Kompetansetilbud for landbruket

Transkript

1 Kompetansetilbud for landbruket Presentasjon strategiseminar Drammen, Bjørnar Sæther 1.amanuensis økonomisk geografi Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Forsker Østlandsforskning

2 Bakgrunn Buskerud fylkeskommune gjennomfører prosjektet «Framtidsrettet kompetansetilbud i landbruket» sammen med fylkeskommunene i Østfold, Vestfold, Telemark, Akershus og Østlandsforskning Vi har sett nærmere på naturbruksskolene og andre kompetanstilbydere i fylkene Forslag til tiltak for de fem fylkene samlet og noen anbefalinger for hvert fylke Vekt på jordbruk Kvalitativ tilnærming

3 Utgangspunkt Et jordbruk i endring endring i kompetansetilbudet Strukturendringer i jordbruket Færre og større produsenter med et mer spesialisert kompetansebehov Mange har en mindre andel av jordbruksinntekten fra bygdenæringer Et mindre antall har en betydelig andel av inntekten fra bygdenæringer

4 Bygdenæringer Landet/Fylke Jordbruksbedrifter Prosent jordbruksbedrifter av jordbruksbedrifter i alt og type bygdenæring i alt Bygdenæring Leiekjøring i jordbr. Leiekjøring utenfor jordbr. Utleie til jakteller fiske Utleie av bygg Utleie av jordbruksareal Feste tomter Produksjon og salg av trevirke Turism e Andre Landet % 16 % 22 % 13 % 7 % 6 % 13 % 5 % 11 % Akershus og Oslo 18 % 21 % 18 % 24 % 7 % 3 % 12 % 2 % 11 % Buskerud % 21 % 41 % 17 % 8 % 14 % 16 % 12 % 13 % Vestfold % 21 % 20 % 23 % 14 % 8 % 16 % 3 % 11 % Telemark % 20 % 14 % 12 % 5 % 11 % 20 % 8 % 16 %

5 Restrukturering av landbruket

6 Restrukturering og kompetansebehov Spesialisering og økt produksjonsvolum kunnskap om kjernevirksomheten får en stadig større økonomisk betydning. Marginene mellom suksess og fiasko vil ofte være små. Det skjer en vitenskapliggjøring av kunnskap som før var mer praksisbasert. Ett eksempel er kunnskap om grovforkvalitet og forblandinger. Dybdestrategi krever kunnskap om aktiviteter oppover i verdikjeden innen videreforedling, markedsføring, salg og distribusjon. Breddestrategi krever kunnskap om nye markeder og produktområder som utleie, turisme, helse og omsorg.

7 Ulike dimensjoner ved kompetanse (Ellström 1992)

8 Innovasjonssystem i landbruket En systemtilnærming gir mulighet for en mer overordnet tilnærming til kompetansetilbudet til landbruk- og bygdenæringer på Østlandet hjelper oss å se skogen og ikke bare trærne Et innovasjonssystem består at to kategorier Tilbydere av kompetanse; Rådgivere, Vg. skoler, høyskoler/universitet, Fou inst m.fl. Brukere av kompetanse; bønder og andre næringsdrivende, ca i Buskerud Legger vekt på koblinger mellom aktører Innovasjoner skjer i skjæringspunktet mellom aktører

9 Tilbydere av kompetanse Telemark Buskerud Vestfold Østfold Akershus Hvam Kjelle, Stabæk Natur (i Oslo) Romerike Landbruksrådgivning Nofima, Bioforsk Naturbruksskoler Søve Lien, Saggrenda, Rosthaug Landbruksrådgivning Østafjells Viken Østafjells Forskningsinstitutter Telemarksforskning Melsom Gjennestad Viken Østafjells Kalnes Tomb (fagskoletilbud) NLR Sør- Øst Veterinærinstituttet Dyrskun i Seljord Raulandsakademiet Grønt Fagsenter Høyere landbruksutdanning Andre kompetansemiljøer UMB Veterinærhøgskolen Hvam Agro utvikling Rådgiverapparatet i Tine og Nortura, samt kompetanseoverføring gjennom Norsvin, Felleskjøpet Agri, Bygdefolkets studieforbund, m.fl.

10 Naturbruksskolene Skolene i de fem fylkene har generelt vært meget omstillingsdyktige Hest har «reddet» flere skoler, men problemet er at det er få lærlingeplasser for elevene Noen av skolene (Hvam, Gjennestad) er sentrale i kompetansesentra Breddetilbud kombinert med spissing toppidrett hest ved Melsom Dårligere rammebetingelser for private naturbruksskoler siden 2006

11 Elevene på naturbruksutdanning Alle elevene vi snakket med hadde fått økt sin interesse for landbruk etter 3-årig naturbruksutdanning Mange ønsker landbruksrelatert arbeid eller høyere utdanning Interesser viktigere enn økonomi De bekrefter at rådgivere på ungdomsskolene har mangelfull innsikt i naturbruksskoler De bekrefter at naturbruksutdanning og landbruk sliter med dårlig omdømme «Skal du bare bli bonde du da?» Noen ulikheter mellom skolene

12 Forslag til tiltak Samarbeid mellom fylkene om kompetansetilbud på Østlandet Lær av Trøndelag Styrke nettverk og møteplasser Kommersialisering Brukerstyrt forskning og utvikling Rett til 4-årig naturbruksutdanning Bedre rammebetingelser for privat eide naturbruksskoler

13 Samordning på Østlandet Samarbeid mellom Fylkeskommuner, Fylkesmenn, IN, bondelag, samvirkebedrifter og andre løfte sammen Samarbeid i en krevende tid for landbruket Viktig i forhold til etablering av fagskoler, bør satse på noen få sterke og regionalt spesialiserte fagskoler Se om det er mulighet i fellesskap å utvikle spesielle satsinger for å løfte landbruket på Østlandet Få fram flere spissede kompetansemiljøer

14 Nettverk av kompetansemiljøer Lien fjellandbruk Saggrenna skogbruk Rosthaug -jordbruk Søve, Dyrskun; Fjell og dalbygder Gründerbedrifter Hvam; Korn, gras, potet Rådgivning, Agro utvikling, regnskap m.m. Gjennestad, Melsom, Grønt fagsenter; Hest, grønnsaker, korn, gras Tomb vgs, Kalnes vgs; Korn, gras, potet, grønnsaker r ådgivning m.m.

15 Naturbruk Gi formell rett for elever i alle fylker til å kombinere agronomutdanning og generell studiekompetanse 4 år Vil trolig rekruttere flere teoristerke elever til agronomutdanning Gi private skoler samme rammebetingelser som offentlige

16 Tiltak for Buskerud Lien utvikles til kompetansesenter for fjellandbruket på Østlandet i samarbeid med andre fylker Særlig viktig å videreutvikle kompetansemiljøet i Øvre Buskerud da landbruket betyr mye for sysselsettingen Rosthaug utvikles til et kompetansesenter for jordbruket i Nedre Buskerud og nordre Vestfold arbeidsdeling med Grønt fagsenter Gjennestad Saggrenda sees som en del av treklynga i Buskerud og inngår i myndighetenes langsiktige satsing på skogbruket som næring og klimatiltak

17 Andel sysselsatte i jordbruket

18 Lær av Trøndelag Mye samarbeid mellom sentrale aktører i fylkene over en ti-års periode hva kan vi lære og overføre til Østlandet? Utgangspunkt et krafttak for å løfte landbruket i Trøndelag Tenkeloft Trøndersk landbruk Oi! Trøndersk mat og drikke Grønn forskning Midt-Norge Mære og HiNT som sterke kompetansemiljø for regionen Sosialt entreprenørskap Vil Buskerud ta en lederrolle for et felles løft for landbruket på Østlandet?

19 Brukernær forskning Forskning på næringas eller forskernes premisser? Næringsdrivende - fra å velsigne til å bestille forskning Lære av Grønn forskning Midt-Norge Landbruket bør kunne konkurrere bedre om midler i regionale forskingsfond Profesjonelle bønder og andre næringsdrivende må engasjeres til å bli bestillere av forskning

20 Økt vekt på kommersialisering Bonden trenger nye inntektskilder! Kan være større potensial til kommersialisering innen bygdenæringer enn det som realiseres Undersøke nærmere hva som er kompetansebehovet innen bygdenæringer Etablere rådgivningstilbud for bygdenæringer som ikke dekkes av nasjonale ordninger som vedproduksjon, utleie, eiendomsutvikling m.m.

21 Nettverk og møteplasser Generelt av stor betydning i ethvert innovasjonssystem Viktig at myndighetene er klare over deres rolle Får en viktigere rolle i og med nedgangen i antall aktive bønder og svekkelse av fagmiljøet i bygdene Fra store møteplasser som Agroteknikk og Dyrskun til bondekafeer og landbrukshelger Videreutvikle naturbruksskolenes rolle som møteplasser Krever at aktive bønder setter av tid til å være del av læringsmiljø og ser verdien i det

22 Takk for oppmerksomheten!