Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS
|
|
- Teodor Sletten
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato: Prosjekt:
2 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3 Andel som har hatt seksualitetsundervisning Side 15 4 Fag det har vært undervist i Side 37 5 Hvem holdt undervisningen og hvordan Side 43 6 Hva slags hjelpemidler ble benyttet Side 52 7 Påstander om seksualitetsundervisning i skolen Side 62 8 Tiltak som kan bidra til forbedret seksualitetsundervisning Side 70 9 Hvem som bør gjennomføre seksualitetsundervisningen Side 72 2
3 Metode og gjennomføring 3
4 Metode og gjennomføring Formål Formålet med denne undersøkelsen er å kartlegge hvordan seksualitetsundervisningen i skolen oppleves blant elever i og i 1 VGS. Undersøkelsen kartlegger også hva som savnes av opplæring. Metode og utvalg For å nå målgruppen fikk elever tilsendt undersøkelsen per SMS. Dette er elever som fyller hhv 16 og 17 år i skoleåret, hvor de fleste vil være 16 år når undersøkelsen gjennomføres og går enten i eller i 1. VGS. Elevene er trukket tilfeldig på Kantar TNS sin befolkningsbase stratifisert etter kjønn og alder. Gjennomføring Undersøkelsen ble sent ut 11. mai. Siste intervju ble gjennomført 8. juni. 97% svarte innen 23. mai. Svarprosent I alt svarte 2433 elever, noe som gir en respons på 12,2 prosent. Dette vurderes som svært bra ved bruk av SMS som innsamlingsmetode. Ansvar Ansvarlig for undersøkelsen i Sex og samfunn er Anneli Rønes, kommunikasjonsrådgiver og Sara Rydland Nærum, politisk rådgiver. Roar Hind, Kantar TNS har gjennomført og rapportert undersøkelsen på oppdrag fra Sex og samfunn. 4
5 Svarprosent, frafall og vekting Frafall Frafallsanalysen viser at økende alder gir høyere respons, med hhv 9, 12 og 16 prosent svar fra aldersgruppene 15, 16 og 17 år. Samtidig er nettoutvalget (de som har svart) representativt ihht offentlig statistikk blant åringer som går i og i 1 VGS. Vi finner også at det er en noe høyere respons blant jenter enn gutter, 15 mot 10 prosent. Samtidig finner vi at det er klart flere jenter i utvalget enn hva det skulle vært ihht offentlig statistikk. Utvalget er ellers representativt når det gjelder fordeling på fylker. Vekting For å kompensere for skjevheter i frafall (kjønn), er undersøkelsen vektet på kjønn og geografi (fylke). Brutto/trukket Alder Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 14 år 0 0,0 4 0,2 4 0,2 15 år , , ,2 9,4 0,1 16 år , , ,5 12,1-0,1 17 år , , ,1 16,0 0, , , ,0 12,2 0,0 Brutto/trukket Nettoutvalget - uvektet Nettoutvalget - uvektet Vektet utvalg (SSB) Vektet utvalg (SSB) Kjønn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Svarprosent Svarprosent Avvik off. stat. i % poeng Avvik off. stat. i % poeng , , ,4 9,6 12, , , ,1 14,7-12, , , ,5 12,1 0,0 Missing 12 0,5 12 0, , ,0 12,2 100,0 Vektet utvalg (SSB) Nettutuvalg (svar) Fylke Antall % Antall % Avvik i %- poeng Østfold 140 5, ,0 0,2 Akershus , ,9-1,3 Oslo 223 9, ,2-2,9 Hedmark 90 3,7 87 3,6-0,1 Oppland 90 3, ,8 1,1 Buskerud 130 5, ,4-1,0 Vestfold 117 4, ,1 0,3 Telemark 82 3,4 75 3,1-0,3 Aust-Agder 58 2,4 52 2,1-0,2 Vest-Agder 93 3, ,1 0,3 Rogaland 232 9, ,6 1,1 Hordaland , ,4 1,4 Sogn og Fjordane 58 2,4 55 2,3-0,1 Møre og Romsdal 133 5, ,9 0,4 Sør -Trøndelag 140 5, ,0 1,2 Nord-Trøndelag 70 2,9 74 3,0 0,1 Nordland 116 4, ,2 0,5 Troms 78 3,2 72 3,0-0,2 Finnmark 41 1,7 30 1,2-0, , ,0 0,0 5
6 Konklusjoner og oppsummering av hovedfunn 6
7 Konklusjoner Det er sjelden en ser at en undersøkelse blir så godt mottatt av målgruppen som denne. De aller fleste tilbakemeldinger gikk på at dette var en viktig og bra undersøkelse, at undersøkelsen var grei, fin, gode spørsmål, gode tema, at det var veldig bra at det ble gjort en slik undersøkelse, etc. Undersøkelsen viser at de aller fleste ungdommer (9 av 10) har hatt seksualitetsundervisning på skolen. Det er samtidig stor oppslutning omkring seksualitetsundervisningen. Så mange som 8 av 10 mener at god seksualitetsundervisning på skolen er viktig for å få et godt forhold til egen kropp. Vel 5 av 10 mener også at seksualitetsundervisningen er viktig for å bidra til et godt miljø i klassen og på skolen. Så mange som 7 av 10 ønsker mer seksualitetsundervisning i skolen. Nesten 5 av 10 oppgir at det var tema de savnet i undervisningen om seksualitet. Tilbakemeldingene fra elevene tilsier at seksualitetsundervisningen på skolene bør videreføres og gjerne styrkes. 7
