Stort ansvar (god) nok læring?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Stort ansvar (god) nok læring?"

Ellen Ask
8 år siden
Visninger:

1 Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte Anne Kristin Dahl, ILS, UiO

2 Det er elevene det dreier seg om! Noen tanker innledningsvis God praksis viktigst av alt! Praksisveiledere er lærerutdannere! Mål og kriterier, veilederheftet, sd 7 og 16 Innhold Læringssituasjoner Utvelgelse av veiledere, rekruttering : Kontaktpersonen har ansvar for utvelgelse, organisering og oppfølging av veiledere og studenter Veiledere er undervisningseksperter, dvs dyktige, profesjonelle lærere som ser på egen endring og utvikling som lærer som noe positivt og nødvendig personer med høy kommunikativ kompetanse Veilederkompetanse Stortingsmelding 11, sd ILS ansvar, tilbud --- og forslag? Anne Kristin Dahl, ILS, UiO 2

organisering og oppfølging av veiledere og studenter Veiledere er undervisningseksperter, dvs dyktige, profesjonelle lærere som ser på egen endring og

3 Utgangspunkt Lærerutdanninga i støpeskeia Behov for kunnskap om PPU hva fungerer bra og hvorfor? hva fungerer dårlig og hvorfor? Mitt anliggende: Studenter og praksisveiledere ser på praksis som den viktigste delen av studiet Nysgjerrig: Hva skjer i PPU-studentenes praksis? Hva er innholdet i praksis? Hva mener praksisskolene karakteriserer god praksis? Hvordan fungerer praksis i PPU? Hvor integrert er praksis i lærerutdanninga, jf mål og kriterier? Forskningsspørsmål (ett av flere): Lever praksis sitt eget liv? Anne Kristin Dahl, ILS, UiO 3

praksis? Hva er innholdet i praksis? Hva mener praksisskolene karakteriserer god praksis? Hvordan fungerer praksis i PPU?

4 Bakgrunn Lektor i vgs (20 år, ulike funksjoner) Øvingslærer og veileder i 17 år Fagdidaktiker (norsk), ILS Ulike oppgaver i praksisfeltet Ansvarlig for utvikling og gjennomføring av ulike samlinger med representanter for aktører i praksisfeltet utvikling og gjennomføring av veiledningsemnene Veiledning og kommunikasjon, Veiledning og elevers læring, (Geir Knudsen) Mentor for nye lærere Leder for mentorutdanningsrosjektet, UDIR, studiestart h-10 I delvis forskningstermin til Anne Kristin Dahl, ILS, UiO 4

utvikling og gjennomføring av veiledningsemnene Veiledning og kommunikasjon, Veiledning og elevers læring, (Geir Knudsen) Mentor

5 To prosjekter 1 Forholdet teori praksis i PPU Småforsk: To pedagoger og to fagdidaktikere Intervju på fire skoler, to ungdomsskoler og to videregående skoler Rektorer (2), kontaktpersoner (4), veiledere (7) studenter (13) Mål: få innsikt i praksisfeltet Artikler 2 Følgestudium: tre studenter (norsk) Eget prosjekt Intervju før praksis, etter praksis og i begynnelsen av mars -10 (etter to måneder i lærerjobb) Uklar innretting pr i dag. Anne Kristin Dahl, ILS, UiO 5

innsikt i praksisfeltet Artikler 2 Følgestudium: tre studenter (norsk) Eget prosjekt Intervju før praksis, etter

6 Metode, prosjekt 1 Intervju på 4 skoler: 2 rektorer, 4 kontaktpersoner, 7 veiledere og 13 studenter (etter avslutta studium) Mange spørsmål. Mine utvalgte: Til rektorer og veiledere Hva kjennetegner god praksisopplæring? Hvordan og i hvilken grad brukes Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet? (ILS) Til veiledere I hvilken grad bruker du Kvalitetsbeskrivelser i veiledninga av studentene? Til studenter Hvordan ble praksisopplæringa ivaretatt på skolen din? Anne Kristin Dahl, ILS, UiO 6

Hvordan og i hvilken grad brukes Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet?

7 Noen utsagn fra praksisfeltet - PPU Skolenes kontaktpersoner om utvelgelse av veiledere (2 av 4): Vi velger lærere som ikke har fått klager fra elevene og om viktige kvaliteter ved studentene: Det er to sekker; enten så har du det eller så har du det ikke. Har du det, er du sertifisert Jeg ser etter orden og ryddighet, og om de har kontakt med elevene. Greier de dette, har de vunnet Vi har ikke behøvd å vurdere praktisk lærerdyktighet hos oss. Men hvis en student ikke fungerer, må vi se på de kriteriene Anne Kristin Dahl, ILS, UiO 7

Har du det, er du sertifisert Jeg ser etter orden og ryddighet, og om de har kontakt med elevene.

8 Veileder om veilederrolla: Flere utsagn De lærer ikke så mye av å se på meg, de lærer av å erfare på kroppen Veileder i sitt aller første møte med 4 studenter: Det dere lærer på PPU er bare noe vås PPU-student om veiledning: Jeg fikk egentlig ingen veiledning, jeg var som en kollega, situasjonen var snudd på hodet. PPU-studenter om progresjon i praksis: Jeg fikk fort ganske frie tøyler, hun stolte på at jeg klarte meg og at jeg var en styrende del i min egen opplæring Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte ta et valg be om mer og bedre veiledning og slik utfordre forholdet til veileder eller styre min egen tid. Anne Kristin Dahl, ILS, UiO 8

PPU-studenter om progresjon i praksis: Jeg fikk fort ganske frie tøyler, hun stolte på at jeg klarte meg og at jeg var en styrende del i min egen opplæring Jeg

9 Noen tydelige trekk Før praksis: Studentene ser praksis som svært viktig men har uklare forventninger til hva Etter praksis: Usikre på hva de har øvd på og lært, men har blitt sikrere, tryggere Praksis ser det slik at den viktigste oppgava er å sertifisere Veiledere kvier seg for å vise god undervisning: De lærer ingen ting av å se på meg Studentene møter undervisning slik den ER ikke slik den kan være, kan bli Anne Kristin Dahl, ILS, UiO 9

den viktigste oppgava er å sertifisere Veiledere kvier seg for å vise god undervisning: De lærer ingen ting av

10 Å være i praksis å lære i praksis? Skolen som læringsarena for PPU-studenter i praksis Sammendrag (.) Artikkelen bygger på redegjørelser for praksis- og teoribegrepet som grunnlag for å drøfte praksisskolenes og studentenes forståelse hva som skal læres og utvikles. I intervjumaterialet kommer det fram at skolene har svært liten innsikt i og en uavklart oppfatning av hva som forventes av dem i tilrettelegging for studentenes læring. Skolene definerer sin egen rolle ut ifra common sense eller har holdninger som peker inn mot at veien blir til mens man går. Manglende interesse for intensjoner, mål og innhold i lærerutdanninga er slående. De gir uttrykk for mangel på vilje, evne eller tid til å gå inn i hva praksisopplæringa skal inneholde og til å foreta tydelige prioriteringer. De vegrer seg for peke ut noe som viktigere enn noe annet og for å nærme seg begrep som god praksis, lærerkvalitet og undervisningsstandard. Hva praksisskolen mener studentene skal lære, hva slags kompetanse de skal tilegne seg, er uklart. Det ser ut til at det å være i praksis er nok. (.). Praksis lever sitt eget liv. 10

I intervjumaterialet kommer det fram at skolene har svært liten innsikt i og en uavklart oppfatning av hva som forventes av dem i tilrettelegging for studentenes læring.

11 Viktige momenter på veien. Det er tilfeldig hvilke øvelses-/læringssituasjoner studentene blir satt i. Disse situasjonene blir ikke ramma inn, blir ikke tydelige, og progresjon uteblir Studentene vet ikke hva de har øvd på hva de mestrer, hva de må jobbe videre med ut over mer tekniske trekk som stemmevolum, tavle, bevegelse, start av timen. Når studentene har det, trekker veiledere seg tilbake og sier Nå har du det meste på plass. Fortsett slik, så går dette bra Studentene får stor frihet, overlates til seg sjøl. Dette er behagelig, men de ser at læringsutbyttet blir lite. Praksis lever sitt eget liv uavhengig av lærerutdanningsinstitusjonen Vi vet ikke hva slags kompetanse studentene tilegner seg. To måneder etter er de i full jobb! Anne Kristin Dahl, ILS, UiO 11

stemmevolum, tavle, bevegelse, start av timen. Når studentene har det, trekker veiledere seg tilbake og sier Nå har du det meste på plass.

12 Utvikling og samarbeid Skal vi lykkes i å utvikle lærerutdanninga til det bedre, må alle parter trekke mer i samme retning Vi har behov for å lære av hverandre, se oss som komplementære aktører og kommunisere om hva som er bra og hvorfor! Studentenes stemmer må fram og lyttes til Vi/ILS må være tydeligere på tematisk ansvarsfordeling Uansett hvordan vi vinkler dette det er den enkelte elev det dreier seg om. Anne Kristin Dahl, ILS, UiO 12

13 Teori (et utvalg) Kvernbekk, T. (red.) (2001): Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Gyldendal Akademisk forlag. Kvernbekk, T (2005): Pedagogisk teoridannelse. Insidere, teoriformer og praksis. Fagbokforlaget. Sørhaug, T. (2004): Managementalitet og autoritetenes forvandling. Ledelse i en kunnskapsøkonomi. Fagbokforlaget. Dewey, J. (1948) I Kvernbekk (2005), se under Edwards, A. og Protheroe, L. (2003): Learning to See in Classrooms: What are the students learning about teaching and learning while learning to teach in schools? British Edu. Research Journal, Vol 29, no 2, Joram, E. (2006): Clashing epistemologies: aspiring teachers`, practicing teachers`, and professors beliefs about knowledge and resarch in education. Dep. Of Edu. Psychology, Univ. of N. Iowa, Cedar Falls, IA. Anne Kristin Dahl, ILS, UiO 13

og Protheroe, L. (2003): Learning to See in Classrooms: What are the students learning about teaching and learning while learning to teach in schools? British Edu.

Like dokumenter

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte