Om modell og resultater. Narvik
|
|
|
- Stina Andreassen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Om modell og resultater Narvik
2 En pilot 15 barnehager, fra Narvik, Skaun, Trondheim, Øvre Eiker og Hurum har vært i med på prosjektet. Implementeringen har foregått over tre år, og startet i januar 2013 med grunnopplæring av alle ansatte i barnehagene. Narvik kommune har hatt fire barnehager med i pilotprosjektet (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3 Ansatte i barnehagene skal gjennom arbeidet med LP-modellen utvikle kompetanse i kartlegging og analyse av viktige miljøfaktorer i barnehagen. På dette grunnlaget skal de utvikle sin kompetanse til å forstå og håndtere ulike pedagogiske utfordringer relatert til enkeltbarn og grupper. LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) er en strategi for systematisk utvikling av kompetanse og samarbeid i personalet, for å få en bedre felles forståelse og håndtering av pedagogiske utfordringer i hverdagen i skoler og barnehager.
4 LP-modellen Kunnskapsgrunnlag Organisering Problemløsning Pedagogisk analyse
5 En modell Destinasjon (barnehage/skole) Organisasjonsstruktur/kultur Kommunikasjonsforbindelsen Ansatte Kilden (intervensjonen) Trening Veiledning Administrativ støtte Kjernekomponenter Lojalitetsmåling 6
6 Innovasjon - utviklingsarbeid Initiering Implementering Institusjonalisering
7 Initieringsfase Vesentlig å kartlegge og analysere barnehagens organisatoriske forutsetninger for endring. Definere barnehagens behov for og nytte av et systematisk utviklingsarbeid Ledelsen må være villig til å foreta nødvendige prioriteringer knyttet til ressursbruk Intern organisering, planlegging og støtte Det må sikres en bred tilslutning fra de ansatte om hva som skal iverksettes Foreldrene bør informeres og engasjeres i endringsarbeidet. Ledelsen må i denne fasen være klar på hvordan LP-modellen skal implementeres og institusjonaliseres/videreføres. 8
8 Suksesskriterier i implementering Kommunal ledelse, barnehagene og PPT må ønske å delta i «programmet» og bidra med nødvendige ressurser Utviklingsarbeidet må støttes og oppmuntres tydelig av barnehagens ledelse. Styrer sikrer at implementeringen skjer i overensstemmelse med samarbeidsavtalen. Strategiene og tilnærmingene må gjennomføres med størst mulig grad av integritet og forpliktelse. Delvis gjennomføring kan øke problemene. De ansattes tilslutning og motivasjon er avgjørende for å oppnå suksess. Tilrettelegge for systematisk arbeid over tid. 9
9 Implementering av LP-modellen Informasjonsmøter med aktuelle deltagere på forhånd, avklaring av roller. Undertegne samarbeidsavtale. Opplæring med fagdager for alle som skal inkluderes i LP arbeidet Utvikling av barnehagens kultur gjennom regelmessig og systematisk arbeid i grupper. Vektlegging av integritet i forhold til bruk av analysemodellen og forpliktelser tilknyttet gjennomføring av tiltak og strategier. Tilpasning til lokal kontekst ved at det tas utgangspunkt i egne utfordringer og ved at de ansatte selv skal velge de tiltak de skal anvende
10 Videreføring og institusjonalisering Starter allerede i initieringsfasen Det må lages en plan for videreføring Forankret i hele personalet Forankret i kommunale og barnehagens generelle planer Det må avsettes ressurser Ansvarsfordeling må være tydelig Fastsette tid for evaluering, underveis og sluttevaluering
11 Læringsmiljøsenteret PPTs LP-veiledere Kommunekoordinator Arbeidsgruppe i barnehagen Koordinator Styrer Gruppeledere PPT Arbeidsgruppe i kommunen (kommunekoordinator, PPT, styrere, koordinatorer) Nettverk: Gruppeledere Koordinator Styrer PPT Kommunekoordinator LP-grupper (5 7 rep.) LP-grupper (5 7 rep.)
12 Barnehageeier og kommune Hovedansvaret for gjennomføring av LP Skal delta på all opplæring, alle fagdager og nettverk Vår primærkontakt Tilrettelegge for fag/arbeidsseminarer, opplæringsdager, nettverk - kommunalt og interkommunalt????
13 Gruppeleder En person med tillit i kollegiet og som er lojal mot barnehagens mål og visjon Kunne møte de ulike oppfatninger om LPmodellen som kommer frem i gruppene Må kunne synliggjøre LP arbeidet sammenheng med barnehagens øvrige utviklingsarbeid Ansvar for at gruppen utvikler en felles forståelse for LP, får inn saker, bruker modellen effektivt
14 LP-grupper Regelmessige møter annenhver uke Settes sammen på tvers av avdelinger 5-7 personer Hver enkelt medlem har et ansvar for at gruppa etterstreber modellens intensjon 15
15 Opplæring Opplæring av ledere Opplæring av PPT (?) 2 dagers opplæring av alle ansatte Oppfølging av gruppeledere (nettverk) Fagdag med relevante temaer hvert semester Veiledning fra PPT
16 Hva inneholdt fagdagene? Barnehagens betydning for barns utvikling Barnehagen som lek og læringsmiljø Relasjoner Hjernens utvikling Tilknytning Mobbing Sosial kompetanse Mm.
17 Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering
18 Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering
19 Hva er et godt mål? Et godt mål angir retning for arbeidet Et godt mål er målbart Et godt mål er oppnåelig på relativt kort sikt Et godt mål gjør det mulig å lykkes
20 Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering 23
21 Informasjonsinnhenting Er det forhold som man ikke har kjennskap til? Hvis så.. - Hva skal det hentes inn informasjon om? - Hvordan skal det hentes inn informasjon? - Hvorfor skal en hente inn informasjon? - Hvem skal hente inn informasjon? - Hvor skal vi hente inn informasjon? - Når skal vi hente inn informasjon?
22 Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering
23 Et systemperspektiv på barns handling og læring Systemperspektiv Handlinger/fenomener forstått i lys av alle de tre perspektivene og sammenhenger mellom disse. Individperspektiv Barnas individuelle forutsetninger og egenskaper Hjemmeforhold? Kontekstuelt perspektiv Omgivelser Relasjoner Kameratforhold Aktørperspektiv Barnets virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier
24 Sammenhengs sirkel Mulige faktorer som kan bidra til å opprettholde problemet?
25 Analyse og refleksjon Analysere dele opp i bestanddeler, - ved bruk av sammenhengsirkelen Reflektere gjenspeile, overveielse, kaste ball med ord - IKKE diskusjon - trene seg i å distansere seg fra gamle tankemønster 29
26 Spør ikke hvorfor noe oppsto: det kan du ikke gjøre noe med. Spør heller hvorfor noe vedvarer: det kan du gjøre noe med Bidrar til å fokusere på omgivelsene og mindre på egenskaper hos barna. Systemfokus Legger debatten om skyld død Åpner for at flere ting kan bidra til den uhensiktsmessige atferden. Det er ikke nødvendig å finne det egentlige problemet Gjør at vi i langt større grad ser på oss selv som en mulig opprettholdende faktor Gir innsikt og muligheter for å se ting på nye måter.
27 Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering 31
28 Utvikling av strategier og tiltak Positivt fokus: hva kan vi få til? Hva kan vi endre i omgivelsene, og hvordan? Veisøker velger tiltak og kan begrunne disse valgene Å velge strategier og tiltak skal være en kunnskapsbasert prosess Realisering av flere tiltak samtidig Hvem må informeres og involveres i forbindelse med tiltakene? Planlegge evaluering: hvem, når og hvordan?
29 Hva skal gjøres? Veisøker velger et knippe (2-3) opprettholdende faktorer som det skal lages tiltak i forhold til Flere tiltak bør iverksettes samtidig Tiltak må være mulig å iverksette i en travel hverdag. Det er i hovedsak veisøker som skal iverksette tiltakene. La de gode råd og tips hagle! Endelig!
30 Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering
31 Å gå fra ord til handling er krevende! Sosiale systemer viser ofte motstand mot endring Lojal oppfølging av det som ble bestemt Alle involverte må dra i samme retning Systematisk gjennomføring Dokumentere både gjennomføring og effekt 35
32 Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering 36
33 Sist, men ikke minst Kanskje det viktigste punktet i strukturert utviklingsarbeid Kanskje det punktet man synder mest mot Problemløsningen er ikke avsluttet før det er gjort avtale om evaluering av tiltakene Når skal det gjøres og på hvilken måte? Har tiltakene hatt funksjon? Har tiltakene blitt gjennomført? Skal tiltakene videreføres? Skal tiltakene endres? Er det behov for en ny analyse?
