Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører"

Transkript

1 Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT Sammendrag Denne artikkelen tar opp oppgaveregning og bruk av løsningsforslag i et matematikkfag for ingeniørstudenter. Det blir rapportert om en spørreundersøkelse og konklusjonen er at mange studenter sannsynligvis regner for få oppgaver. Nesten alle (94%) mener at de bør ha løsningsforslag tilgjengelig, men over 80% bruker løsningsforslagene på en fornuftig måte som sannsynligvis fremmer deres læring. 1 INTRODUKSJON Oppgaveregning står sentralt i matematikkundervisningen. For de fleste studentene er det gjennom oppgaveregning at forståelse og ferdighet utvikles, og det er gjennom oppgaveregning at studentene testes til eksamen. I matematikkundervisningen er det derfor et mål å motivere studentene til å arbeide med oppgaveløsning, og det er vanlig at den som underviser, velger ut oppgaver som studentene skal jobbe med. Likevel synes det som om mange studenter løser langt færre oppgaver enn det som faglærer legger opp til. Det er mange studenter som spør etter løsningsforslag til oppgavene. Mange lærere mener at studentene lærer mest av å jobbe med oppgavene uten å ha et fullstendig løsningsforslag tilgjengelig. Enkelte studenter, på den andre siden, går så langt som å si at vi kan ikke løse oppgaver når vi ikke vet hvordan de skal løses. Dette fører lett til en konfliktsituasjon mellom studenter og lærer. I denne artikkelen tar vi opp følgene spørsmål: Bruker studentene for lite tid til oppgaveregning? Er det riktig at alle studentene vil ha løsningsforslag på alle oppgavene de skal jobbe med? Hvordan bruker de løsningsforslag dersom det er tilgjengelig? Er det først og fremst de dårligste studentene som vil ha løsningsforslag? I tillegg til en spørreundersøkelse er artikkelen bassert på praktiske erfaringen fra undervisningssituasjonen.

2 2 BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSE For å komme nærmere et svar på noen av spørsmålene som er reist i innledningen, har jeg gjennomført en enkel spørreundersøkelse. Utgangspunktet for spørreundersøkelsen har vært å finne frem til noen hovedlinjer,. Derfor laget jeg et kortfattet spørreskjema med hovedsakelig flervalgsvar. Skjemaet ble delt ut til studentene på et kurs i diskret matematikk og lineær algebra for førsteårs ingeniørstudenter. På dette kurset var undervisningsopplegget slik at studentene fikk oppgaver delt inn i tre kategorier basisoppgaver, videre oppgaver og obligatoriske oppgaver. Basisoppgaver og videre oppgaver var hentet fra læreboka, og meningen var at basisoppgavene skulle utgjøre et minimum som alle skulle igjennom. I tillegg til dette ble det gitt fire sett med obligatoriske innleveringsoppgaver som ble vurdert og satt karakter på. Disse oppgavesettene var utformet som en prøve/eksamensoppgave. Studentene hadde løsningsforslag tilgjengelig for alle basisoppgavene. 2.1 SPØRRESKJEMA Jeg stilte flere spørsmål på spørreskjemaet, men de viktigste og mest relevante var: Har du regnet noen av basisoppgavene? Har du benyttet løsningsforslagene? Hvor viktig er det at løsningsforlag er tilgjengelig? Hvordan bruker du løsningsforslagene? I tillegg ble det bedt om informasjon om karakterer i matematikk fra videregående, matematikk grunnkurs ved vår avdeling og karakterer på obligatoriske innleveringsoppgaver. 2.2 BEARBEIDING AV DATA Jeg mottok ca. 150 utfylte spørreskjemaer. Da det ville ha medført veldig mye arbeid å registrere alle skjemane, gjorde jeg tilfeldige utvalg slik som er beskrevet nærmere i avsnittet som tar for seg resultatene fra undersøkelsen. På grunn av ulike studieløp varierte det litt hvilke karakterer som ble oppført. Dette medførte at karakterene ikke sammenliknes umiddelbart. Derfor foretok jeg en kategorisering av studentene bassert på en skjønnsmessig vurdering av karakterene. Som beskrevet lengere nede brukte jeg også gjennomsnitt på de obligatoriske innleveringsoppgavene under analysen av svarne på et av spørsmålene. 2.3 BEGRENSNINGER Spørreskjemaene ble delt ut på en forelesning. Dette sammen med at det var frivillig å fylle ut skjemaet, kan ha ført til at noen grupper av studenter har falt utenfor undersøkelsen. Det ble heller ikke lagt så mye arbeid i utformingen av spørsmålene.

