VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

Transkript

1 VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som mål at: Barna skulle bli kjent med Gruffalo og de andre dyrene i bøkene Barna skulle få lage minst ett estetisk produkt i prosjektet Barna skulle få stimulert språket gjennom ulike aktiviteter knyttet til prosjektet Vi skulle ha spesielt fokus på fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Rammeplan sier at personalet i barnehagen skal tilrettelegge for meningsfulle opplevelser, skape tid og rom for bruk av nonverbalt og verbalt språk i hverdagsaktiviteter, lek og i mer tilrettelagte aktiviteter. FØRSTE SAMLING: På første samling fikk barna først se store bilder av alle dyrene som er med i historien. Barna var interesserte og engasjerte og mange av barna sa navnet på dyret som vi viste frem. Ved å visualisere alle dyrene før vi leser boka, vil barna lettere kjenne de igjen i historien etterpå. Alle barn og voksne deltok på samlinga og det at det var så mange voksne tilstede, ser vi har stor innvirkning på hvordan samlinga blir. Vi voksne var engasjerte sammen med barna, pekte og satter ord på det vi så. Gjennom at vi gjør dette, ser vi at barna blir mer konsentrerte om det som skjer, noe som fører til at opplevelsen av samlinga blir mer meningsfull og lærerik for barna. Da vi skulle lese boka etterpå, valgte vi å lese halve boka, for å få med de minste, da dette er ei ganske lang historie. På den tiden vi har samling, er de minste ofte både trøtte og sultne, så derfor var det greit å avslutte da vi hadde lest halve boka. De eldste har stadig ønske om å lese Gruffalo, så den leser vi noen ganger i løpet av en dag Det som er artig med denne boka er at den er skrevet på rim, noe som er med på å gjøre den mer interessant, samt at den fremmer barnas språkutvikling på en god måte, ved at de ofte etterligner. Når man velger å ha prosjekt for hele barnegruppa, er det artig å se hvordan de minste observerer og tar etter de eldste barna. Når de eldste barna peker, viser og setter ord på det de ser, ser vi at de minste har blikket på de og følger med på det som skjer. Dette er god læring

2 I Rammeplan står det: «Personalet i barnehagen skal skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang.» Engasjement rundt ny bok Den voksne viser barna hvordan de kan kjenne i «Føle-boka» Gruffalo har hår! I samlinga på bildene over brukte vi en Gruffalobok, der de kunne kjenne på Gruffalos hår, tenner og pigger m.m. I denne samlinga fikk barna brukt flere av sansene sine. Det var spennende for barna med en ny bok og vi kunne se at de ventet spent på at det skulle bli deres tur til å kjenne. Når vi leser boka ser vi i stor grad at barna har lært seg handlingen. Det er ofte at de fullfører setningene i boka og vi kan ofte høre setninger fra boka både ved bleieskift, legging og måltid. Dette sier noe om hvor mye læring som skjer, samt at det viser hvor stor interesse barna har for Gruffalo. Barna kommer med mange ytringer både i samling og ellers i løpet av dagen. Da bekrefter de voksne og setter ord på det barnet sier. Anne Høigård sier i boka «Barns språkutvikling»: De voksne gjentar barnets ytringer i korrekt form, ofte satt inn i en passende setning, noe som kalles å utvide barnets ytring. Når den voksne utvider barnets ytring, bekrefter hun overfor barnet at hun har hørt og forstått hva barnet sa. Samtidig demonstrerer hun hvordan ordet lyder i voksenspråket. Når hun setter ordet inn i en setning, gir hun barnet et mønster for hvordan ordet brukes i setningssammenheng. Spente barn følger med Artig å få kjenne på slangen Når vi har holdt på med prosjektet har vi også sett at barna har tatt med Gruffalo inn i egen lek. Det kan være at de sier setninger fra boka, nynner eller synger fra sangen, eller vil at vi voksne skal fortelle eller synge. Det er mange figurer som har vært Gruffalo den siste tiden Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Rammeplan 2011

3 VI SER FILMER OM «GRUFFALO» I februar har vi sett to filmer om Gruffalo. Den ene var en animasjonsfilm og den andre var filmen om «Gruffalo». Før begge filmene forberedte vi barna på at vi skulle se film om Gruffalo og snakket med barna om det. Vi voksne hadde gjort klar filmen og satt fram stoler slik at alt var klart når barna kom inn på kjøkkenet. Vi observerer at barna følger spent med på det som skjer i filmene. Animasjonsfim «Gruffalo» Det var tydelig at dette var kjent for barna, for de kom med ytring om navnet på dyra og klappet i hendene og viste tydelig med store smil at dette var artig. Under begge filmene kommenterte barna det de så og det viser at barna kjenner historien fra før. Etter at filmene var ferdig gav barna uttrykk for at de ville se den en gang til og det gjorde vi med animasjonsfilmen. Vi voksne var aktive under filmene med å sitte blant barna og noen satt på fanget. Vi snakket om og benevner det som skjer i filmene. Både å forberede barna godt og benevne underveis er med på å gi trygghet og forutsigbarhet for barna. Barna følger spent med Vi voksne ville at alle barna skulle få være med å få oppleve å se filmene om Gruffalo. Vi hadde forventninger om at det ville være forskjell på hvor lenge de ville konsentrere seg om filmene. De eldste barna får med seg mer historien og klarer å konsentrere seg gjennom filmen. De minste har interesse den første delen av filmen men etter hvert mister de den. Dette er helt naturlig. De eldste barna har kommet lengre i utviklingen og ser mer sammenhengen i historien om Gruffalo. De minste får med seg en del men ikke alt. De minste fikk sette seg å spise i bakgrunnen. Vi er klare til å se film Musa og Reven Spennende med Gruffalo ESTETISKE AKTIVITETER Rammeplanen sier. «Det er viktig å gi barna mulighet til å uttrykke seg estetisk. Å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. «Spennende å male musa En av dagene vi hadde kramsnø i februar tok noen av oss voksne initiativ til å lage en snøfigur og vi snakket om at vi kanskje kunne lage noe fra Gruffalo. Først ble det laget snøballer og snøen ble formet. Dette skulle bli musa fra Gruffalo. Barna var ivrig med på å forme snøen. Musa måtte ha øyer og værhår, så sammen fant vi steiner og greiner vi kunne bruke til det. De voksne fant fram maling og det ble stor glede blant barna. «Male musa» sa flere av barna. Det var ivrige barn som var med å malte gul farge på musa. Senere på dagen når de var inne snakket mange av barna om at de hadde malt snø og at det var ei mus. Musa får barter

4 Alle barna har laget sin Gruffalo. Vi voksne la fram forskjellige typer materialer som barna kunne velge i når de laget sin figur. Vi hadde et stort bilde av Gruffalo, slik at barna kunne se på den mens de lagde sin figur. Vi voksne snakket med barna om hva vi ser og hva Gruffalo har. De første to som laget Gruffalo begynte å sette en vattkule på en dorull og den andre på en tom tørkerull. Kommentaren var «hode te Gruffalo». Vi fant frem lim og fikk limt på hodet. Deretter fikk han både øyne, lilla pigger, grønn vorte m.m. De andre barna så hva de to første hadde laget og ville ha dem likedan. De aller minste hjalp vi voksne mer enn de eldste. Alle Gruffaloene ble forskjellige og fikk sitt eget uttrykk. Et av barna sa «ha laga Gruffalo» og et annet barna sa «ha laga lille Gruffalo» Gjennom disse aktivitetene har vi fått inn fagområdet; kunst, kultur og kreativitet. Rammeplanen sier; «Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk, vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon». LILLE GRUFFALO I starten av februar introduserte vi boka «Lille Gruffalo» for barna. De eldste hadde samling der vi leste boka. Alle fikk se bildene og høre fortellingen. Den voksne hadde lest boka på forhånd og var godt forberedt før Samlingen. Barna ble veldig opptatt av den «store stygge musa». En prøvde å forklare for barna at når musa klatrer opp i treet og månen kommer fram lager den en skygge til musa som blir stor, og som lille Gruffalo blir redd for. Senere på dagen vil barna lese boka flere ganger. Lille Gruffalo Gruffalo bøkene er populære blant barna og de vil gjerne se i dem. Dette gjelder også de minste barna som synes føle- boka er spennende og det er artig å se i Gruffalo-bøkene. Barna er opptatt av figurene vi har på golvet og ser og kommenterer dem. Vi voksne leser bøkene mange ganger om dagen og vi ser i bøkene sammen med barna. Vi ser på skyggen av store stygge mus I Rammeplan står det: «Personalet i barnehagen er viktige språklige forbilder for barna. Samtaler, høytlesning og varierte aktiviteter er viktige sider ved barnehagens innhold. Gjennom fagområdet «Kommunikasjon, språk og tekst» står det blant annet at barnehagen skal bidra til at barna får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping.» Praksisfortelling: «En voksen er sammen med tre av de minste barna. Den ene tar fram Gruffalo-boka og vi begynner å se i den. Et av barna går litt rundt omkring og hører på det som blir sagt av den voksne. Den voksne benevner det vi ser i boka og leser litt. Da begynner det barna som går litt rundt å peke på figurene på golvet når vi snakker om dem i boka. Den voksne bekrefter barnet og benevner det barnet peker på. Barnet prøver å gjenta det den voksne sier. Denne praksisfortellingen viser at de minste barna har fått erfaring med hvem de forskjellige dyra er og hvem Gruffalo er.

5 DRAMATISERING AV LILLE GRUFFALO: Det er vanskelig å forstå det med skygge. For å gi barna et bedre bilde på hva en skygge er,dramatiserte vi Lille Gruffalo. Det var lagt til rette på pute-rommet der vi hadde laget husene til de forskjellige dyrene og rullegardinen var trukket ned slik at vi skulle få fram skyggen av musa. Barna virket spent da de gikk inn på rommet. Vi brukte kosedyr og hånddukker i dramatiseringen. Barna fulgte spent med på at Lille Gruffalo gikk ut for å finne Store stygge mus. På veien traff han slangen, ugla og reven. Og tilslutt møtte han musa. Da musa katret opp i treet og månen kom fram fikk vi se skyggen av musa på golvet (ei lampe var månen). Etterpå uttrykte barna at de ville se det en gang til. Barna fikk se på dyrene og det Var spennende å leke med dem. Lille Gruffalo møter slangen Noen dager senere dramatiserte vi «Lille Gruffalo» en gang til. Dette slik at barna skal bli enda bedre kjent med fortellingen og se hvordan vi kan lage skygge. Her brukte vi sola og laget Store stygge mus. Skyggen til musa Store stygge mus Da vi var på karnevalsamling på storbarnehagen skinte sola inn igjennom vinduet og da lagde vi skygger av kroppen vår på veggen. Gjennom å vise skygge i dramatisering og la barna få prøve selv, er det med på å gi barna en større forståelse på hva en skygge er. Gruffalo, lille Gruffalo og musa Ugla og reven OPPSUMMERING AV PROSJEKT GRUFFALO Vi vil si at prosjektet om Gruffalo har vært vellykket. Gjennom de forskjellige aktivitetene som samling, dramatisering, estetiske aktiviteter, bilder, lesing, lek og de voksnes engasjement har barna fått brukt sansene sine. Barna er blitt godt kjent med fortellingene og dyrene. Dette observerer vi gjennom at barna snakker mye om Gruffalo og de andre dyrene. De eldste gjentar setninger fra bøkene og kan mye av det utenat. De minste går og peker på bildene på gulvet og henter bøkene. Barna vil ofte se i bøkene i frileken, da på egen hånd eller at de vil at vi skal lese bøkene. Gruffalo er samtaleemne gjennom hele dagen og i alle situasjoner. Med de metodene vi har brukt gjennom prosjektet har barna fått stimulert språket ved lesing, samtale, gjentakelse av ord. De voksne benevner og bekrefter barna. Samtidig har vi voksne gitt barna inspirasjon slik at de skal få glede med å bli kjent med Gruffalo. Det at bøkene går på rim er med på å stimulere språkutviklingen til barna. Barna smaker på ordene og prøver å si dem. Under fagområdet; kommunikasjon, språk og tekst sier rammeplanen: «Både den nonverbale og verbale kommunikasjonene er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å får varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Og samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk.» Et av målene var at barna skulle få erfaring med minst en estetisk aktivitet. De fleste av barna har laget seg sin egen Gruffalo, og vi avsluttet med å lage en utstilling der alle Gruffaloene sto på bordet sammen med de andre dyrene. Vi har laget musa i snø og det har noen av barna snakket mye om «mala musa». Vi avsluttet prosjektet med å se filmen om Gruffalo, spise «gruffalo-boller» og lage en utstilling med alle Gruffaloene. Barna syntes det var stas å få med Gruffaloen sin hjem. Med hilsen Pia, Silje, Vibeke og Berit

6 NOEN FLERE BILDER: SPENNENDE Å SE FILMEN OM GRUFFALO VI SPISER GRUFFALO-BOLLER DE VAR GODE