Nye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene."

Gorm Gundersen
6 år siden
Visninger:

1 Nye bønder En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene.

2 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført med forskningsmidler over jordbruksavtalen. Utvalget på 2352 personer ble trukket fra Produsentregisteret. Disse overtok bruk i mellom 2004 og 2009, var under 40 år da de overtok, og var aktive bønder, dvs. mottar produksjonstilskudd personer besvarte undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 48. Undersøkelsen ble utført elektronisk i november/desember 2009.

3 Om respondentene Respondentene fordeler seg greit etter landsdel i forhold til populasjonen. Våre respondenter er i gjennomsnitt noe større enn populasjonen, det vil gjerne også si mer aktive 15 prosent av respondentene våre har < 100 da, mot 21 prosent i populasjonen. Våre respondenter er overrepresentert blant melkeprodusentene, på bekostning av kornprodusentene. 18 prosent i utvalget er kvinner.

4 Om overtakelsen 88 prosent overtok på odel, de øvrige kjøpte bruk de ikke hadde odel eller åsetesrett til. Dess større bruket er, jo større er sannsynligheten for at det er overtatt av en person med stor interesse for gårdsarbeid.

5 I forhold til de forventningene du hadde før du overtok gården, hvordan er følgende forhold blitt? Dine muligheter til å ta ut ferie Økonomien gårdsdriften Ditt sosiale liv på hjemmstedet Det landbruksfaglige miljøet på hjemmstedet Arbeidsdagens lengde Arbeidsbelastningen som bonde Din evne til å betjene gjelden på gården Utvikling i pris på produktene dine Din egen dyktighet som gårdbruker % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Dårligere Som forventet Bedre

6 Hvor stor andel av inntekten din stammer fra arbeid på gårdsbruket?

7 Har du økt produksjonen etter at du tok over gården?

Utviklingen i produksjonsomfang de neste fem årene: Hver tiende planlegger reduksjon eller avvikling. Spesielt innenfor husdyrholdet planlegges produksjonsøkning.

8 Utviklingen i produksjonsomfang de neste fem årene: Hver tiende planlegger reduksjon eller avvikling. Spesielt innenfor husdyrholdet planlegges produksjonsøkning. Stor økning i Nord-Norge, og minst reduksjon/ avvikling i Oslo og Akershus Økes I hovedsak som i dag Reduseres Avvikles

salg av gårdsprodukter Bortfeste av tomter Grønn omsorg Utleie av jordbruksareal Annet, spesifiser her 22 18 14 11 9 7 5 27

9 Tilleggsnæringer 31 prosent oppgir å drive med tilleggsnæring: Leiekjøring Utleie av jakt eller fiskerett Utleie av driftsbygninger eller bolighus Bearbeiding av skogvirke Camping, hytteutleie og/eller gårdsturisme Videreforedling og/eller salg av gårdsprodukter Bortfeste av tomter Grønn omsorg Utleie av jordbruksareal Annet, spesifiser her prosent av gårdbrukerne oppgir at de ikke har tilleggsnæring, men at de planlegger å starte opp med det:

Finansiering Hver fjerde produsent oppgir at produksjonsapparat og bygninger var dårlige ved overtakelsen. 38 prosent oppgir at det var både/og.

10 Finansiering Hver fjerde produsent oppgir at produksjonsapparat og bygninger var dårlige ved overtakelsen. 38 prosent oppgir at det var både/og. 27 prosent oppgir at de verken har eller planlegger investeringer. Halvparten fordi det ikke er behov, resten fordi de ikke vil ta opp gjeld eller lurer på om de vil bli i næringen. Investert = minst kr ,-

Tror ikke muligheten for BUstøtte er det som er avgjørende.

11 Hvor viktig var muligheten til å søke om BU-støtte, da du valgte å ta over gården De som vil drive gård må ha en grunnleggende motivasjon. Tror ikke muligheten for BUstøtte er det som er avgjørende. For store bruk er de nevnte støttebeløp småpenger sammenholdt med omsetning og investeringsbehov. Ville du foretatt investeringene hvis du ikke hadde fått BU-midler?

12 Påstander om investeringer og finansiering

13 Utdanningsnivå

14 Holdninger til spørsmål om kompetanse

15 Holdninger til spørsmål om landbrukspolitikk?

16 Den egenrådige bonden: Disse er i høy grad enige i følgende påstander: - Produksjonsbegrensningene i landbruket må mykes opp. - De offentlige reguleringene i landbruket er til hinder for bøndene. - Det bør bli enklere å omsette landbrukseiendom. - Odelsloven hindrer motiverte personer fra å komme inn i landbruket. - Det er nødvendig med strukturrasjonalisering i landbruket Og mindre enige i: -Samvirkene i landbruket gjør en viktig jobb for å sikre best mulig vilkår for bøndene. Den egenrådige bonden kjennetegnes av: - Bor over hele landet, men færre på det øvrige Østlandet - Tendens til å ville redusere eller avvikle - Mindre utdanning enn resten, lite lyst til å delta på etterutdanning og rådgivning. - Underrepresentert både mht. melk og korn. - Mener at hun eller han har investert mer enn det som er sunt. (20 prosent?)

17 Den idealistiske bonden: Disse er i høy grad enige i følgende påstander: - Landbruket må bli mer miljøvennlig. - Landbruket må ha mer fokus på dyrevern. - Bøndene har grunn til å være fornøyd med jordbruksoppgjørene de siste årene. Den idealistiske bonden kjennetegnes av: - Dette er flere kvinner enn menn. - Høy sannsynlighet for at vedkommende har tatt høyere utdanning. - Du finner flere av dem i sauenæringen enn andre steder. - Tar gjerne litt mer ferie enn de andre (15 prosent?)

18 Den teoretisk orienterte bonden: Disse er i høy grad enige i følgende påstander: -Bøndene har grunn til å være fornøyd med jordbruksoppgjørene de siste årene. - Det bør innføres et krav om agronomutdanning eller tilsvarende for å få lov å drive matproduksjon. - Odelsloven hindrer motiverte personer fra å komme inn i landbruket. - Samvirkene i landbruket gjør en viktig jobb for å sikre best mulig vilkår for bøndene. Og mindre enige i: - Det er gjennom det praktiske arbeidet på bruket at man lærer det man trenger for å bli en god bonde. - De offentlige reguleringene i landbruket er til hinder for bøndene. - Distriktslandbruket er taperne i jordbrukspolitikken. Den teoretisk orienterte bonden kjennetegnes av: - Flere av disse på Østlandet og færre i Nord-Norge - Har utdanning, både landbruksfaglig og høyere utdanning -Større sannsynlighet for at vedkommende skal investere og øke produksjonen -Bruker rådgivningstjenestene i høy grad. - Mye jordbruksareal i drift (35 prosent?)

19 Distriktsbonden: Disse er i høy grad enige i følgende påstander: - Det er viktig å bruke jordbruksoppgjørene aktivt for å sikre et landbruk over hele landet. - Distriktslandbruket er taperne i jordbrukspolitikken. - Samvirkene i landbruket gjør en viktig jobb for å sikre best mulig vilkår for bøndene. Distriktsbonden kjennetegnes av: -Flere i Nord-Norge og på Vestlandet - Melk og sau - Småbønder - Ville holde produksjonen på dagens nivå - Bor langt fra nærmeste sted han eller hun kan få annet arbeid. (30 prosent?)

Like dokumenter

Trender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D

Trender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D Trender i Norsk Landbruk O m u n d e r s ø k e l s e n - Spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere - Gjennomført hvert annet år siden 2002,