3 Sannsynligvis hadde det vært mulig å få bedre svar hvis spørsmålene hadde vært mer gjennomarbeidet. 3 RESULTATER FRA UNDERSØKELSE 3.1 HVEM REGNER OPPGAVER? Jeg legger mye energi i å forsøke å motivere studentene til å regne oppgaver, men så lenge det er lenge i igjen til eksamen faller dette stort sett for døve ører. Totalt var det var bare 20% som hadde regnet nesten alle basisoppgavene. Det var 30% som hadde regnet en god del av basisoppgavene og 50% hadde regnet noen få av basisoppgavene. Hvem er det som regner mange oppgaver, og hvem er det som regner få oppgaver? Hvis vi fordeler studentene etter prestasjoner slik som beskrevet over, får vi resultater slik som angitt i Figur 1. Hvor mange oppgaver renger du? 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Få En god del Nesten alle Gode studenter Middels studenter Mindre gode studenter Figur 1 Vi ser at gode og middels gode studenter regner omtrent like mange oppgaver, mens mindre gode studenter regner færre oppgaver. En noe mer usikker observasjon er at middels gode studenter regner flere oppgaver enn gode studenter. Dette er i samsvar med at det er an del studenter som jobber iherdig uten å få toppkarakterer. Uansett, bekrefter svarene fra undersøkelsen at det er en få studenter som gjør de oppgavene de blir anbefalt å gjøre. 3.2 HVEM BRUKER LØSNINGSFORSLAG? Det er alltid studenter som spør etter løsningsforslag, og det er ikke uvanlig at de fremfører et slikt spørsmål med en styrke som indikerer at de har vært i diskusjon om dette spørsmålet også tidligere. Jeg lurte derfor på om det var slik at alle studenter føler at de er avhengig av å ha fullstendig løsningsforslag tilgjengelig. I spørreundersøkelsen svarte totalt 94% at faglærer alltid må gjøre fullstendig løsningsforslag tilgjengelig. Av de resterende er det 4-5% som mener at fasit alltid må være tilgjengelig. Dette viser at ønsket om å ha løsningsforslag tilgjengelig er veldig utbredt. Imidlertid er det ikke alle som benytter seg av løsningsforslagene, for hvis vi

4 ser på hvordan bruken av løsningsforslag fordeler seg, viser det seg at gode studenter bruker løsningsforslag i mindre grad enn mindre gode studenter, se Figur 2. Hvor ofte ser du på løsningsforslagene? 60 % 40 % Gode studenter 20 % Middels studenter 0 % Aldri Noen ganger Jevnlig Mindre gode studenter Figur 2 Så mange som ca. 30% av de gode studentene ser aldri på løsningsforslaget. Det er imidlertid interessant å legge merke til at det er flere blant de mindre gode studentene som aldri ser på løsningsforslaget enn blant de middels gode studentene. Min praktiske erfaring tilsier at det blant de mindre gode studentene er en del som arbeider lite med faget og som ikke forsøker å løse oppgaver i det hele tatt. Disse vil følgelig heller ikke lese løsningsforslaget. Hvor stor denne andelen er vet jeg ikke, men jeg finner det for sannsynlig at en andel av studentene som ikke ser på løsningsforslagene, heller ikke forsøker å løse oppgavene på egenhånd. Dette vil imidlertid også gjelde gode og middels gode studenter. Ser vi på kategorien av studenter som noen ganger benytter seg av løsningsforslagene, ser vi at det er de middels gode studentene som gir den største andelen, men igjen ser vi de mindre gode studentene scorer mindre en både de gode og middels gode studentene. Ser vi på kategorien som bruker løsningsforslagene jevnlig, ser vi at det er de mindre gode studentene som scorer høyes, tett fulgt av de middels gode studentene samtidig som de gode studentene scorer lavt. Her kommer det særlig klart frem at det er få blant de gode studentene som bruker løsningsforslag jevnlig. 3.3 HVORDAN BRUKES LØSNINGSFORSLAG? På bagrunn av at majoriteten av studentene ønsker og ha løsningsforslag tilgjengelig og på bagrunn av at det er en betydelig andel som sier at de gjør bruk av løsningsforslag, er det interessant å se nærmere på hvordan løsningsforslagene brukes. I praksis har jeg observert at studenter bruker løsningsforslag på ulik måte. Det finnes i alle fall tre hovedstrategier: Gjør oppgaven på egenhånd, uten å se på løsningsforslaget. Løsningsforslaget tas kun frem når man mener å ha løst oppgaven eller etter at man ved iherdig forsøk ikke har lykkes i å løsne oppgaven. Gjør oppgaven på egenhånd men har løsningsforslaget lett tilgjengelig og sjekker fortløpende sin egen løsning.

5 Leser løsningsforslaget først før de eventuelt forsøker å løse oppgaven på egenhånd. I spørreundersøkelsen var det ingen som leste på løsningsforslaget før de forsøkte å løse oppgaven på egenhånd, men det kom fram at ca. 16 % forsøker å løse oppgaven samtidig som de ser på løsningsforslaget. På bakgrunn av dette er det ikke helt unaturlig å stille spørsmål om denne strategien blir valgt av dårligere studenter sett i forhold til de studentene som først forsøker å løse oppgaven på egenhånd. Det ligger ikke innenfor mulighetene til den enkle undersøkelsen som jeg har gjennomført å svare utfyllende på dette spørsmålet, men i tabellen under presenteres gjennomsnittskarakterer for tre obligatoriske innleveringsoppaver for de to gruppene. Det er viktig å legge merke til at dette er snakk om hjemmeoppgaver hvor alle hjelpemidler er tillatt. Tabell 1: Innlevering Strategi Ser på løsningsforslaget samtidig som oppgaven løses (15) 1,73 1,94 2,18 Forsøker å løse oppgaven uten å se på løsningsforslaget (79) 1,60 1,79 1,80 Fra tabellen ser vi at gjennomsnittskarakteren hos de studentene (16%) som ikke først forsøker å løse oppgaven på egenhånd, er litt lavere enn hos de studentene som først løser oppgaven på egenhånd (84%). Siden undersøkelsen er gjennomført før studentene gikk opp til eksamen, har det ikke vært mulig å se dette i sammenheng med eksamensprestasjon. Selv om undersøkelsen er usikker, synes det å være en klar tendens i at de som ikke først jobber selvstendig med oppgavene er litt dårligere enn de som forsøker å løse oppgaver på egenhånd. Imidlertid behøver det ikke ligge mer i dette enn at de gode studentene synes det går så greit at de ikke behøver løsningsforslag. De mindre gode studentene derimot føler seg kanskje mer usikre på sine egne løsninger, og føler det trygt å fortløpende kunne sammenholde sine egne resonnementer med et løsningsforslag. Det kan også være at studentene som ikke er så sterke ikke vet hvor de skal begynne, og synes det er lettere å komme igang hvis de får noen hint. 4 DISKUSJON 4.1 FOR OG I MOT LØSNINGSFORSLAG Det er avgjørende at studentene lærer å løse faglige problemstillinger på egenhånd. All erfaring tilsier derfor at studenten bør jobbe med oppgaver uten å skrive av et løsningsforslag. Undersøkelsen viser også at opp mot 85% bruker løsningsforslag på en fornuftig måte.

