Skoleutviklingsprosjektet på Risløkka Design Pilot

Transkript

1 Skoleutviklingsprosjektet på Risløkka Design Pilot Utdanningsetaten 2010 live work nordic AS

2

3 Hvordan samarbeide med næringslivet

4 for å utvikle deler av nye opplæringsløp

5 som fremstår som attraktive for ungdom

6 som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse

7 og hindrer frafall

8 Vår fremgangsmåte Brukerstudie Rekruttere brukere. Ideer Intervjuer med bilbransjen, lærere, administrasjon, ungdomsskoleelever elever på vgs, Løfte frem de ulike brukernes behov. Workshop Kategorisere, velge ut og detaljere ideer. Prototyping Prøve ut 5-10 av de beste ideene i praksis, sammen med elever og bilbransjen. Leveranse Definere nye deler av opplæringsløp og tiltak fremover mot mars juni august oktober

9 Her er vi nå Brukerstudie Rekruttere brukere. Ideer Intervjuer med bilbransjen, lærere, administrasjon, ungdomsskoleelever elever på vgs, Løfte frem de ulike brukernes behov. Workshop Kategorisere, velge ut og detaljere ideer. Prototyping Prøve ut 5-10 av de beste ideene i praksis, sammen med elever og bilbransjen. Leveranse Definere nye deler av opplæringsløp og tiltak fremover mot mars juni august oktober

10 Mål Pilot oppstart Opplæringsløp som prøves ut med elever fra Sogn vgs. 2011

11 PROSESSEN

12 Menneskene vi har møtt Kvalitative dybdeintervju med over 50 personer fra bilbransjen, videregående, ungdomsskole og Utdanningsetaten. Utdanningsetaten 2010 live work nordic AS

13

14 Ut i bransjen og møte virkeligheten!

15 Ta tak i interessen tidlig og gi elevene konkrete prosjekter

16 «Jeg fant 1. klasse helt nytteløs, det eneste vi gjorde var å dreie Altså, vi lagde en værhane!» André, lærling De motiverte søkerne har bilinteressen når de kommer inn, så la dem få begynne med bil i Vg1. Synlige og konkrete prosjekter kan også være viktig for rekrutteringen. Bransjen, lærerne, elevene, lærlingene og de ferdigutdannede understreker alle hvor viktig det er med interessen. Samtidig er mange skuffet over Vg1, og sliter med å se hva det de lærer skal brukes til. Lærerne tror på yrkesretting av fellesfagene, og å bruke bilen som læringsobjekt. Rådgiverne tror dette er en god måte å finne ut hva man vil, så lenge man har muligheten til å velge om.

17 Mange har bestemt seg for at de vil jobbe med bil, og er utålmodige etter å komme i gang

18 Økt læringstrykk!

19 «Det er mye dassing i Vg1 Vi vaska biler, støvsugde og gikk tidlig.» Morten, elev på Vg1 «Den største utfordringa i hverdagen er å holde steamen oppe.» leder Vg2 Elevene sier det er for lite å gjøre på skolen. Kan skolen og bransjen få opp læringstrykket i samarbeid? Så lenge oppgavene er riktige, liker både elever og lærere at det er litt trøkk. Samtidig som elevene har høye forventninger og stort pågangsmot ved skolestart, opplever de at det skjer for lite på skolen. Flere av elevene både på yrkesfag og studiespesialiserende er veldig opptatt av å lære.

20 Nye typer lærerroller

21 Bruk utlysingen av mer fleksible «Jeg tror lærerne på Risløkka vil ha mye mer variasjon, de kan undervise både ungdom og voksne.» avdelingsdirektør i UDE «Timelærer i hybridteknologi for eksempel. Det er absolutt flere her som nok kunne tenke seg å ha det på CVen.» personaldirektør i bilverkstedkjede lærerstillinger til å definere Risløkka. Engasjerte lærerne betyr mye når elevene velger skole. For å få oppdatert kunnskap inn i skolen, stiller bransjen gjerne med timelærere. Lærerne etterspør selv en større tilstedeværelse fra bedriftene i skolen. På et kompetansesenter kan lærerne undervise både bransjen og elever, slik at stillingen blir mer variert. I Ålesund underviser lærerne både elever og Ekornes-ansatte. Og kanskje står det i stillings-beskrivelsen at man skal hospitere i bedrift?

22

23

24

25 3 4 konseptretninger

26 LEVERANSE Så, hva er løsningen?

27

28 NESTE STEG Kjør pilot!

29 2011 En samarbeidsform

30 Planlegge og sette sammen helhetlige løp 2012 En samarbeidsform 2011

31 Tilby flere alternativer til Vg1 Vg2 Vg3 Planlegge og sette sammen helhetlige løp 2012 En samarbeidsform 2011

32 Komme i gang: Vi må lage 3 KONKRET-prosjekter for å finne ut hvordan samarbeidsformen faktisk bør fungere fordi det blir vesentlig enklere å forklare hva KONKRET er med virkelige eksempler Utdanningsetaten 2010 live work nordic AS

33 Målet med KONKRET er: ÝÛuclÛdsringstrqcc ÝÛe]jÛeotiverende hverdag for elevene ÝÛ]fgasjere bedriftene i scolen, og scolen i bedriftene ÝÛcnytte teoriundervisning til pratisce oppgaver Utdanningsetaten 2010! live work nordic AS 33

34 ! og ikke minst, målet er å skape synlige historier om det elevene gjør, for å øke rekrutteringen. 34

35 Målet for skolen er også å bygge opp en samling av mange KONKRET-prosjekter. 35

36 36

37 KONKRET-prosessen består av 3 steg. Idémøte Planlegging Avtalemøte KONKRET! 37

38 38

39 1 Lag en idé til et konkret prosjekt sammen Avtal et møte hos bedriften for å komme frem til en idé til et KONKRET prosjekt. Deltagerne bør være en bedriftsleder, en instruktør, en lærer og en avdelingsleder fra skolen, og eventuelt en nyutdannet ansatt fra bedriften. Bedriftsleder Lærer Instruktør Avdelingsleder 39

40 40

41 2 Planlegg hvem som gjør hva, hvor og når. Skolen lager et forslag til detaljert plan for prosjektet i tett dialog med bedriften. Planen inneholder en kort oversikt over hvem som gjør hva sammen med eleven, hvor og når. hva når hvem hvor 41

42 3 Lag en avtale med datoer for gjennomføring! Når prosjektaktivitetene er detaljert og planlagt, er siste steg å finne en tid på året og fastsatte datoer som passer for bedriften, og for skolen. 42

43 Produktutviklingsfasen - implementering: Vi må lage 3 KONKRET-prosjekter for å finne ut hvordan samarbeidsformen faktisk bør fungere fordi det blir vesentlig enklere å forklare hva KONKRET er med virkelige eksempler 1 2 3

44 MER INFORMASJON?

45

46 Brosjyre

47 Spørsmål? Skule Storheill eller Anita C. Drabløs Rådgiverne hos Norsk Designråd Designbasen