Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen

Transkript

1 Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen

2 Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal bidra til: Å styrke og samordne det regionale næringsarbeidet på landbruksog matområdet Økt mobilisering av lokale ressurser Konkretisering av hvordan en skal bidra til å utnytte, utvikle og realisere den enkelte regions fortrinn Å bygge opp under den lokale vekstkraften Tydeliggjøre hvilke områder og utviklingsarbeid som skal prioriteres Forutsigbarhet for landbruksnæringen

3 Matproduksjon mål Budskapet i meldinga er at produksjon av nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet. Fokus på økning av Den grovfor og beitebaserte produksjonen Produksjonen innen korn, potet, grønnsaker og bær Kraftforkrevende produksjoner Økologisk produksjon og forbruk

4 Matproduksjon prioriteringer For å nå målene skal vi: Volumproduksjon Utnytte de ulike regioners produksjonsfortrinn Prioritere investeringer som fremmer matproduksjon Prioritere bruken av utrednings og tilretteleggingsmidlene mot prosjekter som bygger opp under økt produksjon Bygger opp under optimisme og framtidstro på jordbruket i Hedmark Styrke kompetanse og kapasitet i kommunal landbruksforvaltning Økologisk produksjon Utnytte de ulike regioners produksjonsfortrinn FM skal være pådriver for satsing på markedsadgang og økt forbruk Søknader om BU midler gis prioritet i næringsstrategien

5 Bedriftsrettede BU midler Prosjekter som kan innvilges støtte må være tilknyttet En konsesjonspliktig landbrukseiendom med aktiv drift eller Foretaket må være berettiget produksjonstilskudd i jordbruket Bedriftsrettede midler til investeringer i landbruket. Forvaltes av Innovasjon Norge (totalt 35 mill. i 2013). 75% av midlene til Tradisjonelt jordbruk 25 % til Bygdenæringer Kan overføres mellom formålene mot slutten av året

6 Tradisjonelt jordbruk Gjennomgående kriterier for vurdering av BU søknader: Tiltak som i seg selv er godt økonomisk forankret og som på en god måte bygger opp under driftsenheten som en fremtidsrettet og robust enhet Om tilskuddet er utløsende for at tiltaket blir iverksatt Om tiltaket skjer med basis i et forsvarlig ressursgrunnlag på egen eiendom Fornyelse av driftsapparat, dyrevelferd, tilpasning til nye forskrifter for dyrehold Markedsmuligheter Unge brukere og hensynet til rekruttering til næringa Kunnskap og kompetanse som grunnlag for gjennomføring og drift Verdiskaping, produksjonsøkning og sysselsetting som en direkte eller indirekte følge av tiltaket Naturgitte forutsetninger for produksjonen som etableres/videreutvikles Miljømessige konsekvenser av tiltaket

7 Tradisjonelt jordbruk Produksjonsprioritering (gjelder for hele fylket) 1. a) Grovforbaserte husdyrproduksjoner (mjølk, storfekjøtt, sau og geit) Herunder også gjødsellager og driftsbygninger for aktiv setring. b) All økologisk produksjon 2. Planteproduksjon for salg Herunder prioriteres potet, grønnsakfrukt og bærproduksjon 3. Kraftforbaserte produksjoner 4. Andre søknader

8 Tradisjonelt jordbruk Fordeling av midler til tradisjonelt jordbruk på regioner Fokusområder på fylkesnivå 15% Glåmdalen 17% Hedmarken 26% Sør Østerdal 12% Nord Østerdal 30% Regionfordelingen overordnet Fordelingen på regioner veiledende Vurdering etter 1. september

9 Tradisjonelt jordbruk Tilskuddssatser Max kr pr søknad føgerforskrift Inntil 20% av godkjent kostnadsoverslag Generasjonsskifte inntil 40% av første mill. deretter inntil 20% av resterende Byggeprosjekter i tre inntil kr ekstra

10 Tradisjonelt jordbruk Øvrige føringer Tilskudd skal være utløsende og avgrenses til det som anses nødvendig for å bidra til sunn økonomi i tiltaket Unge brukere og kvinner prioriteres Hensynet til rovviltsituasjonen kan tillegges vekt Ved planlagt etappevis utbygging skal samlet utbygging vurderes

11 Utrednings og tilretteleggingsmidler Forvaltes av Fylkesmannen (4,24 mill.) Prosjekter som bygge opp under økt produksjon i primærjordbruket Prosjekter som legger til rette for satsinger på bygdenæringer Kompetanseutvikling for en næring, klynger, fagmiljøer Fellesprosjekter av betydning for landbruksbasert næringsutvikling/ bygdenæringer

12 Bygdenæringer Et viktig supplement til det tradisjonelle landbruket. Utgangspunkt i gårdens ressurser. Tilleggsnæring har blitt bygdenæringer. Utnytte lokale og regionale særpreg til å skape konkurransefortrinn.

13 5 INNSATSOMRÅDER FOR Å UTVIKLE BYGDENÆRINGER Tilrettelegging for entreprenørskap Identifisere økonomiske muligheter og skape lønnsomme produkter og tjenester Tenke langsiktig, satse på ungt entreprenørskap Finansiell støtte (eksempel BU midler) Nettverk og innovasjonssystemer Kan være like viktig som å få tilført risikovillig kapital Det er viktig med uformelle og formelle møteplasser som kan skape nettverk. Regionale innovasjonssystemer Kunnskapsformidling Koordinering av produsenter og tilbydere av kurs er nødvendig Mange «gode hjelpere», tilbudene må koordineres i større grad Samarbeid og synergier mellom landbruket og andre sektorer Eksempelvis landbruk og helse, landbruk og reiseliv, landbruk og vegdirektoratet Kommunen som førstelinjetjeneste Vurdere søknader, gi råd, ha oversikt over virkemiddelsystemet og kompetansetilbud God henvisningskompetanse er viktig

14 Bygdenæringer mål Behov for å videreutvikle de virksomhetene og nettverkene som eksisterer i dag Behov for flere nyskapende og innovative prosjekter BU midlene må spisses mot prioriterte satsinger og strategier 25% prosent av BU midlene til bygdenæringer (ca. 8 mill.)

15 Bygdenæringer Prioriterte satsingsområder Landbruksbasert reiseliv Lokal mat Inn på tunet Bioenergi Bruk av tre Innovative og nyskapende prosjekter

16 Landbruksbasert reiseliv og opplevelser Utnytte muligheter som finnes innenfor landbruksbasert reiseliv Tilrettelegge for utviklingsprosjekter innenfor landbruksbasert reiseliv Nettverk, klynger og produktpakker Flere innovative og nyskapende bedrifter Koble opplevelsesnæringen og lokalmatprodusenter

17 Lokal mat Flere lokalmatprodusenter Øke kompetansen innen matproduksjon og foredling av spesialprodukter Styrke regional matproduksjon, kompetanse og markedstilgang gjennom nettverksbygging Legge til rette for nettverk og klynger for å koble lokalmat og reiselivprodusenter.

18 Inn på tunet Fokus på kompetansehevende tiltak Skape møteplasser for erfaringsutveksling mellom tilbydere Øke tilbydernes innsalg og markedsføringskompetanse Øke kompetanse og kjennskap til Inn på tunet hos kjøpergruppen Flere Inn på tunet tilbydere

19 Bioenergi Styrke landbruket som bruker og leverandør av bioenergi til næring og bolig Fortsatt fokus på kompetanseheving og kunnskapsformidling Arbeide for langsiktige rammebetingelser som sikrer lønnsomhet i produksjon og bruk av bioenergi

20 Bruk av tre Hedmark skal bli ledende på videreforedling og bruk av tre (strategi for skog og tresektoren ) Forskning og utviklingsprosjekter Stimulere til tverrfaglig samarbeid innen forskning og kompetansemiljøer Fremme bruk av tre i landbruksbygg

21 Søknadsvurderinger Max tilskudd, kroner følger forskrift Inntil 30 % tilskudd av godkjente kostnader Basis i eiendommens ressurser Byggeprosjekter i tre prioriteres med inntil kr i ekstra tilskudd Markedsmuligheter, prosjektets økonomiske potensial, søkers gjennomføringsevne skal tillegges vesentlig vekt Kreativitet og nytenking