6 Det er svært arbeidskrevende for en faglærer å tilby studentene fullstendig løsning på alle oppgavene. Kostnaden for disse resursene må derfor vurderes opp i mot gevinsten. Dette spørsmålet har jeg ikke kunnet nærme meg i min undersøkelse. For å kunne svare klart på dette måtte man nok gjennomføre en undersøkelse med to grupper hvor den ene gruppen bruke løsningsforslag og den andre gruppen ikke hadde løsningsforslag tilgjengelig. Utfra min praktiske erfaring og på bakgrunn av den enkle undersøkelsen jeg har gjennomført, virker det imidlertid som om en del studenter faktisk bruker løsningsforslagene på en måte som fremmer deres læring. Det ligger imidlertid utenfor rekkevidden av denne artikkelen å diskutere dette punktet i detaljer. Et poeng er imidlertid at når mange studenter oppfatter at det er en fordel med løsningsforslag, og det er vanskelig å vinne frem med et annet syn, vil man komme i en situasjon der studentene ikke føler at de får den undervisning som de har krav på. En situasjon hvor studentene ikke føler at deres behov når det gjelder undervisningen ikke vinner frem, er sannsynligvis i seg selv hemmende for læringen. I min egen undervisning har jeg vurdert det slik at det er best å tilby løsningsforslag, og i et forsøk på å komme frem til en bedre forståelse av hva som er den beste strategien for god matematikklæring, har jeg derfor avgrenset problemstillingen til i hovedsak å se på hvordan studentene bruker løsningsforslag når det er tilgjengelig. 4.2 NÅR SKAL LØSNINGSFORSLAG GJØRES TILGJENGELIG Noen lærere har valgt å levere ut løsningsforslag først etter en hvis tid. Praktisk erfaring viser at mange studenter da venter med å regne oppgavene til løsningsforslagene er tilgjengelig. I forbindelse med obligatoriske innlevering av oppgaver, er imidlertid en forsinket utlevering av løsningsforslag en god ordning siden det i en obligatorisk innlevering alltid vil ligge et element av evaluering. For oppgaver som ikke skal leveres inn men som studentene oppfordres til å regne på egenhånd, er det mange som mener at det er det er like greit å dele ut løsningsforslagene med det samme. 4.3 UTFORMING AV LØSNINGSFORSLAG Et løsningsforslag kan utformes på mange måter. Studentene foretrekker ofte at løsningsforslaget er utformet som en eksamensbesvarelse til 1.0. Mange lærere utformer imidlertid løsningsforslag som en litt mer kortfattet løsning som kan brukes når det jobber med sin noe mer utførlige løsning. Dette semesteret har jeg i tillegg forsøkt å gi hint og pekere til teorien. Meningen er da at de først skal forsøke å løse oppgavene. Hvis de står fast, kan de så se på hintene og studere referansene til teorien. Etter dette kan de så forsøke å løse oppgaven, og sjekke sin løsning mot et kortfattet løsningsforslag. Jeg har ikke undersøkt i detaljer hvor effektivt dette er, men i følge spørreundersøkelsen er de fleste fornøyde med løsningsforslaget mens noen synes de er litt for kompliserte.

7 5 KONKLUSJONER Undersøkelsen viser at studentene ikke i tilstrekkelig grad jobber med oppgaver. Totalt var det bare 20% som hadde regnet neste alle basisoppgavene. Basisoppgavene var ment som et minimum som alle burde igjennom. Det viste seg også at mindre gode studenter regner færre oppgaver enn gode og middels gode studenter. Undersøkelsen viser at så og si alle studentene mener at fullstendig løsningsforslag må være tilgjengelig, men det er ikke alle benytter seg av disse. Det er de mindre gode studentene som i størst grad bruker løsningsforslag jevnlig, men det er også en betydelig andel av de mindre gode studentene som aldri har sett på løsningsforslagene. Mange av disse har heller ikke løst noen oppgaver. Majoriteten av studentene (84%) forsøker først å løse oppgaven på egenhånd før de ser på løsningsforslaget. Gjennomsnittskarakter for de (16%) som løser oppgaver samtidig som de ser på løsningsforslag er noe lavere enn for de som først forsøker å løse oppgaven på egenhånd. Det presenteres ikke noen klar konklusjon med hensyn på om det er riktig å tilby løsningsforslag eller ikke, men vi kan gå så langt som å si at det ikke er avdekket tilstrekkelig uheldige konsekvenser til å si at løsningsforslag hemmer læringen. På den andre siden peker vi på at den massive støtten til løsningsforslag som er hos studentene, er dette i seg selv en utfordring dersom man ikke ønsker å tilby løsningsforslag. Vi mener derfor at det kan være naturlig å tilby løsningsforslag til en del og eventuelt alle oppgavene som studentene skal jobbe med. Når det gjelder den praktiske ordningen som utforming og distribuering av løsningsforslag har vi ingen klare konklusjoner.

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Lars Egil Haugen, IPM Mike Moulton, SEVU Universitet for miljø- og biovitenskap Eksempel:

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED 1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind

Detaljer

Pilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.

Pilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017. Pilotprosjekt MAT1100 høst 2016 - Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017. Høstsemesteret 2016 gjennomførte Matematisk institutt (MI) ved UiO, som en del av et pilotprosjekt

Detaljer

KJEM/FARM110 - Emnerapport 2013 vår

KJEM/FARM110 - Emnerapport 2013 vår KJEM/FARM110 - Emnerapport 2013 vår Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring Undervisningen i KJEM/FARM110 ble gitt som forelesninger (2x2t pr uke, i alt 48 timer), kollokvier (4x2t

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115.

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Thorolf Magnesen, Senter for miljø og ressursstudier, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet E-post:

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Studentenes fritekstsvar spriker i mange retninger, men gjennomgående sier de at arbeidsbelastningen i 2. semester er stor og delvis for stor.

Studentenes fritekstsvar spriker i mange retninger, men gjennomgående sier de at arbeidsbelastningen i 2. semester er stor og delvis for stor. Semesterevaluering 2. semester (36 svar) Studentenes fritekstsvar spriker i mange retninger, men gjennomgående sier de at arbeidsbelastningen i 2. semester er stor og delvis for stor. Vel 80 % ser at de

Detaljer

Fagevaluering FYS2210 Høst 2004

Fagevaluering FYS2210 Høst 2004 Fagevaluering FYS2210 Høst 2004 Fysisk Fagutvalg 9. desember 2004 Generell informasjon 22. november 2004 gjennomførte Fysisk Fagutvalg en spørreundersøkelse blandt studentene på FYS2210 i forbindelse med

Detaljer

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet og undervisningsopplegget SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati ble holdt for første gang

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Fagevaluering FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin

Fagevaluering FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin Fagevaluering FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin Vår 2008) Fysisk Fagutvalg 29. april 2008 I april 2008 gjennomførte Fysisk Fagutvalg evaluering av kurset FYS-1000. Resultatene av

Detaljer

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014

EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014 Om emnet EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014 SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati ble holdt for første gang våren 2014. Sammen med SAMPOL105

Detaljer

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport OLE Organisering, læring og endring Vår 2015 Evalueringsrapport Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultater for kullet som gjennomførte emnet «OLE Organisering, læring og endring» (AORG602)

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

KJEM/FARM110 - Emnerapport 2015 vår

KJEM/FARM110 - Emnerapport 2015 vår KJEM/FARM110 - Emnerapport 2015 vår Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring Undervisningen i KJEM/FARM110 ble gitt som forelesninger (2x2t pr uke, i alt 48 timer fordelt på 16 uker),

Detaljer

EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL107 «Politisk mobilisering» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 «Stat -og nasjonsbygging» sammen

Detaljer

Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi

Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring KJEM202 er et kurs som har studenter fra en rekke institutter ved MNF. Det er totalt 24 dobbelttimer

Detaljer

Kan vi klikke oss til

Kan vi klikke oss til Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen

Detaljer

Fagevaluering AST1100 Høst 2004

Fagevaluering AST1100 Høst 2004 Fagevaluering AST1100 Høst 2004 Fysisk Fagutvalg 29. november 2004 Generell informasjon 22. november 2004 gjennomførte Fysisk Fagutvalg en spørreundersøkelse blandt studentene på AST1100 i forbindelse

Detaljer

Evalueringsrapport BIO101 vår 2016

Evalueringsrapport BIO101 vår 2016 Evalueringsrapport BIO101 vår 2016 Antall oppmeldt i BIO101: 127 stk (+ BIF101: 19 stk) Antall tatt eksamen: 111 stk (+ BIF101:19 stk) Karakterfordeling (Fig. 1) viser at gjennomsnittskarakteren var C

Detaljer

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 25 av 42 studenter deltok i evalueringen (dvs. 60 %) Forelesningene Forelesningene har vært bra. Fint at man kan følge med i kompendiet samtidig som

Detaljer

Fagevaluring FYS3710 høst 04

Fagevaluring FYS3710 høst 04 Fagevaluring FYS3710 høst 04 Fysisk Fagutvalg 9. desember 2004 Generell informasjon om spørreundersøkelsen Den 22.november 2004 gjennomførte Fysisk Fagutvalg en spørreundersøkelse blant studentene på FYS3710

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse Fagdag 5-3MX Innhold: 1. Tilbakemelding på første termin 2. Om å lære matematikk og vurdering 3. Sannsynlighetsfordelinger (7.2), forventning og varians (7.3, 7.4): Gjennomgåelse 4. Oppgaver 1 Tilbakemelding

Detaljer

Veien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære.

