Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Framtidig naturbruksutdanning i Nordland"

Inger-Lise Løkken
9 år siden
Visninger:

1 Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014 Nasjonal evaluering av naturbruksutdanningen i 2014 Utredning om naturbruksutdanning i Nordland

Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og

2 Naturbruksutdanning Et av programområdene i videregående skole som både tilbyr yrkesutdanning og studieforberedende hybridprogram Historisk har landbruksutdanning vært nært knyttet til landbruksnæringa. Fram til 1990 lå den under Landbruksdepartementet Etter Reform 94 ble landbruksutdanning en del av naturbruk og tilpasset det videregående skolesystemets form Etter Reform 94 har landbruksutdanningen utviklet seg mer på skolesystemets premisser enn landbruksnæringas premisser Elevgrunnlaget Siden 1970 har 2-2,5 % av årskullene tatt landbruk/ naturbruk, men de senere årene er det under halvparten som er på de tradisjonelle landbruksfagene Reform 94 ungdomsrett. Voksne ingen rett. Stor endring i elevgrunnlaget fra før 1990 og etter Yngre elever og mindre kobling til landbruksnæringa Kompetanseløftet 2006 ga muligheten for nye fag inn i naturbruksutdanninga og romslige læreplaner. Dette har gitt tilpasninger i form av å tilby fag og studieprogram som tiltrekker seg elever. Dette er motivert ut fra en skolelogikk om å opprettholde antall elever ved skolene 2

Fram til 1990 lå den under Landbruksdepartementet Etter Reform 94 ble landbruksutdanning en del av naturbruk og tilpasset det videregående skolesystemets form Etter Reform 94 har landbruksutdanningen

3 Reform 94 Utdanningsløpene strømlinjeformes med Grunnkurs, Vk1 og Vk2. Agronomen blir den yrkesfaglige versjonen av Vk2, mens det i tillegg tilbys et Vk2 som gir studiekompetanse Kravet om praksis smuldrer opp og legges inn i utdanningen. Rekrutteringsgrunnlaget for de som tar agronomutdanningen endrer seg, blant annet mindre praktisk bakgrunn Har agronomen (VG3 landbruk) fortsatt samme faglige nivå? Elevgrupper i yrkesopplæring Inkludere alle Studiekompetanse Yrkesopplæring Kilde: Stene et al (2014) 3

smuldrer opp og legges inn i utdanningen.

4 Endringer over tid Alle tre elevgruppene finnes i samme klasse stort sprik. Noen er flink til å kjøre traktor, andre er god i matte og noen trives best med å passe dyra. Elevgruppen har endret seg lærerne har gått fra å være fagpersoner til å bli omsorgsarbeidere Noen lærere har hoppet av, andre har funnet det meningsfullt å hjelpe ungdommer gjennom videregående skole (samfunnsoppdrag) Historiene fra landbruksskolene vitner om en stor fleksibilitet og tilpasningsevne til elevenes behov. Skolene er dyktige og stolt av det. Problemstillinger 1. Hva er arbeidskraftbehovet i ulike landbruksretninger i Nordland de neste 20 årene? 2. Hva er en framtidsrettet landbruksskole/ landbruksutdanning? 3. Hvilke rolle har praktisk opplæring iden framtidsretta landbruksskolen/ utdanningen og hva krever dette av opplæringsinfrastruktur? 4. Hvilke 4-5 alternative modeller for landbruksopplæring finnes utenfor den tradisjonelle landbruksskolen? 4

skole (samfunnsoppdrag) Historiene fra landbruksskolene vitner om en stor fleksibilitet og tilpasningsevne til elevenes behov. Skolene er dyktige og stolt av det. Problemstillinger 1.

5 Næringas behov Kompetansekrevende for å være konkurransedyktig og utviklingsorientert Mer mangfoldig landbruksnæring Færre næringsutøvere (strukturrasjonalisering) Få nyutdannede har mulighet til å bli gårdbrukere pga. at foreldre fortsatt er yrkesaktiv Arbeidsmarkedet Diffust arbeidsmarked elevene velger utdanningen fordi den hørtes spennende ut og ikke fordi det er et arbeidsmarked der Gårdsarbeidere større gårder kan bety mer behov for gårdsarbeidere. Konkurranse fra utenlandsk arbeidskraft og ufaglærte Et lite fåtall har mulighet til å bli gårdbruker med egen gård Mangfoldig næringsutøvelse med utgangspunkt i landbruket - entreprenørielt 5

at foreldre fortsatt er yrkesaktiv Arbeidsmarkedet Diffust arbeidsmarked elevene velger utdanningen fordi den hørtes spennende ut og ikke fordi det er et

6 Arbeidskraftbehovet Færre gårdbrukere (eiere og drivere) med større krav til kompetanse Tydeligere skille mellom kompetanse for å være gårdbruker (bedriftsleder) og kompetanse for å være avløser/ gårdsarbeider. Et lærlingeløp er godt egnet til å utdanne gårdsarbeidere Utdanning av bønder som bedriftsledere krever mer enn et lærlingeløp Utdanning av bønder til bedriftsledere som skal møte de økende kravene, krever en utdanning ut over dagens videregående skole ingen andre videregående utdanninger utdanner ledere Framtidsrettet landbruksopplæring For gårdsarbeideren kan en lærlingemodell eller yrkesutdanning i skole gi ønsket kompetanse Ulike modeller for å ivareta kunnskapsbehovet til bedriftsledere som delvis ble dekket av agronomutdanningen før 1990, men også et økende kompetansekrav: Voksenagronom, fagskoleutdanning, høgere utdanning Utdanningene må finne sin plass innenfor utdanningssystemet. Gir forutsigbarhet, status og blir gjenkjennbart hos arbeidsgivere 6

Et lærlingeløp er godt egnet til å utdanne gårdsarbeidere Utdanning av bønder som bedriftsledere krever mer enn et lærlingeløp Utdanning av bønder til bedriftsledere som skal møte de økende kravene,

7 Voksenagronom Tilbudet er forankret i og bygger på rammeplan i videregående skole Behovet for utdanning av gårdbrukeren til bedriftsleder krever en utdanning ut over videregående skole De aller fleste elevene har en videregående utdanning fra før og mange har høgere utdanning, noe som gjør denne skoleformen lite egnet for voksne elever Behov for å bygge den opp i moduler slik at utdanningen kan tilpasses den enkeltes behov. Finnes i dag i ulike versjoner Fagskoleutdanning Landbruket har liten tradisjon for fagskoleutdanning Fagskolen er et praktisk orientert utdanningstilbud 1-2 år. Opptakskravet er videregående skole med vg2 i yrkesfaget. Dette gir en liten rekrutteringsbase Uklar overgang til høgere utdanning Prøves ut ulike tilbud hovedsakelig på Østlandet 7

at utdanningen kan tilpasses den enkeltes behov.

8 Høgskoleutdanning NMBU, HiNT, HiHm er de tre høgskolene som tilbyr landbruksfaglige studier Sliter med rekruttering til høgere utdanning Kritisk i forhold til at det ikke utdannes kandidater på fagområder hvor det stort behov for rekruttering Deler av arbeidsmarkedet ønsker at de som tar høgere landbruksutdanning har naturbruk fra vgs Utfordringer Mange. Naturbruk - landbruksopplæring Utdanningstilbudet må oppfattes som attraktivt hos potensielle elever Færre søkere, fare for fragmenterte læringsmiljø Behov for å sikre rekruttering til høgere landbruksutdanning 8

de som tar høgere landbruksutdanning har naturbruk fra vgs Utfordringer Mange.

9 Modeller for praktisk opplæring 1. Skolegårdsbruk integrere teori og praktisk opplæring forutsigbarhet 2. Alle praksisarenaer eksternt usikkerhet omkring tilgang, avstander transaksjonskostnader begrenset oppfølging av pedagogisk personell 3. Salg av skolegårdsbruk og leie tilbake praksisarena 4. Bortforpakte skolegårdsbruket og kjøpe tilbake praksisarena 3 og 4 representerer en usikkerhet i forhold til hvordan samarbeidet går 5. Lærlingeordning Må finne en løsning til praktisk opplæring i de to første årene Lite tilpasset de som skal bli gårdbrukere 9

Salg av skolegårdsbruk og leie tilbake praksisarena 4.

10 Praktisk opplæring og infrastruktur Vg3 landbruk eller lærlingeløp og Vg3 naturforvaltning har behov for praktisk opplæring første og andre skoleår Krevende å ha oppdaterte skolegårdsbruk (som både næringa og elever er opptatt av). Ulike synspunkter på om skolegårdsbruket skal betraktes som et hvilket som helst annet gårdsbruk, et opplæringsbruk eller et demonstrasjonsbruk Skolegårdsbrukets fordeler er nærheten til den praktiske arenaen og gode muligheter for integrering av teoretisk og praktisk opplæring Elevgrupper i yrkesopplæring Yrkesrelevant, gi innsikt Inkludere alle Stort behov for skolegårdsbruket små krav til produksjonene. Internatet kan være viktig. Studiekompetanse Yrkesopplæring Yrkesrelevant, ferdighetstrening Kilde: Stene et al (2014) 10

Ulike synspunkter på om skolegårdsbruket skal betraktes som et hvilket som helst annet gårdsbruk, et opplæringsbruk eller et demonstrasjonsbruk Skolegårdsbrukets fordeler er nærheten til den

11 Oppsummering Naturbruksskolene/ landbruksskolene fyller flere roller enn å utdanne morgendagens gårdbrukere Kravene til morgendagens gårdbrukere gir behov for utdanning ut over vgs, men naturbruk er en god ballast for den videre utdanningen av både gårdbrukere og landbruksakademikere 11

gårdbrukere gir behov for utdanning ut over vgs, men naturbruk er en

Like dokumenter

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland. Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 11. november 2014

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 11. november 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014