Den systemteoretiske analysemodellen
|
|
|
- Ester Bråthen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den systemteoretiske analysemodellen Levanger april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse
2 Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering Innhenting av informasjon Analyse og refleksjon Strategi og tiltaksdel Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte strategier Evaluering Revidering
3 Formulering av utfordringer, tema eller problemer - Hva kan kalles en utfordring, et tema eller et problem? - Hvordan velger gruppa saker? - Hva vet vi om saken, og hvordan forstår vi det? - Fokus på lærer-, elev-, klasse- eller skolenivå? - Avgrensning av utfordring
4 Målformulering Åpne målformuleringer Retningsgivende Lukkede målformuleringer Sterkt styrende Humanistisk teori - Sosial-interaksjonistisk teori - Atferdsteori Holdningsmål Kunnskapsmål Ferdigsmål * Målformuleringer må tilpasses forståelse av saken
5 Eksempel på målformuleringer: 1. Målet for arbeidet er å forberede et samarbeidsmøte med foreldrene til Lars, for å få en felles forståelse og strategi for å hjelpe Lars til bedre innsats med skolearbeidet. 2. Målet for arbeidet er at Lars ikke skal forstyrre undervisningen. 3. Målet for arbeidet er å stimulere Lars sin lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet (Læringsplakaten pkt. 2). 4. Målet for arbeidet er at Lars utvikler grunnleggende ferdigheter iht klassens læreplan.
6 Informasjonsinnhenting -Det er alltid noe vi ikke vet -Legg vekt på positive forhold og mestring -Informasjonsinnhenting ut fra ulike teoretiske perspektiver -Hva, hvem, når, hvor ofte, hvor og hvordan?
7 Metoder for informasjonsinnhenting Samtale i lærerteam Elevsamtale/Klassemøter Foreldresamtale/Foreldremøter Observasjon Video i klasserommet Spørreskjema
8 Eksempel på informasjonsinnhenting: Det er behov for mer informasjon om situasjonene der Lars sin uro kommer til uttrykk. Observasjon i klassen. Fokus på handlingssekvenser hva skjer i forkant og etterkant? Fokus på lærerens undervisning og relasjon med elevene Fokus på regler og regelhåndtering Samtale med Lars. Hvordan opplever han seg selv i forhold til medelever, lærer og læringsaktiviteter?
9 Analyse og refleksjon - Hva vet vi nå? - Ulike perspektiver - Hva bidrar til at problemet opprettholdes? - Sammenhengsirkel - Trenger vi mer informasjon?
10 Eksempel: Hva vet vi om saken nå? Fra observasjoner: Reglene i klassen håndheves litt tilfeldig Lars er ivrig og jobber fint i formingstimen, og han er viser stort engasjement i muntlige sammenhenger Han kan mye om ulike temaer, og bidrar aktivt i diskusjoner Han var spesielt urolig i en mattetime. Her kom han ikke i gang med arbeidet. Han fikk mye oppmerksomhet fra medelever når han drev med andre ting enn å jobbe. Lærer korrigerte han høyt, så alle hørte det, men uten at Lars reagerte. Fra samtalen med Lars: Lars sier han trives godt på skolen og i klassen. Han sier at mange timer er kjedelige, da blir han urolig. Han sier at han ikke skjønner så mye av matte. Han blir sliten når de skal skrive mye. Han synes ikke det er så farlig at han går litt rundt i klasserommet når han blir urolig. Han tror ikke at han forstyrrer noen, og han tror de andre elevene synes det er ok å ha det litt kult, ikke bare jobbe. Han liker ikke å bli kjeftet på, og synes han får mer kjeft enn de andre i klassen. Lars sier at de maser så fælt om lekser hjemme at han gruer seg til å gå hjem fra skolen.
11 Eksempel: Hva bidrar til å opprettholde problemet? Han er lat og umotivert (I) Oppgavene er for vanskelige (K) Undervisningen er ikke tilrettelagt (K) Lars forstyrrer Undervisningen Lars tror ikke han får det til (A) Foreldrene setter for store krav til han (K) Han er flink til å lære muntlig, og trenger ikke gjøre så mye skriftlig (A) Lars synes det er for mye Mas om lekser hjemme (A) Han kan ha spesifikke motoriske vansker? (I)
12 Analyse og refleksjon Individperspektiv: Må vi undersøke mer angående evt. spesifikke vansker med motorikk, konsentrasjon, fag? Aktørperspektiv: Lars er ivrig og engasjert i muntlig sammenhenger. Hvordan kan vi utnytte denne sterke siden? Han opplever å få mer kjeft enn andre. Hvordan viser lærer reaksjon på atferd? Han tror ikke han forstyrrer de andre, og tror de synes det er gøy. Hvordan hjelpe Lars å endre virkelighetsoppfatning? Kontekstuelt perspektiv: I flere fag er undervisning og oppgaver ikke tilpasset Lars sine forutsetninger og motivasjon. Relasjon mellom lærer og foreldre er preget av uenighet og mistillit?. Hjem og skole har ulik forståelse og tilnærming til problemet. Sannsynlig sammenheng: Tilpasset undervisning, samarbeid hjem/skole, klare mål og forventninger til Lars sin innsats Reaksjon på forstyrring
13 Utvikling av strategier og tiltak Positivt fokus: hva kan vi få til? Hva kan vi endre i omgivelsene, og hvordan? Veisøker velger tiltak og kan begrunne disse valgene Å velge strategier og tiltak skal være en kunnskapsbasert prosess Realisering av flere tiltak samtidig Hvem må informeres og involveres i forbindelse med tiltakene? Planlegge evaluering: hvem, når og hvordan?
14 Hva skal være i fokus for tiltak og strategier? Relasjoner mellom voksne og barn/unge Relasjoner mellom jevnaldrende barn/unge Regler og håndhevelse av regler Voksnes evne til å lede opplæring Opplæringens innhold og arbeidsmåter, samt differensiering av undervisning Samarbeid med foreldre Virkelighetsoppfatninger og verdier hos voksne Motivasjon, mestring, utfordringer og krav til barn og unge Bruk av ulike former for oppmuntring av prososial atferd
15 Eksempel på tiltak Bedre differensiering og tilpasning av undervisningen Klassemøter Regler og håndhevelse Ros og anerkjennelse Samarbeid med foreldre
16 Gjennomføring av tiltak og strategier Fra ord til handling er krevende! Sosiale systemer viser ofte motstand mot endring Lojal oppfølging det som ble bestemt Alle involverte må dra i samme retning Systematisk gjennomføring Dokumentere både gjennomføring og effekt
17 Evaluering Har alle tiltakene blitt gjennomført? Er de gjennomført kontinuerlig og systematisk? Hvilke faktorer har evt. hindret gjennomføring? Har utfordringer/problemer blitt redusert? I hvilken grad er målene blitt oppfylt? Er strategiene og tiltakene hensiktsmessige i forhold til påvirkningsfaktorene?
18 Revidering Konklusjoner i evalueringen avgjør hvilke faser som må revideres Er ny analyse nødvendig? Er det noen kjente faktorer som har hindret gjennomføring av tiltak?
Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.
Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske
Fra prøving og feiling til virksomme tiltak
Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Oppgave Noter ned noe ved din egen praksis som skoleleder du ønsker å bli bedre på 2 Analysemodellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet
LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DOK2analysemodellen 1
DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere
En forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.
Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt
SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø
Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne
LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10
LP-modellen hovedelementer og resultater Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 Utfordringer i grunnskolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold
Pedagogisk analysemodell
Pedagogisk analysemodell Problemstilling: Det må vere uvisst kvifor det er avvik mellom noverande og ynskt situasjon Analysemodellen sine fasar ANALYSEDEL Formulering av problemstillingar Målformulering
LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
Det profesjonelle møtet med elever og foresatte
Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet
DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring
DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning
Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole
Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen
LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE
LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
Drop-In metoden. [email protected]
Drop-In metoden [email protected] En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14
Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer
LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE
LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.
VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015
VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine
Om modell og resultater. Narvik
Om modell og resultater Narvik 24.10.2016 [email protected] En pilot 15 barnehager, fra Narvik, Skaun, Trondheim, Øvre Eiker og Hurum har vært i med på prosjektet. Implementeringen har foregått
Foreldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15
Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte
Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder
Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand
En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no
En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.
ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011
ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning
Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen
Klasseledelse og sosial tilhørighet v/anne Mali Tharaldsteen 2 Barn og unge med nedsatt hørsel Kommunikasjonshandikap Informasjonshandikap 3 Barn og unge med nedsatt hørsel. Barn og unge med hørselstap
2. september Pedagogisk analyse i veiledning
2. september 2019 Pedagogisk analyse i veiledning Pedagogisk analyse En modell for analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forsknings- basert kunnskap. Ansatte i barnehager tar utgangspunkt i utfordringer
LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene
LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger
Foreldremøte 5.trinn 26.08.15 VELKOMMEN
Foreldremøte 5.trinn 26.08.15 VELKOMMEN Trinnets voksne Birgitt Jensen Chris Tommy Johansen Kamilla Pedersen Bera Skorpen Liv Bentzen Bente Ebbesen Innhold Skolens visjon. Elevenes arbeidsmiljø 9A Organisering
Relasjonskompetanse. 08.11.2010 Kristin Østvik, PPT-Ofoten
Relasjonskompetanse Du har noe ingen andre har, ingen er som deg. Du kan mye, har litt av hvert å lære meg, takk for at jeg møtte deg! Refreng/eller kanon: Jeg- er- glad- for- at- du- lever!!! Et resyme
Virksomhetsplan for Varden SFO
Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for
Pedagogisk rapport barnehageversjon
TINN KOMMUNE Helse- og familietjenester Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Jf. lov om offentlighet i forvaltningen 5a Pedagogisk rapport barnehageversjon Navn: Viktig at navn og fødselsnummer
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
Vurdering for læring
Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Sagvåg skule Vår 2008 63 61 96,83 06.05.2008 Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Gutt Jente Er du gutt eller jente? 27 34 Trivsel
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs [email protected]
Tilpasset opplæring [email protected] Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen
LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen Henning Plischewski, Janne Støen og Torunn Tinnesand Læringsmiljøsenteret, UiS, Porsgrunn 2013 Fotograf: Tom Riis Forord LP-modellen (Læringsmiljø
DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA
Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra
«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl
«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik 7. og 8. november -12 Terje Agledahl Status for LP i Ofoten? Hvor er dere? I hvilke sammenhenger bruker vi analysemodellen
Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
HelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
Slettebakken skolefritidsordning
Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning
06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE
06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en
VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: [email protected]
Vi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
Observasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
Kom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret
Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
- Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt
3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.
BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens
Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs
Omvendt undervisning Ole Håkegård Heimdal vgs Innhold: Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis Tradisjonell undervisning: På skolen Hjemme Omvendt
LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT
LP-modellen Hamar kommune Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT Dagens tekst: Bakgrunn for LP-modellen LP-modellen i Hamar kommune. Motto: Eleven i sentrum, med trykk på omgivelsene. Opplevd
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet
VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE
VEDLEGG 4 FUKSJOELLE BRUKERHISTORIER Side 1 av 8 IHOLDSFORTEGELSE 1 ILEDIG... 3 1.1 BRUK AV ETTBRETT I BÆRUMSSKOLE... 3 1.1.1 Skoleledelsen... 3 1.1.2 Læreren... 4 1.1.3 Eleven... 4 1.1.4 Eleven med lærevansker...
Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen
Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep
Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg
Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert
GLEDEN VED Å MESTRE!
GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.
Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
Barnehage og skole. Barnehage
1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at
Elevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,
Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige
ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye
Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER.
HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER. ATFERDSPROBLEM I SKOLEN ANSVARSMODELL SAKSGANG PÅ SKOLEN OBSERVASJONSSKJEMA TILTAKSPLAN Odda ungdomsskole ATFERDSPROBLEM I SKOLEN DEFINISJON: Atferdsproblemer
Hva er en god skole? Thomas Nordahl
Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i
På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
din kunnskapspartner 20.12.2010 1
20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein
Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007
Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007 Planen tar generelt utgangspunkt i studier omkring temaet mobbing av blant annet Erling Roland og Dan Olweus, og tilpasset dette til det spesifikt metodiske i
Hva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE
ÅS KOMMUNE 1. INNLEDNING Nå er vi 26 barn på avdeling Grana: 18 gutter og 8 jenter. Det er en flott gjeng! Vi er ferdig med tilvenning av de nye barna og alle ser ut til å trives veldig godt. Både barn
Ressurslærer som veileder
Ressurslærer som veileder Hvordan kan dere veilede egne kollegaer i arbeidet med grunnleggende ferdigheter og klasseledelse? Marion Prytz Bente Granberg Kari Anita Brendskag Ressurslæreren Hva er veiledning
Mal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13
Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser
Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra
Årsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