Veien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære. Læringssirkelen Veien til å få bedre karakterer: avgrense, mestre og bruke ferdigheter for å lære. Det første steget i denne 3-stegs prosessen er bevisstgjøring av de 9 grunnleggende stegene for læring.

Detaljer

Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering.

Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering. Emneevaluering Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering. Underveisevaluering Evalueringen skal gjøres hver gang emnet gjennomføres

Detaljer

EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE

EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR 2017. FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE Emnet bestod av 10 dobbeltforelesninger og 8 seminartimer spredt over hele semesteret fra januar til mai. Obligatorisk aktivitet bestod

Detaljer

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Emneansvarlig: Bjarte Furnes Seminarledere: Bjarte Furnes og Elisabeth Hesjedal Innhold SPED102 er et emne på 15 stp. for 3. semesterstudenter som følger bachelorprogrammet

Detaljer

Fagevaluering FYS-MEK1110/FYS-MEF Mekanikk

Fagevaluering FYS-MEK1110/FYS-MEF Mekanikk Fagevaluering FYS-MEK1110/FYS-MEF1110 - Mekanikk Vår 2007 Foreleser: Anders Malthe-Sørenssen Fysisk Fagutvalg 8. juni 2007 GENERELT OM RAPPORTEN I 2007 gjennomførte Fysisk Fagutvalg en spørreundersøkelse

Detaljer

GEOV111 Geofysiske metoder - oppsummering av studentevalueringen VÅR 2016

GEOV111 Geofysiske metoder - oppsummering av studentevalueringen VÅR 2016 GEOV111 V16 Emneevaluering fra emneansvarlig: GEOV111 Geofysiske metoder - oppsummering av studentevalueringen VÅR 2016 Bakgrunn og svarprosent: GEOV111 er et grunnkurs i Jordens fysikk som er obligatorisk

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-INF1105. Knut Mørken Rom Ø368, Fysikkbygget

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-INF1105. Knut Mørken Rom Ø368, Fysikkbygget VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-INF1105 Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom Ø368, Fysikkbygget Lærere Knut Mørken og Martin Reimers, Matematisk institutt Arbeider med beregningsorientert matematikk. En anvendelse

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Thursday, August 19, 2010. Web-prosjekt

Thursday, August 19, 2010. Web-prosjekt Web-prosjekt Om kurset Organisering av kurset Består av to hoveddeler: Webpublisering Prosjektarbeid Motivasjon Web Lære å utvikle websider Lære prinsipper for brukervennlighet og tilgjengelighet Skrive

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester 28.11.2007 13:54:50 QuestBack eksport - Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Nedenfor følger resultatene fra evalueringen av PBL - veilederne på 8. semester

Detaljer

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Innledning Denne evalueringsrapportens hovedkilde er en surveyundersøkelse som ble gjennomført på siste forelesning (20.04.2010). Svarene fra surveyundersøkelsen

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

Evalueringsrapport Aorg105 våren 2010.

Evalueringsrapport Aorg105 våren 2010. Evalueringsrapport Aorg105 våren 2010. Denne evalueringen baserer seg på evalueringsskjema som ble utdelt på siste forelesning i Aorg105 onsdag 14.04. Det ble samlet inn 16 besvarelser av totalt 50 oppmeldte,

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Emneevalueringsrapport for MAT1110, vår 2016

Emneevalueringsrapport for MAT1110, vår 2016 Emneevalueringsrapport for MAT1110, vår 2016 3. september 2016 Det var totalt 130 studenter som svarte på undersøkelsen, derav 81 menn og 46 kvinner. Over 80% av studentene har bakgrunn fra R2. Organisering

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO 1. Bakgrunnsinformasjon 1.1 Emne og studieprogram rapporten er gyldig for Rapporten gjelder for UTV 1000 og UTV 3091 på bachelorprogrammet

Detaljer

Fagevaluering FYS Kvantemekanikk

Fagevaluering FYS Kvantemekanikk Fagevaluering FYS3110 - Kvantemekanikk høst 07 Foreleser: Carsten A. Lütken Fysisk Fagutvalg 31. januar 2008 Generell informasjon Spørreundersøkelsen foretatt under en forelesning i faget høsten 2007.

Detaljer

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Utskriftsdato: 10.01.2009 Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Antall kandidater 6 5 4 3 2 Sensor Kandidat 1 0 A B C D E F Karakter Du finner mer om resultat fra opplegget

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) MNF130 Er du? Er du? - Annet PPU deltid Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5

Detaljer

Resultater av WebEvaluering

Resultater av WebEvaluering Resultater av WebEvaluering Navn på evalueringen: FY1001 Mekanisk fysikk: Studentevaluering. Om evalueringen: Antall personer som har svart: 24 Spørsmål nr: 1 Hvor ofte har du deltatt på forelesningene?

Detaljer

EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL324 Politisk engasjement: Endringer og utfordringer ble holdt for første gang våren 2015. Våren 2015

Detaljer

Våren 2014 var 138 studenter oppmeldt til eksamen i emnet. Av disse bestod 117 de obligatoriske arbeidskravene og 109 leverte skoleeksamen.

Våren 2014 var 138 studenter oppmeldt til eksamen i emnet. Av disse bestod 117 de obligatoriske arbeidskravene og 109 leverte skoleeksamen. Om emnet SAMPOL107 «Politisk mobilisering» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 «Stat -og nasjonsbygging» sammen med SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati og

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 Foreleser Knut Mørken, Institutt for informatikk, CMA Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider med numerisk analyse og representasjon av geometri.

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen. Rererense: Eide CM (1991) Livsorienterig, livsstil och helsevaner en spørreundersøkelse av niondeklasse-elever. Universitetet i Bergen, Institute of Nursing Science. Observera att de frågor som skall transformeras

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Institutt for informatikk, CMA Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-IN1105

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-IN1105 VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-IN1105 Lærere Knut Mørken og Ulrik Skre Fjordholm, forelesere Øyvind Ryan, ansvarlig for MAT-IN1105 Vegard Antun, plenumsregner Alle arbeider med beregningsorientert matematikk.

Detaljer

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Denne evalueringen er basert på skjema som ble delt ut på siste samling i seminargruppene på Aorg101 i uke 16. Alt i alt er det 28 studenter av til sammen

Detaljer

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen SOS201 Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering av Hanne Widnes Gravermoen Sosiologisk institutt våren 2012 Innledning... 3 Beskrivelse av emnet... 3 Beskrivelse av studentmassen...

Detaljer

Rapport IN-KJM H Audun Skau Hansen, Januar 2019

Rapport IN-KJM H Audun Skau Hansen, Januar 2019 Rapport IN-KJM1900 2018H Audun Skau Hansen, Januar 2019 Undervisningsopplegg Kjemidelen av kurset ble avviklet etter samme modell som i 2017, med et todelt prosjekt som strakk seg over 5 uker. I det følgende

Detaljer

Fagevaluering FYS Kvantefysikk

Fagevaluering FYS Kvantefysikk Fagevaluering FYS2140 - Kvantefysikk vår 2009 Foreleser: Susanne Viefers Fysisk fagutvalg 28. september 2009 Besvarelsen er anonym, men vi gjør oppmerksom på at foreleser har tilgang til alle skjemaene.

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

INF109 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)

INF109 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten) INF109 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten) Respondenter Prosent Ny 0 0,0% Distribuert 18 47,4% Noen svar 0 0,0% Gjennomført 19 50,0% Frafalt 1 2,6% I alt 38 100,0% Er det første gang

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. EVALUERING LATAM3501 Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. Innledning og oppsummering Kurset er på 10 studiepoeng og består av 4 seminarer og 3 personlige veiledninger

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart forelesning 2 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart forelesning 2 Program for teknostart Torsdag 15. aug 10:15-11:00 Velkomst Informasjon om

Detaljer

INNHOLD. Side Eksempeleksamen 2T - Hele oppgavesettet 1. Oppgave 1 Eksempeleksamen 10

