Skriftlig innlevering

Transkript

1 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem stilling vi valgte av nysgjerrighet siden vi har lurt på dette tidligere. Vestfold Fylkeskommune

2 Skriftlig rapport Ved denne undersøkelsen tok vi i utgangspunkt i temaet kantinebruk. Vi ville finne ut hvem som handler oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var noe vi hadde lurt på før, og tenkte at dette kom til å bli et lettvint tema som folk ikke hadde noen problemer å svare på. Vår hypotese gikk ut på at det var første klasse som var oftest og brukte mest penger. Det er ulike måter å lage en undersøkelse på. Vi måtte lære oss mange nye begreper som vi ikke var vandt til og vi måtte finne ut hvilken metode vi skulle bruke. Det er to metoder en kan gjøre det på, kvalitative- og kvantitative metoder 1. I vår undersøkelse om kantinebruk brukte vi kvantitativ metode fordi vi ville ha mest mulig tallmateriale om undersøkelsesobjektene. En kvantitativ undersøkelse er en spørreundersøkelse enten via telefonintervju, spørreskjema via post, internett eller personlig intervju på gata. Etter undersøkelsen, resonerte vi oss fram til at vi ville spørre et tilfeldig utvalg. Det som var viktig da var å huske på å ta hensyn til variablene og verdiene. Dette er viktig fordi variablene er bestemte egenskaper ved enhetene som vi har valt og undersøkelse. I vår tilfelle var variablene: Kjønn og klassetrinn. I tillegg til å finne ut hvem av klassetrinnene som handlet oftest i kantinen, ville vi også finne ut om det var stor forskjell på guttene og jentene. For at spørreundersøkelsen skulle bli representativ måtte vi passe på at vi spurte et representativ utvalg slik at undersøkelsen ble validitet 2. I løpet av idemyldringen kom vi opp med forskjellige forslag på et spørreskjema. Dette fant vi noe avansert. Vi brukte en god del av verdifull tid på dette for å gjøre det mest mulig forståelig for alle som deltok. Da skjemaene var klare gikk lærer Anne igjennom det og etter litt samarbeid med henne, fikk vi skjemaet godkjent. Spørreundersøkelsen startet vi i kantinen, hvor vi bokstaveligtalt løp etter de vi så brukte penger. De fleste var positive til undersøkelsen, men da vi kom til klassene, var ikke alt like enkelt. Vi bommet dessverre litt 1. Kvalitativ - går ut på at vi har få undersøkelsesobjekter og mye data om de få undersøkelsesobjektene. Kvantitativt - går ut på det motsatte av kvalitativ, der tar vi for oss mange undersøkelsesobjekter mens vi har få data(informasjon) om hvert av objektene. 2 Validtert i hvilken grad en undersøkelse faktisk måler eller registrerer det vi ønsker å finne ut noe om. Viktig er at spørsmålet er relevant for problemstillingen.

3 med måten vi satt opp undersøkelsen vår, det ble ikke fult så oversiktlig som vi kunne ønsket oss. Dette medførte at mange svarte feil og krysset av på feil steder. Siden vi var flere grupper som fikk rundt og spurte de samme klassene, ble det litt for mye mas for enkelte lærere som da takket nei til å delta i undersøkelsen. Lærer Anne kom på en god ide som gikk ut på et slags «adgangskort» slik at vi kunne komme inn i klasser uten at lærere skulle bli irritable. Vi bestemte oss for at 50 besvarelser fra hvert trinn var et passende antall. Det viste seg dessverre slik at dette ble vanskelig å gjennomføre, grunnet til at tredjeklassingene ikke befant seg på skolen. Etter mye tidsbruk fikk vi endelig nok besvarelser til å skrive ned opplysningene. Vi trodde at vårt resultat kom til å bli representativ, men da vi fant ut at vi hadde spurt 83 jenter og 67 gutter fant vi fort ut at dette ikke kunne bli representativt. Vi fant ut at det var 16 flere jenter enn gutter. Vi regnet hvor mange prosent mer det var 10.6 % mer jenter. Dette kom vi frem til med regning. Dette gjorde vi: 16(mer jenter)/150(totalen)*100(for å finne prosenten) Se figur 1. Gjennom denne undersøkelsen lærte vi mange nye ord og uttrykk som vi kommer til å få nytte av siden. Vi hadde en del problemer på veien, et problem var at vi følte at flere av undersøkelsesobjektene ikke svarte ærlig på undersøkelsen. Som en konsekvens av dette ble det logisk at vi ikke fikk de svarene vi ønsket oss. Vi fant ut at vi hadde spurt flere jenter enn gutter, men dette hadde ingenting å si for resultatet vi fikk. Hypotesen vår at det var 1 klasse som brukte mest penger og som var oftest i kantina. Dette valgte vi på grunnlaget erfaring; at de nye elevene ikke var vandt til kantine og ville derfor bruke mer penger på mat. Dette var dessverre ikke korrekt. Da vi satt med alle besvarelsene/resultatene foran oss på Excel, fant vi fort ut at det var ganske likt. Av alle vi spurte fra hvert klasse trinn var det minst 30 stk. som regelmessig benyttet seg av kantinen. Resultatene viste at det var like mange i 1- og 3 klasse som handlet i kantinen, 32 mennesker fra 1-klasse og 32 fra 3-klasse. Se figur 3. Det var bare 2 stk. som skilte alle tre klassetrinnene fra hverandre. Det var 2-klasse som brukte mest og som er oftest i kantinen. Hypotesen vår stemte ikke og derfor ble vi svært overrasket av resultatene og at undersøkelsen ikke ble troverdig. Hvis det noen gang kommer til å bli flere undersøkelser vil vi satse på å dra et annet sted enn Videregående Skole og vi burde vurdere enda mere om hva vi virkelig spør om. Vi kommer

4 til å velge et annet sted enn VGS pga. at det oppstod problemer underveis. Det var ikke alltid at klassene var tilgjengelige på skolen da vi hadde sosiologitime og skulle undersøke. Konklusjonen vår er at dette var et vanskelig tema og vi gjorde det svært vanskelig for oss selv, da vi ikke kommuniserte med hverandre. Selv om alt ikke gikk som det skulle, har vi lært en masse og kunne tenkt oss og gjerne gjøre det igjen rundt andre omstendigheter. Vi lærte en god del om samarbeid i gruppa og selvfølgelig at hypoteser ikke alltid er riktig. Figur 1: 86 jenter 55,33 % 67 gutter 44,67 % Til sammen 100 % Figur 2: O.data Ant. mennesker under kr 38 over 100 kr 18 over 150 kr 11 over 200 kr 10 Total: 150 Vi dividerte antall jenter observasjoner med totalen og multipliserte tallet med 100 som betyr prosent. 86/150*100 = 55,33 Vi dividerte antall gutt observasjoner med total prosenten, og ganget det med summen av de to observasjonene. 67/100*150 = 44,67 Hvor mye bruker du? Mennesker under kr over 100 kr over 150 kr over 200 kr

5 Figur 3: O.data Ant. Mennesker 1 klasse 32 2 klasse 34 3 klasse 32 Hvilken klasse kjøper mest? Serie klasse 2 klasse 3 klasse