Barnehage og skole. Barnehage
|
|
- Grethe Bjørnstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at barnet skal begynne i barnehagen så tidlig som mulig, slik at det er tid til å gjøre praktiske tilrettelegginger både ute og inne. Aktuelle forhold vil ellers være å vurdere lokalene med tanke på at barnet skal nå fellesmateriale/leker og på den måten være mest mulig selvhjulpen. Det kan for eksempel være aktuelt å senke hyller og knagger. Det kan også være aktuelt å tilrettelegge uteplassen. I forbindelse med barnehagestart bør barnehagen få informasjon om barnet og om barnets diagnose. Aktuelle samarbeidspartnere er pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT), ergoterapeut, fysioterapeut, barnehabiliteringsteam og TRS. Grunnskole og videregående skole Informasjon og dialog Elever med AMC vil oppleve sin tilstand og sine behov forskjellig. Det er derfor viktig at en gjennom dialog med eleven og elevens foresatte kommer fram til de tiltakene som er nødvendige for å gi eleven en hensiktsmessig og likeverdig opplæring. Informasjon til lærere, medelever og deres foreldre vil også være en hjelp til å skape trygghet for alle parter og på den måten bidra til en vellykket skolegang. Før skolestart bør det gjøres en vurdering av behovet for fysiske og pedagogiske tiltak. Utviklingshemning kan i sjeldne tilfeller være en del av diagnosen, og må i tilfelle også kartlegges. De ulike overganger mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole vil ofte by på ekstra utfordringer både for eleven selv, elevens foresatte og barnhagen/skolen. TRS har erfart at det kan være fornuftig å ha egne overføringsmøter der både nåværende og framtidig arena er representert sammen med foresatte, PPT og øvrig lokalt hjelpeapparat. TRS vil også kunne delta på slike møter med informasjon om diagnosen, og som drøftingspartner i forhold til aktuelle fysiske tilrettelegginger og pedagogiske tilpasninger. Ulike fagpersoner og instanser som støttespillere For elever med AMC bør en trekke inn lokal ergoterapeut og/eller fysioterapeut i forbindelse med vurdering og tilrettelegging av det fysiske miljøet. I slike tilfeller vil det også være viktig med samarbeid med NAV hjelpemiddelsentralen. Fysioterapeut vil også kunne være samarbeidspartner for kroppsøvingslærer i forbindelse med tilrettelegging i kroppsøving og i forbindelse med trenings- og stimuleringstiltak generelt.
2 2 Det vil kunne opprettes kontakt med PPT for eksempel i forbindelse med vurdering av behovet for assistent, datatekniske hjelpemidler, spesialundervisning, og i tilknytning til vurdering av ekstra ressurser til hjemmeundervisning ved lengre fraværsperioder. Pedagogisk tilrettelegging Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er noe alle elever har krav på i dagens skole. Det lovfestede prinsippet om tilpasset opplæring skal komme til uttrykk i hele skolens virksomhet. Dette innebærer at alle elevene må få møte utfordringer som svarer til deres forutsetninger. For elever med AMC betyr dette at det må tas hensyn til de ulike sidene ved å ha AMC når skolens opplæringstilbud planlegges og iverksettes. Skolefritidsordningen (SFO) Opplæringsloven fremhever spesielt at barn med funksjonshemninger skal gis gode utviklingsvilkår. Når de foresatte velger å benytte seg av tilbudet om SFO, er det derfor viktig at ansatte i SFO trekkes med i informasjons- og drøftingsmøter vedrørende eleven. På denne måten gis de ansatte muligheten til å gi et best mulig tilrettelagt tilbud for eleven. Behov for lengre tid og redusert arbeidsmengde I dagens skole gir en økt vektlegging på en mer prosjektorientert undervisningsform, økt mulighet for fleksibilitet i undervisningen (differensiert undervisning). Mange elever med AMC vil på grunn av bevegelsesvansker bruke mer tid på å utføre daglige gjøremål og arbeidsoppgaver enn andre. Dette må det også tas hensyn til når det gjelder skolearbeid. Hvis eleven viser tegn til å ikke å henge med på gjennomføringen av arbeidsoppgaver, skal en være oppmerksom på elevens arbeidsmengde slik at eleven ikke opplever unødig press på seg til å utføre den samme arbeidsmengden som de øvrige elevene innenfor den samme tidsrammen. La i tilfelle eleven oppleve å bli tatt på alvor ved for eksempel å gi eleven mer tid eller en mindre mengde arbeidsoppgaver. Praktiske fag/aktiviteter Det er erfaringsmessig viktig at en så tidlig som mulig og i samarbeid med elev og foresatte vurderer hva som kreves av tilrettelegging i forhold til de ulike praktiske fagene/aktivitetene i skolehverdagen. Mange fag og aktiviteter kan kreve spesiell form for tilrettelegging. Spesielt skal en være oppmerksom på fagene heimkunnskap, natur og miljø, kunstog håndverksfag, kroppsøving og praktiske aktiviteter som utedager/uteskole, friluftsliv, leirskole, ekskursjoner og prosjekter. Kroppsøving Når det gjelder kroppsøvingsfaget er det viktig for inkluderingen at en vurderer nøye hvordan eleven kan gis et opplæringstilbud som er tilpasset elevens fysiske forutsetninger. Elever med AMC vil kunne ha behov for spesialundervisning i kroppsøving for å sikre at eleven får et
3 3 opplæringstilbud som er tilpasset elevens forutsetninger og motoriske funksjonsnivå. PPT skal da gjøre en sakkyndig vurdering av elevens behov for spesialundervisning før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om dette. Hvis vedtaket utløser ekstratimer/ressurser bør disse ressursene brukes til å inkludere eleven i klassens aktiviteter. Eget opplegg må i størst mulig grad foregå i gruppe sammen med andre elever. Fysikalsk behandling bør legges utenom skoletiden. Behov for assistent Elever med AMC kan ha behov for assistent. Det er av stor betydning at skolen samarbeider med eleven og elevens foresatte om å utrede behovet for assistent og hvilken funksjon og rolle assistenten skal ha. Assistenten skal ikke erstatte den sosiale kontakten med skolens øvrige elever. Det bør i nært samarbeid med eleven legges en plan for når, på hvilken måte og av hvem det skal gis assistanse. Det er også viktig at assistenten trekkes med i dette samarbeidet. Hjemmeundervisning - oppfølging ved fravær Det framgår av opplæringsloven at skolen har plikt til å følge opp elever som har lengre sykdomsfravær og om nødvendig gi undervisning i barnets hjem. Elever med AMC kan på grunn av operasjoner og annen oppfølgende behandling ha fravær fra skolen. Det er av betydning at skolen har et bevisst forhold til hvordan kontakten med eleven skal ivaretas, både faglig og sosialt, og tar høyde for at det kan være nødvendig å søke om ekstraressurser til dette i god tid. Ved innleggelse i sykehus er sykehuset, i henhold til både pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven, pålagt å melde fra om behovet for undervisning til den kommunen sykehuset ligger i (vertskommunen). Vurdering Det er nødvendig at klassestyrer og de enkelte faglærene kjenner til de begrensninger og muligheter elever med AMC har, slik at de kan gi en riktig vurdering av elevens måloppnåelse. Ved individuell vurdering er det viktig at for eksempel arbeidsinnsats vurderes ut fra de muligheter eleven faktisk har til å gjennomføre ulike arbeidsoppgaver og gjøremål. En må her ta hensyn til for eksempel slitenhet, smerter og behov for lengre tid til gjennomføring. I kroppsøvingsfaget fremheves det i L97 at en i vurderingen skal ta hensyn til elevens forutsetninger. Før prøver og eksamener er det av betydning at eleven får prøve ut ulike tilpasninger som kan være aktuelle ved selve prøve/eksamenssituasjonen. Eksempler på dette er bruk av sekretær til skriving og helt eller delvis muntlig framføring av besvarelsen. Leirskole Når klassen drar på leirskole innebærer dette gjerne spenning og forventninger til sosialt samvær og fellesskap, i tillegg til de fagspesifikke utfordringene. Derfor kan det lett skape frustrasjon både for eleven selv og for foreldrene dersom eleven ikke
4 4 får anledning til å delta. Mange elever med AMC har på grunn av sin bevegelseshemning problemer med å forflytte seg og til å delta i vanlige aktiviteter. Det er skolens ansvar å sørge for at det er utarbeidet et godt nok pedagogisk opplegg for eleven i forbindelse med leirskoleoppholdet, samt å velge en dertil egnet leirskole. Fysisk tilrettelegging og hjelpemidler I henhold til Opplæringslovens 9-3, har alle elever rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Når det gjelder bygningsmessige tilpasninger, ligger ansvaret hos kommunen for grunnskolen og hos fylkeskommunen for videregående skole. Individuelt tilpassede hjelpemidler er folketrygdens ansvar. Det er viktig at valg av løsninger i forbindelse med tilrettelegging gjøres i nært samarbeid med eleven og/eller elevens foresatte. Avstander, forflytning og tilgang til ulike lokaliteter For elever med AMC som er bevegelseshemmede og/eller rullestolbrukere, har TRS god erfaring med at skolen i samarbeid med eleven, elevens foresatte, teknisk etat/vaktmester og lokal ergoterapeut/fysioterapeut går gjennom områdene som eleven skal ferdes i. På den måten kan en se hvilke tilpasninger som må gjøres og hvor lang tid forflytningen tar. Det er ønskelig at klasserommet er lett tilgjengelig og at det ligger i nærheten av de spesialrom som klassen benytter ofte. Det vil videre være viktig å vurdere tilgjengeligheten til gymsal, svømmehall, garderober, toalett, ulike spesialrom og muligheten for å komme seg ut og inn av skolen ved egen hjelp. For elever med AMC som har problemer med bæring og forflytning, er det nødvendig at skolen planlegger transport og forflytninger generelt i større grad enn ellers. Det blir blant annet nødvendig å ta hensyn til tidsog energibruk i forbindelse med forflytningene. Dette kan for eksempel få konsekvenser for plasseringen av kroppsøvingstimene for å sikre nødvendig tid til forflytningen fra og til neste time. Det er ikke hyggelig å være den som alltid kommer for sent fordi en bruker lengre tid enn de andre. Dobbelt sett lærebøker For å unngå unødig fysisk belastning vil det ofte være aktuelt at eleven har dobbelt sett med lærebøker. I grunnskolen er det skolen som låner ut ekstra sett bøker. I videregående skole dekkes utgifter til ekstra sett bøker gjennom NAV, hvis ikke skolen har bøker til utlån. Hjelpemidler Elever med AMC vil som oftest ha bruk for ulike hjelpemidler slik som datautstyr, tilpasset bord, stol m.m. Det er viktig at en legger til rette praktisk og pedagogisk, slik at bruken av slike hjelpemidler ikke hindrer mulighet for kontakt og samarbeid med medelevene. Kommunens ergoeller fysioterapeut kan vurdere behov for og gi faglig begrunnelse for søknad om hjelpemidler.
5 5 Skoleskyss Mange elever med AMC vil på grunn av sin funksjonshemning ha behov for skoleskyss. Det er kommunen/fylkeskommunen som har ansvaret for å sørge for at dette blir fulgt opp. Dette er ofte delegert til den enkelte skole. Rett til skoleskyss er hjemlet i opplæringsloven og krever vanligvis legeerklæring. Rådgivning om utdanning og yrkesvalg På ungdomsskolen og i videregående skole er det rådgiver som er forpliktet til å gi eleven nødvendig rådgivning angående utdanning, yrkestilbud, yrkesvalg og ved problemer av sosial karakter. For elever med AMC vil det ofte innebære en ekstra utfordring å gi råd i forhold til utdanningsretning, fordi det ofte vil være usikkerhet knyttet til hva eleven faktisk kan klare. Det er av stor betydning å ta hensyn til elevens interesser, målsettinger og motivasjon når slike råd gis. En bør også ta seg god nok tid til å drøfte forskjellige alternativer med eleven. Spesielt for videregående skole Det kan være aktuelt å søke seg inn i videregående skole på særskilte vilkår for å få plass på et bestemt grunnkurs, samt for å sikre en god oppfølging av behovet for ulike typer tilrettelegginger. For noen elever med AMC vil det kunne være aktuelt å bruke lengre tid enn 3 år. For at retten til videregående skole skal kunne utvides kan det også være nødvendig med en sakkyndig vurdering. Det er pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i fylkeskommunen som foretar en slik vurdering. For noen elever kan deler av den videregående opplæringen falle inn under reglene for yrkesrettet attføring dersom eleven er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn den som gjelder for annen ungdom (folketrygdloven kapittel 11). Det kan da ytes attføringsstønad fra fylte 16 år og attføringspenger fra fylte 19 år. Hvis eleven ønsker full yrkeskompetanse med fagbrev, er det om å gjøre at lærlingtiden også blir tilrettelagt. Forskrift til opplæringsloven gir hjemmel for å avvike fra kontraktsvilkårene for personer med begrenset arbeidsevne. For å bedre muligheten for en hensiktsmessig praksisplass, kan en i god tid informere aktuelle lærlingbedrifter om muligheten for tilskudd til bedriften for å ta imot lærlingen. I videregående skole vil det både ved yrkesmessig og allmennfaglig studieretning være hensiktsmessig å ta hensyn til omfanget og vanskelighetsgraden av de teoretiske og de praktiske fagene når kabalen for utdanningsløpet skal legges og de nødvendig tilpasninger skal planlegges. Hvis eleven velger en yrkesfaglig studieretning, er det viktig å tenke på tilrettelegging i praksisperioder og at eleven så tidlig som mulig i utdanningsløpet får anledning til å prøve seg i praksis.
6 Folkehøgskole Som et ledd i prosessen med selvstendiggjøring i forhold til hjemmet og som mulighet til faglig fordypning, kan det være aktuelt med et år på folkehøgskole. Fra fylte 16 år er det mulig å søke om økonomisk støtte (attføringsstønad) til dette gjennom folketrygden. 6
Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage
1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid
DetaljerBarnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog
1 Barnehage og skole De fleste barn og unge med dysmeli har ikke behov for spesiell tilrettelegging verken i barnehage eller skole. Informasjon og åpenhet vil likevel være viktig. For barn som har mer
DetaljerForberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)
Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer
DetaljerFRA BARNEHAGE TIL SKOLE
PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Nes kommune Plan for overgang barnehage skole i Nes kommune Side 1 Innhold FRA BARNEHAGE TIL SKOLE... 1 GOD SAMMENHENG OG OVERGANG FOR BARN I BARNEHAGENE PÅ NES...
DetaljerTilrettelegging på skolen. Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019
Tilrettelegging på skolen Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019 2 Tilrettelegging hvorfor og hva? Innhold Lovverket knyttet til tilrettelegging i skolen
DetaljerOvergang og skolestart for barn med spesialpedagogiske behov
Overgang og skolestart for barn med spesialpedagogiske behov Denne artikkelen fokuserer på utfordringer og muligheter i planlegging og samarbeid om overgang for barn med spesialpedagogiske behov. Samarbeid
DetaljerEn skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no
En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.
DetaljerLogopedisenteret. i Ringsaker kommune
Logopedisenteret i Ringsaker kommune Oppdatert 22. april 2016 Innhold 1. Logopedisenteret.... 3 1.1 Hva er Logopedisenteret?... 3 1.2 Hvem kan få hjelp?... 3 1.3 Tjenesteområder.... 3 1.4 Hva slags hjelp
DetaljerRUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra
DetaljerMuskelsyke i skolen 2015. 1. Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei
Muskelsyke i skolen 2015 1. Er du muskelsyk? 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Kjønn og alder, muskelsyke i skolen 3. Hvilket kjønn er du? Jente gutt 4. Hvilket klassetrinn går du? 8. klasse 9.
DetaljerPLAN FOR OVERGANGENE BARNEHAGE GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
PLAN FOR OVERGANGENE BARNEHAGE GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 Innholdsfortegnelse Forord:... 3 Mål:... 3 Livslang læring... 4 Tverrfaglig samarbeid... 4 Tilpassa opplæring... 4 Barn med særlige behov...
DetaljerDen gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018
Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående
DetaljerRUTINER FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I EIDSBERG KOMMUNE
RUTINER FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I EIDSBERG KOMMUNE Innhold Innledning... 2 Overgangsrutine barnehage - skole... 4 Detaljert overgangsrutine for elever med særskilte behov... 12 Vedlegg 1... 15 Vedlegg
DetaljerIndividuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13
Individuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13 O L 5-5 : For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan:
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerHÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN
HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning
DetaljerSlettebakken skolefritidsordning
Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning
DetaljerVerran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE
Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen
DetaljerBURG BARN MED REVMATISKE SJUKDOMMER I GRUNNSKOLEN PROBLEM - LØSNINGER ANSVAR - RETTIGHETER 1 BURG BOKMÅL. Barne- og ungdomsrevmatikergruppe
BARN MED REVMATISKE SJUKDOMMER I GRUNNSKOLEN PROBLEM - LØSNINGER ANSVAR - RETTIGHETER BOKMÅL 1 FORORD Dette er et informasjonshefte for barn med revmatiske sjukdommer, foreldrene deres og skolen. Målet
DetaljerFørsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune
Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.
DetaljerBarnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016
Barnehage Informasjon, samarbeid og tilrettelegging Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016 Barnevernspedagog Elise Christensen 1 Barndom Barndommen er en livsfase med egenverdi i menneskets
DetaljerVedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne
Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg
DetaljerBarn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd
Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse
DetaljerSLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT
FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid
DetaljerSvar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015
Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Rådmannen i Drammen, 12. juni 2015 1 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Spørsmål fra
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene
Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene FORORD Byrådsavdeling for kultur og utdanning opprettet i 2010 prosjekt Oslobarnehagen
DetaljerPedagogisk tilrettelegging
Pedagogisk tilrettelegging SMA1, SMA2, SMARD og CMD Marianne Bryn (pedagogisk rådgiver) Monica Andresen (spesialpedagog) 18.10.2017 Med pedagogisk tilrettelegging mener vi: Miljøets evne til å møte og
DetaljerGrunnskolen Hva har barn krav på?
Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til
DetaljerFAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN!
FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN! Ramme Vår bestilling Litt bakgrunnsteppe Litt om skoleslaget
DetaljerSamarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15
Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerDROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring
DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning
DetaljerPlan for overgang barnehage - skole
Plan for overgang barnehage - skole Samarbeidsrutiner barnehage og skole i Smøla kommune Innhold: 1. Årshjul for overgang barnehage skole Årshjulet er forankret i Barnehageloven, Kunnskapsløftet og I samsvar
DetaljerRUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 Rutiner for overgang fra barnehage til skole 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
DetaljerFørsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune
Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.
DetaljerPlan for samarbeid hjem skole
Plan for samarbeid hjem skole Moen skole, Askim Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt skolemiljø er det avgjørende
DetaljerSkolestartboka. «Nå kan jeg skifte stomipose selv, for jeg skal begynne på. skolen.» www.sjeldnediagnoser.no. Senter for sjeldne diagnoser
Skolestartboka «Nå kan jeg skifte stomipose selv, for jeg skal begynne på Åsleik, 5 år med anorektal misdannelse. skolen.» Senter for sjeldne diagnoser www.sjeldnediagnoser.no 1 2 Forord Skolestartboka
DetaljerGLEDEN VED Å MESTRE!
GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.
DetaljerAlt om skoleskyss i Rogaland
Alt om skoleskyss i Rogaland Hvem har rett på skoleskyss? Elever som er varig funksjonshemmet eller midlertidig skadet. Elever i barne- og ungdomsskolen som oppfyller følgende krav: Du har mer enn 4 km
DetaljerSkolehverdagen utfordringer og muligheter når eleven har osteogenesis imperfecta.
Skolehverdagen utfordringer og muligheter når eleven har osteogenesis imperfecta. Ellen Berg, spesialpedagog Unni Steen, ergoterapispesialist TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser, september 2003
DetaljerPPTs rolle i skolen. KUO plan
PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven
DetaljerKARRIEREVEILEDNING AV VOKSNE I ASKER OG BÆRUM
Utdanning er ikke lenger noe man tar i ung alder, men er en livslang prosess. Utdanning gir muligheter for å velge yrke etter evne og interesser, samtidig som man står bedre rustet til å få en jobb, beholde
DetaljerPlan for samarbeid og sammenheng barnehage - skole
Plan for samarbeid og sammenheng barnehage - skole Mål: Barn og foreldre opplever en god overgang mellom barnehage og skole. Barnet gleder seg til. Ivareta barns og foreldres behov i forhold til Skape
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerVI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015
VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine
DetaljerHøringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune»
Høringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune» Høringsfrist 15.02.13 Høringen har vært drøftet i skolens ledergruppe, spesialpedagogiske team og
DetaljerSaksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556
Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling
DetaljerTilfredshet med tilbudet til hjertesyke barn i Norge. Gjennomført på oppdrag fra Foreningen for hjertesyke barn
barn i Norge Gjennomført på oppdrag fra Foreningen for hjertesyke barn Hva er din alder/ditt barns alder? Prosent 4 22 Flest, 4 prosent, er i alderen. 38 prosent er i alderen. 22 prosent er i alderen.
DetaljerVedlegg 1. Plan for overgang barnehage/skole. Drammen kommune
Plan for overgang barnehage/skole Drammen kommune Bakgrunn Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole og legger premisser for samarbeidet mellom institusjonene.
DetaljerPLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE -SKOLE
PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE -SKOLE Innhold: Forord Rutiner for overgang barnehage skole Overgangsrutiner Bleik Montessoriskole Overgangsrutiner Åse montessoriskole Overgangsrutiner Risøyhamn skole Overgangsrutiner
DetaljerSkolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin
Skolelederkonferansen 2010 Johans Tveit Sandvin Rett til læring Prinsipper som inkludering, likeverdig tilbud og tilpasset opplæring følger av rett og plikt til opplæring Retten til opplæring er ikke bare
Detaljer1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske
1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Innhold 1. Virksomhetsplan... 3 2. Serviceerklæring... 5 1. Tilbudet bygger på:... 5
DetaljerPlan for samarbeidet mellom skole/heim Orkanger barneskole
Plan for samarbeidet mellom skole/heim "Samarbeidet mellom skole og heim er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt skolemiljø er det avgjørende
DetaljerUndersøkelse Barnehage 2015 uten særlige tjenestere
Undersøkelse Barnehage 0 uten særlige tjenestere Publisert av Hege Ophus 0 november 0 - : Powered by Enalyzer Avsnitt Undersøkelse Barnehage 0 uten særlige tjenestere Publisert av Hege Ophus 0 november
DetaljerPLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.
PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen.
DetaljerPlan for sammenheng og overgang barnehage skole
Plan for sammenheng og overgang barnehage skole 2010 Kilde: Google bilder Avdeling skole og barnehage Sist oppdatert oktober 2010 Innholdsfortegnelse: 1.0 Innledning side 2 1.2 Lover og forskrifter side
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerSpesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011
Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Avklaring av behov.s. 5 1.1 Før henvisning 1.2 Skolens
DetaljerKravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00
Dette er NAV sine Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter hvor vi har tatt med det som spesielt gjelder for KIM-senterets tiltak Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Arbeid med bistand
DetaljerLærende nettverk i friluft. - en veileder -
Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende
DetaljerMØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30
ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal 18.04.2013 kl. 18.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller
DetaljerPLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE
PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende
DetaljerTilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole
Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse
DetaljerÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye
DetaljerRutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune
Formål med rutinen: Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune Ved overgangen fra barnehage til skole skal alle barn og foresatte sikres en trygg og inkluderende prosess gjennom gode
DetaljerINDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)
Unntatt offentlighet INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Personalia: Navn: Adresse: Født dato: Skole: Trinn: Individuell opplæringsplan utarbeides for elever som mottar spesialundervisning. De foresatte skal
Detaljer06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE
06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en
DetaljerVeileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen
Veileder for spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen, revidert desember 2011 Innhold Innledning og bakgrunn 3 Aktører og roller 4 Informasjon
DetaljerElever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak
Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven
DetaljerHøring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14.
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 14.12.2015 13.10.2015 15/01820-18 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 15/4758 62 24142078
DetaljerAnmodning om økt bosetting av flyktninger
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter
DetaljerI faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede
I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra
DetaljerRundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn
Kommuner Fylkesmenn Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning 1. Innledning Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. Utdanningsdirektoratet
DetaljerMed særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Praktisk handlingsplan for språkopplæring 2.8 Begrepsavklaringen rundt 2.8 elever Med minoritetsspråklige elever menes det i denne sammenheng elever fra hjem der den en eller begge foresatte har et annet
Detaljer21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene
21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene 1. Hva kan være gode mål for arbeidet? Bidra til at romanifolket/taternes situasjon i Norge og skolens ansvar for å ivareta elevene
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/13 Tjenesteutvalget 22.05.2013
Søgne kommune Arkiv: B57 Saksmappe: 2013/1567-14702/2013 Saksbehandler: Liv Landaas Dato: 24.04.2013 Saksframlegg Retningslinjer for skoleturer i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/13 Tjenesteutvalget
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerMetodebok for praksis
Forord Metodebok for praksis ID UTS.Mos.Avd.H&S, Versjon 1.02 Gyldig fra 11.12.2014 Forfatter Bente Tømmervik Verifisert Bente Tømmervik Godkjent Bjørg Sissel Kvannli Side 1 av13 Denne metodeboka er utarbeidet
DetaljerEN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole
EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre Problemstilling
DetaljerFlere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg
DetaljerErfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter
Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Skrivet er ment som støtte, og ikke som en fastlåst mal Planleggingsmøte(r) Antall møter, møteinnhold og struktur vil være
DetaljerGRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal
DetaljerRådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser
Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENS- REGLEMENT FOR SKOLENE I VENNESLA KOMMUNE
2016 Vennesla kommune FORSKRIFT OM ORDENS- REGLEMENT FOR SKOLENE I VENNESLA KOMMUNE Med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen (Opplæringsloven) 2-9 og vedtak i Kommunestyret i Vennesla den
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.
DetaljerLandets første opplæringskontor i vår bransje!
Landets første opplæringskontor i vår bransje! Daglig leder Heidi Ekran, opplæringskontoret for VTA-bedrifter i Østfold E-post: heidi.ekran@okvta.no Opplæringskontoret for VTA-bedrifter er landets første
DetaljerVÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole
Eksamensavvikling ved Skullerud Skole VÅREN 2016 INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE OM EKSAMEN, STANDPUNKTKARAKTERER OG KLAGERETTEN PÅ KARAKTERER VÅREN 2016 Revidert: 06.04. 2016 1 Innhold Tidsplan for
DetaljerNORDREISA KOMMUNE Plan for overgang mellom barnehage og skole
NORDREISA KOMMUNE Plan for overgang mellom barnehage og skole Rev. 30.09.13. Rev. 17.06.14. Rev. 13.01.16 Plan for samarbeidet Mål : Vi ønsker å lette overgangen mellom barnehage skole for enkeltbarnet
DetaljerSpørsmålene i Foreldreundersøkelsen
Spørsmålene i Foreldreundersøkelsen 1. Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vg1 2. Hvem av foreldrene/foresatte
DetaljerRE KOMMUNE ny og varm BUDSJETT 2014 - OPPVEKST OG KULTUR
BUDSJETT 2014 - OPPVEKST OG KULTUR 1 FELLES SKOLE BUDSJETT 2014 OPPVEKST OG KULTUR IKT- veileder: 20 % stilling til pedagogisk arbeid for skolene. Kr. 60 000,- i 2014 som gjelder for høsthalvåret. Skoleskyss
DetaljerSamarbeid om overgangene mellom barnehage, barneskole og ungdomsskole i Øvre Eiker kommune
Samarbeid om overgangene mellom barnehage, barneskole og ungdomsskole i Øvre Eiker kommune Revidert juni 2014 Innledning Barnehagen og skolen er pedagogiske institusjoner for omsorg, danning, lek og læring.
DetaljerØkonomiplanseminar 22. mai 2008
OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av
DetaljerTILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016
TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)
DetaljerFunksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009
Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og
Detaljer»Liv og røre i kragerøskolene»
«Liv og røre i kragerøskolene» Foto : Jimmy Åsen KV»Liv og røre i kragerøskolene» Sunt kosthold og økt fysisk aktivitet SFO og skole Mål Forankringer Historikk Prosjektet «Liv og røre» Inspirasjon Hvor
DetaljerPedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13
Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Det ønskes kontakt med Pedagogisk - psykologisk tjeneste vedrørende Sakkyndig vurdering iht opplæringslova
DetaljerPlan for overgang barnehage/skole. Plan for overgang barnehage skole 1
Plan for overgang barnehage/skole Plan for overgang barnehage skole 1 2 Plan for overgang barnehage skole Bakgrunn Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole
Detaljer