Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt Evalueringsrapport

Transkript

1 Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes

2 SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna til å evaluere pilotprosjektet Si din mening og bli hørt i to skoler i skoleåret Redd Barna ønsker økt kunnskap om hva som kan bidra til og hindre elevmedvirkning i skolen. Studien skal kartlegge hva personalet mener bidrar til endring av skolens praksis - til økt medvirkning for elever. Metoder i evalueringen Framgangsmåte og instrumenter som er brukt i evalueringen, bygger på teori, Terms of reference samt erfaringer som er gjort underveis i prosjektet. Metodene som vi bygger rapporten på, er: Intervju - fokusgruppeintervjuer med henholdsvis elever og lærere - individuelt intervju av skoleledere Skjema med utsagn om elevmedvirkning (lærere og elever) Observasjoner Intervjuene utgjør det viktigste grunnlaget for rapporten. De fleste intervjuene ble gjennomført som gruppeintervju. En grunn til dette er at gruppeintervju gir mye informasjon på én gang og lar dessuten deltakerne få mulighet til å bekrefte eller motsi hverandre, supplere eller korrigere 1. Gruppeintervju kan også virke bevisstgjørende for deltakerne 2. Intervju av elevene I tråd med prosjektets overordnede intensjon om økt elevmedvirkning, var det viktig å få elevenes stemme tydelig med også i evalueringen. I april ble elevrådet på begge skoler intervjuet, se intervjuguide (vedlegg 5). Vi intervjuet også elever halvveis i pilotprosjektet for a) å få en reaksjon på prosjektaktivitetene de har vært med på mens erfaringen var forholdsvis fersk, og før prosjektet gikk inn i en ny fase b) kort å tematisere opplevelse av elevmedvirkning generelt c) å forsøke å få tak i om elevene opplever noen endring når det gjelder elevmedvirkning. Observasjonene viser til våre besøk på skolene i høstsemesteret, og de vil i enkelte tilfeller supplere intervjumaterialet. 1 Halvorsen, K. (2008). Å forske på samfunnet: en innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Cappelen akademisk forl. 2 Brandth, B. (1996). Gruppeintervju: perspektiv, relasjoner og kontekst. I H. Holter & R. Kalleberg (red.), Kvalitative metoder i samfunnsforskning (s ). Oslo: Universitetsforlaget.

3 Oppsummering og konklusjon Vi vil her først oppsummere første del av evalueringen, den som gjelder høsthalvåret (pkt a), dernest komme med en samlet og framoverrettet oppsummering på bakgrunn av hele pilotprosjektet (pkt b). I pkt. c) kommer vi med noen konkrete anbefalinger a) Hovedtrekkene i dataene innhentet i første del av vår evaluering av pilotprosjektet Si din mening og bli hørt kan oppsummeres på følgende måte: Påstandsskjemaene viser at elever og lærere mener at elevmedvirkning absolutt er noe som er tilstede ved begge skolene. Likevel er det interessant å merke at elever av og til har større tro på at de har innflytelse enn deres lærere antar. Oppstarten ble enten opplevd som en videreføring av Ingen utenfor eller som noe nytt. De fleste lærere likte godt de praktiske øvelsene, både i oppstarten og i fortsettelsen. De enkle aktivitetene var likt av alle lærere og elever. Aktivitetene som var vanskeligere (finne godt eller dårlig) var ikke så godt likt, men de så nytten av dem. Det var ikke forskjell mellom skolene i hvordan elever og lærere vurderte aktivitetene. Alle syntes Redd-Barna-damene var inspirerende. Heftet var lest på to måter av lærere: De fleste leste det strategisk og gikk rett til aktivitetene. Et mindretall leste heftet mer grundig og satte pris på teoridelen og starten på heftet. Har prosjektet gjort en forskjell i hvordan elevmedvirkning drives? Noen hadde hatt aha-opplevelser, mens andre opplevde en videreføring av praksis forbundet med Ingen utenfor. Noen elever var ikke klar over at aktiviteten de drev var en del av en Redd Barnas elevmedvirkning prosjekt. Når det gjelder gjennomføring av prosjektet på egen hånd, var alle enige i at de trengte en form for inspirasjon, enten fra noen engasjerte kolleger i egen skole eller i form av inspirasjon utenfra, f.eks. Redd Barna forelesere eller en film om temaet. b) I en samlet oppsummering har vi fokusert på utfordringer og muligheter med tanke på å gjennomføre prosjektet i nye skoler. Heftet som redskap? Heftet er et godt gjennomarbeidet faglig veiledningshefte. Det er noe mer usikkert hvordan det vil kunne brukes i nye skoler. Noen informanter hadde en tendens til å bruke bare de deler av det som var direkte knyttet til aktiviteter. Det var uttrykk for en pragmatisk bruk heller enn en mer allmenn lesing og refleksjon over teksten som helhet. Det er trolig begge deler som ønskes. System overload? Informanter syntes prosjektet var bra og viktig, men som i antagelig de fleste skoler, er det en kamp om oppmerksomhet og tid i forhold til andre prosjekter som kjøres samtidig og er pålagt av skoleeier - og i forhold til andre presserende daglige krav og begivenheter som må løses der og da.

4 Bevissthet om verdigrunnlag? Alle uttrykt at det hadde skjedd en bevissthetsforandring vedrørende elevmedvirkning, men det var tydelig at selve verdigrunnlaget som elevmedvirkning hviler på (bl.a. å medvirke, inkludere, øve seg på demokratiske prosesser, dialog om medvirkning), kunne komme i skade for å bli glemt i iveren etter å gjennomføre den enkelte aktiviteten. Men flere intervjuobjekter var også svært bevisste om denne fallgruven. Stabile og trygge relasjoner? Informanter uttrykte at for å få til endringer er det viktig at de voksne er trygge og dermed gode rollemodeller. Å ytre seg uten ansvar? Flere elever anser det som en rettighet å kunne ytre seg uansett om de krenker andre i prosessen, og samtidig kunne de gjerne legge frem krav til forandring som de fraskrev seg ansvar for når det gjelder å følge opp med tanke på realisering. Læringsmiljø? Forbedret læringsmiljø kan være en konsekvens av dette prosjektet ved at både lærere og elever får økt bevisst om elevmedvirkning og at også praksis endres, jf. pkt. III e. Balanse mellom det negative og positive? Det er en hårfin balanse mellom å ha fokus på ting som mangler og kan bedres, og å peke på det som er tilstrekkelig eller bra. Flere informanter mente at noen aktiviteter la for lite vekt to det positive. Bidrag fra Redd Barna på skolene? I pilotering av prosjektet har Redd Barna prosjektmedarbeidere vært på utprøvingsskoler flere gang i løpet av skoleåret. De har hatt innlegg for lærere og drevet noen av aktivitetene i skolene. Informanter mente at det var viktig at Redd Barna av og til var på skolen, slik at de kunne fungere som en vitamininnsprøyting, som én uttrykte det. Elevmedvirkning - ikke bare trivsel og utemiljø, men fag og læring? På begge skolene framhevet lærere og ledere betydningen av elevenes medvirkning i sin egen læringsprosess i fagene, ikke minst i vurdering, der medvirkning er forskriftsfestet. For læreren blir utfordringen at eleven må ses som «ekspert» på sin egen læring og bli bevisstgjort sine læringsstrategier. Hvor synlig er ledelsen? I vårt materiale er ledelsen på skolene positiv, men mer aktivt støttende på den ene enn på den andre skolen. Når et slikt prosjekt skal gjennomføres uten eller med liten støtte fra eksterne, er ledelsens tydelighet i forberedelse og implementering enda viktigere. I videreføringsfasen på 3-5 år (jf. Fullan) blir det helt avgjørende at ledelsen legger til rette hvis endringene skal sette seg.

5 c) Noen konkrete anbefalinger Opplegget bør timeplanfestes. Det må settes av tid til innføring og gjennomføring. Dette er viktig for å få til et forpliktende arbeid med elevmedvirkning Heftet bør inneholde beskrivelser av flere av aktivitetene. Aktiviteter kan også med fordel presenteres gjennom videosnutter. Aktivitetene i heftet kan knyttes opp mot kompetansemål i kunnskapsløftet. Noen lærere ønsker mer konkrete mål, detaljnivå. Tips til årshjul for elevråd kan gjerne inngå i heftet. Viktig å avklare roller og forventninger mellom lærere og eksterne. Opplegget bør videreføre skolens regler og rammer slik at det blir forutsigbarhet og kontinuitet for elever og lærere. For eksempel bør lærere være med på planleggingen av prosjektaktiviteter for sin egen klasse for å ivareta elevene. Elevene ønsker at pauser og frisk luft blir ivaretatt. Noen av aktivitetsøktene kan kortes ned i tid. For å sikre videreføring bør elevmedvirkning inn i skolens planer og årshjul etc., for eksempel gjennom øremerking av fellestid, skolering av nye medarbeidere osv. Mulighet for inspirasjon og påfyll bør også sikres. Redd Barna bør få opplegget registrert som del av anbefalt materiale i satsningen Bedre læringsmiljø Implementeringen av noe nytt i skolen er alltid krevende og resultatene kommer sakte. Si din mening, - og bli hørt.. ser positivt ut så langt, og det kan se ut til at de grep som er gjort for å få til mer elevmedvirkning virker bra. HELE RAPPORTEN FRA HØYSKOLEN I HEDMARK KAN FÅES VED HENVENDELSE TIL REDD BARNA.