftingsoppgaver (leveres skriftlig til veileder) Drøft sammenhengen mellom egen undervisning i fag og utøvelse av klasseledelse. Legg vekt på hvordan ledelse kan integreres i undervisningen i fag. Hvilke dimensjoner knyttet til ledelse av undervisning mener dere er viktige for å fremme en god faglig og sosial læring? Begrunn svaret.

14 Eksempel arbeid med egen praksis lærere

15 Eksempel arbeid med egen praksis lærere

16 Bedre læringsmiljø + vurdering for læring Vurdering for læring i et godt læringsmiljø

17 temaer Tema : Vurdering for læring i et godt læringsmiljø Lærerne: 3 moduler Vurderingskultur teori og praksis Vurderingsverktøy teori og praksis Mål, kjennetegn på måloppnåelse, kriterier

18 Lærerne forts.: Felles mal for utvikling av målbeskrivelser, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse for regionen. Utarbeidelse av vurderingsopplegg Elevmedvirkning Besøk av veileder fra SEPU

19 temaer Fagdager v/sepu August: «Vurdering for læring» Januar: «Vurdering knyttet til mål og kjennetegn på måloppnåelse»

20 temaer Skolelederne: 2 moduler: Legge til rette for en god vurderingskultur Vurderingskultur og vurderingspraksis opp mot lov og forskrift Arbeid i nettverksgruppene Kontakt med veilederne på e-post

21 temaer Andre medarbeidere: Modul 1: Hva er god veilednings- og tilbakemeldingspraksis? Felles fagdag 3. januar: Videre arbeid med relasjonell kompetanse Modul 2: Arbeid med utfordrende elever

22 Økonomi Regnskap : KOSTNADER: Eksternt fagmiljø fagstoff, veiledn., forskn. Regional prosjektkoordinator Prosjektkoordinator på hver skole Møter, samlinger m.m. RESSURSER: Støtte fra Udir (ordin., ekstra + forskn.) Kommunenes egenandel kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner

23 Erfaringer så langt Prosjektet ble godt forberedt og godt forankret

24 Erfaringer så langt Ressursbruk tydeliggjør prioriteringer Skolekoordinator på hver skole 2 3 t/u Avsatt tid i ansattes fellestid 1 t hver 14. dag All tidsbruk er angitt på forhånd Frigjøring av tid ved behov Egen regional prosjektkoordinator 20 %

25 Tilbakemeldinger Skole A: Lærergruppene: Jobber bra, og er veldig fornøyde med at det endelig er blitt avsatt tid til refleksjon over egen praksis. Gruppene har hatt tre møter hvor det har blitt mange gode samtaler og utveksling av erfaringer. Skole B: Mye positivitet. Da gruppene kom i gang med arbeidet, hadde mange lyst til å fortsette. Dette gir rom for gode diskusjoner egenutvikling og skoleutvikling. Vi har erfart at vi må sette av mer tid til å skrive selve besvarelsen, det er viktig for at det skal bli et godt produkt.

26 Tilbakemeldinger Skole C: Som koordinatorer syns vi at holdningen på skolen har tatt en positiv retning etter en litt tung start. Etter hvert som vi har fått mer oversikt over hva prosjektet innebærer, ser vi at det er overkommelig og faktisk veldig nyttig og lærerikt. For å holde på denne positiviteten ser vi at det er viktig med gode og konstruktive tilbakemeldinger fra Høgskolen. Vi har vært spente på om oppgavene vi har skrevet, har vært tilfredsstillende, og vi har gledet oss til tilbakemeldingene.

27 > : Skole-hjem-samarbeid : Sosial kompetanse

28