Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Transkript

1 Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall?

2 DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene Høsten 2013 åpnet Kuben Yrkesarena, Oslo kommunes storsatsning på yrkesfagene. Bygget huser Fagskolen, Lærlingesenteret for byggfag, samt en helt ny yrkesfaglig videregående skole, Kuben vgs. Fokus er på livslang læring og det tilbys opplæring fra videregående skole og opp til fagskolenivå, samt kurs for næringslivet. Det satses på utvikling av kompetansemiljø og tett samarbeid med privat og offentlig næringsliv. En hovedmålsetning er å skape en faglig møteplass for skole og arbeidsliv, med tett samarbeid om fagutvikling og innhold i utdanningen. Tre år tidligere startet Utdanningsetaten sammen med servicedesignfirmaet Livework utforskningen av nye opplæringsløp utviklet i tett samarbeid med bransjene. Mens byggeplassen bare var et stort hull, skulle Design Pilot-prosjektet utvikle ideer til nye opplæringsløp, og fagområdet teknikk og industriell produksjon, spesielt rettet mot lette kjøretøy (bil). Kravene til fagfolk i bilbransjen har endret seg radikalt de siste tia rene, og det er viktig at utdanningen legger til rette for å møte disse kravene. I prosjektet valgte vi derfor a involvere bilbransjen, elevene og lærerne i denne utviklingen gjennom intervjuer, workshops og tidlig utprøving av ideer. Målet var å forstå hvordan et slikt samarbeid mellom skole og næringsliv kan fungere: Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall?

3 STUDERE BRUKERNE Elevene, bransjen, lærerne og skolen For å virkelig forstå mulighetene og begrensningene i møtet mellom skole og bedrift, valgte man å tilnærme seg problemstillingen ved å se verden fra de ulike aktørenes ståsted. I en serie med kvalitative dybdeintervjuer møtte Utdanningsetaten og Livework mer enn 50 bedriftsledere, verksmestere, opplæringsansvarlige, elever på ungdomsskole og deres foreldre, bilfagelever, allmennfagelever, lærlinger, nyutdannede bilmekanikere, lærere, rådgivere, planleggere og forskere.

4 STUDERE BRUKERNE Ta tak i interessen tidlig «Jeg fant 1. klasse helt nytteløs, det eneste vi gjorde var å dreie Altså, vi lagde en værhane!» David, lærling Bransjen, lærerne, elevene, lærlingene og de ferdigutdannede understreket alle hvor viktig det er med interessen. De motiverte søkerne har bilinteressen når de kommer inn, så la dem få begynne med bil i Vg1. Samtidig var mange skuffet over Vg1, og sliter med å se hva det de lærer skal brukes til. Lærerne tror på yrkesretting av fellesfagene, og å bruke bilen som læringsobjekt. Rådgiverne tror dette er en god måte å finne ut hva man vil, så lenge man har mulighet til omvalg. Synlige og konkrete prosjekter kan også være viktig for rekrutteringen.

5 STUDERE BRUKERNE Bransjen bidrar gjerne til andre løp enn «Det hadde vært mye bedre for elevene å komme ut før. Så du kan finne ut da om det er interessant å skru, istedenfor i læretida!» Nyutdannet bilmekaniker Generelt møtte Utdanningsetaten stor vilje til samarbeid i bransjen, og ville gjerne utfordre dagens modell med to år skole + to år i lære. Bedriftene tilbyr å påta seg et større ansvar i opplæringen, i tettere samarbeid med skolen. Lærlingene tror en «vekselmodell» er bedre for alle parter. Kan man komme fort ut i bedrift, og så ta en del av fellesfagene når man er mer moden? I følge rådgivere og Utdanningsetaten er det stort handlingsrom innenfor lærerplanens rammer. Vi fant også flere gode eksempler på samarbeid i dag, og de kommer ofte fra konkrete, formelle avtaler: Hva skal skolen gjøre og hva skal bransjen gjøre?

6 STUDERE BRUKERNE Ut i bransjen og møte virkeligheten «Hos Toyota ser jeg hvordan det er å være bilmekaniker» Anniken, elev på Vg1 TIP «Virkeligheten» er mer enn bedriftsbesøk, det er ansvar og tilhørighet. Lærlingene understreker hvor stor forskjellen er når man blir sett på som en kollega, når man får arbeidsoppgaver og blir en del av det sosiale på arbeidsplassen. Lærlinger, elever og lærerne var helt enig om at elevene må ut i bransjen!

7 OVERSETTE FUNNENE Syntese av innsikter Etter intervjuene samlet Livework og Utdanningsetaten alt vi hadde lært og lette etter de sterkeste, viktigste innsiktene som kunne drive prosjektet videre. Ved å kombinere kvalitative dybdeintervjuer og observasjoner kunne Utdanningsetaten og Livework danne seg et helhetlig bilde av situasjonen. Vi gikk systematisk gjennom lærdommene fra hvert intervju og løftet frem de bærende innsiktene.

8 OVERSETTE FUNNENE En visuell oppsummering Livework oppsummerte og visualiserte alle de viktigste innsiktene fra kartleggingen av brukere. Denne presentasjonen ble et sterkt og anvendelig referansepunkt for Utdanningsetaten i de kommende tre årene. Gjennom brukerintervjuene og oppsummeringen kunne vi sette ord (og bilder) på det som «alle tenkte». Et slikt utenfra-og-inn perspektiv var helt nødvendig for prosjektet, men også svært nyttig for hele skoleutviklingen. Fordi funnene var visualisert og lett tilgjengelig kunne mange andre aktører raskt få den samme forståelsen av hva som må gjøres, og andre bransjer kunne lett kjenne seg igjen i beskrivelsen fra bilfag.

9 OVERSETTE FUNNENE Alle samlet til idéworkshop Med utgangspunkt i innsiktene kunne vi samle elever, lærere og representanter fra bilbransjen og skole til en idédugnad og tenke opplæring på nytt. I idéworkshopen satte vi sammen elever, skole og bransje i grupper, og gav dem i oppgave å skissere hvordan hverdagen skulle være for elevene på Kuben. Med designere på hver gruppe kunne vi raskt få visualisert og fanget et stort omfang ideer.

10 OVERSETTE FUNNENE Fra hundre ideer til fire konseptretninger I og etter workshopen gikk Livework og Utdanningsetaten gjennom ideene og samlet de til fire konseptretninger. Disse retningene viste spennet i hvilke angrepsvinkler prosjektet kunne ta, for å finne en samarbeidsform mellom skole og bransje som fungerer. Konseptretningene ble oppsummert og diskutert med prosjektets referansegruppe, og vi valgte å detaljere og prøve ut tre av de: et felles system for å utforme nye opplæringsløp felles prosjekter satt i system brukervennlige opplegg for bedriftene

11 SORTERE OG VERIFISERE Utprøving: Planleggingsverktøy For å bedre forstå potensialet for hvert av konseptene, gjennomførte vi noen enkle «prototyper». Livework designet materiell som vi så brukte sammen med skole og bransje. Det første vi prøvde var å bruke enkle papirbaserte verktøy for å skissere alternative opplæringsløp til dagens såkalte 2+2 modell. Vi brukte verktøyet sammen med planleggerne på Sogn, deretter med daglig leder i en liten bilbedrift og til slutt med de ansvarlige i Utdanningsetaten. Vi lærte at næringslivet er gode på å definere arbeidsoppgaver som elevene kan/bør/skal gjøre både på skolen og ute i bedrift. Bedriften kunne også lett markere når på året det passer best å ha elever ute. Samtidig må det være skolen og Utdanningsetaten sitt ansvar å knytte disse arbeidsoppgavene til kompetansemål. Utprøvingen synliggjorde også hvordan en vekslingsmodell stiller nye krav til dokumentasjon av hva eleven har lært.

12 SORTERE OG VERIFISERE Utprøving: Planleggingsverktøy En del av utprøvingen var å møte elever som skulle begynne på Sogn vgs og elever som allerede gikk på Stovner vgs for å forstå om de i hele tatt ville og kunne velge «sitt» løp. Ved å raskt designe enkle brosjyrer for de ulike tenkte opplæringsløpene kunne Utdanningsetaten høre fra elevene hva som var meningsfylte valgmuligheter. En av lærdommene var at elevene var bekymret for hva de eventuelt valgte bort. For at de skal kunne ta et valg, må Utdanningsetaten få frem både mulighetene og konkekvensene, og hva som eventuelt er plan B hvis det viser seg å være feil valg. De følte heller ikke at valget kunne tas allerede når de søkte, men at man først måtte begynne på skolen for å forstå hva valget ville innebære.

13 SORTERE OG VERIFISERE Utprøving: Ferdige opplegg for bedriften For å sikre at alle elever har stor nok mulighet til å komme seg «ut i virkeligheten», må Utdanningsetaten gjøre seg så brukervennlig som mulig for bedriftene. Det prøvde vi ut. Vi lagde og tok med ut en komplett pakke til bedriftene som fjerner barrierer for å ha elever i utplassering og i lære. Pakken inneholder sjekklister, opplegg, maler for dokumentasjon alt som skal til for å ta i mot elever og lærlinger. Hypotesene før utprøvingen var at ferdige «pakketerte» opplegg fra Utdanningsetaten vil gjøre at flere (små) bedrifter tar aktiv del i videregående skole. Vi lurte også på om slike opplegg vil gjøre det lettere for de ansatte i bedriftene å føle at de gjør en god jobb med lærlingene.

14 SORTERE OG VERIFISERE Utprøving: Prosjektdatabasen Den tredje konseptretningen vi prøvde ut var ideen om en «prosjektbank» der TIP-lærere og bedrifter fra hele landet kan legge inn og hente ut inspirerende prosjekter For å ta tidlig tak i elevenes bilinteresse trenger Kuben å utvikle en rekke prosjekter, som knytter praksis ved bilen sammen med teorien i fellesfagene: En stadig voksende samling med prosjekter som lærere og bransjen i felleskap kan bygge opp og hente fra for å skape gode og motiverende læringssituasjoner. I møte med lærere og elever fikk vi bekreftet at en slik «prosjektbank», vil kunne bidra til økt læringstrykk, et mer motiverende førsteår, og yrkesretting av fellesfagene. Vi tror synlige og konkrete prosjekter har en positiv effekt på rekrutteringen, når man tydelig kan se hva man gjør på TIP.

15 VELGE KONSEPT Veien frem til 2013 Etter utprøvingen var det tydelig at man kunne samarbeide med næringslivet for å utvikle nye opplæringsløp. Det var også tydelig at det trengtes en lengre og målrettet pilotering frem til åpningsdagen i Basert på utprøvingene oppsummerte Livework konseptet i et verktøy under navnet Konkret. Konkret er en enkel 3-trinns prosess for a hjelpe bedrifter og viderega ende skole a samarbeide om konkrete prosjekter for elevene. Hensikten med å lage Konkret var å legge et grunnlag for videre utprøving, læring og samarbeid mellom skole og bransje, først gjennom å pilotere små, konkrete samarbeid og på sikt avtalefestede, definerte opplæringsløp som elevene kan velge mellom.

16 VELGE KONSEPT Verktøy for å lage konkrete prosjekter Verktøyet veileder skole og bedrift gjennom prosessen med å definere små konkrete samarbeid. Et Konkret-prosjekt handler om praktiske arbeidsoppgaver som elevene gjør, og kjennetegnes av at det er lett a forstå hva resultatet er. Prosjektene bør ivareta kompetansemål samtidig som de fremstår som spennende for elevene. For skolen er Konkret-prosjekter en mulighet til a knytte fellesfag- og programfagundervisning til praktiske oppgaver. For bedriften er Konkret-prosjekter en god mulighet til å påvirke og bidra i utdannelsen til sine fremtidige ansatte. Hovedmålet med Konkret er økt kvalitet i opplæringen. I tillegg skal det bidra til en mer motiverende hverdag for elevene, til å engasjere bedriftene i skolen og skolen i bedriftene og til å knytte teoriundervisning til praktiske oppgaver. Ikke minst er målet a skape synlige historier om det elevene gjør, for a øke rekrutteringen. Konkret-prosjekter blir da byggesteiner som man kan sette sammen tilpassede opplæringsløp for ulike elever.

17 Resultat: Vekslingsmodellen Gjennom flere vellykkede piloter på Sogn vgs, bla. med Byggfag, har Utdanningsetaten fått bevis for at et tettere samarbeid med bransjen er både mulig og formålstjenlig. Når skolen åpnet august 2013 var vekslingsmodellen etablert. Denne bygger videre på innsiktene og utprøvningene fra Design Pilot prosjektet. Design Pilot-prosjektet fungerte på mange måter som startkabler for et langt og lærerikt utviklingsarbeid. Innsiktene og lærdommen fra den tidlige utprøvingen i DIP-prosjektet bidro til å få overblikk og erfaringer med kompleksiteten som et slikt tett samarbeid innebærer. Bildet viser det faktiske opplæringsløpet som Kuben videregående skole tilbyr bilfagelevene fra høsten 2013.

18 Resultat: Vekslingsmodellen Gjennom det tette samarbeidet som er etablert mellom skolen, Utdanningsetaten og bilbransjen, er det i dag utviklet en vekslingsmodell for bilfaget, lette kjøretøy. En vekslingsmodell er en opplæringsmodell for yrkesfag som fører fram til fag-/svennebrev. Opplæringen gir samme kompetanse som ordinært yrkesfaglig opplæringsløp, men er organisert på en annen måte. Allerede i første opplæringsår i skole gis elevene mulighet til å konsentrere seg om sitt valgte lærefag. Opplæringen i fellesfag og programfag yrkes- og praksisrettes i stor grad. Fra andre opplæringsår inngår eleven lærekontrakt med en bedrift og blir lærling. Fra da av veksler opplæringen mellom forhåndsdefinerte perioder i skole og i bedrift. Større deler av opplæringen foregår ute i arbeidslivet. I skoleperiodene gis undervisning i fellesfag og deler av programfagene. Skolen og lærebedriften samarbeider om planlegging og gjennomføring av opplæringen og om oppfølging av lærlingene gjennom hele opplæringsløpet. Lærlingene får gjennom dette bygget kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet. Bildet viser det faktiske opplæringsløpet som Kuben videregående skole tilbyr bilfagelevene fra høsten 2013.