KOMPETANSE OG UTVIKLING. Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune

Transkript

1 KOMPETANSE OG UTVIKLING Kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige i Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen September 2009

2 1. BAKGRUNN Kompetansestrategien tar utgangspunkt i erfaringene i Kompetanseløftet Buskerud og implementeringen av Strategi for utvikling I tillegg tar den utgangspunkt i en ny nasjonal strategi Kompetanse for kvalitet som er en oppfølging av Stortingsmelding 31 Kvalitet i skolen ( ). Den understreker at lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elevenes læring. Og at de derfor må ha tilgang på god og systematisk etter- og videreutdanning. Kompetansestrategien bør også koordineres med den helhetlige kompetansestrategien for Buskerud fylkeskommune, Kompetanse for framtida, jf handlingsprorammet som skal støtte opp under fylkeskommunens strategiske mål. Sentralt i den helhetlige strategien er kompetansekartleggingen som skal være gjennomført innen 30.juni Kartlegginga skal: Gi oversikt over kompetansebeholdningen i fylkeskommunen Gi grunnlag for identifisering av fylkeskommunens framtidige kompetansebehov Gi grunnlag for å utarbeide en plan for kompetansehevende tiltak på kort og land sikt ut fra behovene som kartleggingen viser. 2. KOMPETANSE OG UTVIKLING Kompetansestrategien tar utgangspunkt i forståelsen av at kompetanseutvikling er en forutsetning for at organisasjonen skal nå sine utviklingsmål. Kompetansetiltakene bygger derfor på organisasjonens viktige styringsdokumenter som handlingsprogrammet på fylkesnivå og virksomhetsplanene på skolenivå. Kompetansetiltakene må konkretiseres og synliggjøres i disse dokumentene. I lys av dette må kompetansetiltakene knyttes til fylkeskommunens kvalitet- og resultatoppfølgingssystem. Kompetanseutvikling vil støtte organisasjonens og kollektivets læring like mye som individets og er derfor en viktig del av organisasjonens strategi for å utvikle en mer lærende organisasjon. 3. KJENNETEGN VED KOMPETANSEUTVIKLING Kompetanseutvikling er tradisjonelt inndelt i videreutdanning- kompetansegivende (gir studiepoeng) etterutdanning kortere kurs som ikke er kompetansegivende uformell læring - skjer gjennom praksis og faglige diskusjoner, nettverksbygging, evaluering av eget arbeid sammen med kolleger og andre Strategien fokuserer på tiltak innenfor alle typene kompetanseutvikling. Det er særlig viktig å anerkjenne verdien av den mer uformelle læringa. Forskning og undersøkelser viser at også denne typen læring er viktig i utviklingen av mer lærende organisasjoner. 1 Nøkkelordene for god kompetanseutvikling er utvikling, deling og spredning av kompetanse. Strategien baserer seg på en bevissthet om hva det vil si å være lærende og hva målet med læringa skal være. Refleksjon rundt egen praksis er sentralt her. Det er særlig tre kilder til lærerens refleksjon over egen praksis: 1 2

3 Erfaringsbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Læreren øker sin kompetanse til å gjøre hensiktsmessige valg, dvs utvikler sin praksis, når hun i større grad også anvender brukerbasert og forskningsbasert kunnskap i refleksjonen over egen praksis. 2 Kompetanseutviklingen skjer på ulike arenaer: a. arenaer på egen skole b. arenaer mellom skoler i eget fylke eller mellom fylker, jf nettverk c. arenaer utenfor skolen 4. HOVEDELEMENTER I KOMPETANSESTRATEGIEN 1 Kompetanseutvikling henger sammen med organisasjonens utviklingsmål og er et strategisk lederansvar. Kompetansetiltakene konkretiseres og synliggjøres i handlingsprogrammet på fylkesnivå og virksomhetsplanene på skolenivå. Det forutsetter sammenheng i planverket og tydelig plassert ansvar for strategisk kompetanseutvikling på skole- og fylkesnivå. Dette må synliggjøres i organisasjonsstrukturen og i bruk av personalressursene. 2 Kompetansetiltakene knyttes til fylkeskommunens kvalitet- og resultatoppfølgingssystem. Rektorene er resultatansvarlige overfor fylkesutdanningssjefen. 3 Kompetanseutvikling er både etter- og videreutdanning samt uformell læring, og skjer på mange arenaer. Nøkkelen til utvikling av praksis er lærerens refleksjon basert på erfaringsbasert, brukerbasert og forskningsbasert kunnskap. Det innebærer en dypere refleksjon enn ren erfaringsutveksling og stiller store krav både til den lærende, skoleledelsen og organisasjonen. 4 Skolene har kultur og arenaer for utvikling, deling og spredning av kunnskap på egen skole 5 Kompetanseutvikling på arenaer utenfor skolen, i nettverk eller andre arenaer, følges systematisk opp på egen skole. 3 6 Kompetansetiltakene ses i sammenheng med fylkeskommunens helhetlige kompetansestratgei med bl a basis i kompetansekartleggingen. 7 Tilrettelegging for deltakelse i kompetansetiltak krever god planlegging, f eks knyttet til lærernes arbeidsplaner 2 Thomas Nordahl : Undervisningens kompleksitet og lærernes valgmuligheter. Et situasjons- og systemisk perspektiv på tilpasset opplæring. I Kompetanse for tilpasset opplæring. Utdanningsdirektoratet E. Michaelsen og K. Helstad: Etterutdanning nye kurs eller ny kurs? aspx 3

4 5. TILTAKSOMRÅDER PRIORITERINGER I tråd med kompetansestrategien utledes kompetanseområdene og -tiltakene av fylkeskommunens styringsdokumenter, i hovedsak handlingsprogrammet. I tillegg legger Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning av lærere, føringer for viktige satsingsområder. For perioden peker disse tiltaksområdene seg ut: Videreføring av reformkompetansen o lokalt læreplanarbeid inkl læringsstrategier og grunnleggende ferdigheter o læringsstøttende vurdering o tilpasset opplæring Pedagogisk bruk av IKT, jf Strategiplan pedagogisk bruk av IKT i BFK Faglig kompetanseutvikling på grunnlag av nye læreplaner Lærer som leder Lederutvikling Økt vekt på helhetlig fag- og yrkesopplæring i Relatert til særlig disse punktene i handlingsprogrammet : Videreføre kompetansetiltak med basis i reformkompetansen, herunder den digitale kompetansen for lærere, for å utvikle lærerrollen knyttet til profesjonsutøvelsen og læreren som leder av elevenes læringsprosesser Videreføre lederutviklingsprogram for skoleledere med vekt på forventninger og støtte til medarbeidere, utvikle ledernes kompetanse innenfor kommunikasjon og samhandling Vedlikeholde og videreutvikle nettverksmodeller for utvikling, deling og spredning av kompetanse ved den enkelte skole og mellom skolene. Rekruttere og beholde lærekrefter med høy kompetanse både faglig og pedagogisk. 6. ARENAER / ORGANISERING Kompetanseutvikling skjer på mange arenarer både på og utenfor skolen, men skolenivået er primærarenaen, jf pkt 4. Kompetansestrategien bygger på en bred enighet om at det også er hensiktsmessig med arenaer på tvers av skoler. Det innebærer at de 15 fagnettverkene som ble etablert i Kompetanseløftet Buskerud videreføres. Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk og formgiving Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon - har også nettverkssamarbeid med Vestfold og Telemark Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Musikk, dans, drama - har også nettverkssamarbeid med Vestfold og Telemark Idrettsfag og kroppsøving Norsk Språkfag Realfag Samfunnsfag og økonomiske fag 4

5 Nettverket har en nettverksleder med ressurs fra fylkesutdanningssjefen og med føringer og oppfølging fra fylkesutdanningssjefen. Nettverkslederen er normalt skoleleder. Det settes av personalressurs til en koordinator hos fylkesutdanningssjefen med særlig ansvar for å følge opp nettverkene gjennom nettverkslederne samt å sikre kompetanseutvikling av nettverkslederne. Koordinatoren har også ansvar for å sikre at beslutninger som gjelder nettverkene tas i styringslinja mellom fylkesutdanningssjefen og rektorene. Det etableres en nettverksgruppe for hvert fagnettverk. Nettverksgruppene består av: Nettverksleder Ledere for utdanningsprogrammet /fagområdet på hver skole Representanter for opplæringskontor og bedrifter (gjelder YF) Representant for utdanningsavdelingen/ fagopplæringsseksjonen (gjelder YF) I nettverksgruppene i de yrkesfaglige nettverkene er bedriftsrepresentantene / opplæringskontorene deltakere på lik linje med skolens deltakere. Erfaringene viser at nøkkelen til et velfungerende nettverk et at nettverkslederen har fagansvarlige fra de øvrige skolene tett på. Dette kan også være fagkoordinatorer ol. Det avgjørende er at de møter med klart mandat fra rektor. Nettverksgruppa arrangerer samlinger for lærere og skoleledere samt for instruktører/ faglig ledere i lærebedriftene og prøvenemndsmedlemmer i de yrkesfaglige nettverkene. Nettverksgruppa avklarer antall samlinger, tema, målgrupper og fagavgrensing etter avtale med rektorene på de aktuelle skolene. Det arrangeres i utgangspunktet inntil to fellessamlinger for alle lærere i løpet av skoleåret. Innholdet i fellessamlingene bestemmes av fylkesutdanningssjefen i dialog med rektorene. Datoene bestemmes av fylkesutdanningssjefen. Mandatet til de yrkesfaglige nettverkene er å bidra til helhetlig fag- og yrkesopplæring ved å skape fellesarenaer for kompetanseutvikling. Dette kan knyttes til - prosjekt til fordypning - læreplananalyse inkludert grunnleggende ferdigheter med vekt på felles forståelse mellom skole og bedrift - vurdering og dokumentasjon, herunder eksamen - faglig etterutdanning (f eks hospiteringsordninger) - aktuelle utviklingsområder på bestilling fra FUS (f eks IKT i faga) Fag og yrkesopplæringa omtales som helhetlig opplæringsløp for å understreke likeverdet, helheten og muligheter for fleksibilitet. Formelle avtaler mellom skoler og bedrifter/opplæringskontor, f eks i form av partnerskapsavtaler, forankres i nettverkene. 5

6 Mandatet til de studieforberedende nettverkene er å bidra til faglig- pedagogisk kompetanseutvikling ved å tilrettelegge for fellesarenaer mellom lærere i samme fag. Dette kan knyttes til - faglig etterutdanning, inkludert didaktikk, på grunnlag av læreplanene i Kunnskapsløftet - utvikle felles vurderingskriterier på grunnlag av læreplanene bl a som grunnlag for læringsstøttende vurdering og lokaltgitt eksamen - aktuelle utviklingsområder på bestilling fra fylkesutdanningssjefen (f eks IKT i faga) Nettverksmodellen har en grunnstruktur med 15 fagnettverk. Det kan imidlertid være behov for å danne spontan-nettverk, dvs nettverk innenfor egne fagområder, f eks helsearbeiderfaget eller historie. Nettverksgruppene kan ved behov organisere denne typen nettverk. 7. ØKONOMI Kompetansestrategien forutsetter at det settes av tilstrekkelig ressurser (strukturkvalitet) til tiltakene (prosesskvalitet). Ressursinnsatsen må ses i sammenheng med forventet resultatoppnåelse (resultatkvalitet). Ressursinnstasen knytter seg særlig til: egenandel ift nasjonal satsing på videreutdanning støtte til videreutdanning utover de nasjonalt prioriterte fagområdene etterutdanning knyttet til tiltaksområdene inkl drifting av nettverk og godtgjøring til nettverksleder ressursinnsats til kompetanseutvikling på hver skole som synliggjøres i skolens budsjett 8. ANSVAR OG STYRING Kompetansestrategiens kopling til en helhetlig kompetansestrategi for Buskerud fylkeskommune krever samarbeid og ansvarsdeling mellom utdannningsavdelingen og fylkesrådmannens lønns- og personalseksjon ved fylkespersonalsjefen. Det vil bl a være naturlig at fylkespersonalsjefen har hovedansvaret for oppfølging av videreutdanningen i og med at den knytter seg til en analyse av framtidige kompetansebehov med basis i kompetansebeholdningen. Strategisk kompetanseutvikling er dessuten et fagområde i seg selv. Her vil lønns- og personalseksjonen kunne være en viktig støttefunksjon for utdanningsavdelingen og skolene. Kompetansetiltakene med basis i kompetansestrategien integreres i det eksisterende styringssystemet, dvs i linja fra fylkesutdanningssjefen til rektorene. Det settes av personalressurs til en koordinator med ansvar for oppfølging av strategien generelt og nettverkene spesielt. Koordinatoren har mandat fra fylkesutdanningssjefen. 6

7 9. EVALUERING /KVALITETSSIKRING Kompetansestrategien forutsetter at det er resultatansvar i linja fra fylkesutdanningssjefen til rektorene - også for det som skjer i nettverk og samarbeid på tvers av skolene. Dette henger sammen med at tiltakene har grunnlag i styringsdokumentene, som handlingsprogrammet. Det er hensiktsmessig å knytte kompetanseutvikling til skoleeiers helhetlige kvalitetssystem.- f eks som grunnlag for skolebasert vurdering og som tema på fylkesutdanningssjefens utviklingsdialoger med skolene. Rektorene har ansvar for oppfølging av tiltakene underveis. I tillegg arrangeres det etter behov milepælssamlinger med sentrale aktører som: Fylkesutdanningssjefens ledergruppe Representanter fra Y-nemnda Representanter for opplæringskontor/bedrifter Kompetanseutviklingskoordinator Nettverkslederne Tillitsvalgte Milepælssamlingene kvalitetssikrer ved bl a oppsummering av status og justering av mandat. 7