Yrkesfaglærernes kompetanse

Transkript

1 Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder

2 Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling organiseres på en måte som treffer yrkesfaglærernes behov? En nasjonal yrkesfaglærerpris er det en god idé?

3 Datagrunnlaget Litteraturgjennomgang Workshops eller fokusgruppeintervjuer med rektorer, yrkesfaglærere og elever i tre fylker Telefonintervjuer med ansatte i fylkeskommunene og i opplæringskontor Nettbasert spørreundersøkelse til yrkesfaglærere i tre fylker

4 Kvalitative intervjuer Elever Lærere Rektorer Skoleeier Opplæringskontor I alt Fylke Fylke Fylke Andre fylker Totalt

5 Hva sier respondentene? 1. Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer/god undervisning? 2. Kompetansebehov og læringsformer 3. Tilrettelegging hos skoleeier og skoleleder Elever Rektorer Lærere* Skoleeier Oppl. ktr

6 Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer/god undervisning? Kontaktpunkter Elever Kolleger Næringsliv Faglig og pedagogisk sterk Samhandlingsvilje og -evne Kunnskap om arbeidslivet Kompetanse

7 Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer/god undervisning? Kontaktpunkter Elever Kolleger Næringsliv Faglig og pedagogisk sterk Samhandlingsvilje og -evne Samhandlingsvilje og -evne Kunnskap Kontakt med om næringslivet arbeidslivet Kompetanse

8 Kompetansebehov og læringsformer Rektorene: Fleste lærere mer enn flinke nok i faget sitt (men samtidig kontinuerlig behov) Behov for pedagogisk kompetanse Må kunne faget og det pedagogiske Fylkeskommunen: Generelt stort og kontinuerlig behov Oftest private aktører (Færre (poenggivende) tilbud mot egne fag) Samarbeid (bryte ned barrierer og skillelinjer) Hospitering (og hindringer) Relevans (praktikere OG pedagoger) Opplæringskontorene: Opplæringskontorene mente at lærerne var faglig dyktige Lærerne vil alltid ha behov for faglig oppdatering Hospitering er en form for kompetanseutvikling som brukes for lite, noe opplæringskontorene først og fremst tror har sammenheng med at det er vanskelig å skaffe vikar eller at det av andre grunner er vanskelig for lærerne å være borte fra undervisningen

9 Tilrettelegging for kompetanseutvikling Opplæringskontorene: Opplæringskontorene har tett samarbeid med videregående skoler i sin region. Samarbeidet dreier seg særlig om o rekruttering av søkere til yrkesfag og læreplass, o organisering av praksis i forbindelse med yrkesfaglig fordypning o formidling til læreplass o I noen tilfeller omfatter samarbeidet også kompetanseutvikling for lærere og for instruktører og faglige ledere i bedriftene Rektorene: Hindring med lojalitet overfor elevene Mange rektorer ønsker at lærere skal hospitere Organisering av kompetanseutvikling og utvikle kollektiv praksis Skolene kan arrangere egne fagkurs/ deltakelse i fagnettverk Ønsker at KS skal påvirke høgskolesektoren, vurdere alternative måter å bygge opp formalkompetanse Fylkeskommunen: Kreve deltakelse i tiltak Legge til rette for samarbeid ved og mellom skolene Faglige nettverk Fylkeskommunen kan bistå skoler med strategiutvikling, informasjon, søknadsprosesser, avklare forventninger, økonomisk KS kan bruke sin posisjon som talerør mot myndighetene Fylkeskommunene godt fornøyd med nasjonale tiltak

10 Hva mener lærerne bidrar til god undervisning? Meningsfulle oppgaver som knytter sammen teori og praksis Å skape engasjement og vekke tillit Bevisstgjøre elevene om arbeidslivet God planlegging og deling av kunnskap mellom lærere

11 Lærernes opplevde behov for kompetanseutvikling (N=452) Ny teknologi i næringslivet Oppdatering i eget fag Læringsformer som utvikler elevenes tverrfaglige kompetanse Undervisningsmetoder innen mitt fagområde Særskilte opplæringsbehov hos elever IKT til bruk i undervisning Kunnskap om kontakt med arbeidslivet for å sikre relevans Kunnskap om andre fag jeg underviser i Elevvurdering Undervise i et flerspråklig/kulturelt miljø Kunnskap om å gi elevene råd om utdannings- og yrkesveiledning Kunnskap om å undervise i basisferdigheter i programfagene Undervisningsplanlegging Stort behov En del behov Noe behov Lite behov Ikke aktuelt

12 Faglige kompetansebehov og ønsket form for læringsdeltakelse (N=435) Kontakt med arbeidslivet Ny teknologi i næringslivet Oppdatering i eget fag Faglig kontakt med andre samarbeidspartnere Hospitering i arbeidslivet Korte kurs

13 Kompetansebehov knyttet til pedagogikk og ønsket form for læringsdeltakelse (N=435) Undervisningsmetoder Utvikle elevenes tverrfaglige kompetanse Særskilte opplæringsbehov IKT til bruk i undervisning Diskutere med kolleger på arbeidsplassen Konferanse/seminar Korte kurs

14 Hva forteller lærerne om læringsformer? Hospitering nyttig, men krever i praksis å: o forlate elevene o finne kvalifisert vikar o lage alternativt opplegg for elevene og vikaren og for hospiteringen Korte kurs og generell kontakt med næringslivet er enklere å gjennomføre o Kurs i regi av næringslivet o Kursing i nytt utstyr o Kurs kombinert med veiledning i klasserom? Erfaringsutveksling lærere imellom er nyttig både internt og på tvers av skoler

15 Brukes avdelingsmøter til faglig diskusjon, administrasjon eller begge deler? (N=449) Design og håndverk Restaurant- og matfag Helse- og oppvekstfag Bygg- og anleggsteknikk Naturbruk Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Elektrofag Faglig innhold og diskusjon Begge deler Administrasjon Usikker Rundt 60 prosent er svært eller litt enige i at nærmeste faglige leder tar initiativ til faglige møter på skolen

16 Faste møtepunkter? «Jeg snakket med noen som sa at han hadde aldri før vært på en arbeidsplass der det ble pratet så lite fag som det det blir gjort på lærerrommet. Vi er lærere, da er det pedagogikk som i hovedsak er faget vårt. Men vi er mer opptatt av de praktiske tingene. Det er jo et tankekors.»

17 Lærernes syn på tilrettelegging for kompetanseheving Kompetanseutvikling er i liten grad systematisert Det er et ønske om at det faglige tilbudet større grad forankres hos skolenes og arbeidslivets behov. Få muligheter for faglig oppdatering som gir uttelling «Å oppdatere seg på maskiner, det betyr noe for deg og dine elever. Men det betyr ikke en kart for lønninga. Med et mattekurs eller norskkurs, da kan du få poeng, og du kan klatre på lønnsstigen. Men å holde deg faglig oppdatert innen faget ditt betyr ingenting for ledelsen.»

18 Hva sier lærerne til en nasjonal yrkesfaglærerpris? Ja Nei 10 Usikker

19 Oppsummering

20 Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Faglig oppdatering Ny teknologi i arbeidslivet Kunnskap om arbeidslivet Utvikling i lærerrollen Formidling og veiledning Klasseromsledelse Digital kompetanse Formell kvalifisering Godkjent lærerutdanning Videreutdanning og karriereutvikling

21 Hvordan kan kompetanseutviklingen organiseres? Sentrale satsinger ofte utformet på fellesfaglærernes premisser Utvikling av relevante tilbud i samarbeid med arbeidslivet Muligheter for å søke om hospitering i bedrifter med gode opplegg Bransjeorganisasjoner, leverandører, opplæringskontor etc inn i skolen korte kurs Utvikling av nye, relevante (og kompetansegivende) tilbud i samarbeid med høyskoler, universitet og fagskoler

22 En nasjonal yrkesfaglærerpris? Forslaget møter ingen stor begeistring blant yrkesfaglærerne Bra å løfte fram yrkesfaglærernes innsats, men en pris må ikke undergrave en sterk kollegial kultur Pris til en skole, en avdeling, et nettverk eller et prosjekt?

23 Hva kan gjøres?

24 Hva kan myndighetene gjøre? Bidra til utvikling av fleksible tilbud som gjør det mulig for flere yrkesfaglærere å skaffe seg formell pedagogisk kompetanse (i samarbeid med utdanningstilbydere) Bidra til utvikling av flere kompetanseutviklingstiltak for yrkesfaglærere som tar i bruk arbeidslivet som læringsarena (i sam-arbeid med aktører i arbeidslivet)

25 Hva kan KS og fylkeskommunene gjøre? Diskutere bruk av økonomiske virkemidler for å stimulere til deltakelse i kompetanseutvikling Diskutere hvordan det kan legges til rette for deltakelse i hospitering eller videreutdanning uten at det gir urimelig merarbeid eller går ut over elevenes læring på kort sikt

26 Hva kan skoleeiere og skoleledere gjøre? Legge til rette for prosesser der formålet er å kartlegge yrkesfaglærernes kompetansebehov Bidra til utvikling av relevante kompetanseutviklingstiltak i samarbeid med lokale bedrifter, opplæringskontor og bransjeorganisasjoner Diskutere mulighet for utdanningspermisjoner og timeplanlegging som gjør det mulig å delta i langvarige kompetanseutviklingstiltak Bidra til utvikling av skolen som læringsarena med relevans for yrkesfaglærerne

27

28 Takk for oppmerksomheten!