Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring
|
|
- Ester Rønningen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?
2 Innhold Informasjon... 2 Den femte grunnleggende ferdigheten svært læreravhengig?... 3 Kan jeg bidra med endring?... 5 Referanse... 7 Informasjon I studieåret 2013/2014 gjennomførte jeg følgende kurs i studiet master i IKT-støttet læring ved Høgskolen i Oslo og Akershus: Høst 2013: - «Sammensatte tekster for internett» (15 stp.) Vår 2014: - «E-assessment» (15 stp.) - «Strategisk ledelse med IKT» (15 stp.) Jeg tok da kun kursene som enkeltemner, og var ikke tatt opp som masterstudent. Våren 2014 søkte jeg opptak til studiet, og skal nå gjennomføre kursene «Felleskurs IKT-støttet læring» og «Vitenskapsteori og forskningsmetode» slik at alle fem kurskategoriene i studiet blir fullført, samt masteroppgaven. Jeg har fått godkjenning av studieansvarlig Leikny Øgrim til å skrive refleksjonsnotat 1 nå, til tross for at jeg ikke har gjennomført felleskurset. I refleksjonsnotat 1 (etter endt 30 stp.) skal studentene bruke litteratur fra det obligatoriske felleskurset og supplere med annen aktuell litteratur, dette kravet blir ivaretatt. 2
3 Den femte grunnleggende ferdigheten svært læreravhengig? Ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 (Udir, 2012a) ble norsk skole presentert for den grunnleggende ferdigheten; å kunne bruke digitale verktøy. Enkelte fagmiljøer pekte på at det var en fare for at den grunnleggende ferdigheten fikk et for snevert fokus på teknisk håndtering av programvare og digitalt utstyr, og betegnelsen ble derfor endret til digitale ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2012). Dette støttes av Ola Erstad (Erstad, 2007), som går enda lenger i sitt syn på den grunnleggende ferdigheten, han problematiserer at «å kunne bruke digitale verktøy» utgjør en egen grunnleggende ferdighet på lik linje med å kunne lese, skrive og regne. Erstad mener at betegnelse er orientert mot en bestemt teknologi og ikke som en evne til å forholde seg til bestemte representasjons- og symbolsystemer. Säljö viser også hvordan lesing har endret seg fra å være et begrenset ferdigheter relatert til en bestemt sjanger, til å være en svært kompleks ferdighet og aktivitet som er både teknisk og intellektuell på mange ulike nivåer; å kunne benytte datamaskiner og programvare, å vite hvordan en søker etter informasjon, å kunne bedømme hva man kan stole på, å kunne forstå teksten og sette den inn i en sammenheng (Säljö & Moen, 2006, p. 207). Säljö sine observasjoner viser at den grunnleggende ferdigheten å kunne lese, også må ses i sammenheng med digitale ferdigheter. I Rammeverket for grunnleggende ferdigheter (Udir, 2012b) er digitale ferdigheter definert slik: "Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digital ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk" For mange lærere er dette en definisjon som er utfordrende å forstå, og enda vanskeligere å gjennomføre, nettopp pga. at deres egen digitale kompetanse er begrenset. Terskelen for å ta i bruk IKT i undervisningen blir da høy og mange lærere vegrer seg for å utforske og implementere digitale ressurser som en del av opplæringen. Dette er en personlig påstand, ut i fra egne erfaringer gjennom 7 år som lærer i skolen. Erstad viser til forskning på området i 3
4 artikkelen Den femte grunnleggende ferdighet - noen grunnlagsproblemer, at implementering av IKT i norske skoler indikerer store forskjeller mellom kommuner, skoler og skolenivå. Videre mener han denne forskningen viser også at mange skoler er usikre i sin bruk av IKT og hvordan det kan integreres i læringsarbeidet (Erstad, Kløvstad, Kristiansen & Søby, 2005, i Erstad, 2007). Dette understøtter mine erfaringer om hvordan jeg opplever hverdagen til mange lærere når det kommer til IKT-støttet læring. Hauge, Erstad og Balterzen (Baltzersen, Erstad, & Hauge, 2011) sier at en forutsetning for at IKT skal spille en rolle i didaktiske endringsprosesser, er at lærerne og studentene i tilstrekkelig grad føler at de mestrer de digitale verktøyene. Det er svært viktig at man bygger opp nødvendige støttefunksjoner, både didaktisk og teknologisk. Senter for IKT i utdanningen gjennomfører annet hvert år en undersøkelse av elevers bruk av IKT, deres valg og utvikling av læringsstrategier og deres læringsutbytte (digitale kompetanse). Monitor skole, som er navnet på undersøkelsen, viser sammenhenger mellom mål i Kunnskapsløftet, bruk av digitale verktøy og elevers læringsutbytte. I 2013 hadde Monitor skole tittelen: Om digital kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i skolen ("Senter for IKT i utdanningen," 2013). I den delen av undersøkelsen som dekker lærerens kompetanse, tar studien utgangspunkt i læreplan og dens forventninger til hva lærerne skal ha av kompetanse. Analyser av