Fagerjord sier følgende:

Transkript

1 Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple ( basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden deres er en presentasjon av arbeidet og tatoveringsstudioet deres som ligger i Hong Kong. Jeg skal også fokusere på lesemåter og struktur i denne oppgaven. I første del vil jeg skrive om hvordan en web-side er bygd opp. Her skal jeg forklare hva en lenke er, lenketyper, lesemåte og struktur. Her skal jeg bruke Anders Fagerjord, web-medier, I del to vil jeg drøfte de ulike metodene utfra hvordan Tattoo Temple sin side ser ut. Til slutt vil jeg konkludere drøftingen ut i fra teorien. En lenke på en web-side er deler av en tekst eller bilde som man kan klikke på, for så å komme til en ny side. (Fagerjord, 2008, s. ) Hvordan finner vi lenkene på en webside? Det finnes ikke noe enkelt og sikkert svar på dette. (Fagerjord, 2008, s. 73) Trykte tekster er som regel skrevet for at leseren skal lese fra første til siste linje i en bestemt rekkefølge. Websider derimot, er med lenker som presenterer en ny side. (Fagerjord, 2008, s. 72) Det er ikke nødvendigvis en forhåndsbestemt side. Dette handler om struktur, noe jeg kommer tilbake til senere i oppgaven.(fagerjord, 2008, s. 93) Den tradisjonell linkfonten er blå med blå strek under ordet for å markere at det er en lenke. I dag velger mange web-designere å styre unna akkurat denne linkfonten. Noe for å få bedre harmoni med tanke på farger eller for å gjøre det lettere å se på akkurat deres sider. Man kan også plassere lenker på et eget sted på siden i stedet for å bruke andre farger for å få de til å skille seg ut. (Fagerjord, 2008, s. 73) Når det gjelder bildelenker er heller ikke det nødvendigvis så lett å se. En bildelenke er hvor man trykker på bildet for å komme til ny side. Noen pleier å sette en blå ramme rundt bildet for å vise til at det er en bildelenke. På dette område er nettaviser flinke til å sette bildelenker på førstesiden. (Fagerjord, 2008, s. 74) Lenkesemiotikk er det det ordet som henviser til ny side, det er både en lenke og et ord. Ordet gir oss informasjon og en assosiasjon om hva vi venter å finne når vi trykker på lenken, dette

2 kalles en tegnbærer. Det vil si at lenken har to koder. Det ene er ordet som gir oss en forståelse av hva vi kan finne på neste side. Den andre er koden som sier oss at det er en lenke. (Fagerjord, 2008, s. 77) En lenke knytter to sider sammen. (Fagerjord, 2008, s. 79) En lenke er som regel en relasjon mellom to sider. Disse relasjonene kan deles inn i tre grupper som kalles lenketyper. Disse tre lenketypene er presentasjonslenker, navigasjonslenker og relasjonslenker. (Fagerjord, 2008, s. 79) Fagerjord sier følgende: Presentasjonslenker er de enkleste, og skulle jeg gjette, ville jeg tro det er dem det er flest av på nettet. En presentasjonslenke viser rett og slett hvor teksten fortsetter. ( ) Tilsvarende kaller vi lenker fra en førsteside til en video for en presentasjonslenke. Hoved kjennetegnet på presentasjonslenker er at de ikke uttrykker noe eget meningsinnhold, de bare bringer leseren videre i teksten. (Fagerjord, 2008, s. 80) Navigasjonslenker er de lenkene som viser seg igjen fra side til side for å hjelpe leser å finne frem. Det er vanlig å legge navigasjonslenker øverst på siden eller i margen. Den er i hvert fall gjerne lik på alle sider på samme leser. (Fagerjord, 2008, s. 80) Den vanligste og viktigste navigasjonslenken er lenken til førstesiden (hjemmesiden) for nettstedet. sier Ander Fagerjord (2008, s. 81) Man kan fort rote seg bort på nett, å havner man på en feil side kan man alltid gå tilbake til hjemmesiden for en ny start. (Fagerjord, 2008, s.81) Relasjonslenker er de lenkene som er mellom sidene som handler om det samme. (Fagerjord, 2008, s. 79) Det er mest vanlig at relasjonslenkene er inne i en tekst. Et ord kan være lenket til noe annet som er relevant for akkurat det du leser. (Fagerjord, 2008, s. 83) Teksten kan være skrevet slik at du må inn på den nye lenken for at du skal forstå sammenhengen i teksten. (Fagerjord, 2008, s. 85) Nettsider bygger på de tre overnevnte lenketypene. Når det gjelder måten man kan lese siden på er det forskjellige lesemåter. Fagerjord nevner fem forskjellige lesemåter i sin bok: Kinematografisk lesemåte, fremdriftskontroll, standardsekvens, lenkerøre og multikursalitet. Jeg har i denne oppgaven valgt å skrive om tre av dem; Standardsekvens, lenkerøre og

3 multikursalitet. Med standardsekvens mener man at en tekst som er delt opp på flere sider. Denne måten er mer vanlig for nettsteder. (Fagerjord, 2008, s. 87) Lenkerøre er en nettside med hypertekst. Det vil si en nettside med mange lenker, men som kan være misvisende og vanskelig for leseren å navigere seg i. (Fagerjord, 2008, s. 88) Multikurssalitet gir det leseren selv ønsker å finne. Da er lenkene plassert mellom de ulike sidene som gjør at leseren kan velge ut i fra der vedkommende er.(fagerjord, 2008, s. 88) En hjemmeside er alltid bygd opp på en spesiell måte. Det finnes flere måter å gjøre dette på. De vanligste strukturene er linje, stjerne, nav, hierarki og nettverk. (Fagerjord, 2008, s ) Linjestruktur er det aller enkleste. Flere sider står i rekkefølge, og fra hver side er det en lenke til neste side. sier Fagerjord (2008, s. 94) Stjernestruktur: Når én side lenker til mange forskjellige sider som hører sammen ( ). Stjernestruktur er sjelden i nye nettsider. (Fagerjord, 2008, s. 94) Nav: I et nav er én side sentral ( førstesiden eller hjemmesiden ) og har lenker til alle undersidene, akkurat som i stjernestruktur, men i tillegg er det lenker mellom undersidene. (Fagerjord, 2008, s. 95) Hierarki: ( ) likt en navstruktur, men undersidene har fått under-undersider. Et hierarkisk system deler et emne inn i klasser med underklasser. (Fagerjord, 2008, s. 96) Nettverk: Noen nettsteder har ingen klar struktur, men er kun en samling av mange sider med lenker på kryss og tvers. ( ) Nettverksstruktur er sjelden på nettet i dag ( ), men det betyr ikke at nettstrukturer ikke fungerer. (Fagerjord, 2008, s. 97) På Tatto Temple sin hjemmeside finner vi lenker som logo, gallery, About us og request appointment. ( Her er det ikke brukt tradisjonell linkfont. (Fagerjord, 2008, s. 73) På Tatto Temple har de valgt en hvit linkfont uten understrek. Når man holder pekeren over ordet blir lenken grå, men får da også en understrek. Dette minner om den tradisjonelle linkfonten, men i en mer moderne stil.(fagerjord, 2008,

4 s.73) Det er ikke vanskelig å se at disse ordene henviser til lenker. Mange nettsider av har ofte disse ordene som gallery og about us på hjemmesidene sine, så dette blir kjent stoff for brukerne. ( Hjemmesidens oppløsning kan være litt forvirrende. Det er ikke noe som tilsier at man kan navigere nedover på siden for å finne flere lenker. Man får heller et inntrykk av at det som vises øverste til høyre, er kun de valgene man har. Hvis man blar nedover på forsiden vil man faktisk få opp flere lenker. Det man møter her er små bilder med et ord knyttet til bilde. Disse bildene og ordene er lenker til forskjellige sider. Tekstlenken forsvinner i den svarte bakgrunnen når man holder pekeren over den, og trykker man på lenken får man opp en ny side. Man kan også trykke på bildet rett over tekstlenken for å komme til samme side. Dette er kalles en bildelenke. (Fagerjord, 2008, s. 73) Man må rett og slett prøve seg frem for å finne ut om det er brukt bildelenke eller ikke fordi det ikke er brukt en blå ramme rundt bilde. (Fagerjord, 2008, s. 74) Her har Tattoo Temple laget to ulike lenker for å komme frem til den samme siden. Dette kan være et bevist valg fordi denne siden er en nettside for mange ulike mennesker med forskjellig språk. Teksten er på engelsk og bildene er beskrivende for hvilken side du kommer til. ( De eneste lenkene hvor kun bildet fungerer som en link er helt nederst på hjemmesiden. På bildet er det en tabell med et navn i. Denne rammen fungerer ikke som en lenk. Dette kan oppleves som noe forvirrende da det ellers på siden har både ord og tekst som lenker til felles sider. Å bruke en tradisjonell linkfont på Tattoo Temple sin hjemmeside ville kanskje ikke vært så dumt med tanke på hva de faktisk ønsker å formidle. Nettsiden er ikke bare for drevne databrukere, men for folk flest som ønsker å ta tatovering. Samtidig så står lenkene på toppen av siden, og dette er en annen måte å fortelle leseren på at det er lenker.(fagerjord, 2008, s. 72) Lenkene er altså utformet slik at leseren kan forstå hvor de leder hen, og sidene er skrevet slik at de er forståelige uansett hvilken lenke leseren fulgte for å komme til dem. (

5 Presentasjonslenker forekommer også på hjemmesiden til Tattoo Temple. Man finner presentasjonslenker under Press. Her er det lenket til dokumentarer, intervjuer, etc. Ved å bruke presentasjonslenker på Tattoo Temple sin hjemmeside får de vist seg frem for brukerne på en måte som gjør at de fremstår som seriøse og innovative. Hjemmesiden har også navigasjonslenker som viser seg igjen fra side til side. Dette hjelper leseren å navigere seg rundt hvis man roter seg bort.(fagerjord, 2008, s. 81) Navigasjonslenkene ligger øverst på siden, slik som Anders Fagerjord skriver i sin bok. Facebooklogoen og under Press, hvor det er lenket til intervjuer, er de relasjonslenken som Tattoo Temple har brukt. (Fagerjord, 2008, s. 79) For eksempel så er Facebooklogoen veldig liten og lite synlig med tanke på fargevalg i forhold til bakgrunnsfargen. Dette kan få leseren til å tenke at denne ikke er så viktig, eller at det ikke har noen betydning for seg i det hele tatt. Det ville kanskje være mer naturlig å bruke hele Facebooklogoen for å fremme den siden som en brukerside. Eventuelt endret fargen. ( Tattoo Temple har brukt multikursalitet som lesemåte på sin nettside.(fagerjord, 2008, s. 88) Her oppstår det allerede litt vansker for leseren når forsidebildet deres dekker hele forsiden med en standard oppløsning. Man får kun fire valg som står i margen ovenfor. Her er det ingen selvfølge at man kan navigere nedover på siden for å få opp flere lenker. Dette kan være en ulempe, fordi man ikke nødvendigvis vil oppdage lenkene som ligger lenger ned. Siden bryter på mange måter med den tradisjonelle måten å sortere lenker på. Dagens nettbrukere er ofte ivrig på å oppdage innholdet på nettsteder, og prøver som regel å se etter flere lenker. Når man navigerer seg nedover på Tattoo Temple sin hjemmeside blir man overrasket over hva som finnes av innhold. Standardsekvens kunne fungert på Tatto Temple sin hjemmeside, men hadde ikke fungert godt nok fordi det er lite tekst og mer billedbruk på siden deres.(fagerjord, 2008, s. 87) Det ser ut som om Tattoo Temple ønsker å formidle budskapet sitt gjennom hovedsakelig bilder og lite tekst, derfor fungerer multikursalitet bedre på denne hjemmesiden slik at leseren selv kan navigere seg rundt dit han eller hun måtte ønske.(fagerjord, 2008, s. 87) Tattoo Temple har mange lenker på sin hjemmeside og undersidene har også sine lenker. Hadde ikke disse blitt satt i system og gitt gode henvisninger, kunne vi ha sagt at hjemmesiden hadde hatt lenkerøre som lesemåte. (Fagerjord, 2008, s. 88) (

6 På Tatto Temple sin hjemmeside finner vi hierarki struktur.(fagerjord, 2008, s ) Leseren vil havne på undersider i nettsiden og Facebooksiden deres som de har lenket til. Tattoo Temple er en veldig stor hjemmeside, med mye stoff både skriftlig og billedmessig, så å lage siden med for eksempel linjestruktur ville vært tungvint og kanskje litt kjedelig.(fagerjord, 2008, s. 94) Selv om linjestruktur kanskje er den letteste å navigere seg på for brukeren, men ved å bruke hierarki så blir den mer innovativ. Nettverksstrukturen ville i dette tilfelle blitt uoversiktlig og vanskelig å navigere i for brukeren, fordi Tattoo Temple siden er en stor nettside med, som nevnt, mye innhold. (Fagerjord, 2008, s. 94, 95) ( For å oppsummere så mener jeg at Tattoo Temple sin hjemmeside er moderne og bryter på mange måter med den tradisjonelle måten å sortere lenker på. Det virker som det er estetikken som blir prioritert. De bruker både tekst- og billedlenker for å komme til samme side, og dette er med på å understreke på at hjemmesiden er ganske gjennomtenkt for å presentere Tattoo Temple som en seriøs bedrift. Hjemmesidens leservennlighet er god og innovativ, men som leser må man være nysgjerrig for å navigere seg nedover siden for å finne mer stoff. Siden kan virke litt vanskelig å orientere seg i, men vante nettbrukere vil nok uansett kjenne seg igjen og klare å navigere seg rundt på hjemmesiden deres.

7 Litteraturliste: Anders Fagerjord, Web-Medier, Universitetsforlaget