INNHOLD. Side Eksempeleksamen 2T - Hele oppgavesettet 1. Oppgave 1 Eksempeleksamen 10 INNHOLD Side Eksempeleksamen 2T - Hele oppgavesettet 1 Oppgave 1 Eksempeleksamen 10 Oppgave 1a Eksempeleksamen 12 Teori oppgave 1a Eksempeleksamen 12 Løsning oppgave 1a Eksempeleksamen 14 Oppgave 1b Eksempeleksamen

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Jentene på studieprogrammene i tabellene under har fått tilbud om aktiviteter i prosjektet Jenter og teknologi i studieåret 2016/2017. Jenteandel første studieår

Detaljer

Undersøkelse om begynnerstudiene i matematikk ved MNTinstitusjonene. - Et studentperspektiv

Undersøkelse om begynnerstudiene i matematikk ved MNTinstitusjonene. - Et studentperspektiv Undersøkelse om begynnerstudiene i matematikk ved MNTinstitusjonene - Et studentperspektiv 1 Hvem er vi? Marthe Fallang og Pia Lindstrøm Masterstudenter i matematikk ved Universitetet i Oslo Studentrepresentanter

Detaljer

Forelesninger: Av 20 studentene som svarte på emne-evalueringen har 19 vært på alle eller noen

Forelesninger: Av 20 studentene som svarte på emne-evalueringen har 19 vært på alle eller noen Emnevaluering av BIO2120 (Evolusjonsbiologi) vår 2018 Emneevaluering ble gjennomført av to omganger ved hjelp av nettskjema i siste halvdel av mars måned da vi var omtrent halvveis i emnet (etter evolusjonær

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Skriftlig eksamen Matematikk Janneke Tangen

Skriftlig eksamen Matematikk Janneke Tangen Skriftlig eksamen Matematikk 2016 Janneke Tangen 09.11.16 1 Oppgaveform/-innhold 2-delt eksamen med og «uten» hjelpemidler Begge deler av eksamen er utformet slik at oppgavene kan løses på ulike nivåer,

Detaljer

Fagevaluering FYS-MENA3110- Kvantenanofysikk

Fagevaluering FYS-MENA3110- Kvantenanofysikk Fagevaluering FYS-MENA3110- Kvantenanofysikk høst 07 Forelesere: Geir Helgesen, Ole Martin Løvvik Fysisk Fagutvalg 30. oktober 2007 Besvarelsen er anonym, men vi gjør oppmerksom på at foreleser har tilgang

Detaljer

Veiledning for arbeid med Spekter

Veiledning for arbeid med Spekter Veiledning for arbeid med Spekter Spekter er et ikke-anonymt verktøy som brukes for å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet på skolen. Skolen er ansvarlig for å hente inn informasjon om elevenes

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100

VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100 VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100 1 Forelesere Geir Pedersen, Matematisk institutt, avd. for mekanikk Rom nr. 918 i Niels Henrik Abels hus E-post: geirkp@math.uio.no Arbeider med havbølger og numerisk analyse

Detaljer

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være

Detaljer

Fagplaner vedtatt på sommerfullmakt

Fagplaner vedtatt på sommerfullmakt Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Wenche Salomonsen King Dato: 16.09.2008 O 07/08 Fagplaner vedtatt på sommerfullmakt I møte 16. juni 2008 fattet avdelingsstyret blant annet følgende vedtak

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

Evaluering av Aorg210 våren 2010

Evaluering av Aorg210 våren 2010 Evaluering av Aorg210 våren 2010 Denne evalueringen er basert på evalueringsskjema som ble delt ut på siste forelesning onsdag 28.04. Det ble samlet inn 11 besvarelser av i alt 33 oppmeldte studenter til

Detaljer

Evaluering av undervisningsopplegget på 3. studieår

Evaluering av undervisningsopplegget på 3. studieår Evaluering av undervisningsopplegget på 3. studieår Resultat av spørreundersøkelse april 2014 Bakgrunn for undersøkelsen I april 2014 ble en spørreundersøkelse om undervisningsopplegget sendt ut til alle

Detaljer

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Nedenfor følger resultatene fra evalueringen av PBL - veilederne på 8. semester høsten 2007. Evalueringen er basert på en elektronisk spørreundersøkelse som ble

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart forelesning 2 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart forelesning 2 Program for teknostart Torsdag 15. aug 10:15-11:00 Velkomst Informasjon om

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer