Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs
|
|
- Ina Aronsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Omvendt undervisning Ole Håkegård Heimdal vgs
2 Innhold: Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis
3 Tradisjonell undervisning: På skolen Hjemme Omvendt undervisning: Hjemme På skolen
4 TIMSS / PISA Om norske elever: De har lav indre motivasjon for matematikk Svært lav utholdenhet for å jobbe med matematikk Få elever på de to høyeste ferdighetsnivåene Om norsk undervisning: Ensformig matematikkundervisning Elevene er i mindre grad kognitiv aktive Mindre grad av aktiviteter som strukturerer læringen Klasser med undervisningsmetoder som diskusjon og argumentasjon rundt faglig innhold oppnår bedre resultater
5 Et hovedmål med undervisningen er: «Det må legges til rette for at både jenter og gutter får rike erfaringer som skaper positive holdninger og en solid fagkompetanse. Slik blir det lagt et grunnlag for livslang læring» (Fra Læreplanen i Matematikk Formål med faget)
6 Når vi lykkes med undervisningen: Er elevene faglig interesserte Jobber elevene godt i faget Oppnår elevene gode faglige resultater Hvordan? Ved å skape motiverte elever Hvordan? Ved å gi elevene passelige utfordringer som de kan mestre. Både hjemme og på skolen
7 Med Omvendt Undervisning får alle elever oppgaver de kan mestre, både i leksene hjemme og i arbeidet på skolen:
8 Hva foretrekker du, tradisjonell undervisning eller omvendt undervisning? Helt klart omvendt undervisning Omvendt undervisning er litt bedre Vet ikke Tradisjonell undervisning er litt bedre «Fordi videoene ikke klarer å utfordrer meg intellektuelt» «Min personlige mening er omvendt undervisning Helt fungerer klart tradiasjonell mye bedre, undervisning ettersom jeg tidligere slet med å lære meg realfag på ungdomsskolen.» 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % «synes dette opplegget er supert! lærer bedre og fortere nå enn før, i tillegg synes jeg at matte er morsommere nå enn på ungdomskolen»
9 Statistikk fra siste uke i 1T-klassen:
10 Bruker du mer tid på matematikk hjemme enn i andre fag 1: Mye mindre 5: Mye mer 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,
11 Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning er en metode som gjør at flere elever opplever mestring i faget, flere får en faglig motivasjon, flere gjør en god faglig innsats og flere vil oppnå gode faglige resultater (?) Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis
12 Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning er en metode som gjør at flere elever opplever mestring i faget, flere får en faglig motivasjon, flere gjør en god faglig innsats og flere vil oppnå gode faglige resultater (?) Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis
13 Læring: en to-trinns prosess Overføring Prosessering
14 Læring er en to-trinns prosess Tradisjonell undervisning 1. Overføring: Eleven eksponeres for nytt stoff ved Læreren presenterer nytt stoff for klassen. Lekser i lærebok 2. Prosessering av informasjonen Elevene jobber med regneoppgaver på skolen og får regneoppgaver i hjemmelekse. Ulemper?
15 Læring er en to-trinns prosess Tradisjonell undervisning 1. Overføring av informasjon Elever er ulike Tempo Kjent stoff? Tidspunkt På dagen / i uken Sulten? Elevene er passive Konsentrasjon Forstyrrelser
16 Læring er en to-trinns prosess Tradisjonell undervisning Overføring av informasjon Alle elevene får overført informasjonen på samme måte uansett faglige forutsetninger og motivasjon. Hvor stor andel av elevene «treffer» vi med innhold / tempo / vanskelighetsgrad?
17 Læring er en to-trinns prosess Tradisjonell undervisning 2. Prosessering av informasjonen Regneoppgaver som hjemmelekse Vanskelighetsgrad Mengde Refleksjon? Fokus på å få unnagjort leksene? Mestring? Motivasjon?
18 Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 1. Overføring av informasjon Eleven eksponeres for nytt stoff ved Teoriundervisningen legges på videoer som elevene ser hjemme før timene på skolen. Integrerte kontrollspørsmål 2. Prosessering av informasjonen Foregår på skolen Elevene jobber blant annet med regneoppgaver Fordeler?
19 Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 1. Overføring av informasjon Videoer og kontrollspørsmål Elevene er ulike: Elevene kan lære stoffet i sitt eget tempo Tilpasset undervisning De kan selv velge tidspunkt for undervisningen Vanskelighetsgrad Familie? Lærebok? Notater?
20 Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 1. Overføring av informasjon Videoer og kontrollspørsmål Elevene er aktive: Korte videoer kontrollspørsmål Egenvurderinger Lite multitasking
21 Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 1. Overføring av informasjon Videoer og kontrollspørsmål Mestring Motivasjon
22 Hva sier elevene: Jeg liker omvendt undervisning kjempe godt. Jeg lærer kjempebra og det er bare positive sider ved det. «Man kan se videoene flere ganger og da kan man lære seg noe bedre. 1T blir gått igjennom ganske fort og da er det fint å kunne se videoene flere ganger hvis man sliter» Foretrekker omvendt undervisning ettersom det kan læres i eget tempo hjemme. Jeg kan bruke så lang tid jeg vil på å skjønne temaet, uten å bli stresset av andre ting Jeg synes omvendt undervisning funker veldig bra. Vi ser videoer som lekse hjemme, da kan vi spole fram og tilbake så mye vi vil til vi har sørget får å skjønne stoffet vi har om. Hvis vi har noen spørsmål stiller vi dem i timen etterpå og ellers jobber vi med oppgaver vi ønsker. Omvendt undervisning funker også veldig bra før prøver, fordi vi da kan se gjennom alle videoene og gå gjennom stoffet på den måten. «Hvis det er noe jeg lurer på eller ikke fikk med meg kan jeg gå tilbake og se videoen en gang til. Eller hvis jeg skal øve til prøve kan jeg gå inn å se alle videoene for å få repetert kapittelet.»
23 Læring er en to-trinns prosess Omvendt undervisning 2. Prosessering av informasjonen Omvendt undervisning frigjør tid i klasserommet og legger til rette for å utnytte klasseromssituasjonen bedre: Elevene kommer bedre forberedt til timene Kan gå mer rett på «vanskeligere» oppgaver Tid til å variere arbeidsmetodene Gruppearbeid Diskusjoner Læreren får mer tid til enkeltelever / tettere relasjoner med elevene (?)
24 «Hvis det er noe man lurer på etter å ha lært teorien hjemme kan man spørre læreren slik at han kan gå gjennom det. Derfor er omvendt undervisning mye mer effektiv» «når jeg kommer på skolen har jeg ro og tid til å jobbe med oppgaver, samtidig som jeg kan få hjelp hvis jeg trenger det» «Siden det er bedre å få hjelp med oppgaver på skolen, enn å sitte hjemme og ikke få lik mulighet til hjelp.» «Også blir hjelpen på skolen utnyttet kjempebra, han får mere tid til elevene» «får man brukt tiden i klassen på en bra måte ved at vi bruker tiden på å gjennomgå vanskelige oppgaver i stedet for å lære teori som for enkelte kan være enkelt» «Vi dekker mye stoff på kort tid. Ved hjelp av omvendt undervisning vet man hva læreren prater om i klassen. Da kan man starte å jobbe med mer utfordrende oppgaver fra starten av»
25 Oppsummering av fordeler med OU - 1 Elevene lærer seg teorien før de kommer til timen elevene kommer bedre forberedt enn med vanlige lekser stoffet får modnet seg hos elevene før timene på skolen Obligatoriske kontrollspørsmål knyttet til videoene Elevene får umiddelbare tilbakemeldinger på egen innsats Læreren ser om teorien er forstått før skoletimene starter Læreren ser hvem som har gjort leksene Læreren kan lettere tilpasse timen til klassens faglige nivå Timen fokuserer på anvendelse av teorien fremfor innlæring Elevene jobber på et høyere kognitivt nivå mens læreren er tilgjengelig Læreren har bedre tid til hver enkelt elev Tid til å variere arbeidsmetodene utnytte fellesskapet til å lære av hverandre
