Rekruttering og kompetanse i landbruket

Transkript

1 Rekruttering og kompetanse i landbruket Landbruk i ny tid krever ny kunnskap. Innlegg ved John Luktvasslimo Avdelingsleder Mosjøen vgs

2 Hva sier landbruksmeldinga om behovet for rekruttering og kompetanse i næringa? Mål om å øke matproduksjon og sjølforsyning Ivareta og utvikle utdanningssystemet Satse på forskning og formidling Omsette kunnskap til innovasjon og utvikling Næringa må utvikle nye produkter, tjenester og virksomheter Næringa må ha tilgang på kompetent arbeidskraft

3 Landbruksmeldinga sier videre at: Behovet for landbruksfaglig kompetanse de kommende årene er økende Antall agronomer som utdannes er for lavt allerede Det må utvikles nye og flere tilbud innenfor fagskole Utdanninga eller læretida må bli lengre Rekrutteringen til høyere landbruksutdannelse må styrkes

4 Ny tid gir nye utfordringer: Økende krav fra markedet og myndighetene om økonomisk og rasjonell drift Trygg mat, nye krav til dyrevelferd og miljø Rask teknologisk utvikling Klimaendringer

5 Landbruk og matproduksjon er og har alltid vært en utpreget kunnskapsbasert næring. De store og raske endringen næringen stilles ovenfor krever ny kunnskap innenfor: Agronomisk praksis (husdyr, jord- og plantekultur) Økonomi og driftledelse Forvaltning av skog og utmark Avfallshåndtering, HMS Produktutvikling, entreprenørskap Bruk av ny teknologi (maskiner og redskaper)

6 Grønn Naturbruksutdanning i Nordland i dag: 162 elever fordelt slik : Vg1 Naturbruk Vg1 Hattfjelldal 12 Vg2 Landbruk og gartnernæring Vg2 Skogbruk 11 Vg2 Heste- og hovslagerfag 12 Vg3 Landbruk Vg3 studieforberedende naturbruk

7 Utdanningsprogram for naturbruk 1. år 2. år 3. år 4. år Vg1 Vg2 Vg3 eller opplæring i bedrift Alle Vg2 i utdanningsprogrammet Naturbruk (studieforberedende) Naturbruk (studieforberedende) Skole Bedrift Akvakultur Anleggsgartner og idrettsanleggsfag Fiske og fangst Heste- og hovslagerfag Landbruk og gartnerinæring Reindrift Skogbruk Akvakulturfaget Anleggsgartnerfaget Idrettsanleggsfaget Fiske og fangst Hestefaget Hovslagerfaget Gartnerinæring Landbruk Reindriftsfaget Skogfaget

8 Hvor proff kan en ny utdannet agronom være? 3 eller 4 års utdanning? Hvor mye praksis og hvor mye teori? Må oppfylle felles krav innenfor annen v.g.s. utdanning. Gå rett inn som avløser eller bonde, eller begge deler? Hvor stor kontroll skal næringa ha med naturbruksskolene? Hvor mye tilbud må det være innen Fagskole?

9 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk? Utdanningen har et eget teoretisk kunnskapsgrunnlag. Utdanningen har et eget fagspråk om profesjonens arbeid. Utvikling av profesjonen er basert på forskning. Utdanningen er rettet mot yrkesutøvelsen. Deler av opplæringen skjer i yrkesfeltet. Autonomi i yrkesutøvelsen. Legitimitet utad tillit og respekt fra omverdenen. Profesjonen har kontroll med utdanningen

10 Realkompetanse Offentlig godkjent og verdsatt kompetanse (vitnemål,fag-/svennebrev, autorisasjon) Uformell kompetanse Kompetanse (arbeidspraksis, som følge organisasjonsarbeid, av kortere fritidsaktiviteter, opplæringstiltak politisk arbeid, (kursbevis/ omsorgsarbeid, sertifikater) styrer,verv m.m

11 Norges Bondelag har vedtatt krav/mål til kompetanse: Mål/krav at alle utøvere i landbruket har en grunnkompetanse tilsvarende agronomutdanning eierskifter i året og 400 nyutdannede agronomer gir et stort kompetansegap Mange andre trenger også landbrukskompetanse: arbeidstakere i primærproduksjonen, faglig støtteapparat, undervisning, forskning og forvaltning. De som har utdanning sier at de vil ha mer utdanning. Krav om kompetanse gir høgere status. Viktigere enn noensinne at elevtallet i naturbruk øker

12 Hva slags kompetanse må næringa ha? Mer grunnleggende kompetanse (for eksempel innen agronomi) Mer kompetanse med bakgrunn i ny tid

13 Hvordan skal kravet praktiseres? De som overtar gård må oppfylle kravet? De som dokumenterer realkompetanse kan ta resten som delkurselev eller privatist. De som ikke fyller kravet innen 20??, får ikke utbetalt tilskuddene, leveranseforbud?

14 Hva kan eller bør landbruksskolene gi? Relevant og grunnleggende kompetanse for framtidige yrkesutøvere (gi et sertifikat!). Kortere eller lengre kompetansegivende kurs. Bli et kompetanse- og ressurssenter for næringen. Grunnlag for inntak til grønne studier

15 Hva må til for at naturbruksskolene skal kunne bidra til å nå disse målene? Fortsette med å gi tilbud på storfe, sau og gris. Må oppdateres på læremidler og kompetanse. Samarbeide med næringa om hospitering og utplassering Gi muligheter for både 3- og 4- årig utdanning som inneholder mer praksis. Kompetansesenter eller regional utviklingsaktør for arktisk landbruk m.m., i samarbeid med høgere utdanning Fagskole må vurderes. Lage ressursgruppe for utvikling av naturbruksskolene. Det må opprettes et Faglig råd for de grønne naturbruksskolene i Nordland Skoleeier må påvirkes fra skole og næring

16 Samarbeid skole næring: Kompetanseoppbyggingen innen næringen må være et av Norges viktigste fortrinn. Det gjelder forvaltning av kritiske samfunnsverdier avgjørende for å løse framtidige globale utfordringer. Kompetanseoppbyggingen må starte allerede i ungdomsskolen Vi må snakke opp næringen og gjøre den mer attraktiv Næringen trenger gode ambassadører Kommunene må verdsette landbruket som en viktig del av sitt næringsgrunnlag Kompetanse alene er ikke nok, men en grunnleggende faktor dersom en skal nå målet om å øke matvareproduksjonen med 20% innen