resultatene viser at det er spredning i lærernes kompetanse, som betyr at det er en utfordring for flere lærere å ivareta og innfri læreplanens digitale kompetansemål i fagene slik Rammeverket for grunnleggende ferdigheter definerer det. Lærerne svarer at de bruker IKT for å gjøre elevene mer interessert i det faglige og for å ha en mer variert undervisning, men omlag halvparten av lærerne rapporterer at bruk av IKT kan forstyrre dialogen og skape uro i timene. Selv om Kunnskapsløftet satte klare mål for hva elevene skal lære, er det ingen tilsvarende krav til hvordan det digitale skal brukes. I basisfagene norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet kreves det 60 studiepoeng i faget for å kunne undervise i det, til sammenligning er det på de fleste skoler ingen formelle krav til digital kompetanse hos de som underviser. Dette henger naturligvis sammen med at IKT ikke er et fag i seg selv, men en grunnleggende ferdighet som skal utøves i alle fagene, det viser seg da at det er svært læreravhengig om elevenes rett til opplæring i digitale ferdigheter blir ivaretatt. For mange lærere oppleves innføringen av IKT som merarbeid, noen må lære å beherske et verktøy de aldri har brukt før, i tillegg må mange begynne å tenke nytt og annerledes mht. hvordan dette 4
5 skal brukes og integreres i undervisningen. I tillegg, slik Monitor skole rapporterer, krever bruk av IKT i undervisningen klarere og mer strukturert klasseledelse enn om IKT ikke brukes. Når det gjelder kompetanseheving så rapporterer lærerne at det er usystematiske aktiviteter, som for eksempel prøving og feiling, som har hatt størst innvirkning på deres utvikling av IKT kompetanse det. Skolen har da en utfordring når det gjelder organiserte aktiviteter, som lærerne er mindre fornøyd med, fremfor ikke-organiserte aktiviteter som prøving/feiling og kollegaveiledning. Lærernes tilbakemeldinger på dette området blir bekreftet av Erstad (Erstad, 2007) som påpeker at den fagdidaktiske digitale kompetansen dreier seg om lærere og elevers kunnskap om og forhold til teknologien, og deres innsikt om når og hvordan denne kan anvendes i pedagogiske sammenhenger. Slik innsikt tilegner lærere seg ikke så mye på spesielle kurs, men gjennom den pedagogiske praksis. Kan jeg bidra til endring? Klart jeg kan! Det virkelige spørsmålet er på hvilken måte kan jeg bidra med endringer i skolen og undervisningen med utgangspunkt i studiet Master i IKT-støttet læring? I kurset «Strategisk ledelse med IKT» gjorde jeg en undersøkelse blant pedagoger i kommunen jeg er ansatt, med følgende beskrivelse: Undersøkelsen er ment som en kartlegging av den digitale kompetansen hos skoleansatte i Re kommune. Jeg gjør dette fordi jeg ønsker å bidra til at kommunen ivaretar krav om digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet hos våre elever. For å oppnå dette er det viktig at lærerne har en viss digital kompetanse, for vi vet at det løfter elevens læringsutbytte og bedrer lærerens klasseledelse i dagens teknologirike klasserom. (Aas, 2014) Senter for IKT i utdanningen sin undersøkelse, Monitor 2013: Om digital kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i skolen, påpeker at mange norsk skoler har en utfordring for nettopp å ivareta elevenes krav på opplæring i digitale ferdigheter. Det var også min konklusjon etter å ha analysert kartlegging av min egen kommune. Jeg valgte å prioriterer kompetanseheving av lærerne først, i min stilling som IKT-rådgiver i kommunen, ikke elevene. Fordi jeg mente at ved å trygge pedagogene i egen bruk av IKT i undervisningen, 5
6 ville det føre til at de hadde bedre forutsetninger for å ivareta elevenes grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Opplæringen av de ansatte besto i intern kursing, denne tok utgangspunkt i kartleggingsundersøkelsen som ga meg en indikasjon på hvilke utfordringer som pedagogene i min kommune mente de hadde. Planen var å gi lærerne konkrete verktøy og tips, som de kunne benytte i undervisningen. Undersøkelsen Monitor skole 2013, understeker at dette er et viktig element for at lærere skal lykkes med bruk av og integrering av IKT som en del av sin undervisning. I forbindelse med opplæring og den interne kursingen av pedagoger og andre interesserte i kommunen, så var det viktig for meg at dette skulle være en hands-on workshop for de involverte. Dette for å «tvinge» deltakerne til å prøve ut, dele erfaringer, samarbeide og samhandle, for å få til en tett interaksjon mellom de fremmøtte. Dysthe og Engelsen (Dysthe & Engelsen, 2004) understreker i sin artikkel «Portfolios and assessment in teacher education in Norway: a theory based discussion of different models in two sites» det sosiokulturelle perspektiv som en suksessfaktor i en pedagogisk utvikling. De peker også på at lærer- og studenttilbakemelding (i dette tilfelle alle deltakerne på kursingen) er allment anerkjent som en viktig del av formativ vurdering, som var noe av det jeg ønsket å oppnå med hvordan jeg tilrettela strukturen i workshopen. Säljö (Säljö & Moen, 2006, p. 22) bekrefter også betydningen av dette, og fastslår at læring, det vil si innhenting av kunnskaper og ferdigheter, ikke kommer innenfra individet, men blir utviklet mellom mennesker. I tillegg vil jeg trekke frem kurset «E-assement», som personlig har utfordret og gitt meg mest faglig utvikling. «E-assessment» er strukturert på en måte som legger til rette for både lærer-, student- og egenvurdering. Denne måten å gi tilbakemeldinger på oppleves som svært utviklende, både pedagogisk og didaktisk, og gir større læringsutbytte for alle involverte parter. Eksplisitt fant jeg muligheten for å bruke diskusjonsforumet som støtte i utviklingen av mine egne faglige arbeider svært fordelaktig. Dagens mest fremtredende syn på læring er funnet i konstruktivistiske og sosiokulturelle læringsteorier, disse understreker viktigheten av å være aktiv og produsere, og betydningen av å lære gjennom samarbeid med andre. Dysthe og Engelsen (Dysthe & Engelsen, 2004) sier at Computer Supported Collaborative Learning 1 (CSCL) er i stor grad basert på sosiokulturelle perspektiver, og disse perspektivene gir oss også forståelsen av hvor utslagsgivende det er at vurdering er tett integrert i læringsprosessen. 1 Kan oversettes; dataassistert læring. 6
7 Dette er noen av erfaringene og kunnskapene jeg har tilegnet meg gjennom studiet så langt og som ønsker jeg å videreføre både til min egen undervisning og til jobben som IKT-rådgiver i Re kommune. Referanse Aas, K. (2014). Masterstudium i IKT-støttet læring HiOA Kristoffer Trygvesson Aas. Strategisk IKT-plan for skolene i Re kommune Baltzersen, R. K., Erstad, O., & Hauge, T. E. (2011). Skoleutvikling og digitale medier : kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal akademisk. Dysthe, O., & Engelsen, K. (2004). Portfolios and assessment in teacher education in Norway: a theory based discussion of different models in two sites. Assessment & Evaluation in Higher Education, 29(2), doi: / Erstad, O. (2007). Den femte grunnelggende ferdighet - noen grunnlagsproblemer. Norsk pedagogisk tidsskrift, Senter for IKT i utdanningen. (2013). Monitor f Säljö, R., & Moen, S. (2006). Læring og kulturelle redskaper : om læreprosesser og den kollektive hukommelsen. Oslo: Cappelen akademisk forl. Udir, 2012a. Kunnskapsløftet. (Lest ) Udir, 2012b. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. 7
- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim
- et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni
DetaljerRefleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.
Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner Felleskurs IKT-støttet læring. v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Innhold Informasjon... 2 Digital kommunikasjon...
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerRefleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.
Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master
DetaljerHvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?
Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
DetaljerRefleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»
Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerStudieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn
NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerEn kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla
Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerRetningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet
Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerNaturfag ute og inne med mobilen som bindeledd
Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet
DetaljerSamer snakker ikke om helse og sykdom»
Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:
DetaljerStrategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018
Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018 Læring i dag muligheter i morgen! På Ellingsrud skole skal hver skoledag og hver undervisningsøkt bidra til god læring som gir den enkelte elev muligheter
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerIKT - Strategiplan for. Grorud skole
IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerPresentasjon av Barbro Thorvaldsen
Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening
DetaljerPEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerGRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal
DetaljerNasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015
Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning
DetaljerSpørreundersøkelse. Svar via: Hva mener du er viktig å satse på rundt IKT i skolen? QR-kode Utdelt ark http://bit.ly/ 1TP9tFD. Takk!
Spørreundersøkelse Hva mener du er viktig å satse på rundt IKT i skolen? Svar via: QR-kode Utdelt ark http://bit.ly/ 1TP9tFD Takk! Norske elevers digitale ferdigheter Funn fra ICILS-undersøkelsen Etablert
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
DetaljerDifferensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike
Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerSkolebilde skoleåret 2013 2014
Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Jaren Elever 2011 151 2012 154 2013 146 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innledning Politi- og lensmannsetaten har til enhver tid behov for rekruttering til ulike lederstillinger.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Tonsenhagen Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere
DetaljerInnledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:
Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2014 1 Innledning. I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng
HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-
DetaljerStudieplan 2015/2016
Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
Detaljernye praksisformer En diskusjon rundt forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Eva Bergheim
nye praksisformer En diskusjon rundt forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Eva Bergheim Refleksjonsnotat 2 etter 60 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus vår 2017
DetaljerDigitale kompetanse et begrep i endring
Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerMotivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14
Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer
DetaljerDigitale ferdigheter i videregående skole
Digitale ferdigheter i videregående skole Individuell del Jan Frode Lindsø S898564 Felleskurs Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Digitale ferdigheter...
DetaljerEffektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom MAI 2018 BJØRN VADET
Effektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom 8.-10. MAI 2018 BJØRN VADET Om Nord-Gudbrandsdal VGS, avd. Otta Underviser i matematikk og naturfag Ansatt i Den Virtuelle Matematikkskolen (DVM) 2013-2018
Detaljer1 Kompetanser i fremtidens skole
Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:
DetaljerPå lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
DetaljerMuntlige ferdigheter i klasserommet
Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å
DetaljerMasterstudium i IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat 2. nye praksisformer
Masterstudium i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer Forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. NN sxxxxxx HIOA Vår 2017 Innhold Innledning... 3 Organisasjon...
DetaljerØystein Nilsen Avdelingsdirektør
Øystein Nilsen Avdelingsdirektør on@iktsenteret.no Måling av elevers digitale ferdigheter Nasjonalt og internasjonalt har man målt digitale ferdigheter i omtrent ti år Ulike typer tester, de fleste generelle
DetaljerEtterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016
Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016 Om kurset Prosjektet "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" (MAM) er et treårig prosjekt ved Matematikksenteret med oppstart
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerMatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015
MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 Trond Ingebretsen Direktør Senter for IKT i utdanningen ti@iktsenteret.no Matematikk og arealforståelse i en mer motiverende og relevant kontekst(?) iktsenteret.no/ressurssamling/filmer-ikt-i-praksis
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerStudieplan 2014/2015
1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid
DetaljerHvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?
Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge
DetaljerDigitale kompetanse et begrep i endring
Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016 Seksjon for digital kompetanse Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen Oversikt Digital kompetanse
DetaljerOppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013
Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerLæringsledelse i teknologirike omgivelser
Læringsledelse i teknologirike omgivelser Bodø, 04.02. 2015 Kjell Atle Halvorsen Program for lærerutdanning NTNU 1 På skolen blir jeg møtt med tillit og respekt. Min stemme blir hørt i små og store saker,
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerTveita skole. Strategisk plan 2015
Tveita skole Strategisk plan 2015 Historikk 2007-2014 Aktivitetsplan for strategiske mål & initiativ 2015 Her vi bor høyt oppå byens tak, høye åser ligger bak Fjorden ligger langt der uti vest, sola skinner
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på
Detaljer2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder
2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk
DetaljerHøringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen
DetaljerJamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
DetaljerDigitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse
DetaljerRedd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport
Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerDEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden
DEN EUROPEISKE SPRÅKPERMEN Heike Speitz Telemarksforsking-Notodden Den europeiske språkpermen (European Language Portfolio / Portfolio européen des langues) er et pedagogisk verktøy som skal gi elever,
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerSkolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015
Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Tjenester og ressurser til støtte for skoleledelse i et digitalt perspektiv Elin J. Reite Avdelingsleder Avdeling for analyse og teknologi Senter
DetaljerGrunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014
Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerLokal læreplan i fremmedspråk
Lokal læreplan i fremmedspråk Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30
Detaljerwww.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no
www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:
DetaljerFagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere
Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere Emne 1: Språkutvikling, språklæring og språkutvikling i et tospråklig perspektiv Kode 2spd21 Studiepoeng Bestått eksamen i modul 1 gir 15 studiepoeng. Semester
DetaljerKommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen
Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk
Detaljerdin kunnskapspartner 20.12.2010 1
20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein
DetaljerKlikk for å legge inn navn / epost / telefon
Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000
DetaljerKunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i
DetaljerLæringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.
Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer
DetaljerKapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge
Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling
Detaljer