34 Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering
35 Kartlegging Januar 2013 og mars 2015 Barn Foreldre Kontaktpedagoger Ansatte
36 Virker det? Hele pilotprosjektet? Narvik?
37 Alle barnehagene Stor variasjon mellom barnehagene Mange signifikante endringer
38 Barna T1: 298 barn T2: 267 barn Liker bedre å være i barnehagen (p=0.014) Færre dager hvor det ikke er så bra (p=0.048) Mer bruk av data (p=0.000) Mer film og TV (p=0.000) Mer snakk om fisker, dyr eller blomster (p=0.027)
39 Foreldre Bedre informasjon på nettsidene (p=0.000) Personalet mer lydhøre og interesserte i foreldrenes meninger om barnas trivsel (p=0.003) Mer utflukter i lokalmiljøet (p=0.001) Mer aktiviteter av kulturell betydning (p=0.024) Personalet er mer engasjerte (p=0.036) Mindre sykefravær (p=0.015) Bedre ledelse i barnehagene (p=0.000)
40 p=0.017 p=0.002 p=0.013 p=0.034 p=0.017
41 Kontaktpedagoger I Står bedre i mot gruppepress (p=0.022) Gjenkjenner i større grad andres følelser og handler deretter (p=0.014) Lytter mer til andre (p=0.020) Utfører i større grad handlinger som er til hjelp og nytte og viser glede ved det (p=0.015) Inngår kompromisser i konfliktsituasjoner og bidrar til å løse dem (p=0.014) Aksepterer i større grad at egne ønsker ikke alltid blir oppfylt (p=0.001) Utrykker naturlig skuffelse når en ikke lykkes (p=0.004)
42 Kontaktpedagoger II Lar seg rive med i lek (p=0.041) Mer humoristisk sans (p=0.046) Tar mer initiativ til lek (p=0.013) Kan leker mer alene (p=0.041)
43 Kontaktpedagoger III Atferd Krangler mindre med andre barn (p=0.002) Gir i mindre grad utrykk for ikke å ha venner (p=0.000) Går mindre for seg selv (p=0.019) Viser mindre engstelse i samvær med andre barn (p=0.025) Mindre triste og lei seg (p=0.000) Mindre aggresjon (p=0.013)
44
45 Barnehager (alfabetisk) Er det noen som erter i barnehagen? Er det noen som erter deg slik at du blir lei deg? Er det noen dager hvor du ikke har det bra i b.hagen? Liker du å leke med de andre barna? Liker du å være i barnehagen? -0,19-0,02 0,45-0,59 0,03 0,71 0,71 0,84 0,21 0,41 1,03 0,38 0,04 0,50 0,51 0,56 0,05 0,45 0,15-0,02
46
47 Barnehager (alfabetisk) Sosiale ferdigheter Utagering Sosial isolasjon Kommunikasjon og språkferdigheter -0,10 0,41 0,11 0,30 0,81 0,30-0,08 0,19 0,84-0,21 0,59 0,52 2,04 0,54 0,77 1,60
48
49 Barnehager (alfabetisk) Samarbeid og tilfredshet Aktiviteter -0,42-0,54 0,18 0,40 0,29 0,27
50
51 Barnehager (alfabetisk) Miljø Pedagogisk arbeid Interesse og innsats fra barna Atferdsproblemer Relasjon voksen barn Samarbeid med foreldre 0,20-0,31 0,08 0,57 0,99-0,13 0,35 0,38 0,15-0,30 0,40 0,29 0,24-0,19-0,44 0,03-0,11-0,16 0,66 0,44-0,07 0,87 0,79 1,36
52 Om LP-modellen bør videreføres? Jfr suksesskriterier Resultatene sier noe om endringer skjedd i løpet av implementeringen.
53
DOK2analysemodellen 1
DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere
Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen
Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer
LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen
LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen Henning Plischewski, Janne Støen og Torunn Tinnesand Læringsmiljøsenteret, UiS, Porsgrunn 2013 Fotograf: Tom Riis Forord LP-modellen (Læringsmiljø
Fra prøving og feiling til virksomme tiltak
Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Oppgave Noter ned noe ved din egen praksis som skoleleder du ønsker å bli bedre på 2 Analysemodellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet
En forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
Implementering av utviklingsarbeid i skolen
Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre
LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
Den systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.
Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske
LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE
LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.
Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27.04.2017 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa
STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE
STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE
Barnehagen som lærende organisasjon
Barnehagen som lærende organisasjon Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet har en felles forståelse for oppdraget som er gitt
LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene
LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger
LP i Røyken Implementering fra
LP i Røyken Implementering fra 2006-2015 Røyken kommunes implementering av LP-modellen 2006 2008 Tre ungdomsskoler 2008 2010 Fire barneskoler 2010 2013 To barneskoler 2011-2014 En barneskole 2013-2015
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE
LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.
LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10
LP-modellen hovedelementer og resultater Thomas Nordahl Horsens 28.01.10 og København 29.01.10 Utfordringer i grunnskolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold
Profesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
2. september Pedagogisk analyse i veiledning
2. september 2019 Pedagogisk analyse i veiledning Pedagogisk analyse En modell for analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forsknings- basert kunnskap. Ansatte i barnehager tar utgangspunkt i utfordringer
Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats?
Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats? Nasjonal nettverkskonferanse for ledere i PP-tjenesten, Oslo 20.09.17 Gro Bjørnstadjordet Ericson, virksomhetsleder
Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene
Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: [email protected]
Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg
Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert
Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl
Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert
Læringsmiljøprosjektet - forprosjekt
Læringsmiljøprosjektet - forprosjekt 2017-2018 28.04.2017 laeringsmiljosenteret.no 09:30-10:00 Registrering og kaffe 10:00 10:15 Velkommen og informasjon om prosjektet v/ Eva Jonskås 10:15 11:00 Innhold
Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.
Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt
Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder
Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand
Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13
Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til [email protected] eller [email protected] Oppdatert: 14.03.18
Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13
Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse
LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse
LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes
Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,
Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best
Delmål: Delmål: Hva Hvordan Evaluering Ansvarlig
Implementeringsplan Være sammen, Borsheim barnehage Prosjekt gruppe: Lisbeth Iversen, Monika Kyllingstad, Heidi Arnø, Evy Vigane, Kristin fosstveit Klepp og Anne Ellebye Olsen Hovedmål : I Borsheim skal
Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no
Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering
Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
ringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert utviklingsarbeid
ringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert ingsmiljø aluert Positive og pedagogisk resultater analyse Lærersamarbeid En skoleomfattende Foreldresamarbeid modell Forskningsbasert
Erfaringskonferanse på Honne 12. nov 2014. Ellen Tora Hunstad ped. veileder
Erfaringskonferanse på Honne 12. nov 2014 Ellen Tora Hunstad ped. veileder 10 år med barnehagetjenesten Jeg kan! Okt. 2004:Prosjekt Oppstart med planleggingsdag v/ivar Haug Apr. 2005: Erfaringsdeling JEG
SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN Barnas beste - 1Alltid i sentrum
SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN 2018-2023 Barnas beste - 1Alltid i sentrum INNHOLD Innhold 3 Hvem er vi og hvilke mål har vi? 4 Hva er kompetanse 4 Hva kan personalet gjøre sammen for kompetanseheving
Sosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage
Sosial plan Bolga oppvekstsenter-barnehage Innhold 1.0 Forord 2.0 Innledning 3.0 Barnehagens mandat 4.0 Lovhjemmel 5.0 Begrepsavklaring - Sosial kompetanse - Empati - Samarbeid - Selvhevdelse - Selvkontroll
Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer
Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere Fylkesmannen i Oppland Lillehammer 14.11.2017 Oversikt: Innledende: om tilbakemeldingene til FM 1.Oversikt over noe som er nytt eller annerledes
HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!
HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for
Fladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial
Læringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no
Læringsmiljøprosjektet PPT sin rolle Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Forventninger til PP-tjenesten (St.meld. 18 (2010-2011) PPT skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak overfor
Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»
Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for 2014-2015 «En levende start på et godt liv» Den gode barnehagen A/S Plassen 8 3919 Porsgrunn Tlf: 45481888 Innledning s.2 Grunnlaget for planen s.2 Pedagogisk
Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage
Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt
Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage
Å HØRE TIL En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Rammeplanen sier at barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.
Læringsmiljøprosjektet fra
Læringsmiljøprosjektet fra 2013-2017 14.03.2017 laeringsmiljosenteret.no Tirsdag 14.mars 10:00-11:00 Velkommen Status for Læringsmiljøprosjektet 11:15-13:00 Grunnlagsdokumentet - En felles plattform for
SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN
SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN 2018-2023 1 Kjærlighet og omsorg for deres barn INNHOLD Innhold 3 Hvem er vi og hvilke mål har vi? 4 Hva er kompetanse? 4 Hva kan personalet gjøre sammen for kompetanseheving?
Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted
Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!
Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet
Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet Storteam 8. og 9. april 2015 Læringsmiljøsenteret, Hanne Jahnsen Oppdraget Veiledningsgruppene skal arbeide systemrettet mot utvalgte kommuner og skoleeiere.
Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET
Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange
Pia Paulsrud Stab for barnehage
Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for ettermiddagen: Kjennskap til veiledningsheftene Språk i barnehagen og Barns trivsel voksnes ansvar Informasjon om prosessen med revidering av rammeplan for barnehagens
Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
De yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til [email protected] eller [email protected] Oppdatert: 08.10.18
Kvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.
2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.
Å være en betydningsfull person i felleskapet
OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme
Læringsmiljøet i barnehagen
Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene som påvirker barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. Læringsmiljøsenteret
Årsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
Skjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
HelART i Varden barnehage
HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna
KONGSVINGER KOMMUNE. TRYGGHETSSIRKELEN Erfaringsseminar
KONGSVINGER KOMMUNE TRYGGHETSSIRKELEN Erfaringsseminar16.03.018 Kommunalt kompetansehevingsprosjekt i barnehage, sfo, skole, barnevern og helsestasjon 2017 Kristin Bjertnes Skirbbekk, Anita Berg og Kjersti
Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE INNLEDNING: Skaun kommune har forpliktet seg til å motarbeide mobbing ved og underskrive Manifest mot mobbing 2011-2014. Denne er utarbeidet av regjeringen
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser
Handlingsplan mot mobbing
Informasjon til foresatte: Handlingsplan mot mobbing Læringsverkstedet har utarbeidet en egen handlingsplan mot mobbing i barnehagen. Jeg synes det er viktig at dere foreldre får informasjon om hvordan
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
Implementering av ny rammeplan. V/ rådgiver Monja H. J. Myreng Oppvekst og utdanningsavdelinga
Implementering av ny rammeplan V/ rådgiver Monja H. J. Myreng Oppvekst og utdanningsavdelinga Hva mener vi egentlig med implementering? Implementerer = at den iverksettes og realisere dens intensjoner,
Virksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski
Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe
Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
Arbeid med inkluderende barnehagemiljø
Arbeid med inkluderende barnehagemiljø 2018-2019 Mål for å sikre kvalitetsutvikling i Borsheim barnehage: Vi skal jobbe systematisk for at alle barn skal få den støtten og oppfølgingen de trenger ut fra
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
ilj betydning i skolen
LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra
LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen
LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen Henning Plischewski, Janne Støen og Torunn Tinnesand Læringsmiljøsenteret, UiS, Porsgrunn 2013 Fotograf: Tom Riis Forord LP-modellen (Læringsmiljø
Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET
Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET SÅ ILLE KAN DET ALTSÅ BLI «Byrådet er av den oppfatning at barnehageloven og rammeplan for barnehagen begrenser
Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren
Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014
Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt
Pedagogisk analysemodell
Pedagogisk analysemodell Problemstilling: Det må vere uvisst kvifor det er avvik mellom noverande og ynskt situasjon Analysemodellen sine fasar ANALYSEDEL Formulering av problemstillingar Målformulering
KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE
KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE 2018 2020 Innledning Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon
Sosial kompetanse progresjonsplan
Sosial kompetanse progresjonsplan I Jar FUS barnehage har vi utarbeidet progresjonsplan for sosial kompetanse. Progresjon betyr fremskritt. Progresjonsplanen skal beskrive barnas erfaringer og utfordringer.
ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN
ÅRSPLAN 2018-2019 FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN VELKOMMEN Frelsesarmeens barnehager, Auglendsdalen, er en del av virksomheten Frelsesarmeens barnehager som består av til sammen 4 barnehager
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner
