Brukte studieteknikker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brukte studieteknikker"

Transkript

1 Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato ! 1!

2 Innhold 1. Problemstillinger Innsamlingsstrategi Metode Operasjonalisering 5 3. Analyse Diagrammer Felles for alle undersøkelsen Svakheter ved undersøkelsen Svar vi ikke forventet å få Konklusjon Vedlegg Referanser...16! 2!

3 1. Problemstillinger Hvilke studieteknikker kjenner folk til? Når vi får vite hvilke studieteknikker deltakerne av undersøkelsen kjenner til og benytter seg av får vi muligheten til å samle inn så mange studieteknikker som mulig. Disse studieteknikkene vi samler inn kan vi dermed utdype og gjøre tilgjengelige for mange mennesker. Hvordan tolker folk ordet studieteknikk? Svaret vil blant annet hjelpe oss å beskrive begrepet studieteknikk. Vi vil få et større innblikk i hva folk tenker når de hører ordet studieteknikk. Hvilke studieteknikker som blir mest brukt? Om studielengde påvirker bruk av ulike studieteknikker? Om jenter og gutter benytter forskjellige studieteknikker? Det var interessant for oss å vite hvilke studieteknikker som folk flest tar i bruk. Se forskjell på om deltakerne av undersøkelsen kjenner til flere enn de bruker selv, eller om de kun kjenner til de teknikkene de benytter seg av. Interessen spiller også inn på oss når det kommer til om studielengden påvirker svarene. Med dette mener vi om en videregående elev bruker samme teknikk som en student på universitetet. Gutter og jenter er forskjellige på veldig mange måter, og vi er derfor også interessert i om de benytter seg av de samme teknikkene. Hvilke teknikker benytter i så fall gutter seg av, og hvilke benytter jenter seg av? Om bosted påvirker bruk av studieteknikker? Få informasjon om bosted, altså skole og mennesker en omgås med, påvirker bruk av studieteknikker. Om det er forskjell på storbyer og mindre byer.! 3!

4 Ved å stille disse spørsmålene var målet å samle inn mest mulig informasjon om studieteknikk. 2. Innsamlingsstrategi 2.1 Metode Etter å ha funnet temaet vi skulle skrive om, startet vi med å lage og formulere en god kvalitativ spørreundersøkelse. Ved bruk av kvalitativ undersøkelse 1 er en i direkte kontakt med mennesker. En stiller da personene noen forhåndsbestemte spørsmål og får svar på de. Ved å ta en kvalitativ spørreundersøkelse når en ut til færre mennesker, men får høyere kvalitet på svarene i og med at det er direkte kontakt. Spørsmålene vi valgte å ta med på spørreundersøkelsen ut i fra problemstillingene var kjønn, skole, studielengde, hva er studieteknikk for deg?, Hvilke studieteknikker er du kjent med? og Hvilke studieteknikker fungerer best for deg og hvorfor?. For å finne informasjonen vi trengte valgte vi i første omgang å spørre 5 jenter og 5 gutter på Universitetet i Nordland, Politihøgskolen i Bodø og Bodin videregående ved alle tre skolene i Bodø. Ved å gjennomføre undersøkelsen på tre forskjellige typer skoler får vi et større perspektiv og mer varierte svar. Vi når i tillegg ut til målgruppen vår, som hovedsakelig er studenter. Noen deltakere har studert lenge og har mye erfaring, mens andre deltakere har mindre studieerfaring. I tillegg til at de forskjellige deltakerne har varierende studieerfaring, får en også et innblikk i forskjeller hos gutter og jenter. Dette er et eksempel på en kvalitativ undersøkelse, hvor vi har hatt direkte kontakt med menneskene. Siden studieteknikk er et interessant og relevant tema for mange, valgte vi å utføre undersøkelsen utenfor Bodø også. Undersøkelsen ble dermed også gjennomført av 5 gutter og 5 jenter i Elverum, Asker, Moss og Bergen. Disse deltakerne har også forskjellig studieerfaring og det kommer godt med i svarene på undersøkelsen. Dette er også en kvalitativ undersøkelse i og med at vi har hatt direkte kontakt med menneskene. Deretter ønsket vi å få et bredere svar på spørsmålene, så vi bestemte oss for å lage en kvantitativ spørreundersøkelse. Ved å ta en kvantitativ undersøkelse 2 har en ikke direkte! 4!

5 kontakt med de en spør, men en når gjerne ut til flere mennesker enn det en gjør ved å ta en kvalitativ undersøkelse. Her blir det gjerne laget en spørreundersøkelse som en eventuelt legger ut på internett slik at den er tilgjengelig for alle. Vi lagde den kvantitative undersøkelsen ved hjelp av Google Docs, og denne ble lagt ut på Facebook i en lukket gruppe med studenter. I denne undersøkelsen stilte vi akkurat samme spørsmål som i den kvalitative undersøkelsen. Ved å legge nettundersøkelsen ut på en lukket Facebook-gruppe med studenter får vi svar av mennesker som studerer og som ofte benytter seg av studieteknikker. Vi valgte dermed å unngå publisering av spørreundersøkelsen rett på Facebook-veggen fordi vi ikke ønsket svar fra folk som ikke benytter seg av studieteknikker. Disse menneskene er ikke innenfor vår målgruppe. 2.2 Operasjonalisering Det første spørsmålet vi valgte å stille i vår spørreundersøkelse var om deltakeren var gutt eller jente. Dette gjorde vi for å i etterkant kunne se om guttene og jentene bruker ulike studieteknikker, og eventuelt hvilke de bruker. Her valgte vi å bruke avkryssingsbokser fordi det kun var to alternativer som var aktuelle. Deretter valgte vi å stille spørsmål om hvilken skole de studerte på. Grunnen til at vi stilte dette spørsmålet var for å finne ut om det var forskjell på hvilke studieteknikker som blir brukt ut ifra hvilken skole en går på. De tre skolene vi valgte å ta med i undersøkelsen var Bodin VGS, Universitetet i Nordland og Politihøgskolen. Her var det kun 3 alternativer som var aktuelle, og vi valgte derfor å ha avkryssingsbokser her også. Det tredje spørsmålet på spørreundersøkelsen var hvor lenge personen hadde studert. Dette var for å kunne se om studielengde påvirket studieteknikken en bruker og kjenner til. Antall studieår på de forskjellige skolene varierte fra 1-5 år. Det var derfor greit å bruke avkryssingsbokser på dette spørsmålet. Deretter stilte vi spørsmålet hva er studieteknikk for deg?. Dette spørsmålet viser til hva folk tenker når de hører ordet studieteknikk. Dette er nyttig informasjon for oss når det kommer til å beskrive ordet på best mulig måte. Her valgte vi å ha et åpent felt slik at deltakerne i undersøkelsen kunne skrive det de mente. Her ville det ikke vært mulig ha avkryssingsbokser på grunn av at det ikke var et bestemt svar på spørsmålet. Det nest siste spørsmålet i undersøkelsen var hvilke studieteknikk er du kjent med?. Ved hjelp av dette spørsmålet fikk vi informasjon om hvilke studieteknikker de forskjellige deltakerne kjenner til. Her ville det vært mulig å ha avkryssingsbokser med forskjellige alternativer med studieteknikker. Men for å kunne samle inn flere forskjellige teknikker som vi ikke visste om, valgte dermed å ha et åpent felt her. Her krever det at deltakeren tenker nøye igjennom hvilke de kjenner til, og spørsmålet blir dermed! 5!

6 litt krevende. Det siste spørsmålet i undersøkelsen vår var hvilken studieteknikk fungerer best for deg, og hvorfor?. Ved hjelp av dette spørsmålet kunne vi se forskjell på hvilke studieteknikker folk kjente til, og hvilke de faktisk benyttet seg av og hvorfor. Her valgte vi også å ha et åpent felt hvor de kunne skrive hva de ville, med tanke på at det var et slags etter følgings spørsmål. Det vil si at de må være kjent med studieteknikkene(forrige spørsmål) for å kunne svare på hvilke de benytter seg av. Ved å finne ut hvilke de benytter seg av får vi informasjon om hvilke teknikker som er populære å bruke. 3. Analyseopplegg Vi fikk til sammen 80 svar, og vi hadde dermed nok svar for å kunne svare på problemstillingene våres. Vi hadde planlagt å få svar av tilsammen 30 personer på skolene i Bodø og tilsammen 30 stykker fra Elverum, Bergen, Moss og Asker. Her var det 5 jenter og 5 gutter fra hvert sted. Nettundersøkelsen vår inneholdt også tilfeldigvis 5 gutter og 5 jenter, noe som gjorde det enklere for oss å sammenligne resultatene. Deltakerne fra nettet kom fra Moss, 2 personer fra Bergen, 5 personer fra Bodø og 2 personer fra Oslo. 3.1 Diagrammer Vi har valgt å oppsummere svarene vi fikk på undersøkelsene ved hjelp av diagrammer. Vi syntes dette var mest oversiktlig. Før vi lagde diagrammene satt vi opp en oversikt med alle svarene vi fikk på undersøkelsen. Hva jentene og guttene på de forskjellige stedene hadde svart. Dette gjorde det enklere for oss å lage et oversiktlig diagram. Diagrammene nedenfor viser resultatet av hvilke studieteknikker som blir tatt i bruk.! 6!

7 Ut i fra det vi kan lese på diagrammet så er lesing, ta notater og gjøre oppgaver de mest brukte studieteknikkene blant studenter på Politihøgskolen, Universitetet i Nordland og elever på Bodin videregående skole. Universitetet i Nordland Ut i fra undersøkelsen som ble gjort kan vi oppsummere med at studieteknikkene jentene kjente til var lesing, skrive notater, diskutere fagstoff i grupper, løse oppgaver, følge godt med i forelesningene, lage tankekart, nærlesing og skumlesing. Vi kan dermed sammenligne hvilke de faktisk bruker i forhold til hvilke de kjenner til. Her kan vi se at de studieteknikkene de kjenner til også ble brukt, bortsett fra nærlesing. Guttene på Universitetet i Nordland kjente til flere studieteknikker enn jentene. Oppsummeringen av alle de kjente til var som følger: skrive notater, diskutere i grupper, quiz, lesing, tankekart, høytlesing, skriving generelt, skippertak, pugging, praksis, gjøre oppgaver, følge med i forelesningen og nærlesing. Ut i fra hvilke de kjenner til kan vi se at de ikke benytter seg av høytlesing når de studerer. Resten av studieteknikkene de kjenner til blir tatt i bruk. Vi kan se at guttene benytter flere forskjellige studieteknikker enn jentene, men forskjellen er allikevel ikke så stor.! 7!

8 Bodin VGS Ut ifra undersøkelsen som ble gjort hos jentene på Bodin VGS kan vi se at tankekart, tokolonne notater, notater, skrive og lese sammendrag, repetisjon, skrive stikkord, skumlesing, BISON og gjøre oppgaver til teksten er studieteknikkene de er mest kjent med. Hvis en da ser ut ifra diagrammet for hvilke studieteknikker de tar i bruk er det de samme som de har svart at de kjenner til. 1 Hvis en derimot ser på guttene på Bodin VGS er de kjent med notater, stikkord, høytlesing, pugging, oppgaver, høytlesning, presentasjon og nærlesing. Hvis en ser ut ifra diagrammet er lesing, praksis, notater oppgaver, følge med i forelesning, nærlesing og høytlesing de studieteknikkene guttene tar i bruk. En ser her at de kjenner til flere studieteknikker enn det de tar i bruk. Guttene og jentene på Bodin VGS kjenner til mange av de samme studieteknikkene, men guttene tar i bruk flere studieteknikker enn jentene. Politihøgskolen Hvis vi oppsummerer hvilke studieteknikker jentene på Politihøgskolen kjenner til, har vi oppgaveløsning, lese, skrive sammendrag, skrive notater, nærlesing, gjøre fagstoff i praksis og å diskutere fagstoff i grupper. Jentene benytter seg av alle studieteknikkene de kjenner til. Guttene kjenner til oppgaveløsning, nærlesing, gjøre fagstoff i praksis, lage sammendrag, lesing og leseteknikker hvor en leser i 45 minutter og tar pause på 10 minutter. Hvis vi sammenligner kjente studieteknikker med brukte, kan vi se at de bruker alle teknikkene de kjenner til. Jentene kjenner til én studieteknikk mer enn guttene, noe som vil si at de bruker en studieteknikk mer. Forskjellen mellom guttene og jentene er ikke stor.! 8!

9 Blant studenter og elever i Moss, Elverum, Bergen og Asker er lesing og ta notater den mest brukte studieteknikken. Her er det også mange som foretrekker diskusjon og repetisjon av fagstoff. Elverum Ut i fra undersøkelsen kan vi se at studentene i Elverum kjenner til forskjellige studieteknikker. Jentene kjenner til oppgaveløsning, repetisjon av stoff, lage studieplan, lage tankekart, skrive notater, tegne for å demonstrere, markere i bøkene, post-it lapper, skumlesning og følge med i forelesingene. Hvis vi sammenligner med hvilke de faktisk bruker i forhold til hvilke de kjenner til, kan vi se at tankekart og markering i bok ikke blir brukt. Guttene kjenner til lesing, oppgaveløsning, skrive notater, følge med i forelesning, diskusjon i grupper, skippertak, lage studieplan, lage tankekart, repetere fagstoff, skumlesing og pugging. Ut i fra diagrammet ovenfor kan vi se at de ikke benytter seg av å lage tankekart og lage studieplan. Både jentene og guttene kjenner til tankekart, men ingen av de benytter seg av denne teknikken. Vi kan se at de kjenner til litt forskjellige studieteknikker, men allikevel like mange. Forskjellen mellom jentene og guttene er minimal. Asker Hvis en ser på spørreundersøkelsen som ble gjort i Asker, kan en se at studieteknikkene jentene er kjent med er lesing, skumlesing, høytlesing, ta notater, flashcards, lydbok,! 9!

10 nærlesing, pugging, skrive sammendrag fra hvert kapittel, lage historier ut ifra teksten, gjøre oppgaver basert på teksten, tankekart, fortelle andre om det en har lest, gruppearbeid, markering i boken, og diskutere og drøfte med andre. Hvis en ser ut ifra hvilke studieteknikker de tar i bruk er det mye av de samme som de kjenner til. De som faktisk blir tatt i bruk er tankekart, lesing, ta notater, diskusjoner, nærlesing, pugging, skumlesing, lage i historier, flashcards og lydbok. Her ser en at nærlesing, skrive sammendrag, oppgaveløsning, gruppearbeid, markering i boken og hurtiglesing er studieteknikker de kjenner til men ikke tar i bruk. Studieteknikkene guttene i Asker kjenner til er lesing, ta notater, gruppesamtaler, diskusjon, pugging, skumlesing, repetisjon, fargekoding i bøkene, BISON, jobbe alene, oppgaveløsning og presskriving. Ut ifra diagrammet kan en se at de studieteknikkene de tar i bruk er lesing, notater, oppgaveløsning, diskusjon, pugging, skumlese, repetisjon og markere i boken. En ser her at de kjenner til flere studieteknikker enn de tar i bruk. Bergen Ut ifra undersøkelsen som er gjort i Bergen ser en at studieteknikkene jentene fra Bergen kjenner til følgende studieteknikker: gruppearbeid, følge med i forelesningene, lese stoffet, ta notater mens en leser, gjøre oppgaver til stoffet, pugging, repetisjon, lage tankekart, slå opp i pensum dersom det er noe en ikke forstår, lese ett kapitel om gangen, få spørsmål etter en har lest, skrive sammendrag, visualisering, gjøre eksamensoppgaver, markere i boken og å gjøre praktiske oppgaver underveis i semesteret. Jentene fra Bergen tar i bruk de samme studieteknikkene de har svart at de kjenner til. Studieteknikkene guttene kjenner til er å skrive stikkord, lese, tankekart, ta notater under forelesninger, bruke eksempler når en skriver notater for å huske spesifikke emner og definisjoner, gjøre ting i praksis, repetisjon, lage illustrasjoner, kollokviegrupper, pugging, fremføringer og få noen til å høre deg. Hvis en ser ut ifra diagrammet hvilke studieteknikker de fem guttene fra Bergen bruker, kjenner de til flere enn de som blir tatt i bruk. Moss Ut i fra undersøkelsen som ble tatt i Moss kan vi oppsummere med at de studieteknikkene jentene i Moss kjenner til er nærlesing, skumlesing, ta notater, VØL-teknikken, to-kolonneteknikken, tankekart, oppgaveløsning, skrive sammendrag, presskriving, markere i bok, høytlesning og skippertak. Hvis vi sammenligner kjente studieteknikker med brukte! 10!

11 studieteknikker kan vi se at VØL-teknikken, to-kolonne teknikken, markering i bok, skippertak, presskriving og høytlesing ikke blir brukt. Guttene kjenner til lesing, skrive notater, følge med i forelesning, repetisjon av fagstoffet, huskeregler, lage studieplan, pugging, skrive sammendrag og markere i bok. Alle disse studieteknikkene er brukt, utenom huskeregler. Vi kan se at jentene kjenner til flere studieteknikker enn guttene i Moss. Jentene benytter allikevel kun 6 av studieteknikkene de kjenner til, mens guttene bruker 8 av studieteknikkene de kjenner til. Nettundersøkelsen viser klart at lesing er den mest brukte studieteknikken, etterfulgt av notater og oppgaveløsning. Ut i fra undersøkelsen kan vi oppsummere at deltakerne på nettet kjenner til flere studieteknikker en de benytter seg av. De kjenner til å lage en studieplan, høytlesning, ta notater, oppgaveløsning, skrive sammendrag, lage tankekart, lesing, presskriving, post-it lapper og markering i bok. Her ser vi at de kun benytter 6 av 10 studieteknikker fordi disse fungerer best for dem. 3.2 Felles for alle undersøkelsene Hvis en ser på undersøkelsen som har blitt gjort kan en se at studieteknikk for folk flest er evnen til å tilegne seg kunnskap på en mest mulig effektiv måte. For mange handler det også om å kunne disponere tiden riktig og prioritering. Alle de forskjellige deltakerne svarte veldig! 11!

12 likt på dette spørsmålet, så analysen av dette spørsmålet kan bli samlet til en felles betegnelse. Undersøkelsen viser at deltakerne kjenner til mange forskjellige studieteknikker. Vi fikk veldig mange svar og fikk mye informasjon ut av dette spørsmålet. Ut ifra resultatene/svarene fra spørreundersøkelsene er forskjellige lesemåter og notatteknikker de mest brukte teknikkene. Guttene og jentene tar i bruk mange av de samme studieteknikkene. En kan se at både jentene og guttene liker å gjøre oppgaver til fagstoffet, lese på forskjellige måter (høytlesning, skumlesning etc.) og notere mens en leser fagstoffet. Notateknikkene og leseteknikkene er ikke bare de mest brukte studieteknikkene, men også de mest kjente. De forskjellige teknikkene fungerer best for enkeltpersonene fordi de får best mulig utbytte av fagstoffet. Det varierer mye fra person til person hva som blir brukt. Svarene av alle deltakerne var veldig like, noe som vil si at studielengden ikke spilte inn på svarene. Hvor deltakeren av undersøkelsen kom fra påvirket heller ikke svarene. Dette vil si at område, studielengde og kjønn ikke påvirker hvilke studieteknikker en bruker. 3.3 Svakheter ved undersøkelsen Den kvantitative og kvalitative spørreundersøkelsen vi valgte å gjøre var uten svaralternativer. Vi valgte å lage åpne felt hvor folk skulle svare med egne ord. Ulempen med dette var at det var vanskelig for folk å svare på spørsmålene våre og de brukte gjerne lang tid på å tenke og komme på hvilke studieteknikker de brukte og kjente til. Om vi da eventuelt hadde tatt svaralternativer tror vi at det ville blitt lettere for folk å svare. Vi hadde også ett spørsmål på undersøkelsen som var følgende: Hvilke studieteknikk fungerer best for deg og hvorfor?. Her kunne vi droppet å spørre hvorfor studieteknikken fungerer best grunnet at det sier seg selv, så her svarte de fleste fordi det er sånn jeg lærer best. Spørsmålet hva er studieteknikk for deg var det en del som tolket feil. Det vi var ute etter her var å finne ut deres tolkning av studieteknikk, altså betydningen. Her var det en del som istedenfor å svare på det vi var ute etter, skrev ulike studieteknikker. Så dette spørsmålet kunne vi gjerne formulert på en annen måte, som for eksempel Definer begrepet studieteknikk. Ut i fra at vi stilte spørsmålene slik at de kunne misforståes fort, burde vi ha fulgt Walonick! 12!

13 (2010) 3 som handler om å stille riktige spørsmål for å unngå misforståelse, og hvordan en skal gjennomføre en spørreundersøkelse. Vi kunne også lest boken Forskningsmetode for økonomisk-administrative fag 4 som handler om hvordan en skal gjennomføre undersøkelser, prosjekter eller utredninger. Det ville også vært en mulighet å tatt en pilotundersøkelse for å se om spørsmålene ble forstått eller ikke. Hvis vi hadde fulgt Walonick(2010) kunne vi unngått feil ved disse spørsmålene. 3.4 Svar vi ikke forventet å få Undersøkelsen inneholdt mange forskjellige svar på kjente studieteknikker, hvor en del av de var ukjent for oss. Vi ble mest overrasket av 3 teknikker som ble kalt VØL-teknikken, tokolonne teknikken og BISON. Disse teknikkene hadde vi aldri hørt om før, og det var derfor interessant å finne ut hva de gikk ut på. To-kolonne notater og BISON fikk vi fra Bodin videregående skole og VØL-teknikken fikk vi fra en deltaker i Moss. Vi ble spesielt overrasket over at elevene ved Bodin videregående skole visste om disse teknikkene grunnet alder. 4. Konklusjon Ordet studieteknikk ble tolket som evnen til å tilegne seg kunnskap på en mest mulig effektiv måte og å disponere tiden riktig, men det var også mange andre svar på dette. Noen svarte at studieteknikk var hvordan en jobber med faget på en god måte for å forstå stoffet bedre, måter en bruker for å forbedre læring, gode skrive- og lesemåter som passer hver enkelt, måten en studerer på for å lære mest mulig og læren om å lære. Konklusjonen om begrepet studieteknikk kan beskrives slik: Studieteknikk er ulike teknikker og arbeidsformer som en kan benytte seg av for å få mest mulig effektiv læring. Vi fikk mye bra informasjon ved hjelp av spørreundersøkelsene vi tok. De fleste kjente til like studieteknikker, men det var også noen få unntak av nye og mindre brukte studieteknikker. Vi fikk dermed et stort innblikk i hvilke studieteknikker som er mest kjent blant hovedsakelig studenter. Forskjellige leseteknikker, som nærlesing og skumlesing, tankekart og notatteknikker var de studieteknikkene folk flest kjente til. Vi fikk også mange like svar om hvilke studieteknikker som blir brukt. Svarene på undersøkelsen viser at lesing og notater er! 13!

14 den mest brukte studieteknikken. Vi var også ute etter å finne ut om studielengde påvirket hvilke studieteknikker som ble brukt. Svaret på dette var ganske klart, studielengde hadde ikke noe påvirkning på hvilke studieteknikk folk kjente til og tok i bruk. Ut i fra problemstillingene kan vi konkludere med at jenter og gutter bruker mye av de samme studieteknikkene. Forskjellen mellom jenter og gutter er altså ikke stor. Kunnskapen om de forskjellige studieteknikkene varierer ikke mye fra sted til sted heller. Hvis vi sammenligner Moss, Asker og Bergen kjenner de til like mange studieteknikker ut i fra undersøkelsen. Elverum og Bodø kjenner også til like mange studieteknikker, men kjenner allikevel til færre enn Moss, Asker og Bergen. I og med at Asker er en mindre enn Bergen kan vi konkludere med at bosted ikke påvirker kunnskapen om studieteknikker.! 14!

15 5. Vedlegg: Spørreundersøkelse! 15!

Studieteknikk. ...for dem som ønsker å bli nr.1

Studieteknikk. ...for dem som ønsker å bli nr.1 ...for dem som ønsker å bli nr.1 Lær deg de mest anerkjente studieteknikk teoriene, modellene og rådene for å maksimere utbytte av studiene dine. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: Kunnskapssenteret.om

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad

Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad Håkon Tolsby 19.08.2014 Håkon Tolsby 1 Hvorfor studerer jeg? målet? Hvorfor ønsker jeg å

Detaljer

STUDIETEKNIKK og gode vaner

STUDIETEKNIKK og gode vaner STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse. Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til.

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til. Ane Birgitte Berg, Alida Tobiassen, Karoline Nilsen, Iselin Meisler og Charlotte Omreit. SNAPCHAT Snapchat et verktøy for alle? Bakgrunnen

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 1 5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen presentere et

Detaljer

Kjenn deg selv! Tilhørende oppgaver: Ha orden!

Kjenn deg selv! Tilhørende oppgaver: Ha orden! Lær mer effektivt! Et felles løft for studieteknikk ved Ole Vig vgs. Hvordan skal du som faglærer forholde deg til plakaten? I alle klasserom på Ole Vig henger det en plakat som setter fokus på viktigheten

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING

HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING HVA GJØR VI NÅR VI LESER? Å SETTE ORD PÅ TAUS KUNNSKAP Henter frem -forkunnskaper/bakgrunnskunnskap (Spåkona Husker det du leste før du la fra deg boka sist - oppsummerer,

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kollokvie. «Kollokvie» betyr «samtale», av latin colloquium

Kollokvie. «Kollokvie» betyr «samtale», av latin colloquium Kollokvie «Kollokvie» betyr «samtale», av latin colloquium Et godt resultat for en privatist krever knallhardt arbeid. Det er du som lærer, men frem mot en eksamen kan en kollokviegruppe være nyttig. Du

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Studiestrategier. Mailand videregående skole

Studiestrategier. Mailand videregående skole Studiestrategier Mailand videregående skole Studiestrategier en oversikt Generell studieteknikk Effektiv læring Disponer tiden din riktig Organisering av papirer og lignende. Veien videre o Hukommelse

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving innovasjon (vår 2013)» Av 59 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 19 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema vi e-post,

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. «Forståelse skapes i samspill med tekst, situasjon og leser» Om læringsstrategier og lesestrategier Begrepene læringsstrategier

Detaljer

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er

Detaljer

Jeg klarte å lese en hel bok!

Jeg klarte å lese en hel bok! Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Nysgjerrigper 2012. Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk

Nysgjerrigper 2012. Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk Nysgjerrigper 2012 Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk En kartlegging av hvilke kjerringråd som eksisterer og i hvilken grad disse rådene fungerer 5.trinn Spangereid skole Våren

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Øving 4: Brukergrensesnitt

Øving 4: Brukergrensesnitt Øving 4: Brukergrensesnitt 1. Fleksibelt billettbestillingssystem for fly Systemet mitt vil fungerer mye som for eksempel Google. Jeg vil ha et søkefelt, hvor du kan skrive inn hva du vil, og ut ifra hva

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Jentene på studieprogrammene i tabellene under har fått tilbud om aktiviteter i prosjektet Jenter og teknologi i studieåret 2016/2017. Jenteandel første studieår

Detaljer

INNHOLD. Forord... 7 Hva studieteknikk kan gjøre for deg Hvorfor få bedre karakterer Hvordan lese denne boken... 15

INNHOLD. Forord... 7 Hva studieteknikk kan gjøre for deg Hvorfor få bedre karakterer Hvordan lese denne boken... 15 INNHOLD... 7 Hva studieteknikk kan gjøre for deg... 10 Hvorfor få bedre karakterer... 13 Hvordan lese denne boken... 15 DEL 1 LÆR EFFEKTIVT... 17 Torbjørn Røe Isaksen: Om å lære effektivt... 19 TID OG

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan Elevaktive arbeidsmåter i biologi Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn Uke:34 og 35 Info: - Velkommen tilbake til nytt skoleår. - Det er mange lapper som skal ha underskrift. Husk disse. - Alle bøkene SKAL ha bokbind innen fredag 21.8. Matematikk - Kunne multiplisere og dividere

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED 1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind

Detaljer

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.

Detaljer

STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi

STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi Modul 1 Bli en bedre student Lene Røsok Dahl Karriereveileder, BI Karriereservice Hvem er vi? Hvem er dere? Tredelt kurs Modul 1: Bli en bedre student Modul 2: Skriving

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

GEOV260. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor

GEOV260. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor GEOV260 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

Læringsplan for 10. trinn ved Nordre Modum ungdomsskole uke 37

Læringsplan for 10. trinn ved Nordre Modum ungdomsskole uke 37 Samfunn Natur Læringsplan for 0. trinn ved Nordre Modum ungdomsskole uke 7 Fag Læringsmål Du skal kunne: Analysere og tolke lyrikk, fremføre analysen muntlig og lese høyt med innlevelse Skrive filmanalyse

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Elevenes egenvurdring,

Elevenes egenvurdring, Elevenes egenvurdring, knyttet til arbeidet med TFO-1 (november 2014) Hva tenker du om din framføring av oppgavearbeidet? Hva var bra? Hva kan bli bedre? Jeg syns jeg hadde med mye bra detaljer. Fremføringen

Detaljer

Leseutviklingen fortsetter

Leseutviklingen fortsetter Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem

Detaljer

Anerkjennelse: Camp Rock

Anerkjennelse: Camp Rock Anerkjennelse: Camp Rock Tema: Biblevers: A2 bli godtatt, anerkjent For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger som Gud pa forha nd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem Vi

Detaljer

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer