Er en velfungerende landsbruksforvaltning viktig for Nordland fylkeskommune???

Transkript

1 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg på Kommunedialogen Bodø, 02. oktober 2013 Er en velfungerende landsbruksforvaltning viktig for Nordland fylkeskommune??? Innledning (landbrukets..) Landbrukets aller viktigste oppgave i Nordland er å produsere nok mat av god kvalitet. Matsikkerhet innebærer at også vi, til tross for at vi er små og ligger langt mot nord, har et ansvar for å opprettholde og øke vår matproduksjon i Nordland. Landbruket i Nordland er grunnlaget for en av de få komplette verdikjeder i fylket. Denne verdikjeden sysselsetter i Nordland mer enn 6000 personer og i Nord Norge ca personer. Landbruket er derfor en betydningsfull næring i fylket. Landbruket er i tillegg en næring som bidrar med viktige fellesgoder til samfunnet. Så lenge landbruksarealene benyttes til lønnsom matproduksjon vil det bo folk i hele landsdelen. Med vel bebygde landbrukseiendommer og 10,7 % av befolkningen bosatt på landbrukseiendommer, er Nordland et fylke hvor landbruk spiller en viktig rolle i utviklingen av livskraftige lokalsamfunn og regioner. Landbruket er i hovedsak lokalisert i distriktet, noe som gjør at det har stor betydning for bosetting og sysselsetting. Skal vi lykkes med å opprettholde hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster i Nordland, trenger vi et landbruk på dagens nivå samtidig som vi må bli flinkere til å utnytte ulike former for tilleggsnæringer. Et aktivt landbruk er også viktig for å ivareta et åpent og variert landskap med naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Slike kvaliteter bidrar også til fysisk aktivitet, trivsel og helse. Kulturlandskapet er samtidig en viktig ressurs for økt næringsutvikling innenfor opplevelsesbasert reiseliv. 1

2 2 Nordland fylkeskommune er svært positiv til satsingen på arktisk landbruk som er lagt opp til i den nasjonale landbruksmeldingen og i det siste jordbruksoppgjøret. Dette vil bidra til et større fokus på landbruket i landsdelen og Nordland fylkeskommune bidrar i dette arbeidet med 1 mill. kroner over to år. Fylkeskommunens ansvar på landbruksområdet (fylkeskommunesn...) Fylkeskommunene har fra Landbruks- og matdepartementet fått et medansvar for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Fylkeskommunen skal gjennom sitt arbeid bidra til å forbedre måloppnåelsen på landbruksområdet. Det skal gjøres gjennom å tilrettelegge for økt verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats. Landbruk er en viktig del av fylkeskommunenes ansvars- og arbeidsområder, og behandles som en del av fylkeskommunenes generelle næringspolitikk. Det mangfoldet som er av oppgaver på landbruks- og matområdet gir gode muligheter for fylkeskommunen for å se koplinger mot andre sektorer og områder knyttet til utvikling av næringsliv og lokalsamfunn. For å drive god distrikts- og regionalpolitikk må man se de ulike næringssektorene i en helhet. Vi må ha fokus på det som skjer innenfor kompetansesektoren, fysisk infrastruktur (vei, vann, bredbånd osv.), lokalsamfunnsutvikling og samfunnsplanlegging i vid betydning. Landbruket er som næringslivet ellers i konstant endring. Det kreves en aktiv regional politikk for å stimulere mulighetene som ligger i næringen og for å møte de utfordringene næringen har. Nordland fylkeskommune som regionalpolitisk aktør og som utviklingsaktør har et spesielt ansvar for å ta tak i disse områdene, både strategisk og gjennom aktiv handling. Landbruksmeldingen for Nordland, Vårt landbruk, vår framtid, vil behandles i fylkestinget i neste uke. Gjennom landbruksmeldingen vil Nordland fylkeskommune ta ansvar for en aktiv politikk på landbruksområdet i Nordland, både i forhold til næringsutvikling, kompetanse, infrastruktur, areal og et aktivt arbeid mot sentrale myndigheter knyttet til rammebetingelser. Vi har også et ansvar for å legge til rette for et forpliktende samarbeid om den landbrukspolitiske dialogen i fylket generelt. Fylkeskommunen har et godt og nært samarbeid med Fylkesmannen om regional gjennomføringen av landbrukspolitikken. 2

3 3 Landbruket ei kompetansenæring (kompetansenæring) Ett viktig tema som tas opp i landbruksmeldingen for Nordland er kompetanse. Landbruket er ei kompetansenæring som er avhengig av ny kunnskap og faglig oppdatert gårdbrukere. I områder med tynne næringsmiljøer og få gårdsbruk er det særlig viktig å bidra til en profesjonalisering av brukene. Fylkeskommunen har en viktig rolle som utdanningspolitisk og regionalpolitisk aktør. Nordland fylkeskommune er eier av de to landbruksskolene i fylket og har ansvar for at disse skolene gir et godt opplæringstilbud til framtidige bønder. Utfordringene framover er å utvikle naturbruksutdanningen og sikre rekruttering til utdanningen. Tilbudet ved naturbruksskolene må være framtidsrettet og samtidig tilpasses ungdommens og næringas behov. Landbrukets unike mangfold gir gode muligheter for å se koblinger mot andre sektorer og områder. Eksempler på slike områder er opplevelsesnæringen og småskala matproduksjon. For eksempel har fylkeskommunen tatt en ledende rolle på småskala mat gjennom å være lead-partner i Interreg-prosjektet «Locfood», som omfatter samarbeid med 13 regioner fordelt over 9 land i Europa. Det er også behov for å utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for landbruksnæringen. Nordland fylkeskommune startet i 2012 opp med nettbasert agronomutdanning ved begge naturbruksskolene i fylket med svært god oppslutning. Samtidig har også fylkestinget vedtatt å satse på Nettskolen i Nordland, noe som gir videre muligheter også innen landbruk. Også gjennom bruken av virkemidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving har Nordland fylkeskommune en aktiv tilnærming til utfordringene som ligger innenfor kompetanse og rekruttering. Vi har i dag en pot på ca 1,4 mill. kr årlig i tillegg til fylkeskommunens øvrige regionale virkemidler. Vi må heller ikke glemme at utviklingsorientert og konkurransedyktig landbruk forutsetter satsing på FoU. Nordland og Nord-Norge har utfordringer som krever god forskning og oppdatert kunnskapsgrunnlag. 3

4 4 Rekruttering (rekruttering) En næring som ikke greier å rekruttere har ingen god framtid. Gjennomsnittsalderen for gårdbrukerne i Nordland har økt, og var i 2010 på hele 51 år. Det er viktig å ha fokus på generasjons- og eierskifte for å opprettholde dagens gårdsbruk. Behovet for arbeidskraft er en utfordring for næringslivet generelt. Nordland fylkeskommune har igangsatt et eget tilflytterprosjekt som har som målsetning å sikre økt tilgang på arbeidskraft til næringslivet i Nordland gjennom tilflytting fra utlandet. Selv om landbruket blir stadig mer arbeidseffektivt, må også landbruket som næring ta hensyn til at rekruttering er og vil bli en utfordring framover, samt at innvandrere utgjør en viktig del av arbeidsstokken og innbyggerne i landet. Veksten av folk i arbeidsfør alder skjer i dag ved innvandring. Det er nå representert ca 135 nasjonaliteter i Nordland, hvorav flest polakker og svensker, men også mange russere, afghanere, filippinere, litauere og somaliere. Flertallet er arbeidsinnvandrere, men mange kommer også gjennom ekteskap, studier og som flyktninger. Også landbruket må ta inn over seg hva dette betyr for næringen. Det være seg i forhold til arbeidskraft, rekruttering og innen produktutvikling. Nordland fylkeskommune har sammen med Fylkesmannen i Nordland støttet et prosjekt i regi av Sømna og Brønnøy kommuner hvor man også har fokus på disse typer problemstillinger. Også Folkeuniversitetet i Nordland har fått støtte til utvikling av kurs i fagnorsk for utenlandske avløsere. Fylkeskommunen ser gjerne at man får flere prosjekter med fokus på disse utfordringene, og her vil vi gjerne utfordre kommunene til å ta en aktiv rolle. Skogbruk skogbruket.. Vi må heller ikke glemme at med dekar skogreist areal er Nordland det største skogreisingsfylket i landet. Gjennom arbeidet med Kystskogbruket har man pekt på Nordlands potensial for økt verdiskaping og næringsutvikling i skogen. Fylkeskommunen er opptatt av at denne økte verdiskapingen skal komme næringa lokalt til gode. 4

5 5 I 2003 var summen av de ulike sektorproduksjoner (skogbruk, sagbruk, treforedling, trevare med mer) innenfor skognæringa i Nordland 1,1 mrd kr. Da var skogreisingskogen i liten grad tatt i bruk. Skognæringa er i stor grad ei transportnæring. Infrastruktur og logistikk er sentrale begreper. Vårt fylke med langstrakte geografier er således i en særstilling. Vi jobber bevisst med transport, det være seg båt, vei, bane eller luft. Det er avgjørende for fylket å stadig forbedre transportmulighetene og dermed bidra til reduksjon i transportkostnadene av gods og personell. I dette arbeidet er samspillet med kommunene svært viktig. Vi berømmer det arbeidet Kystskogbruket har gjort gjennom sin såkalte kairapport. I Nordland har vi nå to kaier under utbygging som direkte konsekvens av dette fokuset. Nordland fylkeskommune deltar også aktivt i prosjekter innenfor skogbrukssektoren. Jeg vil hevde at fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør er blitt styrket gjennom at landbruket i større grad enn tidligere er integrert i fylkeskommunens generelle næringspolitikk. Avslutning sisteplansje Vi vet at antall gårdsbruk går ned og at sysselsettingen avtar. For å lykkes med å utvikle landbruket som en robust næring i Nordland har både kommune som forvaltningsorgan og utviklingsaktør og fylkeskommunen som regionalpolitisk aktør viktige oppgaver foran seg. Vi vil berømme det grundige arbeidet med dialog med alle fylkets kommuner som er gjort i prosjekt Kommunedialogen og er spent på om arbeidsmetodikken kan bidra til styrke kommunenes ansvar og rolle i landbruksforvaltningen framover. 5