8 Oppsummering av hovedfunn (i) 9 av 10 elever har hatt seksualitetsundervisning på skolen Flest, nær 4 av 10, oppgir å ha hatt undervisning i ca. 1-3 timer. 3 av 10 oppgir å ha fått 4-7 timer, 1 av 10 oppgir ca timer og om lag like mange (8 prosent) oppgir flere enn 10 timer. 5 prosent oppgir under 1 time. Kun 3 prosent hadde hatt seksualitetsundervisning i trinn. Nær 4 av 10 hadde hatt seksualitetsundervisning i trinn. Vel 9 av 10 hadde hatt seksualitetsundervisning i trinn. Tema som ble tatt opp Vel 9 av 10 oppgir at prevensjon ble tatt opp som tema. Tema (forts.) 9 av 10 har fått undervisning i tema om seksuelt overførbare infeksjoner/ kjønnssykdommer. 7 av 10 oppgir å ha hatt graviditet som tema. Like mange gutter som jenter. 6 av 10 hadde hatt kropp som tema. Vel 5 av 10 kan huske at abort var tatt opp som tema. Langt flere husker dette blant de som går i enn de som går i 1. videregående. Nær 4 av 10 nevner at de har hatt jomfruhinne/ skjedekrans som tema, langt flere i Oslo/Akershus enn i resten av landet. Nær 7 av 10 har hatt sex som tema, klart flere gutter enn jenter oppgir dette. Mellom 4 og 5 av 10 har hatt seksuell debut som tema. 8
9 Oppsummering av hovedfunn (ii) Tema (forts.) Mellom 3 og 4 av 10 har hatt kjønnsidentitet som tema. Dette oppgis i betydelig større grad blant de i enn blant de som går i 1. videregående. 4 av 10 har hatt seksuell identitet som tema, oppgitt av klart flere blant de som går i 10. klasse enn de som går i 1. videregående. Tema som savnes Nesten 5 av 10 oppgir at det var tema de savnet i undervisningen om seksualitet. 3 av 10 savnet ingen ting, mens 1 av 4 vet ikke om det var noe de savnet. Det som i første rekke nevnes er; Sex, sex generelt og knyttet til spesifikke problemstillinger, voldtekt, overgrep, grenser, kjønnsidentitet/-identitet, graviditet, debut og abort. 5 av 10 oppgir å ha hatt seksuelle overgrep og voldtekt som tema. Nær 6 av 10 oppgir å ha hatt grenser som tema. Nær 5 av 10 (47 prosent) har hatt nettvett som tema. 9
10 Oppsummering av hovedfunn (iii) Fag det ble undervist i 5 prosent oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning knyttet til faget norsk. 20 prosent oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning i forbindelse med KRLE. 15 prosent har hatt seksualitetsundervisning i forbindelse med samfunnsfag. 8 av 10 har hatt seksualitetsundervisning i naturfag. Nær 3 av 10 oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning i ett annet fag. Hvem underviste og hvordan Mellom 6 og 7 av 10 har hatt seksualitetsundervisningen gitt av helsesøster. Nær 5 av 10 (46 prosent) har opplevd at kontaktlærer har holdt seksualitetsundervisningen. Vel 4 av 10 viser til at andre lærere ved skolen har holdt seksualitetsundervisningen. Knappe 3 av 10 har fått seksualundervisning fra eksterne undervisere. De aller fleste, nær 8 av 10, synes den som underviste om seksualitet hadde nødvendig kompetanse og kunnskap for å gjennomføre undervisningen, men kun 35 prosent mener dette i høy grad. 2 av 10 mener det motsatte. 10
11 Oppsummering av hovedfunn (iv) Hvem og hvordan (forts.) 1 av 2 elever mener at de som underviser i høy grad er komfortabel med å undervise om seksualitet. 3 av 10 mener dette stemmer i noen grad. På den annen side, er det nær 2 av 10 som mener de som underviser i liten eller svært liten grad er komfortabel med dette. 3 av 10 har opplevd at læreren har brukt tid på emner knyttet til sex og seksualitet når de har dukket opp naturlig i klassen. Så mange som 35 prosent mener at det er elevene som så oftest har tatt initiativ til å bringe emner knyttet til sex og seksualitet på banen. Kun 2 av 10 mener det er læreren som oftest tar initiativ til dette. Halvparten av elevene oppgir at klassen har blitt delt inn etter kjønn i hele eller deler av seksualitetsundervisningen, flest i (vel 6 av 10). Hjelpemidler som ble benyttet Vel 6 av 10 viser til at film har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. 4 av 10 nevner at oppgaver er brukt i seksualitetsundervisningen. Klart færre, kun vel 2 av 10, viser til at presentasjoner fra elever har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. Nær 7 av 10 viser til at helsesøster har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. Nær 3 av 10 viser til at eksterne undervisere har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. Mellom 1 og 2 av 10 viser til at «Uke 6» har blitt brukt som hjelpemiddel i seksualitetsundervisningen 11
12 Oppsummering av hovedfunn (v) Hjelpemidler benyttet (forts.) Mellom 3 og 4 av 10 viser til at Internett har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. 8 prosent viser til at andre hjelpemidler har blitt brukt i seksualitetsundervisningen. Under annet nevner svært mange kondomer, dildo, lærer, presentasjoner/bilder/powerpoint og gjenstander/rekvisitter. Påstander om seksualundervisningen Vel 8 av 10 (83 prosent) er uenig i at seksualitetsundervisning er et upassende tema å snakke om i skolen. Kun 2 av 10 er enig i at seksualitetsundervisning i skolen ikke er like viktig som andre obligatoriske emner. 8 av 10 er uenig. Det er svært delte meninger om hvorvidt kvaliteten på seksualitetsundervisningen i skolen i dag er god. Mange, vel 4 av 10, er uenig i dette, mens 3 av 10 er enig. 1 av 4 er mellomfornøyd. Så mange som 7 av 10 (68 prosent) ønsker mer seksualitetsundervisning i skolen. Kun 1 av 10 ønsker ikke dette. Vel 2 av 10 er usikker ved å svare «verken eller» eller «Vet ikke». 12
13 Oppsummering av hovedfunn (vi) Påstander (forts.) Nær 5 av 10 mener at skolen i dag får pålagt alt for mange temaer som elevene skal gjennom i undervisningen. På den annen side, er nær 2 av 10 uenig. Vel 3 av 10 svarer at de verken er enig eller uenig i påstanden eller at de ikke vet. Så mange som 8 av 10 mener at god seksualundervisning på skolen er viktig for å få et godt forhold til egen kropp. Kun i underkant av 1 av 10 er uenig i denne påstanden. Det er også mange som mener at seksualitetsundervisningen er viktig for å bidra til et godt miljø i klassen og på skolen, vel 5 av 10. Færre, men likevel mange (nær 4 av 10), er usikre på dette eller er verken enig eller uenig, mens 1 av 10 er uenig. Tiltak som kunne bidratt til en bedre seksualitetsundervisning På spørsmål om hvilke tiltak elevene tror kunne bidratt til en forbedring av seksualitetsundervisningen i skolen, oppgir flest (54 prosent) at et visst antall timer seksualitetsundervisning innføres og dernest, nær like mange (52 prosent), at elever har mulighet til å stille anonyme spørsmål. Mellom 3 og 4 av 10 viser også til andre tiltak (eksterne ressurser, trekker inn elevene og økt kompetanse hos de som underviser), mens kun 15 prosent svarer «ingen tiltak» da de mener undervisningen er god nok allerede. 13
14 Oppsummering av hovedfunn (vii) Hvem som bør stå for undervisningen 3 av 10 ønsker at kontaktlærer skal gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen. 2 av 10 mener at andre lærere på skolen også bør kunne gjennomføre seksualitetsundervisningen. Hvilke tema bør inngå i skolens seksualitetsundervisning? Det som nevnes hyppigst er; prevensjon, voldtekt, sykdommer, graviditet, abort, kropp, seksualitet og grenser. Mellom 7 og 8 av 10 ønsker at helsesøster skal gjennomføre seksualitetsundervisningen. Nær 6 av 10 viser til at eksterne også bør kunne gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen. Svært få viser til «andre» når det gjelder hvem som bør gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen. 14
15 Andel som har hatt seksualitetsundervisning, hvor ofte og på hvilket trinn 15
16 Nær 9 av 10 oppgir å ha hatt seksualitetsundervisning på skolen, vel 10 prosentpoeng flere blant de som går i enn blant de i 1. VGS. 87% 9% 4% 91% 83% 87% 89% 6% 3% 11% 6% 1 3% 1 2% 88% 87% 9% 1 3% 4% 93% 81% 15% 4% 3% 4% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ja Nei Vet ikke 16
17 Flest, nær 4 av 10, oppgir å ha hatt undervisning i ca. 1-3 timer. 3 av 10 oppgir å ha fått 4-7 timer. 1 av 10 oppgir ca timer og om lag like mange (8 prosent) oppgir flere enn 10 timer. 5 prosent oppgir under 1 time. 5% 37% 31% 1 8% 9% 4% 41% 28% 1 9% 8% 6% 38% 28% 1 9% 1 5% 31% 35% 11% 9% 9% 6% 4 31% 1 6% 8% 6% 36% 31% 11% 9% 7% 5% 38% 3 1 8% 1 4% 34% 34% 12% 9% 7% 7% 41% 26% 9% 7% 11% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Under 1 time Ca. 1-3 timer Ca. 4-7 timer Ca timer Flere enn 10 timer Vet ikke 17
18 Kun 3 prosent hadde hatt seksualitetsundervisning i trinn 3% 3% 4% 2% 3% 3% 3% 2% 4%
19 Nær 4 av 10 (37 prosent) hadde hatt seksualitetsundervisning i trinn 37% 41% 37% 36% 35% 36% 39% 39% 36%
20 Vel 9 av 10 (92 prosent) hadde hatt seksualitetsundervisning i trinn 92% 94% 9 93% 91% 92% 93% 95% 89%
21 Hvilke tema ble tatt opp? 21
22 Vel 9 av 10 oppgir at prevensjon ble tatt opp som tema 93% 94% 93% 93% 91% 9 95% 94% 91%
23 9 av 10 har fått undervisning i tema om seksuelt overførbare infeksjoner/ kjønnssykdommer 89% 88% 88% 9 88% 88% 9 91% 86%
24 6 av 10 hadde hatt kropp som tema 62% 61% 6 63% 64% 65% 59% 62% 62%
25 7 av 10 oppgir å ha hatt graviditet som tema. Like mange gutter som jenter. 69% 65% 66% 73% 68% 69% 69% 72% 65%
26 Vel 5 av 10 (53 prosent) kan huske at abort var tatt opp som tema. Langt flere husker dette blant de som går i enn de som går i 1. videregående. 53% 51% 49% 58% 51% 55% 51% 59% 45%
27 Nær 4 av 10 nevner at de har hatt jomfruhinne/skjedekrans som tema, langt flere i Oslo/Akershus enn i resten av landet 37% 44% 31% 38% 36% 4 34% 39% 35%
28 Nær 7 av 10 (68 prosent) har hatt sex som tema, klart flere gutter enn jenter oppgir dette. 68% 69% 64% 69% 71% 75% 61% 7 65%
29 Mellom 4 og 5 av 10 har hatt seksuell debut som tema. 44% 49% 4 45% 41% 48% 39% 48% 39%
30 Mellom 3 og 4 har hatt kjønnsidentitet som tema. Dette oppgis i betydelig større grad blant de i enn blant de som går i 1. videregående. 35% 39% 33% 34% 36% 38% 32% 42% 27%
31 4 av 10 har hatt seksuell identitet som tema, oppgitt av klart flere blant de som går i enn de som går i 1. videregående 4 44% 34% 42% 39% 43% 37% 46% 33%
32 5 av 10 oppgir å ha hatt seksuelle overgrep og voldtekt som tema. 49% 47% 46% 53% 5 55% 43% 55% 42%
33 Nær 6 av 10 oppgir å ha hatt grenser som tema 58% 6 56% 6 54% 61% 55% 62% 53%
34 Nær 5 av 10 (47 prosent) har hatt nettvett som tema 47% 41% 51% 5 44% 48% 46% 49% 45%
35 Nesten 5 av 10 (47 prosent) oppgir at det var tema de savnet i undervisningen om seksualitet. 3 av 10 savnet ingen ting, mens 1 av 4 vet ikke om det var noe de savnet. 47% 29% 24% 44% 52% 44% 46% 29% 28% 32% 27% 27% 2 24% 27% 34% % 26% 22% 44% 5 33% 25% 24% 25% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ja Nei Vet ikke 35
36 Det som savnes mest er; Sex generelt og sex knyttet til spesifikke problemstillinger. I tillegg savnes mer informasjon om voldtekt, overgrep, grenser, kjønnsidentitet/-identitet, graviditet, debut og abort. 36
37 I hvilke(t) fag har det vært undervist i? 37
38 5 prosent oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning knyttet til faget norsk. 5% 5% 5% 4% 5% 6% 4% 5% 4%
39 20 prosent oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning i forbindelse med KRLE. 19% 14% 17% 24% 18% 17% 21% 25% 11%
40 15 prosent har hatt seksualitetsundervisning i forbindelse med samfunnsfag 15% 16% 15% 15% 16% 17% 14% 18% 12%
41 8 av 10 har hatt seksualitetsundervisning i naturfag. 81% 73% 82% 86% 78% 78% 84% 85% 76%
42 Nær 3 av 10 oppgir at de har hatt seksualitetsundervisning i ett annet fag Trøndelag og Nord- 27% 37% 22% 22% 29% 27% 27% 26% 28%
43 Hvem holdt undervisningen og hvordan ble det undervist? 43
44 Mellom 6 og 7 av 10 (65 prosent) har hatt seksualitetsundervisningen gitt av helsesøster 65% 59% 69% 67% 62% 65% 64% 64% 66%
45 Nær 5 av 10 (46 prosent) har opplevd at kontaktlærer har holdt seksualitetsundervisningen % 47% 48% 47% 41% 44% 48% 48% 43%
46 Vel 4 av 10 viser til at andre lærere ved skolen har holdt seksualitetsundervisningen 42% 39% 41% 47% 36% 41% 43% 44%
47 Knappe 3 av 10 har fått seksualundervisning fra eksterne undervisere 28% 17% 21% 3 29% 27% 29% 27% 48%
48 De aller fleste, nær 8 av 10, synes den som underviste om seksualitet hadde nødvendig kompetanse og kunnskap for å gjennomføre undervisningen, men kun 35 prosent mener dette i høy grad. 2 av 10 mener det motsatte. 35% 43% 12% 6% 3% 37% 44% 11% 5% 2% 32% 46% 13% 6% 3% 37% 42% 13% 5% 3% 35% 42% 1 7% 6% 4 39% 1 6% 5% 3 48% 14% 6% 2% 39% 43% 9% 5% 3% 3 44% 15% 7% 3% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % I høy grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke 48
49 1 av 2 elever mener at de som underviser i høy grad er komfortabel med å undervise om seksualitet. 3 av 10 mener dette stemmer i noen grad. På den annen side, er det nær 2 av 10 som mener de som underviser i liten eller svært liten grad er komfortabel med dette. 5 53% 49% 47% 52% 56% 44% 52% 47% 33% 28% 3 29% 34% 3 26% 3 31% 11% 6% 14% 13% 9% 9% 13% 1 12% 7% 2% 7% 7% 8% 7% 1% 2% 2% 3% 6% 3% 8% 1% 6% 2% 8% 2% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % I høy grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke 49
50 3 av 10 har opplevd at læreren har brukt tid på emner knyttet til sex og seksualitet når de har dukket opp naturlig i klassen 29% 49% 22% 29% % 51% 48% 48% 49% 21% 22% 22% 24% 34% 23% 43% 55% 22% 22% 32% 25% 45% 53% 23% 22% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ja Nei Vet ikke 50
51 Så mange som 35 prosent mener at det er elevene som oftest har tatt initiativ til å bringe emner knyttet til sex og seksualitet på banen. Kun 2 av 10 mener det er læreren som oftest tar initiativ til dette. 19% 35% 26% 2 22% 16% 22% 17% 31% 38% 33% 4 23% 29% 26% 24% 24% 16% 19% 2 21% 18% 34% 36% 27% 25% 18% 21% 18% 2 34% 37% 28% 23% 19% 2 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Underviser Elever Både underviser og elever (i samspill) Vet ikke 51
52 Halvparten av elevene oppgir at klassen har blitt delt inn etter kjønn i hele eller deler av seksualitetsundervisningen, flest i (vel 6 av 10) 5 41% 8% 61% 54% 45% 43% 34% 39% 46% 46% 6% 8% 9% 11% 49% 51% 41% 42% 1 7% 47% 54% 46% 35% 6% 11% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ja Nei Vet ikke 52
53 Hva slags hjelpemidler ble benyttet i seksualitetsundervisningen? 53
54 Vel 6 av 10 viser til at film har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 62% 58% 63% 64% 6 62% 62% 65% 57%
55 4 av 10 nevner at oppgaver er brukt i seksualitetsundervisningen % 42% 39% 41% 39% 43% 36%
56 Klart færre, kun vel 2 av 10, viser til at presentasjoner fra elever har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 23% 22% 24% 25% 21% 22% 24% 25% 21%
57 Nær 7 av 10 (67 prosent) viser til at helsesøster har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 67% 59% 69% 71% 66% 67% 67% 65% 69%
58 Nær 3 av 10 viser til at eksterne undervisere har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 28% 18% 23% 29% 3 27% 29% 28% 48%
59 Mellom 1 og 2 av 10 viser til at «Uke 6» har blitt brukt som hjelpemiddel i seksualitetsundervisningen 14% 15% 16% 13% 11% 14% 14% 15% 12%
60 Mellom 3 og 4 av 10 viser til Internett har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 34% 31% 34% 36% 33% 34% 34% 36% 31%
61 8 prosent viser til at andre hjelpemidler har blitt brukt i seksualitetsundervisningen 8% 1 1 6% 8% 7% 9% 7% 9% Under annet nevner svært mange kondomer, dildo, lærer, presentasjoner/bilder/powerpoint og gjenstander/rekvisitter
62 Påstander om seksualundervisningen i skolen 62
63 Vel 8 av 10 (83 prosent) er uenig i at seksualitetsundervisning er et upassende tema å snakke om i skolen, fordi det berører intime og private spørsmål. 66% 17% 1 2% 3% 2% 7 17% 8% 1% 3% 1% 67% 17% 11% 2% 2% 2% 64% 18% 1 2% 3% 3% 65% 15% 9% 4% 4% 2% % 3% 4% 3% 72% 14% 8% 2% 2% 1% 66% 18% 9% 2% 3% 2% 67% 16% 11% 2% 3% 1 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 63
64 Kun 2 av 10 er enig i at seksualitetsundervisning i skolen ikke er like viktig som andre obligatoriske emner. 8 av 10 er uenig. 46% 22% 11% 8% 12% 1% 44% 24% 1 7% 13% 1% 48% 22% 1 7% 12% 1% 48% 2 11% 8% 12% 2% 41% 25% 12% 9% 13% 1% 36% 25% 15% 1 13% 2% 56% 2 6% 5% 11% 1% 46% 22% 11% 7% 12% 1% 46% 22% 11% 8% 12% 1% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 64
65 Det er svært delte meninger om hvorvidt kvaliteten på seksualitetsundervisningen i skolen i dag er god. Mange, vel 4 av 10, er uenig i dette, mens 3 av 10 er enig. 1 av 4 er mellomfornøyd. 16% 27% 25% 23% 7% 2% 12% 28% 25% 26% 8% 2% 2 28% 23% 21% 6% 2% 15% 26% 26% 24% 7% 2% 17% 27% 24% 21% 8% 3% 14% 23% 26% 25% 9% 3% 18% 32% 23% 21% 5% 1% 16% 25% 23% 26% 8% 2% 16% 31% 26% 2 5% 2% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 65
66 Så mange som 7 av 10 (68 prosent) ønsker mer seksualitetsundervisning i skolen. Kun 1 av 10 ønsker ikke dette. Vel 2 av 10 er usikker ved å svare «Verken eller» på påstanden eller «Vet ikke». 5% 6% 2 26% 42% 2% 5% 8% 2 25% 41% 1% 3% 5% 18% 25% 46% 2% 5% 6% 23% 24% 4 2% 5% 6% 16% 31% 4 2% 5% 9% 23% 26% 35% 2% 4% 4% 17% 26% 48% 2% 5% 7% 21% 24% 42% 2% 4% 5% 18% 28% 42% 2% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 66
67 Nær 5 av 10 mener at skolen i dag får pålagt alt for mange temaer som elevene skal gjennom i undervisningen. På den annen side, er nær 2 av 10 uenig. Vel 3 av 10 svarer at de verken er enig eller uenig i påstanden eller at de ikke vet. 8% 1 28% 22% 26% 5% 8% 11% 28% 22% 27% 5% 8% 9% 27% 25% 26% 5% 9% 9% 29% 22% 26% 5% 9% 11% % 5% 8% 11% 28% 2 27% 6% 8% 9% 29% 24% 25% 4% % 22% 27% 5% 6% % 25% 5% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 67
68 Så mange som 8 av 10 mener at god seksualundervisning på skolen er viktig for å få et godt forhold til egen kropp. Kun i underkant av 1 av 10 er uenig i denne påstanden. 4% 4% 1 27% 53% 2% 6% 3% 1 28% 51% 1% 3% 3% 11% 25% 55% 3% 4% 4% 12% 27% 52% 2% 4% 4% 8% 29% 52% 3% 6% 5% 13% 29% 44% 3% 3% 3% 7% 26% 61% 1% 4% 4% 11% 28% 51% 2% 4% 3% 1 26% 54% 2% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 68
69 Det er også mange som mener at seksualitetsundervisningen er viktig for å bidra til et godt miljø i klassen og på skolen, vel 5 av 10. Færre, men likevel mange (nær 4 av 10), er usikre på dette eller er verken enig eller uenig, mens 1 av 10 er uenig. 4% 7% 33% 27% 25% 4% 7% 8% 3 29% 24% 2% 3% 8% 33% 27% 26% 4% 3% 6% 36% 25% 25% 4% 6% 7% 3 28% 23% 6% 6% 9% 33% 25% 23% 5% 3% 5% 32% 29% 27% 3% 4% 7% 32% 27% 26% 4% 5% 7% 34% 27% 23% 4% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Vet ikke 69
70 Tiltak som kan bidra til en forbedring av seksualundervisningen 70
71 På spørsmål om hvilke tiltak elevene tror kunne bidratt til en forbedring av seksualitetsundervisningen i skolen, oppgir flest (54 prosent) at et visst antall timer seksualitetsundervisning innføres og dernest, nær like mange (52 prosent), at elever har mulighet til å stille anonyme spørsmål. Mellom 3 og 4 av 10 viser også til andre tiltak (eksterne ressurser, trekker inn elevene og økt kompetanse hos de som underviser), mens kun 15 prosent svarer ingen da de mener undervisningen er god nok allerede. 15% 35% 54% 39% 52% 32% 17% 32% 55% 44% 56% 33% 14% 36% 54% 37% 49% 35% 16% 37% 52% 37% 51% 31% 14% 36% 56% 39% 52% 32% 21% 28% 44% 31% 42% 28% 9% 43% 64% 48% 62% 37% 19% 33% 49% 36% 47% 32% 11% 38% 6 44% 57% 34% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ingen, jeg synes seksualitetsundervisningen er god At et visst antall timer seksualitetsundervisning innføres At elever har mulighet til å stille anonyme spørsmål At de som holder undervisningen fikk mer kompetanse og kunn At skolen henter inn eksterne som holder seksualitetsunderv At elever i større grad kan være med å utforme seksualitets 71
72 Hvem som bør gjennomføre seksualundervisningen 72
73 3 av 10 ønsker at kontaktlærer skal gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen 31% 26% 36% 37% 21% 32% 31% 32%
74 2 av 10 mener at andre lærere på skolen også bør kunne gjennomføre seksualitetsundervisningen 21% 16% 24% 24% 18% 22% 21% 23% 19%
75 Mellom 7 og 8 av 10 ønsker at helsesøster skal gjennomføre seksualitetsundervisningen 75% 64% % 73% 76% 75% 75%
76 Nær 6 av 10 viser til at eksterne også bør kunne gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen 58% 69% 54% 53% 6 52% 65% 55% 63%
77 Svært få viser til «andre» når det gjelder hvem som bør gjennomføre seksualitetsundervisningen i skolen 3% 3% 3% 4% 3% 2% 4% 3% 4%
78 På åpent spørsmål om hvilke tema som bør inngå i skolens seksualundervisning, nevnes prevensjon, voldtekt, sykdommer, graviditet, abort, kropp, seksualitet og grenser hyppigst. Order sex er fjernet, da de fleste knytter dette til noe annet 78
Om tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerFebruar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017
Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse
DetaljerRapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per
Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 21.01.10. Gjennomført 13.11.09 06.01.2010. TNS Gallup, 21.01.10 Politikk, samfunn, offentlig Innhold
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerFebruar Læremiddelundersøkelse for KS
Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for
DetaljerStudentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn
Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerRapport for Kunnskapsdepartementet
Rapport for Kunnskapsdepartementet Bruk av støtteordninger i barnehager for familier med lavest betalingsevne - rapport fra en undersøkelse blant kommuner. TNS Gallup 11.08.06 Politikk & samfunn, offentlig
DetaljerOMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold
OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerSeksualundervisning i skolen. En undersøkelse blant kontaktlærere i grunnskolen. Gjennomført på oppdrag for Sex og samfunn. Politikk og samfunn
En undersøkelse blant kontaktlærere i grunnskolen Gjennomført på oppdrag for Sex og samfunn Innhold 1 Konklusjoner 3 2 Oppsummering av hovedfunn 6 3 Om undersøkelsen 14 4 5 Tema som er tatt opp i seksualundervisningen
DetaljerFraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall
Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt
DetaljerDigitale ordbøker i bruk
Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne
DetaljerPåsatt brann i skolen
Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.
DetaljerFebruar Læremiddelundersøkelse for KS
Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for
DetaljerFebruar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017
Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse
DetaljerDeres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld
OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter
DetaljerFravær i videregående skole skoleåret
Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra
DetaljerTabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011
Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak
DetaljerResultater NNUQ2 2009. Altinn
Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni
DetaljerKartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket
Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket Forankring og formål Denne kartleggingen følger opp brev av 10.06. 2013 fra Helsedirektoratet og brev 28.02. 2013 fra statsrådene
DetaljerBå43tI9IE.OG if kmeimedimartlien. od,,,, i n. lavest. ,evne. Rapport fra en undersøkelse blant kommunene. September 2005
1 Bå43tI9IE.OG if kmeimedimartlien T od,,,, i n nu lavest,evne Rapport fra en undersøkelse blant kommunene September 2005 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Oppsummering 4 Ordninger for barnefamiliene
DetaljerOm statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper
Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe
DetaljerOMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman
OMNIBUS UKE 18 - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 9.. Avsluttet.. Antall respondenter 118 Utvalget er landsrepresentativt
DetaljerUtgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer
Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august 2016 Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer 1 Om YS Arbeidslivsbarometer Arbeidslivsbarometeret er et måleinstrument som måler trykket i norsk arbeidsliv.
DetaljerAnalyse av markeds og spørreundersøkelser
Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som
DetaljerForeldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004
1 Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 04 Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager Juni 04 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Oppsummering 4 Pris pr måned for en ordinær heldagsplass
DetaljerResultater NNUQ2 2010 IMDi
Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for
DetaljerResultater NNUQ Altinn
Resultater NNUQ2 2010 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 15. juni til 8.
DetaljerVoksne i grunnskoleopplæring 2018/19
Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.
DetaljerEstimert innsamlet beløp husvis pr
Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19
DetaljerDIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter
DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Kantar TNS Juni 2017 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig
DetaljerBefolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling
Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges
DetaljerSkolebidragsindikatorer i videregående skole analyse
Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK
DetaljerRapport for Utdanningsdirektoratet
Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...
DetaljerUndersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger
Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
DetaljerSelvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall
1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190
DetaljerOMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman
OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter
DetaljerNNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn
NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for Altinn PERDUCO NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER - NNU Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk
Detaljer*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?
*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299
DetaljerProsjektledersamling overgangsprosjektet
Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består
DetaljerOm tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016
Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen
DetaljerHoldninger til og kunnskap om barns rettigheter. En spørreundersøkelse blant klassinger.
Holdninger til og kunnskap om barns rettigheter. En spørreundersøkelse blant 7. 10. klassinger. Gjennomført i perioden 25.04 20.05. 2019 Rapport: 18. juni 2019 Oppsummering av hovedfunn 2 Oppsummering
DetaljerNNU 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for
U 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for U PERDUCO - ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse. Undersøkelsen bygger på et representativt
DetaljerNår er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar :01 Powered by Enalyzer
Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar 2017-13:01 Powered by Enalyzer Side 1 Når er det nok? Publisert av Anonymous 31 januar 2017-13:01 Powered by Enalyzer Svar status Ikke svart Avvist Ufullstendig
DetaljerSupplerende tildelingsbrev
Side 1/5 Vår dato: 27.06. Vår referanse: 2016/9010 Tabell 1 Kapittel 225 Tiltak i Grunnopplæringen 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen 63.11 Tilskudd til grunnskoler i samiske distrikter Post 63.11
DetaljerUndersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.
Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse
Detaljersvømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn
Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:
DetaljerForeldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene
1 Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager August 2003 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Om utvalget 4 Oppsummering 6 Resultater
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerOm tabellene. Januar 2018
Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert
DetaljerBrukerundersøkelse blant kandidatene 2003
Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Kvinnebasen er et redskap for bedrifter, institusjoner og organisasjoner på jakt etter de «beste hodene». Både offentlig og privat sektor kan tjene på å bruke
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning 2013
Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk 2013
Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene
DetaljerR A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres
DetaljerI denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.
Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.
DetaljerKarakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret
Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget
Detaljer*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?
*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32
DetaljerDeres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no
OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter
DetaljerUføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere
DetaljerHoldninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest. Torunn Sirevaag, NHO
Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest Torunn Sirevaag, NHO 13.08.19 På vegne av NHO Mat og Drikke og Grensehandelsalliansen har Ipsos gjennomført holdningsundersøkelser blant folk
DetaljerNRK undersøker utfordringer knyttet til RoP-pasienter. 1. I hvilket fylke ligger kommunen:
NRK undersøker utfordringer knyttet til RoP-pasienter. I hvilket fylke ligger kommunen: 0 9 8 7 6 5 8.% 9.% 8.7%.8% 6.%.8% 6.% 7.8% 5.%.%.8%.5%..% 5.% 5.%.8%.9% 0.% 5 6 7 8 9 0 5 6 7 8 9 Østfold Akershus
DetaljerEtterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen
Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser
DetaljerTopplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere. TNS Politikk & samfunn. Topplederundersøkelsen 2014
Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere Topplederundersøkelsen TNS.. Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 Innvandrere i norske virksomheter
DetaljerResultater NNUQ Altinn
Resultater NNUQ2 2010 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 15. juni til 8.
DetaljerGodkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)
Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø
DetaljerGSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning,
Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også
DetaljerI 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor
Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter
DetaljerUndersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]
Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes
DetaljerFravær foreløpige fraværstall etter skoleåret
Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3
DetaljerJuli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU
Juli 2009 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2009 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for
DetaljerR A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge
Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen
DetaljerStatistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006
469 495 481 484 501 527 605 624 614 606 593 622 647 632 723 772 Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 Tekst: Register over svangerskapsavbrudd, Avdeling for medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet
DetaljerUføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall
DetaljerDeres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no
OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006
DetaljerKva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?
FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller
DetaljerOMNIBUS UKE WWF - Delrapport B. Deres kontaktperson Anne Gretteberg
OMNIBUS UKE 34 2006 - WWF - Delrapport B Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone F. Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 18.08.2006 Avsluttet 22.08.2006
DetaljerOMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.
OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter
DetaljerDenne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.
Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer
DetaljerUføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere
DetaljerOm statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper
Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe
DetaljerFEILMARGINER VED FORDELINGER
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.01.2013 Vår ref: Arve Østgaard Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres hver
DetaljerSelvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall
1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 614 selvmord, som inkluderte 418 selvmord blant menn og 196
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk 2012
Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på. og 8. trinn i. Gjennomføringen av nasjonale prøver i engelsk
DetaljerResultater NNUQ2 2012. IMDi
Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer
Detaljer