Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Transkript

1 Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch Hanne Mathisen

2 Problemstilling: Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Vi går på Langnes skole, som er en aldersblandet skole. Derfor er vi interesserte i å sammenligne oss med en annen skole som er aldersdelt, for å finne ut om aldersblanding burde bli utbredt til andre skoler også, eller om vi burde beholde den tradisjonelle aldersdelingen. Det beste for å finne ut dette ville vært å trekke ut tilfeldige elever fra aldersdelte skoler i hele Norge, og utføre undersøkelse på disse. Vi har ikke kapasitet til dette, så derfor velger vi heller å utføre dette på en base på Langnes skole som vi har inntrykk av er relativt normal og tre klasser fra en aldersdelt skole som også er relativt normale. Med normal mener vi at interessene, kompetansene og personlighetene er varierte, og tilsvarer omtrent samme resultat som vi ville fått om vi sammenlignet med andre skoler i Norge. Det har vært mye diskusjon i media om aldersblanding, og meningene er delte. Denne skolen er ikke blitt undersøkt enda, og derfor skal vi undersøke hvordan Langnes skole er i forhold til en sammenlignbar aldersdelt ungdomsskole i Tromsø, og om den holder mål. Kanskje Langnes skole har funnet en løsning som virker? Side 2 av 14

3 Hypotese: Vi tror at miljøet på en aldersblandet skole er bedre enn på en aldersdelt skole, men at en aldersdelt skole får bedre karaktersnitt til eksamen. Vi tror at miljøet på en aldersblandet skole er bedre enn på en aldersdelt skole fordi det er mer frihet på basen, og man blir kjent med elever fra andre trinn. Da kan også de yngre lære fra de eldre, eller i noen tilfeller omvendt. På en aldersdelt skole tror vi karaktersnittet blir bedre, fordi det fokuseres på det enkelte trinn, og de som er eldre slipper så mye repetisjon av det de allerede kan godt. På Langnes skole har vi målområder i matte og naturfag, og gjør oppgaver etter hvor høyt nivå vi er på. Hvis man ikke kommer seg videre med planen, repeterer man egentlig det samme tre år på rad, og lærer ikke noe nytt. Noen kommer seg selvsagt lengre og lengre for hvert år, men andre velger den enkleste veien, og gjør de samme oppgavene hvert år, fordi det er lettest og de kan det fra før av. Repetisjon er selvsagt bra, men det er alltid lurt å utfordre seg selv og jobbe seg oppover. Når man samarbeider med en som er yngre blir ikke alltid oppgaven like god, fordi den yngre ikke har de samme kunnskapene som den eldre (stemmer ikke i alle sammenhenger). Derfor kan det være bedre å samarbeide med like gamle elever, siden man har ganske like kunnskaper. Bråk og uro gjør at mange blir hengende etter faglig. Professor i pedagogikk ved høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl er ikke overrasket. - Vi har undersøkelser som viser at skoler med åpne løsninger og aldersblanding scorer dårligere når det kommer til læring og atferd hos elevene, seir han. En internasjonal forskningsrapport gjort på bakgrunn av 52 tusen studier med 83 millioner elever, viser at aldersblanding og åpne løsninger ikke har noen positiv effekt på elevenes læring. - Det er mer komplisert å være lærer når en tar i bruk åpne løsninger og aldersblanding enn ved mer tradisjonell undervisning, hevder Nordahl. Siden 70-tallet har skoler testet ut åpne løsninger og aldersblanding, men få har lykkes. Side 3 av 14

4 Om tilpasset opplæring skal bli en realitet, må vi tenke annerledes. Det må være eleven som står i fokus, ikke systemet. Det betyr at elevene må plasseres i klasser der de opplever mestring. Alt fokuset på å sammenligne skoleresultater, både nasjonalt og globalt, har gjort skoledagen til et mareritt for enkelte. Vi må innse at mennesker utvikler seg i ulikt tempo og derfor trenger ulik tid på å lære. Da kan man ikke plassere noen og tjue elever i et og samme klasserom, uten å ta hensyn til deres faglige nivå. [ ] Det er kun i grunnskolen man deler elevene inn etter årskull. I arbeidsliv og høyere utdanning foregår det aldersblanding. Flere alternative skoler har prøvd ut dette med godt resultat. Når skal den ordinære grunnskolen også dra nytte av å dele inn elevene på denne helt naturlige måten? aspx Side 4 av 14

5 Planlegge og gjennomføre en datainnsamling: For å undersøke om hypotesen vår er riktig, skal vi utføre en spørreundersøkelse på Langnes ungdomsskole og Kvaløysletta ungdomsskole. Undersøkelsen blir utført på en base på Langnes skole, og en 8. Klasse, en 9. Klasse og en 10. Klasse på Kvaløysletta skole, siden disse to er omtrent tilsvarende hverandre. Vi valgte å sammenligne disse to skolene fordi skolene er ganske like når det kommer til størrelse på skolen, antall elever og antall eneboliger i nærheten. Antall eneboliger i nærheten kan indikere velstanden i nærheten og da også hvor god utdannelse foreldrene har. Dessuten er Langnes skole den eneste ungdomsskolen med aldersblanding i kommunen, og vi har bekjentskaper på Kvaløysletta skole. Kvaløysletta skole er en veletablert skole, men samtidig kan det være Langnes, som er en ny og fin skole, tiltrekker seg gode lærere. For å finne ut av karaktersnittet skal vi spørre i administrasjonen på begge skolene og få utdelt snittet fra eksamener i 2007, 2008 og Vi har valgt å sjekke for eksamen, både muntlig og skriftlig, fordi man på eksamen dømmes etter samme grunnlag. I tillegg er sensorene nøytrale, og kjenner ikke elevene fra før. En eksamen tas når man er ferdig med ungdomsskolen, og da viser man det man har lært på denne skolen. Så det vi skal gjøre er: - Spørreundersøkelser på Langnes skole og Kvaløysletta skole. - Sammenligning av karakterer ved muntlig og skriftlig eksamen de tre siste årene. Side 5 av 14

6 Bearbeiding og analyse av innsamlet data. Vi gjennomførte en spørreundersøkelse på både Langnes og Kvaløysletta ungdomsskole på en liten gruppe elever (ca 70 elever pr skole). I oppgaven diskuterer vi om svaret likevel kan være sammenlignbart med det som ville vært fasitsvaret. Aldersblanding/Aldersdeling Aldersblanding står til venstre, aldersdeling står til høyre. Diagram 1 Her ser vi at de fleste 8.klassingene er fornøyde med det de har, 9.klassingene som har aldersblanding er stort sett fornøyd med det, men 9.klassingene som har aldersdeling er ikke fullt så fornøyde med det. Jentene i 10.klassene er mer fornøyde med det de har enn guttene. Den største forskjellen er når vi sammenligner jentene i 9. Klasse der det er 30 % forskjell, og de med mest likhet er jentene i 10. Klasse, der kun 1 % skiller resultatene fra hverandre. En viktig faktor på dette spørsmålet er at de på aldersblandet skole har opplevd aldersdeling på barneskolen, mens de på aldersdelt skole mest sannsynlig ikke har opplevd hvordan en aldersblandet skole er. Derfor er de egentlig ikke 100 % kvalifisert til å svare på dette spørsmålet, siden de ikke vet hvordan alternativet er. De trenger ikke å forholde seg til noen nytt, mens når man begynner på alderblandet skole er dette en helt ny erfaring man må bli vant til. Side 6 av 14

7 Diagram 2 8.klassingene med aldersdeling synes miljøet i klassen er bedre enn hva 8.klassingene som har aldersblanding mener. 9.klassingene synes også at det er bedre miljø i klassen enn på basen. 10.klassingene på begge skolene har stort sett samme mening om hvor bra miljøet i klassen/på basen er. Det er ingen store forskjeller, men det er flere på den aldersdelte skolen som synes miljøet i klassen er veldig bra enn på den aldersblandede skolen. Den største likheten er mellom guttene i 10.klasse. Diagram 3 Det ser ut som det i hovedsak er to grupper som uttaler at de trives dårlig/veldig dårlig; henholdsvis gutter på aldersblandet skole og eldre jenter på aldersdelt skole. Dette øker for hvert trinn hos den aldersblandede skolen, mens hos den aldersdelte øker det, for deretter å synke litt igjen. For jentene på begge skoler blir feltet veldig bra mindre for hvert år. Side 7 av 14

8 Diagram 4 Nesten alle 8.klassingene jobber i hvert fall helt ok på skolen, det er 6 % av jentene fra aldersdelt som jobber dårlig. De fleste 9.klassingene jobber også i hvert fall ok, men det er til sammen 30 % fra aldersblandet skole som jobber dårlig og 20 % av jentene fra aldersdelt skole som jobber dårlig. 10.klassingene fra aldersdelt jobber bedre enn de fra aldersblandet. På aldersblandet skole jobber til sammen 34 % av 10.klassingene dårlig eller veldig dårlig, mens på aldersdelt skole er det til sammen 12 % som jobber dårlig eller veldig dårlig. Det er ingen veldig store forskjeller, men det er litt forskjell mellom 8.klasse-jentene og 10.klasse-guttene. Den. største likheten er nok 8.klasse-guttene. De er de eneste der ingen jobber dårlig. Diagram 5 Alle synes egentlig at undervisningen er relativt grei, men de som skiller seg mest ut er jente 8. Klasse på den aldersdelte skolen. Der synes nærmere 90 % at undervisningen er for lett, noe som kan komme av at undervisningen legges opp til et bestemt nivå, og hvis man er bedre enn gjennomsnittet får man ikke ordentlig tilrettelegging. I tiende på den aldersblandede skolen er det derimot flere som synes at undervisningen blir for vanskelig, som kan komme av at de er blitt vant til å velge et lavt nivå, og alltid veier de letteste oppgavene, og derfor blir undervisningen for vanskelig når den legges opp til 10. Trinn. Den største forskjellen er jente 8. Klasse. På den aldersblandede skolen synes aller at undervisningen er akkurat passe, mens på den aldersdelte skolen synes 88 % at undervisningen er for lett. Den største likheten er gutt 8 klasse, der 100 % på begge skolene synes at undervisningen er akkurat passe. Side 8 av 14

9 Diagram 6 Den største forskjellen her ser vi hos guttene i 10.klasse. På den aldersdelte skolen er det ingen som er utsatt for mobbing, men på den alderblandete er det 36 % som har vært det. Ellers er det ganske likt. Sammenlagt har 18 % på den aldersblandete skolen vært utsatt for mobbing, mens 14 % på den aldersdelte har vært det. Denne forskjellen kan komme av at man blir bedre kjent med medelevene i en klasse på 30 i forhold til en på 70. Diagram 7 Den helt klart store forskjellen er jentene i 10. Klasse, der forskjellen er ca 50 %. Det er sammenlagt flere vitner til mobbing hos den aldersdelte skolen. Sammenlagt har 36 % på den aldersblandete skolen vært vitne til mobbing, mens hele 52 % på den aldersdelte skolen har vært mobbevitne. Den største likheten ligger hos jenter i 8. Klasse, der det bare er 3 % forskjell. Det virker generelt som antall vitner øker etter hvor gammel elevene er, dette gjelder på begge skolene. Sammenligner vi dette resultatet med det ovenfor, ser vi at svarene er motsigende. På den aldersdelte skolen er det færre som har blitt mobbet, men flere som har vært vitne til mobbing. Muligens ville vi fått et annet svar på det forrige spørsmålet hvis vi hadde spurt andre klasser. Side 9 av 14

10 Diagram 8 Det er ganske stor likhet her, men likevel ser vi at det er en større del 10.klasse gutter som har mobbet på den aldersblandete skolen, og forskjellen fra den aldersdelte skolen er 20 %. Sammenlignet i prosent totalt er det flere mobbere på den aldersblandete skolen. 36 % av elevene på den aldersdelte skolen har mobbet før, på den aldersblandete skolen er det 21 %. På samme måte som på forrige spørsmål er det mulig at svaret ville vært annerledes i andre klasser. Diagram 9 På den aldersdelte skolen er det flere som har kjempemange venner enn det er på den aldersblandede. Det kan komme av at man blir lettere kjent med hverandre hvis man går i en klasse på 30 elever enn hvis man går på en base med 70 elever. Ellers er det ganske likt mellom de to skolene. Den største forskjellen er kanskje jente 9. Klasse. På den aldersblandede skolen har 11 % kjempemange venner, mens på den alderdelte har 40 % kjempemange venner. I tillegg har 56 % av jentene i 9. Klasse på den aldersblandede skolen ganske mange venner, mens bare 10 % av jentene på den andre skolen har svart at de har ganske mange venner. Side 10 av 14

11 De diagrammene som verifiserer vår hypotese er diagram nummer 1, 4 og 7, mens de diagrammene som falsifiserer den er nummer 2, 3, 6 og 9. Diagram nummer 5 og 8 gir oss et ganske likt svar for begge skolene, og det er vanskelig og si nøyaktig hvilken ordning som er best på det området. Hypotesen vår ble altså falsifisert på dette området. Karakterer ved eksamen Vi undersøkte også karakterene ved eksamen i 2007, 2008 og 2009 på begge skolene, for å se hvilken som fikk best resultat. Skriftlig, våren 2007 Langnes Kvaløysletta Matematikk 3,0 3,1 Engelsk 3,9 3,9 Norsk 3,4 3,6 Snitt 3,4 3,5 Skriftlig, våren 2008 Langnes Kvaløysletta Matematikk 3,6 3,4 Engelsk 3,5 4,1 Norsk 3,8 3,3 Snitt 3,6 3,6 Muntlig, våren 2008 Langnes Kvaløysletta Matematikk 4,4 4,1 Engelsk 4,4 4,3 Norsk 4,8 4,4 Krl 4,1 3,8 Naturfag 4 4,5 Samfunnsfag 4,5 - Snitt 4,4 4,2 Side 11 av 14

12 Skriftlig, våren 2009 Langnes Kvaløysletta Matematikk 4,0 3,3 Engelsk 4,3 3,5 Norsk 3,4 3,2 Snitt 3,8 3,3 Muntlig, våren 2009 Langnes Kvaløysletta Matematikk 4,7 3,8 Engelsk 4,6 4,3 Norsk 4,7 3,9 Rle 4,6 - Naturfag 5 4,2 Samfunnsfag 4,8 3,3 Spansk 3,9 3,9 Snitt 4,6 3,9 Til sammen Langnes Kvaløysletta Skriftlig 07 3,4 3,5 Skriftlig 08 3,6 3,6 Muntlig 08 4,4 4,2 Skriftlig 09 3,8 3,3 Muntlig 09 4,6 3,9 Snitt 3,96 3,7 Side 12 av 14

13 Ved skriftlig eksamen 2007 var karakterene på Kvaløysletta bedre enn på Langnes, og ved skriftlig i 2008 var de like gode. Etter det har Langnes hatt bedre karakterer ved alle eksamener, noe som kan bety at systemet har blitt bedre. Langnes sto ferdig i 2004, så eksamen 2007 var de ferdig med sitt andre skoleår. Som man kan se, er gjennomsnittskarakteren for alle årene til sammen ved Langnes skole 3,96, og ved Kvaløysletta 3,7. Forskjellen ved skolene er derfor 0,26, ikke spesielt mye, men litt. Dette falsifiserer hypotesen vår. Side 13 av 14

14 Oppsummering og konklusjon I følge spørreundersøkelsen har vi funnet ut at gjennomsnittlig er miljøet på en aldersdelt skole litt bedre enn på den aldersblandede, men forskjellen er veldig liten. Resultatet er ikke et fasitsvar, for vi har ikke utført den på hele skoler, kun en del. Dette svaret gjelder kun for gruppen vi spurte, og sier ikke noe om hvordan det er ellers på skolen. Mesteparten av diagrammene fortalte oss at miljøet er bedre på den aldersdelte skolen enn på den aldersblandede. Vi trodde at resultatet skulle bli omvendt, altså at miljøet var bedre på en aldersblandet skole. Derfor er denne delen av hypotesen falsifisert. Karakterene var meget like på begge skolene, men Langnes fikk et litt bedre resultat. Hypotesen vår sa at den aldersdelte skolen ville ha et høyere karaktersnitt, men det var den aldersblandede som hadde høyest karaktersnitt. Derfor ble hypotesen vår falsifisert på dette området også. Hypotesen vår ble derfor falsifisert. Kildehenvisning aspx - Takk til - Kristin Solheim - May-Liss Mathisen - Berit Ingrid Aasmo, rektor på Langnes skole - Lena Abrahamsen, rektor på Kvaløysletta skole Formidling - Skrive ut og henge opp på basen - Publisere på Idas blogg Side 14 av 14