26 Oppsummering av fordeler med OU - 2 Elevene ansvarliggjøres må selv avgjøre hva som trengs av innsats for å lære stoffet Tidsdifferensiering Tempodifferensiering Nivådifferensiering? selv ta initiativ om hjelp ved behov egenvurdering før hver time Teorien ligger permanent lagret og er alltid tilgjengelig Fleksibelt (sykdom, (idretts)fravær) Repetisjon før prøver eller ved behov
27 Oppsummering av fordeler med OU - 3 Det aller viktigste med omvendt undervisning er at flere elever erfarer MESTRING i faget og dermed blir mer MOTIVERTE og dermed gjør en bedre FAGLIG INNSATS og dermed oppnår BEDRE RESULTATER
28 Bakgrunn / erfaringer Fordi omvendt undervisning er en metode som gjør at flere elever opplever mestring i faget, flere får en faglig motivasjon, flere gjør en god faglig innsats og flere oppnår gode faglige resultater Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis
29 Omvendt Undervisning i praksis - Hjemmedel Undervisningsvideoer - 2 muligheter: Lage egne videoer + Elevene «får samme lærer» hjemme og på skolen + Full kontroll over alt innhold - Tidkrevende - God teknisk kvalitet krever godt utstyr og rolige omgivelser God teknisk kvalitet på lyd og bilde bedømmes av elevene som meget viktig Bruke tilgjengelige videoer + Mange lærere legger ut egne videoer på f.eks Youtube + Mange har høy kvalitet + Læreren kan i stedet bruke tiden sin til å forberede timene på skolen
30 Lage egne videoer -1 Utstyr: Skjermopptaksprogram: Camtasia Studio PC: Microsoft Surface (Pc hvor man kan skrive på skjermen) Mikrofon: Blue Yeti Ekstra PC skjerm
31 Lage egne videoer - 2 STFK: Mediasite «Sør-Trøndelag fylkeskommune har på oppdrag fra fylkestinget anskaffet en teknisk løsning for å ta opp og dele videoer, skjermopptak og lignende. Systemet egner seg godt til bruk med metodikken omvendt undervisning.»
32 Bruke andres videoer Håvard Tjøstheim Per Husum Elisabeth Engum Tom Jarle Christiansen
33 Bruke andres videoer - Campus Inkrement Komplette kurs Ulike forelesere Ulike læreverk Redigerbare
34 Campus Inkrement: Redigering av videoer
35 Campus Inkrement: Kontrollspørsmål
36 Campus Inkrement: Kontrollspørsmål
37 Campus Inkrement: Kontrollspørsmål
38 Campus Inkrement Statistikk - Klassen Kontrollspørsmål Lekseoppgave Egenvurdering Videoer
39 CI Statistikk Enkeltelev - Enkelttime
40 CI Statistikk Enkeltelev - Kurs Tekstsider Kontrolloppgaver Egenvurdering Videoer
41 Campus Inkrement - Tilpasninger Matematikk: 1T: Benytter kurset slik det er. R1: Laget noen videoer / alle kontrollspørsmålene.
42 Campus Inkrement - Tilpasninger Fysikk 1: Videoene er lagt ut som støtte til læreboka Benytter statistikkdelen slik at alle skal skrive inn et tekstsvar på 1 3 sentrale spørsmål fra leksen
43 Omvendt Undervisning i praksis Hjemmedel - Konklusjon Lettere å være lærer: Elevene kommer bedre forberedt Kjenner klassens faglige nivå Kan tilpasse undervisningen
44 Omvendt Undervisning i praksis På skolen Tar utgangspunkt i statistikken fra Campus Inkrement: Kontrollspørsmål som skapte problemer? Egenvurderingene fra elevene Spesifikke spørsmål fra enkeltelever Oppsummering i klassen Microsoft OneNote og prosjektor Elevene har tilgang til programmet gjennom Office-pakken Programmet er gratis å installere på andre PC-er Benytter én OneNotebok i hvert fag, lagres på nett. Elevene i klassen har lese og skriverettigheter til boken.
45 OneNote - Notisbok på PC med: Uendelig mange sider Uendelig store sider Boken organiseres i seksjoner / sider / undersider
46 Lager et «skjelett» for timen på forhånd Viser på prosjektor Tablet-PC Alt synkroniseres med elevenes PC
47 Lager et «skjelett» for timen Vanskelige kontrollspørsmål
48 Oppgaveregning Henter oppgavene fra elektronisk lærebok Brettboka / Lokus
49 Avansert bruk av Geogebra
50 Alt lagres også på elev-pc-ene, lett å finne frem.
51 Elevene har skriverettigheter - Skrivebrett
52 Elevene har skriverettigheter: Mobilbilder
53 Elevene har skriverettigheter: Mobilbilder
54 Elevene har skriverettigheter Skrive med tastatur
55 Elevene har skriverettigheter Innlevering av forsøk
56 OneNote Class Notebook Creator: App på Sharepoint - OneNote bok spesielt tilpasset undervisning Boken har ulike seksjoner med ulik tilganger og rettigheter: Lærerområde (Content Library) Lærer har skrive og lesetilgang Elever har bare lesetilgang (kan kopiere stoff) Fellesområde (Collaboration Space) Tilsvarende «vanlig» OneNote. Både lærer og elever har lese og skrivetilgang Elevområder (Student Notebooks) Hver elev har sin egen seksjon. Denne eleven og læreren har lese og skrivetilgang Ingen andre elever har tilgang
57 OneNote Class Notebook Creator:
58 OneNote Class Notebook Creator Lærerområde:
59 OneNote Class Notebook Creator:
60 OneNote Class Notebook Creator Fellesområde:
61 OneNote Class Notebook Creator:
62 OneNote Class Notebook Creator Elevområder
63 Omvendt Undervisning i praksis På skolen - Oppsummering Starter timen med oppsummering / diskusjon Stoffet har fått modnet seg også hos svakere elever flere kan delta Leksegrupper / pargrupper Microsoft OneNote, TabletPC og prosjektor Godt verktøy for forberedelse, formidling, organisering og samarbeid Synkroniseres med elevpc er Onenoteboken kan forbedres fra år til år Animasjoner / videosnutter.. Lærere i Team
64 Konklusjon: Hva er bra med Omvendt Undervisning? Tilpasset opplæring som fungerer Alle elever gis anledning til å lære seg faget i sitt eget tempo når det passer dem Frigjør tid i klasserommet For læreren For eleven Til å variere arbeidsmetodene Elevene erfarer mestring Hjemme På skolen
65 Konklusjon: Hva er bra med Omvendt Undervisning? Et hovedmål med undervisningen er: «Det må legges til rette for at både jenter og gutter får rike erfaringer som skaper positive holdninger og en solid fagkompetanse. Slik blir det lagt et grunnlag for livslang læring» (Fra Læreplanen i Matematikk Formål med faget)
66 Spørsmål kommentarer? Takk for oppmerksomheten
Den systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
Detaljer11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen
God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerElevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC
Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole
Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
DetaljerMål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning
Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på
DetaljerHvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000
Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000 Agenda Overgangen til UNIVERSITETET Studiestrategier Organisert undervisningstilbudet Motivasjon Lure tips
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Sagvåg skule Vår 2008 63 61 96,83 06.05.2008 Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Gutt Jente Er du gutt eller jente? 27 34 Trivsel
DetaljerFelles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?
Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? 5.-7.trinn Innhold Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerArbeid med sosiometrisk undersøkelse.
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Matematisk institutt Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider
DetaljerMetodehefte; STASJONSARBEID
Metodehefte; STASJONSARBEID Stasjonsarbeid Stasjonsarbeid er en metode å bruke for å tilrettelegge for tilpasset undervisning. Metoden kan brukes innenfor de fleste fag og er godt egnet for opplæring og
DetaljerTo likninger med to ukjente
To likninger med to ukjente 1. En skisse av undervisningsopplegget Mål Målet er at elevene skal lære seg addisjonsmetoden til å løse lineære likningssett med to ukjente. I stedet for å få metoden forklart
DetaljerLÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.
LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.
DetaljerFAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN!
FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN! Ramme Vår bestilling Litt bakgrunnsteppe Litt om skoleslaget
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Forelesere Knut Mørken og Martin Reimers, Matematisk institutt, 10. etg i Niels Henrik Abels hus Arbeider med
DetaljerDrop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no
Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerEGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14
EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for
DetaljerMinfagplan.no. Brukermanual. Veiledning for lærere. Dokumentnummer: BV-001. Revision 1.4. August 25 th 2015. www.minfagplan.no
Minfagplan.no Brukermanual Veiledning for lærere Dokumentnummer: BV-001 Revision 1.4 August 25 th 2015 Froma Software AS Øvregate 2 2380 Brumunddal t: 977 75 036 e: support@minfagplan.no www.minfagplan.no
DetaljerKomme i gang med Skoleportalen
Generell brukerveiledning for Elevportalen Denne elevportalen er best egnet i nettleseren Internett Explorer. Dersom du opplever kompatibilitets-problemer kan det skyldes at du bruker en annen nettleser.
DetaljerArbeidsplan 6. klasse
Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 24 Denne uka vil vi bruke en del tid til oppsummering i faga og rydding. Det vil bli gitt lekse i faga til og med onsdag. Lærebøkene blir samlet inn denne dagen.
DetaljerFAGVALG FOR ELEVER I VG1
FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har
DetaljerÅrsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011
Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk
DetaljerElevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005
DetaljerTilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no
Tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerForelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive
Forelesninger på nett i stor skala - fra å leke butikk til å drive butikk Nettstøttet, fleksibel ingeniørutdanning Oppstart høst 2009 Bidragsytere Shell ECN Hammerfest Det Norske! Nordland Fylkeskommune
DetaljerVEDLEGG 4 FUNKSJONELLE
VEDLEGG 4 FUKSJOELLE BRUKERHISTORIER Side 1 av 8 IHOLDSFORTEGELSE 1 ILEDIG... 3 1.1 BRUK AV ETTBRETT I BÆRUMSSKOLE... 3 1.1.1 Skoleledelsen... 3 1.1.2 Læreren... 4 1.1.3 Eleven... 4 1.1.4 Eleven med lærevansker...
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
DetaljerMestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF1100
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Institutt for informatikk, CMA Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerReferat fra møte i Os KFU 18. juni 2013
Referat fra møte i Os 18. juni 2013 Sted: Formannskapssalen Os kommune Tid: kl. 18.00 21.20 Tilstede: Eirik Vevatne Halhjem skole Veronika Wilhelmsen Hegglandsdalen skole og Os ungdomsskole Helge Svortevik
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerMuntlige ferdigheter i klasserommet
Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å
DetaljerDigitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen
Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen 1 Et studie om bruk av instruksjonsfilm på vg1 Bygg- og anleggsteknikk Kurt-Ole Eide & Kjell Arne Stene 2 I vårt studie søker vi etter elevenes
DetaljerOm videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %
Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg
DetaljerEvaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september.
Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Totalt 40 innleverte evalueringsskjemaer. 1. I hvilken grad har du hatt faglig og sosialt utbytte
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerLokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016
VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen
DetaljerVeiledning for innlevering av Årsrapport
Veiledning for innlevering av Årsrapport Årsrapporten leveres elektronisk gjennom StyreWeb. Lederen i korpset/ensemblet må levere årsrapporten, men andre brukere kan gå inn og klargjøre informasjonen hvis
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerBrukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger:
Brukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger: 1. Velg først "Vis avanserte funksjoner" Evt. hvis du ønsker å se på salget i går eller
Detaljer3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.
BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens
DetaljerRomfartskarriereprosjektet 2016
Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerDifferensiering og tilpasset opplæring. Are Kjellså 3. April Akershus
Differensiering og tilpasset opplæring Are Kjellså 3. April Akershus Gyldendal Kompetanse Åpne kurs vurdering læringsmiljø/klasseledelse grunnleggende ferdigheter fagkurs pedagogisk ledelse Internkurs
DetaljerParadigmer i føreropplæringen
Paradigmer i føreropplæringen Sonja Sporstøl Seksjonsleder Trafikant Paradigme For å kunne kalle noe et paradigmeskifte må det være en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder Et
DetaljerVibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA
Vibeke Molandsveen 21. november 2014 Erfaringer med bruk av KIKORA Kikora Digitalt læremiddel i matematikk For mellomtrinn, ungdomsskole og VG Gjør differensiering enkelt Digitale mellomregninger Fortløpende
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerMedarbeidersamtaler i Meldal kommune
Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Veiledning Revidert 14.01.2015 arkivsaksnr: 03/01159 Anr 400 side 2 av 6 Innholdsfortegnelse Hva er en medarbeidersamtale, og hvorfor avholder vi den?... 3 Grunnlaget
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Tysk Tema: Tverrfaglig tema Samarbeid og konflikt, for faget tysk: Berlin Trinn: 10.trinn Tidsramme: Uke 6 8 + 10, framføring uke 11 og 12 -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerSTUDIETEKNIKK og gode vaner
STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har
DetaljerElevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.
Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse
DetaljerDROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring
DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning
DetaljerEN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN
Vilje-con-valg: EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Ellen K. Henriksen, Fysisk institutt, UiO TIMSS-seminar, høsten 2010 TIMSS forteller oss om hva elevene kan. Men hva VIL de? Hvordan kan vi øke kvantitet
Detaljer19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1
19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående
DetaljerPresentasjon av Barbro Thorvaldsen
Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening
DetaljerDifferensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike
Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter
Detaljer«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl
«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik 7. og 8. november -12 Terje Agledahl Status for LP i Ofoten? Hvor er dere? I hvilke sammenhenger bruker vi analysemodellen
DetaljerSteg for steg. Sånn tar du backup av Macen din
Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
DetaljerSamlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.
Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med
DetaljerJo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.
Kom godt i gang med Boka som snakker Forord Denne utgaven av Boka som snakker er en videreutvikling av den snart 20 år gamle utgaven av et program som bare fortsetter å være en hit på skolene. Og hvorfor
DetaljerKan vi klikke oss til
Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons
DetaljerVI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015
VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det
DetaljerUndervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn
Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerKom i gang med Nysgjerrigper
Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
Detaljerå gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt
13. mai 2014 å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare løsningsmetoder - gjennomføre å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt tolke resultater kunne gå tilbake og gjøre nye
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
Detaljer06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE
06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en
DetaljerProlog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy
Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement
DetaljerJesper Halvårsplan høsten 2009
Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerVEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010
VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker
DetaljerEN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole
EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre Problemstilling
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerDel 1: Overgang fra gammel hjemmeside til ny hjemmeside
Del 1: Overgang fra gammel hjemmeside til ny hjemmeside Instituttsider og personlige hjemmesider som ligger på HFs egen webserver skal nå fases ut.dette innebærer at alle som fortsatt har hjemmesider der,
DetaljerJamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
DetaljerMetoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.
Til LV Norsk start 8-10 Forklaring metoder Puslespill-metoden Puslespillklasserommet ble første gang brukt i 1971 i Austin, Texas, av psykologiprofessor Elliott Aronson. Han brukte puslespill-metoden for
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet
Detaljer«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»
«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at
DetaljerHva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs
Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Lars Egil Haugen, IPM Mike Moulton, SEVU Universitet for miljø- og biovitenskap Eksempel:
DetaljerDrop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune
Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,
Detaljer7.Februar 2012. 1. april 2013 17:26. Side 1 for Bakgrunn
7.Februar 2012 1. april 2013 17:26 Nettbrett-seminar i Sandefjord. 2 lærere fra Sogn og Fjordane + 1 lærer fra SOTS tilstede og kom til samme konklusjon: Spennende å prøve nettbrett med Windows, Office
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,
DetaljerRammer - Bakgrunn: felles kommunale penger, 1-1-tilgang - Planlagt våren 2013 - Brett delt ut 9. sept. 2013-2 års varighet - Omfang - Én av tre
1 Rammer - Bakgrunn: felles kommunale penger, 1-1-tilgang - Planlagt våren 2013 - Brett delt ut 9. sept. 2013-2 års varighet - Omfang - Én av tre klasser, på et team på 9. trinn - 22 elever, 7 lærere tilknyttet
Detaljer1 Kompetanser i fremtidens skole
Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og
DetaljerHva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse
Detaljer