Arbeid med inkluderende barnehagemiljø

Transkript

1 Arbeid med inkluderende barnehagemiljø Mål for å sikre kvalitetsutvikling i Borsheim barnehage: Vi skal jobbe systematisk for at alle barn skal få den støtten og oppfølgingen de trenger ut fra deres induviduelle behov. Arbeidet i Borsheim barnehage skal være kunnskapsbasert, planlagt, organisert, begrunnet, reflektert, målrettet og helhetlig. Arbeidet skal være gjenstand for vurdering og refleksjon. På bakgrunn av foreldreundersøking, ståstedsanalyse, medarbeiderkartlegging, barnesamtalar refleksjonar og evalueringar ser vi at ved å ha inkluderende barnehagemiljø, med fokus på noen kjernekomponenter, vil vi få jobbet med mange av de elementene som det har blitt påpekt at vi kan bli enda bedre til. Inkluderende barnehagemiljø og tidlig innsats, ser vi på mange måter på som det samme. Når vi skal sikre at et inkluderende barnehagemiljø, vil det sentrale være å gjøre gode tiltak så tidlig som mulig. Både for å opprettholde et inkluderende barnehagemiljø, men også for å forebygge og eventuelt avdekke om noe ikke er greit. Kjernekomponentene i INKLUDERENDE BARNEHAGEMILJØ er voksenrollen, barns medvirkning og leik. Vi i Borsheim barnehage er med i prosjektet inkludernde skule og barnehagemiljø, som er et prosjekt som er igangsatt av udir. Vi er med i prosjektet sammen med 7 andre barnehager i jærskolen. Jærskulen har en egen plan for dette. Gjennom dette prosjektet skal det gjennom kommende barnehageår skal det blant annet jobbes med fagtekster i egen barnehage, det blir nettverk og det blir samlinger både lokalt og sentralt. Vi skal ha fokus på alle 3 kjernekomponentene gjennom hele året. I løpet av året vil vi likevel løfte frem en kjernekomponet om ganen litt ekstra. Vi vil i denne perioden reflektere litt ekstra rundt denne komponenten. Vi vil se hvordan den henger sammen med de to andre komponentene, og de ansatte vil i løpet av året motta veiledning på alle 3 kjernekompnentene. Vi vil også jobbe sytematisk med refleksjon og evaluering. For å være gode voksne for barn og sikre et inkluderende barnehagemiljø, må vi ha både HODET (kunnskap og erfaring), HJERTET (Holdninger og verdisyn) og BEINA (handling og motivasjon) med oss! Dette blir et viktig fokus kommende barnehageår! Voksenrollen I Borsheim barnehage skal dei vaksne ha ein autoritativ vaksen stil. Dei skal behandle alle barn med respekt. Barna skal møtes med omsorg og tryggleik. Alle barna skal oppleve å bli inkludert i fellesskapet, og oppleve at dei blir møtt med anerkjennelse. Dei vaksne skal ha barnas beste i fokus heile tida. Vi skal vera deltakande og gi rom for leik, medbestemmelse, læring, humor og glede. Vi skal reflektere over eigen praksis, og ha evne og vilje til endring og utvikling av eigen kompetanse og eige verdigrunnlag.

2 Mykje av det som vi kan sjå i evalueringane og tilbakemeldingane handle om voksenrolla i barnehagen. Det handle om alt fra hvordan informasjon blir formidla til foreldre, hvordan vi som voksne støtter barns lek, medvirkning og språklige utvikling. De voksne i barnehagen skal trygger det enkelte barn, se det, la barnet skinne, og sikre at barnet opplever utvikling og meistring i barnehagen. Mye av dette handler om holdninger og verdier. Det handler om de voksnes bevissthet om egen rolle, og hvordan de er i møtet med barna. Mål: 1. Vi skal være bevisste voksne, når det gjelder hvilke holdninger som får komme til uttrykk i barnehagen. - Definere og avkare hva vi forstår med begrepet holdninger - Skille tydelig på hva vi sier og gjør på avdelingen, og når vi kun er personal tilstede (på og av «banen»). Lage felles regler på dette. - Bevisst betydning av egen rolle, i forhold til hvert enkelt barn. - Synliggjøre forventninger til hverandre - Tilbakemeldingskulturen: vi må gi hverandre konstuktiv kritikk. Både ros, og «ris». Ststematisk arbeid med tilbakemeldinger. - Kollegaveiledning: alle skal få veiledning i forhold til det den enkelte opplever som mest utfordrende i forhold til holdninger - Refleksjoner i forhold til holdningene vi har til verdiene våre: respekt, inkludering og likeverd. 2. Vi skal være bevisste voksne, som hele tiden jobber for å utøve den autoritative voksenstilen. - Fokusere på den autoritative voksenstilen i hverdagen. Ped.leder har et hovedansvar for å holde dette levende på avdelingen - Bruke Marte Meo som metode, for å bli gode autoritative voksne. - Utvikle en god tilbakemeldingskultur, og gi tilbakemeldinger, særlig når vi ser ting som fungerer! Men, iblant er det nyttig og verdifult å gi konstruktiv kritikk. - Marte Meo film på minst 4 personalmøter/plandager i løpet av året. 3. Vi skal være bevissthet vaksne når det gjelder å skape eit godt språkmiljø. -Saman må vi definere kva vi legger i et godt språkmiljø, og hvor fokuset skal være. -Systematisk høytlesing. Primærkontakt skal sike at alle barn blir lest høyt for minst 2 ganger i uka. - Personalmøtet: Hvordan vi kan lese på en god måte for barn. - samanheng mellom språk, Marte Meo og den autoritative vaksne. - Den vaksne skal være bevisst både språkets innholdsside, formside og bruksside når en er i dialog med et barn/gruppe, og når en planlegger pedagogisk opplegg for barna. 4. Vi skal reflektere over egen praksis, for at den enkelte skal oppleve egen utvikling.

3 - Identifisere den enkeltes behov for å få til egen utvikling på første plandag. - Alle ansatte skal få veiledning av nærmeste leder i forhold til alle 3 kjernemoponentene i inkuderenede barnehagemiljø. - Refleksjonsgrupper og ledermøter skal brukes til å reflektere over egen praksis, bla gjennom bruk av praksisfortellinger. - Avdelingene skal reflektere sammen her blir månedsevalueringer, og halvtårsevalueringer sentrale. - Hver enkelt, skal i samråd med nærmeste leder lage konkrete mål for utvikling av egen voksenrolle. - Vi skal sikte mot at refleksjoner over praksis skal føre til positive endringer i barnehagen og egenutvikling for den enkelte. Barns medvirkning Barna skal oppleve å bli sett, og tatt på alvor av de voksne i barnehagen. Personalet skal strebe etter å la alle barn få lov å skinne! At deres tanker og ideer er gode, og nyttige for fellesskapet. Det handler om at barna skal få positive opplevelser ved å påvirke det som skjer i barnehagen, gode opplevelser med å fremme eigne meninger. Det å se at sine forslag og ideer påvirker andre barn, få oppleve att det skaper felles glede og fryd, er en fantastisk opplevelse. Mål: 1. Personalet skal sørge for at alle barn får «skinne» gjennom å påvirker fellesskapet på en positiv måte. - Rullerende primærkontakt - Lage egne på planer på avdelingene hvordan sikre dette i praksis på vår avdeling. - systematisk bruk av smågrupper - Personalet skal ha fokus på å «ta barn på fersken» i å gjøre noe godt for fellesskapet. - Personalet skal være bevisst på hvem som blir løftet frem i hverdagen (være ekstra bevisst på de «stille» barna) 2. Barns opplevelser og forståelse av verden, skal tas på alvor. - Personalet skal strebe etter å forstå barnet og se hvor barnet er i sitt fokus - Personalet skal møte barna på deres behov. - Personalet skal være ekstra bevisst i forhold til tilvenning, viktigheten av overgangsobjekt. - Personalet skal hjelpe barna til å sette ord på egen følelser. - Alle følelser er lov - Tilrettelegge for de intiativ som barna tar. - Vi skal ha barnesamtaler høst og vår. Leik Leiken har ein sentral plass i barns liv. Barn uttrykker seg gjennom leik. Barn leker ikkje for å lære, men gjør seg mange erfaringer gjennom leken. Leiken skjer over alt, og er den viktigaste kjelda til glede, humor, trivsel og læring i barnehagen. I leiken er barna ekspertane og dei vaksne medaktørar. Gjennom leiken ligg grunnlaget for sosiale ferdigheiter og vennskap, språkutvikling og læring. På den andre sida kan makt og utestenging i leiken hindre vennskap og gode relasjonar.

4 Forsking viser at barn som blir utestengt frå leik, ofte manglar leikekompetanse og språk og kommunikasjonsferdigheter. Mål 1: Vi skal sikre at alle barn opplever å ha minst en god venn. - Vi skal systematisk observere relasjonene mellom barn. - Vi skal ha barnesamtaler. - Vi skal ha fokus på vennskap. - Vi skal være bevisste vaksne som hjelpe barn sammen. - Pedagogisk leder skal lage en handlingsplan når hun oppdager et barn som strever med å etablere gode og trygge vennskap. - Vi skal hjelpe barna med å ta kontakt med andre barn på en positiv måte. - Vi skal bruke en autoritativ voksenstil. - Vi skal undersøke om barnets lekeferdigheter eller språkkunnskap kan være årsak til vanskelighetene med å etablere vennskap. - Vi skal være voksne som griper inn hver gang vi ser barn som blir utestengt. - Vi skal bruke Marte Meo. Mål 2: Vi skal hjelpe barn i å utvikle deres lekekompetanse. - Vi skal være bevisste på at i rolleleken er, og skal barna være ekspertene og få lede ann. Personalet skal være støttende medaktører. - Vi skal tilrettelegge for lek i smågrupper. - Vi skal deltar aktivt i lek, ute og inne. - Vi skal være tilstedværende voksne, som observerer og griper inn. - Vi skal være voksne som sikrer en variert lek, og bidra til å utvide leken. - Vi skal gir språklig støtte i lek til barn som trenger det. - Vi skal være bevisste på om barnas språkutvikling kan ha påvirkning på barnets lekekompetanse. - Vi skal gjøre det trygt for barn å delta i lek. - Vi skal sikre at leken er gjenkjennbar for alle barna. Sikre felles referanserammer. - Vi skal ha en autoritativ voksenstil. - Vi skal lytte til barns innspill og intiativ for å sikre barns medvirkning når vi skal skape et godt lekemiljø. - Vi skal lære barna gode måter å komme inn i leken på. - Vi skal hjelpe barn å oppdage flere innfallsvinkler i leken. - Vi skal være gode rollemodeller. - Vi skal reflekterer sammen rundt observasjoner vi gjør av barns lek. Mål 3: Vi skal gi særskilt oppfølging av de barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger leken for andre.

5 - Vi skal undersøke om barnets språkutvikling, eller andre faktorer kan ha betydning. - Vi skal undersøke barnets lekekompetanse. - Pedagogisk leder skal lage en handlingsplan for disse barna. - Vi skal jobbe systematisk for inkludering og mot utestengning. - Vi skal være tilstedeværende voksne som ser og forstår. - Vi skal være tett på i leken, og støtte barnet som strever. - Vi skal bruke observasjon. - Vi kan bruke veiledning som verktøy for å hjelpe hverandre videre med å få barna inkludert og deltagende. Vi skal utvide vår kunnskap og forståelse for hvordan barn utvikler sin lekekompetanse. Foreldre skal tidlig involveres dersom vi mener deres barn har utfordringer med lek eller vennskap. Refleksjon og evaluering skal være en viktig del av arbeidet vi voksne gjør for å sikre god kvalitet på lek og vennskap. Det er også viktig for å se hvor vi er, og finne den beste veien videre. Vi har en egen tilttaksplan mot mobbing som skal settes i gang, dersom vi f.eks ser systematisk utestengning fra lek.