Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Transkript

1 Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I læreplanen i norsk står det under «Formål med faget» at faget skal stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og motivere til utvikling av gode lesevaner. Kapittel 1 tar utgangspunkt i nettopp dette og formidler stoff om ulike strategier for god innlæring og gode lesestrategier. Forslag til undervisningsopplegg Hvorfor studieteknikk? På innledningssiden står det først at kapitlet handler om hvordan du lærer. Læreren kan ta utgangspunkt i dette og forklare elevene de tre viktigste strategiene for å oppnå god og varig innlæring av nytt stoff. Disse tre strategiene nevnes under underoverskriftene «Oversikt», «Den beste måten å lære på er å undervise» og «Repetisjon». De tre viktigste punktene er 1 å skaffe seg oversikt før nærlesing 2 å undervise andre i det vi selv ønsker å lære oss 3 å repetere Punkt 1 forklares ved å sammenlikne innlæring med det å legge et puslespill. Punkt 2 kan forklares ved å vise elevene læringspyramiden (kopioriginal 1). Punkt 3 kan utdypes ved å forklare at hjernen er en bløt masse der det faktisk avsettes et spor hver gang vi lærer noe nytt. Sporet forsvinner hvis det ikke gås opp flere ganger. Alt dette er ofte nytt for elevene (eller de har glemt det), og vår erfaring er at elevene synes det er interessant. At dette virker, kan vises ved å prøve navneinnlæringsteknikken som er beskrevet i Del B, «Hvordan starte skoleåret?». Grunnen til at både lærer og elever er i stand til å huske alle (de fleste) navnene i gruppa etter å ha brukt denne teknikken, er nettopp hemmeligheten ved å gjenta noe mange ganger. Repetisjonene lager dypere nervebaner, det blir «gått opp stier» i hjernen. Å skaffe seg oversikt En måte å prøve ut punkt 1 på er å bla igjennom norskboka, kikke på innholdsfortegnelsen, se på bilder og overskrifter, finne ut hvor mange kapitler det er der, se på hvordan tekstsamlinga er organisert, osv. Læreren kan stille spørsmål om hvordan boka er bygd opp, og hva elevene mener de kan noe om fra før.

2 Å undervise andre Punkt 2 prøves ut slik: Elevene deles i grupper på fire. De får hvert sitt nummer, ener, toer, treer og firer. Deretter får de i oppdrag å lese og lære seg hovedinnholdet i et underkapittel hver på sidene 10, 11 og 12 i Signatur 1. Enerne leser «Å lære er et arbeid», toerne leser «Oversikt», treerne leser «Den beste måten å lære på er å undervise», og firerne leser «Repetisjon». De har lov til å skrive ned stikkord. De skal også lage to spørsmål til sitt eget stoff. Elevene arbeider nå selvstendig med sitt eget stoff. Etter 5 10 minutter setter de seg i gruppa igjen og underviser hverandre i det stoffet de selv har lest. Til slutt stiller de spørsmålene sine. Dersom en etablerer faste grupper for en periode, kan metoden brukes når som helst i et hvilket som helst emne. Metoden gir avveksling, og elevene blir aktive og delaktige i både undervisning og innlæring. Å repetere Punkt 3 kan prøves ut ved hjelp av navneinnlæringsteknikken som er beskrevet i Del B, «Hvordan starte skoleåret?» Elevene kan nå si noe annet enn navnet sitt, f.eks. et dyr, et bilmerke eller et fotballag, på samme måte og se om de husker alt etter at husketeknikken er prøvd. Læreren kan selv hjelpe elevene med repetisjon ved å la stoffet bli gjentatt på ulike måter: Forslag 1 Neste norsktime setter alle enerne seg sammen og legger fram stoffet sitt, «Å lære er et arbeid», for hverandre, en av gangen. De kan også drøfte innholdet i sin tekst. Toerne, treerne og firerne gjør det samme, samtidig. Deretter setter alle elevene seg tilbake i gruppene sine. Hver elev skriver ned mellom tre og seks spørsmål hver til de andres stoff. Læreren pukker ut en ener, en toer, en treer og en firer fra ulike grupper som setter seg sammen foran resten av elevene. De utgjør nå en «ekspertgruppe». De andre elevene stiller spørsmål til ekspertgruppa. Læreren kan eventuelt gi ekspertelevene karakterer. Forslag 2 Alle elevene lager to jeopardy-spørsmål til eget stoff og leverer inn til læreren. Elevene setter seg i grupper, og læreren stiller jeopardy-spørsmål. Den eleven som først roper sitt eget navn, får svare. Riktig svar gir ett poeng, galt svar gir ett minuspoeng. Gruppas poeng telles, og den gruppa som har flest poeng, vinner. Forklaring: Et jeopardy-spørsmål er egentlig et utsagn. Svaret må formes som et spørsmål for å gi poeng. Eksempel a: Spørsmål: Hjernen må først se helheten, deretter er den klar for detaljene. Svar: Hva hevder hjerneforskerne? Eksempel b: Spørsmål: Da husker du ca. 90 prosent av stoffet. Svar: Hva skjer hvis du underviser andre?

3 Forslag 3 Læreren plukker ut en ener, en toer, en treer og en firer fra ulike grupper. Disse fire får 5 minutter til å øve seg på å holde miniforedrag i sitt stoff for egen gruppe. Deretter holder de miniforedrag for hele elevgruppa. Alle disse tre forslagene kan brukes med jevne mellomrom i mange ulike emner. Elevene får anledning til å være aktive, og de får trening i å opptre. Elever som ikke tør å opptre foran hele elevgruppa i begynnelsen, kan få utsettelse til de blir mer vant til metodene og forhåpentligvis modigere. Det er selvsagt ikke meningen at en skal bruke alle metodene i samme time. Men ved å bruke f.eks. en av dem hver norsktime, blir stoffet repetert, og elevene får belønning for å være forberedt i det stoffet som ble gjennomgått sist. Å gjøre noe selv Innholdet i dette avsnittet egner seg godt til diskusjon enten i hele elevgruppa eller i smågrupper. Problemstillinger: Stemmer det som står i avsnittet med egne erfaringer? Hva husker du best fra i fjor? Hva husker du best fra hele din skoletid? Er det riktig at en ofte jobber i team i arbeidslivet? Hva krever det av hver enkelt å arbeide i team? Hvilke fordeler har det å løse oppgaver sammen med andre? Å lese en tekst nyttige strategier puslespillteknikken Dette avsnittet bør gjennomgås og forklares av læreren. Deretter kan elevene få prøve ut om påstandene stemmer. De kan for eksempel lese avsnittet «Orden i notatene». De kan finne hovedmoment i hvert avsnitt og skrive nøkkelord. Illustrasjonen om effektiv lekselesing på side 12 bør prøves ut i praksis. Metoden bygger på det elevene til nå har lært om effektiv studieteknikk og nyttige lesestrategier. Det er viktig at elevene vennes til å bruke de innlæringsmetodene de nå har lært. De bør brukes gjennom resten av skoleåret. De vil få framgang i alle fag hvis de lærer seg god studieteknikk.

4 Tankekart Å ta notater fra tekst, forelesning eller et møte er noe som krever konsentrasjon og oppmerksomhet. De fleste synes det er en krevende oppgave. Men fordi det er noe en ofte vil få bruk for, er det er en svært viktig teknikk å lære seg. En kan begynne lett med enkle og korte tekster, f.eks. i norskboka, som elevene skal skrive stikkord fra. Mange elever vil lettere se helheten hvis de setter ordene opp som et tankekart, som vist på side 14. Noen elever vil foretrekke å sette ordene under hverandre, i kronologisk rekkefølge. Det er viktig å respektere den enkeltes valg. Uansett tror vi det er viktig og nyttig at elevene øver seg i å ta stikkord eller skrive nøkkelord fra tekster. Neste norsktime kan de få bruke tankekartet sitt eller stikkordene sine når de skal fortelle om stoffet som ble gjennomgått. Orden i notatene Elever som har orden i notatene, føler ofte en større grad av mestring og oversikt enn de som ikke har det. Vi tror det er viktig å fokusere på dette og hjelpe elevene til å finne et godt og enkelt system for å holde orden i papirene sine. Læreren kan starte med en diskusjon om hvilket system elevene har best erfaring med. De kan dele sine erfaringer med hverandre og bli enige med læreren om hvordan den enkelte vil systematisere egne notater, utdelte ark, terminplaner og timeplaner. En bør også drøfte orden på datamaskinen og hjelpe elevene til å lage et oversiktlig system med mapper for de enkelte fag og undermapper for emner osv. Alt dette bør følges opp gjennom hele skoleåret. Det kan faktisk være nok at læreren med jevne mellomrom viser interesse og ber om å få se permer eller mapper og snakke om hvordan eleven har ordnet papirene/datamaterialet. Eksempler på kreative husketeknikker Dette avsnittet kan elevene arbeide med i grupper. De kan lese eksemplene og dele erfaringer med hverandre. De kan finne på og prøve ut huskeord og huskesetninger fra studieretningsfagene. Å lese grafiske framstillinger og tabeller Arbeid med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk er ofte viktig for forståelse. Det gjelder særlig når en leser sammensatte tekster eller sakprosa. I ulike typer selvstendig arbeid eller gruppearbeid vil elevene også få bruk for å lage tabeller eller diagrammer selv, og ulike beregningstabeller blir ofte brukt i yrkesfagene. Derfor er det god bruk av tid å gå nøye gjennom tabellene og diagrammene på side 17 og side 18 i Signatur 1, slik at alle elevene virkelig forstår og kan hente ut opplysningene som skjemaene gir. Oppgave 4 6 på sidene i Signatur 1 går direkte på tabellene og diagrammene i boka.

5 Hva er en tekst? Å lage en god tekst er en prosess Avsnittene kan leses og diskuteres. Elevene kan finne eksempler på ulike typer tekster de møter i yrke-/skolesammenheng eller i hverdagen ellers: instruksjoner, oppslag, arbeidstegninger, tegneserier, reisebevis osv. Hvorfor er dette tekster? Hvilke er gode/ikke gode? Hva gjør ulike tekster gode? Svarene på slike spørsmål kan brukes videre i avsnittet «Å skrive sin mening» på side 61 i Signatur 1. Tekst fra tekstsamlinga som kan passe til emnet Rolf Sagen: «Biblioteket», side 301 Kildekritikk Dette avsnittet kan en velge å lese nå, før elevene starter for fullt i alle fag, og dermed venne dem til å være kritisk til og å oppgi kilder i alle typer arbeid og i alle fag helt fra begynnelsen av. En kan eventuelt vente til avsnittet er aktuelt, f.eks. i forbindelse med et prosjektarbeid eller gruppearbeid i norsk der elevene skal bruke kilder av ulike slag. Dersom en planlegger opplæring på biblioteket, kan bibliotekaren ta opp emnet kildekritikk. Uansett er emnet svært viktig og bør ha høy prioritet.